Archive for December 3, 2014

Lærer å utnytte dine dataspor

ABB, Telenor, Nav og flere andre store private og offentlige virksomheter går sammen med vitenskapsfolk om å utnytte big data til å økt verdiskaping.

Norsk Regnesentral leder arbeidet i et nytt Senter for forskningsrettet innovasjon (SFI) med navnet «Big Insight – Statistics for the knowledge economy».

I et SFI samarbeider forskning, utdanning og arbeids- og næringsliv om å utvikle og teste metoder og verktøy.

Norges forskningsråd sørger for grunnbevilgningen til prosjektene, men i hovedsak er det et spleiselag. På det meste kan potten i Big Insight komme opp i 340 millioner kroner over åtte år.

Maskinlæring
Målet er å utvikle nye metoder innen statistikk og maskinlæring som håndterer store og komplekse datamengder.


Senior data scientist Kenth Engø-Monsen hos Telenor Research legger ikke skjul på flere utfordringer med utviklingen av nye big data-verktøy.

– Det samles inn enorme mengder data på mange områder. Senteret skal bidra til at disse dataene brukes til å gi dyp innsikt og bedre beslutninger, skriver Norsk Regnesentral på sitt nettsted.

I dag bygger beslutninger på gjennomsnittlig atferd, mens målet er mer individuelle løsninger på områder som medisinsk behandling, tjenester og markedsføring.

– Vi skal utvikle nye modeller for bedre å kunne predikere fenomener, forstå uforklarte mekanismer og sammenhenger, og avdekke skjulte mønstre, forklarer professor Arnoldo Frigessi, som leder Big Insight.

Hele verden
Ambisjonen er ikke snauere enn at Big Insight skal være et ledende internasjonalt senter i bruk av modellbasert statistikk for å finne nye innovative løsninger ved hjelp av komplekse, høydimensjonale data. Det siste betyr data der man har et stort antall målinger i et lite utvalg av observasjoner.

Telenor sitter på store mengder data som bedriften ønsker å utnytte i hovedsak på to måter:

  1. Kundedata til å skreddersy tjenester.
  2. Data fra drift og trafikk for å forutse problemer i nettet.

Den store datakilden i et telefonselskap er kundedata, også kjent som call detail record eller CDR, der du legger igjen spor hver gang du bruker telefonen: Hvilket nummer som benyttes, hvem du kommuniserer med, tidspunkt og sted m.m.

Fakta
Big Insight
Senter for forskningsbasert innovasjon, SFI-prosjekt for utvikling av big data-verktøy.
Prosjektperiode mellom fem og åtte år,

Deltakere:
Norsk Regnesentral, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen.
ABB, DNB, DNV GL (Veritas), Gjensidige Forsikring, Norsk Hydro, Telenor.
NAV, Skatteetaten, Oslo universitets­sykehus.

Årlig finansiering:
Forskningsrådet 12 mnok
Partnere 7,5 mnok
Egeninnsats fra forskningspartnere 13 mnok
Egeninnsats fra brukerpartnere 10 mnok

Lojale kunder
– Dette er informasjon vi trenger for kunne levere tjenesten og sende faktura. Men vi ønsker også å bruke slike data til å skreddersy informasjon til kundene, for eksempel når de går inn i nettbutikken vår, forklarer Kenth Engø-Monsen.

Han er senior data scientist ved Telenor Research og deltar i Big Insight.

Et eksempel er å registrere mengden databruk hos en kunde og dermed tilby en bedre abonnementspakke. Kunden får en bedre avtale, og Telenor bygger lojalitet.

– Vi skal ikke underslå at vi driver business, sier Engø-Monsen til digi.no.

Sikrere nett
Målet er også å bruke analyser av data om driftsforhold og trafikk i nettet til å forutse og oppdage unormale hendelser.

Her er det større usikkerhet om utfallet.

– Vi beveger oss inn på et metodisk område som er ukjent for mange. Sett fra et algoritmisk ståsted er slik prediksjon vanskelig. Det krever mye data, og vi må ha data å trene disse algoritmene på. Likevel har vi ingen garanti for at modellene vil fungere når vi laster opp nye og ekte data, poengterer han.

For alle
Telenor skal ikke alene dra nytte av slike nye verktøy.

Såkalt personalisering av produkter og tjenester skal kunne benyttes i flere bransjer, som telekom, finans og medisin.

– Og deteksjon av unormale hendelser skal Veritas kunne benytte til å avdekke feil på skip i fart, forklarer Engø-Monsen.

– Hvor mangelfulle er verktøyene dere har i dag på disse områdene?

– Nå er vi på det vi kan kalle versjon 1.0, mens vi skal opp på 2.0 og 3.0.

Personvernet legger begrensingen på utnyttelsen av analyser av store datamengder.

– Det er et tema vi har som bakteppe i alt vi skal gjøre ved senteret, sier Engø-Monsen.

Programmering i det 21. århundre

KRONIKK: Programmering i dag er som å lage en steinskulptur. Det vi trenger er mer smidige kommunikasjonsmodeller. Programmeringsspråk som oppfører seg mer som formbar leire – og mindre som granitt.

For å lage slike verktøy må vi ta et fundamentalt oppgjør med selve basisen for programmering, og lage totalt nye tenkesett, som erstatter de eksisterende paradigmene med nye tenkemåter. Blant annet må vi fullstendig revurdere selve konseptet «programmeringsspråk» og hellige kuer som objektorientering, kompilering og interpretasjon.

Når du i dag lager et program kommuniserer du konsekvