– Middels vannstrømhastighet på om lag 0,8 kroppslengde per sekund gir best resultat, sier stipendiat Frida Laursen ved Havforskningsinstituttet.

Laursen har undersøkt hvordan ulike vannstrømhastigheter påvirker ung laks. Gjennom seks uker studerte hun hvordan fisk under ellers like forhold, levde i tre forskjellige vannstrømhastigheter, fra 0,2 til 1,5 kroppslengder per sekund.

Resultatene viser at det kan være gunstig på flere måter at hastigheten på strømmen ligger langs en gyllen middelvei.

– Denne svømmehastigheten gir samme gode vekst som ved lave hastigheter, og like høyt proteininnhold i fileten som fisk med høyest svømmehastighet, sier Laursen.

Fisken organiserer seg bedre i merden og unngår kollisjoner og finneskader.

– Uønsket adferd går også ned, noe vi ser igjen på stressparameterne fra blodprøvene. Ved denne svømmehastigheten er stressnivået på omtrent samme nivå i hele gruppen, fastslår Laursen.

Laks som lever med lav vannstrømhastighet, får ifølge Laursen høyere fettinnhold i fileten enn i middels til høy vannstrøm.

For høy vannstrømhastighet gir redusert vekst, mer skader på finnene og flere kollisjoner.

Biter mindre

I de seks ukene forsøket varte, studerte Laursen hvordan fisken opptrådde under de ulike strømforholdene. Hun kartla skader på finnene, vekst og også hvordan strømmen påvirket muskler og skjellet hos fisken.

Hun kartla adferd som biting, kollisjoner og plassbytter i laksestimen. Og observasjonene stemmer godt overens med målinger av stressindikatorer fra blodprøver.

– Lav vannstrømhastighet fører til mer variert oppførsel i merden og høyere stressnivå hos laksen.

– Når hastighet øker, ser vi at fisken organiserer svømmingen og lettere finner sin plass i forhold til de andre. Fisken blir mindre aggressiv, gjør sjeldnere forsøk på å bite eller stjele plassen fra de andre, og laktatnivået i blodet går ned, forklarer Laursen.

Bakgrunn:

Frida Laursen ved Havforskningsinstituttet er stipendiat i Forskningsrådets Havbruksprogram. Doktorgradsarbeidet er en del av det større forskningsprosjektet “Exposed salmon farming in high currents and waves”, som skal bidra til å sikre en forsvarlig utvikling mot bruk av mer eksponerte oppdrettslokaliteter.

Tidligere deltok barna i foreldrenes gårdsdrift. Slik fikk de mye kunnskap og interesse for gårdsdriften.

Moderniseringen av næringen og en rekke krav fra storsamfunnet har ført til at dette ikke er like enkelt lengre. 

- Det oppstår lett et kompetansegap mellom generasjoner. Moderne gårdsbedrifter er blitt mer avanserte, og krever både teknologisk, naturfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Tilbud om agronomutdanning til dem som ønsker å overta, er derfor veldig viktig for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse i landbruket, forteller forsker Ingebjørg Vestrum. 

Trainee-program

Hun har nylig vært med på å evaluere prosjektet Trainee i landbruket, der en ny modell for agronomutdanning er prøvd ut. Målet er å øke rekrutteringen til landbruket. Modellen er basert på opplæring på egen gård, kombinert med nettstudier og samlinger.

Prosjektet ble startet av Fylkesmannens landsbruksavdeling i Finnmark sammen med Innovasjon Norge, Tana videregående skole og Finnmark Bondelag. 

- Den gamle praktikantordningen i landbruket blir avviklet 1.1.2015, og i denne ordningen var det ikke mulig med praksis på egen gård. Dette, samt at Finnmark har særlige utfordringer knyttet til at melkebruk blir nedlagt, er bakgrunnen for dette forprosjektet, forklarer Vestrum.

Vestrum har også, sammen med kollegaer, intervjuet alle traineer, mentorer, skole og andre som har vært involvert i prosjektet. 

Hun har i tillegg, sammen med Merete Fabritius, besøkt alle melkebrukene som har vært involvert i utprøvingen av modellen. 

Tryggere og stoltere

Deltagerne i prosjektet ga tydelig uttrykk for at den økte kompetansen de hadde fått gjennom prosjektet, gjorde at de følte seg tryggere når de skulle overta gårdsdriften, sier Vestrum.

Noen ga også uttrykk for en betydelig stolthet over å ha fått en formell utdanning, forteller Fabritius.

Som en av deltakerne forteller: “… jeg kan ikke tro at jeg har en utdanning!”

Kombinasjon av teori og praksis

Forprosjektet har vart i tre år, og fire av de fem traineene som deltok, har fullført agronomutdanningen. Tre av traineene i prosjektet har også formelt overtatt gårdsbedriften.

- Vi vet ikke noe om trainee-ordningen blir videreført, men forprosjektet virker å ha gitt gode resultater. I evalueringen peker vi blant annet på at målgruppen må presiseres, og det må også utredes hvordan en slik utdanning skal finansieres, påpeker Fabritius.

En grå novemberdag i 2012: Inne i det godt bevoktede kjellerrommet i Nasjonalgalleriet strålte fargene desto mer intenst, fra ett av verdens mest berømte malerier, i skarpt blåhvitt lys.

Halogenlampen beveget seg sakte opp og ned på et motorisert stativ. Men selv om fargene i Skrik av Munch nærmest skar i øynene for oss som så på, var de ingenting mot fargene som det hyperspektrale kameraet klarte å fange opp.

 Der hvor øyet og et vanlig kamera bare ser ulike blandinger av de tre primærfargene rødt, grønt og blått, kunne det hyperspektrale kameraet fra firmaet Norsk Elektro Optikk skille mellom 160 adskilte fargenyanser.

Og ikke nok med det:  Et annet hyperspektralt kamera, som også beveget seg metodisk opp og ned langs de svungne penselstrøkene til Munch sammen med halogenlampen, kunne skille 256 nyanser av usynlig infrarødt lys.

Skrik i flere hundre farger

–Det viste seg faktisk at dette infrarøde lyset var mest nyttig når vi skulle finne ut hvilke fargepigmenter Munch hadde brukt, sier Jon Yngve Hardeberg til forskning.no.

Hardeberg er professor på Avdeling for informatikk og medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik, og har sammen med sine kolleger nylig publisert resultatene av denne spesielle fotoseansen på Nasjonalgalleriet for litt over to år siden.

Resultatet har blitt den mest detaljerte avbildningen av Skrik noensinne, både i bildeskarphet og i adskillelsen av forskjellige farger, fra det blå lyset gjennom alle regnbuens farger og langt inn i det usynlige infrarøde området.

Fargesignaturer

På en skjerm trer skjulte detaljer i maleriet fram. De allerede surrealistiske fargene i maleriet blir enda mer surrealistiske når smale fargebånd får hver sin komplementære farge for at små fargeforskjeller skal stå klart fram for selv det utrente øyet.

Riper og retusjerte områder lyser opp. Men slike funn er ikke de viktigste for konservatorene på Nasjonalgalleriet.

–Vi har anvendt hyperspektral avbildning for å kunne bestemme hvilke fargestoffer eller pigmenter maleren har brukt, forteller Hardeberg.

Kan se hvordan Munch malte

Slike fargestoffer blekner med tiden. Men den særegne fargesignaturen til hvert pigment holder seg, særlig inn i det usynlige infrarøde området.

–Selv om mange deler av maleriet ser ut til å ha den samme gulfargen, kan de være malt med forskjellige pigmenter, sier Hardeberg.

Hvis konservatorene kjenner pigmentene, kan de rekonstruere maleriet slik det så ut da det var nytt. De kan også forstå hvordan penselstrøkene ble påført, altså hvordan Munch malte. Med hyperspektral avbildning kan dette gjøres uten å ta prøver av maleriet, og av hele overflaten i minste detalj.

Vasking av data

De to siste årene har gått med til å utvikle metoder for å analysere de store mengdene rådata fra opptaket i november 2012.

Først måtte data justeres for ujevn belysning og variasjoner i bildebrikken. Så ble data vasket, ikke med såpe og vann, men med metoder som fjernet støy, slik at de mest interessante fargevariasjonene ble tilbake.

Så ble fargevariasjonene datavasket i enda en omgang. De som varierte mest mulig uavhengig av hverandre, og dermed var mest interessante, stod fram i all sin klarhet.

Fargefasit

Så var tiden kommet for å bestemme pigmentene. Det kunne gjøres ved å sammenligne fargesignaturene med en fasit.

Denne fasiten stammer delvis fra tidligere kjemiske analyser av pigmentprøver fra Skrik. Denne fasiten ga stor sikkerhet, fordi disse prøvene var eldet likt med resten av dette spesielle maleriet.

Fasiten stammer delvis også fra et bibliotek av fargesignaturer for pigmenter, laget av pigmentprodusenten Kremer.

Når pigmentene er bestemt, kan Hardeberg og kollegene hans få dem til å lyse opp i kunstige farger på dataskjermen.

Forsøk gjennom mange år

Skrik av Munch er ikke det første maleriet som er analysert i mange farger. Allerede på slutten av 1980-tallet ble det utviklet et multispektralt kamera i det EU-støttede prosjektet VASARI. Dette prosjektet ble avløst av et annet EU-prosjekt som ble avsluttet i 2005, CRISATEL.

CRISATEL-scanneren kunne bare skille 13 farger fra hverandre. Den brukte et hjul med forskjellige fargefiltre, som skilte ut farger i det synlige lyset og i infrarødt lys nær det synlige lyset, men ikke de nyttigste infrarøde bølgelengdene lengre ned i den usynlige infrarøde fargeskalaen, slik som i Munch-analysen.

Fra Gjøvik til Louvre

Kameraene fra Norsk Elektro Optikk bruker heller ikke fargefiltre, men et gitter som sprer lyset utover i alle farger. Kameraet virker omtrent som en bordskanner, og skanner linje for linje av bildet, der hver linje brettes ut i hundrevis av adskilte farger på bildebrikken.

Disse norske hyperspektrale kameraene er også i bruk i det kjente franske kunstmuseet Louvre i Paris, opplyser Hallvard Skjerping i Norsk Elektro Optikk til forskning.no. Dette skjer i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik, der Hardeberg arbeider.

I Louvre skal det blåhvite halogenlyset og kameraet sveipe over malerier av blant andre van Gogh, og fange opp fargesignaturer i det synlige og infrarøde området.

Hensikten er den samme som for Munch, å bestemme pigmenter for å kunne bevare og restaurere maleriene best mulig.

Referanser og lenker:

Fargelaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik

Hardeberg, J. Y., George, S., Deger, F., Baarstad, I., Palacios, J. E. H. (2014) Spectral Scream: Hyperspectral image acquisition and analysis of a masterpiece. To appear in Public paintings by Edvard Munch and some of his contemporaries. Changes and conservation challenges, Tine Frøysaker, Noëlle Streeton, Hatmut Kutzke, Biljana Topalova-Casadiego and Françoise Hanssen-Bauer, eds., Archetype Publications, London, 2015.

Hyperspectral image capture and analysis of The Scream painted by Edvard Munch in 1893, kort sammendrag av artikkelen over.

Hilda Deborah, Sony George, Jon Yngve Hardeberg: Pigment Mapping of the Scream (1893) Based on Hyperspectral Imaging, Image and Signal Processing, Lecture Notes in Computer Science Volume 8509, pp. 247-256, 2014, abstract, DOI: 10.1007/978-3-319-07998-1_28

Pigment mapping of The Scream (1893) based on hyperspectral imaging, Powerpointpresentasjon som pdf, basert på artikkelen over

Om VASARI-skanneren, på nettsidene til University of Southampton

Om prosjektene VASARI og CRISATEL, utdrag fra boka Digital Heritage: Applying Digital Imaging to Cultural Heritage, Google Books

– Barna får for lite fett og for mye protein i barnehagen dersom de følger anbefalingene om mager melk, sier Anna Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Helmelk er best for barna, mener hun.

Haug er professor i ernæring, og har flere ganger tatt til orde for at barn bør drikke helmelk.

Det mener nemlig myndighetene at barna bør holde seg unna.

Nå har Haug regnet på sammensetningen av kalorier i kostholdsrådene, og hevder at myndighetene går mot sine egne anbefalinger.

Uenige om melkefettet

Melk inneholder mange viktige næringsstoffer. Men hva med melkefettet, er det sunt eller usunt? Ekspertene er uenige om melkefettet.

Noen mener mager melk er best, andre heller mot at melkefettet er sunt i seg selv.

Det har vært en pågående debatt i flere år, og den blusset opp igjen etter at amerikanske Time magazine fylte forsiden med tittelen “Spis smør” i sommer. Aftenposten fulgte opp med en sak om norske fagfolk som krangler om melkefettet.

Norske myndigheter anbefaler magre meieriprodukter, også i barnehagen. Barna bør drikke skummet melk, ekstra lett- eller lettmelk, skriver Helsedirektoratet i Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

– Uakseptabelt å fraråde helmelk

Samtidig anbefaler de offisielle kostholdsrådene at barn over to år bør få 25-40 energiprosent fra fett. Det vil si at en så stor andel av energiinntaket kommer fra fett. Tilsvarende bør 10-20 prosent av energiinntaket komme fra proteiner.

Dette får ikke barna i et typisk barnehagemåltid dersom de drikker mager melk, har Haug regnet ut. Med en brødskive med mager leverpostei, et glass skummet melk og et halvt eple, er energiprosenten fra fett bare seks prosent, mens protein står for nesten 24 prosent. Med lettmelk blir det litt bedre, men fortsatt ikke innenfor anbefalingene: 16 energiprosent fett og 22 energiprosent proteiner.

Bytter barnet ut den magre melken med helmelk, blir balansen derimot bedre mellom fett og proteiner, henholdsvis 29 prosent og 18 prosent. Da er måltidet i tråd med anbefalingene.

– Dette viser at det er helt uakseptabelt at det frarådes å bruke helmelk i barnehagen. Regelen bør fjernes, sier Haug.

For mye protein kan gi fedme

Det er viktig at barna får i seg nok fett. «Det frarådes at fettinntaket begrenses til under 25 energiprosent fordi kosthold med lavt fettinnhold kan redusere nivået av HDL-kolesterol, øke triglyseridnivået og forverre glukosetoleransen hos dem som er følsomme for dette», skriver Helsedirektoratet i rapporten Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

For mye protein er heller ikke bra for barna.

«Det er overbevisende dokumentasjon for at høye inntak av protein i spedbarnsalderen og i tidlig barndom øker risikoen for fedme senere i oppveksten», skriver Helsedirektoratet i sin rapport.

– Enkeltmåltider ikke viktigst

– Det er ikke meningen at anbefalingene skal gjelde for hvert eneste måltid, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Det viktige er at barna får i seg nok fett over tid. Det gjør de, landsrepresentative undersøkelser viser at både to- og fireåringene ligger godt innenfor anbefalingene om 25-40 prosent fett.

– Slår anbefalingene om nok fett og mager melk hverandre i hjel?

– Nei. Det er tatt høyde for at de fleste barnehagebarn lever på brødskiver i barnehagen, og spiser middag når de kommer hjem. Det viktige er at helheten i kostholdet er riktig, sier Øien.

Dessuten er det ikke sikkert at sammensetningen i et vanlig brødskivemåltid er slik Haug har regnet ut. Barna kan for eksempel ha plantemargarin på brødskiven, påpeker hun.

Fullverdige måltider

Men Haug mener direktoratet ikke kan vri seg unna paradokset ved å vise til at barna får nok fett hjemme.

– Helsedirektoratet sier selv i sin anbefaling for mat i barnehagen at det skal legges til rette for minimum to ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag. Derfor mener jeg at de må se på hvert måltid også, ikke kun på det som spises i løpet av dagen, sier Anna Haug.

Men det direktoratet legger i et fullverdig måltid, er at maten skal velges fra de tre anbefalte matgruppene, forklarer Øien. (se faktaboks)

Vil ha mindre mettet fett

Myndighetene anbefaler mager melk fordi de ser at befolkningen får i seg for mye mettet fett, og at mesteparten av dette fettet kommer fra meieriprodukter og kjøtt, ifølge Øien i Helsedirektoratet.

De minste barna får i seg omtrent så mye fett som det som er anbefalt. Dersom de drikker helmelk, kan det bli for mye mettet fett, forklarer Øien. De spiser jo pålegg, kjøtt og godteri i tillegg til å drikke melk.

– Man kan selvsagt drikke helmelk dersom man får i seg mindre mettet fett ellers, sier Øien.

Det er det umettede fettet myndighetene vil at vi skal spise mest av. Det finnes blant annet i fisk og planteoljer. Inntaket av mettede fettsyrer bør begrenses til under 10 energiprosent, skriver de i sine anbefalinger. De vil at vi skal bytte ut noe av det mettede fettet med matvarer som inneholder mindre mettet fett, fordi det kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Tør ikke endre rådene

Men det er forskjeller også mellom ulike typer mettet fett. Haug mener ingen studier har klart å slå fast at det mettede melkefettet henger sammen med hjerte- og karsykdommer, mens Øien mener resultatene peker i ulike retninger.

Det finnes mange studier, og ingen sikre konklusjoner.

Haug mener melkefettet kan gi metthetsfølelse, som kanskje gjør at barna spiser færre mellommåltider. Karbohydrater kan derimot omdannes til mettet fett i leveren, og kan øke nivået av mettet fett mer enn det inntak av melkefett gjør, hevder hun.

Hun tror myndighetene ikke tør å endre kostholdsrådene de har gitt i 40 år.

– Jeg tror det ligger veldig mye prestisje her, de vil ikke endre før de vet sikkert at melkefettet er sunt. Men jeg mener det holder at det ikke er bevist at det er usunt.

Helsedirektoratet er uenig.

– Det er flere eksempler på at vi har endret råd underveis, sier Øien.

– Vi anbefalte folattilskudd til gravide da det ble klart at det reduserte risikoen for alvorlige skader på fosteret. Også økt kunnskap om transfett har ført til at vi kan gi klarere anbefalinger.

– Råd kan endres

De gjeldende rådene fra myndighetene kom i 2012. De er basert på råd fra flere enn 100 nordiske kostholdseksperter, som oppdaterer rådene hvert åttende år.

Det er ikke så ofte, når det stadig kommer ny kunnskap om kosthold. Men i 2015 skal et nasjonalt råd for ernæring komme sammen for å diskutere det norske kostholdet. Slike råd blir utarbeidet jevnlig, og kostrådene vekker ofte sterke meninger.

Rådet skal skaffe seg en oversikt over de siste årenes forskning. Det kan på sikt føre til nye anbefalinger, forteller Øien.

– Det kommer stadig motstridende studier som er viktige å følge med på. Det blir spennende å se hva som skjer med anbefalingene når det gjelder melkefett, sier Øien.

Transfett er utpekt som verstingen, men foreløpig skiller ikke norske myndigheter mellom melkefett og annet mettet fett når de skal gi sine anbefalinger. Det kan bli aktuelt dersom melkefettet viser seg å være mer gunstig enn myndighetene har trodd.

– Det har ikke vært grunnlag for å endre rådene foreløpig, men det kan hende at det blir det, sier Øien.

Det er ikke bare slik at vi mennesker utvikler teknologi, skal vi tro resultatene som nå publiseres i Current Biology.

Teknologien utvikler også oss.

En sammenligning av folk som bruker smarttelefoner og mennesker som sverger til den tradisjonelle mobilen, antyder at hjernen tilpasser seg telefonen.

Smarttelefonbrukerne hadde mer aktivitet i hjernen når fingrene rørte ved noe, enn folk med dum telefon. Og jo mer folk hadde brukt smarttelefonen, jo mer reagerte hodet på fingerkontakt. Dette antyder at hjernen reorganiserer seg på grunn av telefonbruken, mener forskerne.

- Jeg var virkelig overrasket over omfanget av endringene introdusert av smarttelefonbruk, sier forsker Arco Ghosh fra Universitetet i Zürich ifølge en pressemelding fra Cell Press.

Musikere og folk flest

Forskeren mener at vår nylige omfavnelse av smarttelefoner faktisk utgjør en unik mulighet for hjerneforskere. Bruken gjør det nemlig lettere å undersøke hjernens tilpasninger hos vanlige mennesker.

Tidligere har flere forskere gjort tester hvor de sammenligner musikere som spiller et strengeinstrument med folk flest. Det har vist at hjernen til musikerne reagerer mer på lillefingerbruk enn vanlige folk.

Men når ble denne forskjellen skapt? De fleste musikere begynner å spille allerede som barn, og dette kan ha endret utviklinga av hjernen før voksen alder. Men hva skjer når vi begynner med noe nytt i voksen alder?

Ble kilt på fingrene

Ghosh og kollegaene hans festet rett og slett måleutstyr utenpå skallen på 26 smarttelefonbrukere og 11 som benyttet gammalteknologi. Så registrerte forskerne hjerneaktiviteten mens de kilte deltagerne på tommelen, pekefingeren og langfingeren.

Samtidig ble informasjon om mobilaktiviteten de siste ti dagene hentet ut av forsøkspersonenes mobiltelefoner.  

Da viste det seg altså at hjernen til smarttelefonbrukere ikke bare reagerte sterkere på berøringene, men at størrelsen på reaksjonen også så ut til å henge sammen med de siste dagenes telefonbruk.

- Dette antyder sterkt at hjernebarken ble omformet i løpet av denne tidagersperioden, skriver forskerne i Current Biology.

Og det skiller seg i så fall ut fra forskningen på musikere. Den har ikke vist noen tendens til utvikling i takt med den siste ukas traktering av instrumentet.

Kanskje har musikerne fått en mer stabil tilpasning på grunn av øvingene tidlig i livet?

Forskerne vet ikke. Og de er heller ikke sikre på hva forandringene inne i hjernen faktisk består i.

Kan henge sammen med smerte

Kanskje handler det om at kontakten mellom hjernecellene i områder av hjernen er blitt mer effektiv, spekulerer Ghosh og co. Eller kanskje hjernen har tillatt mer kontakt mellom områder i hodet hvor kommunikasjonen tidligere var begrenset.  

Det er i det hele tatt mye å lure på rundt denne saken. For eksempel hva denne økte reaksjonen har å si for smarttelefonbrukerne. Forskerne skriver at endringene i hodet ikke nødvendigvis bare er positive.

Hos musikere har hjernens tilpasninger også vært forbundet med bevegelsesforstyrrelser. Og tilpasninger i områdene som har å gjøre med følesansen, kan henge sammen med kronisk smerte.

Referanse:

Anne-Dominique Gindrat m. fl., Use-Dependent Cortical Processing from Fingertips in Touchscreen Phone Users, Current Biology, 5. Januar 2015, http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2014.11.026. Sammendrag.

Ti av 50 vasket ikke hendene etter toalettbesøk under en kongress for kirurger.

– Det er et noe overraskende resultat. Man tenker at spesielt leger burde vite bedre, sier overlege Henrik S. Jørgensen, som er nestleder i Dansk Kirurgisk Selskab. Han er ikke en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Jørgensen påpeker at dårlig håndhygiene kan medføre smitte og alvorlige infeksjoner blant pasienter.

Kan smitte pasienter

Ifølge den nye undersøkelsen, som er publisert i det danske Ugesskrift for Læger, vil om lag syv prosent av alle sykehuspasienter får en infeksjon mens de er innlagt.

– God håndhygiene er noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå slike infeksjoner, men det er vanskelig å opprettholde blant personalet, skriver forskerne.

En av forskerne, Jacob Rosenberg, er forbauset over hvor dårlig håndhygienen var.

– Det er høyst bekymringsfullt. Det er jo ikke like viktig på en kongress som på sykehuset. Men hvis de oppfører seg slik når de håndterer pasienter, kan de få sårinfeksjoner, sier Rosenberg, som er klinisk professor ved Københavns Universitet og kirurg ved Herlev Hospital.

Indirekte smitte

Nestleder i Dansk Kirugisk Selskab, overlege Henrik S. Jørgensen, påpeker at det finnes helt fastlagte prosedyrer for å vaske og rense hender og armer før en operasjon.

– Det ligger veldig dypt i kirurger å sørge for god hygiene i forbindelse med en operasjon. Problemet ligger nok mer i annen form for kontakt med pasienter, altså den indirekte smitten, sier Jørgensen.

Sykepleiere er flinkere

– Det har vært veldig stort fokus på håndhygiene på danske sykehus i de siste årene. Vi har undersøkt om personalet følge prosedyrene for håndhygiene, før og etter kontakt med en pasient, sier Jørgensen.

– Leger er imidlertid ikke like flinke som sykepleierne, forteller han.

Han mener det kan være fordi legene ofte bare skal gi pasientene en kort, muntlig beskjed – og derfor kan glemme håndhygienen før de går videre til neste pasient.

– Sykepleierne skal ofte vaske pasienten, ordne bandasjer og lignende. Det gjør kanskje at man blir mer oppmerksom på håndhygienen, sier Jørgensen.

Skribenter har bedre hygiene enn kirurger

Den nye undersøkelsen ble gjentatt på en kongress for medisinske skribenter (American Medical Writers Association).

– Vi valgte denne kongressen fordi deltakerne sannsynligvis ville være godt informert om at håndhygiene er viktig, men uten kliniske rutiner, skriver forskerne.

Her var det bare én av 50 som hoppet over håndvasken.

Bare mannlige kirurger

En mulig forklaring kan imidlertid være at det bare ble observert menn ved kirurg-kongressen, mens det var 40 prosent kvinner på kongressen for skribenter.

Det kan ha påvirket resultatene, for kvinner er mer påpasselig med håndhygiene, skriver forskerne.

Professor Jacob Rosenberg forklarer at det ikke var noen kvinner på kirurgikongressen.

– Vi stilte opp en mann på herretoalettet. Der sto han og rettet på slipset igjen og igjen. Imens talte han hvor mange som vasket hendene. Noe tilsvarende gjorde vi på dametoalettet, forteller Rosenberg.

Den nye undersøkelsen inngår som en del av Ugeskrifts for Legers julenummer, hvor man hvert år setter fokus på forskning av den mer lette og humoristiske enden av skalaen.

Jacob Rosenberg mener likevel at resultatet er «svært foruroligende».

– Det er ren dumhet kirurgene utviser. Så jeg håper de ikke gjør det samme ved sykehusene, sier Rosenberg. 

Referanse:

Hver femte kirurg vasker ikke hænder efter toiletbesøg – et etnografisk feltstudie, Ugeskrift for Læger (2014)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.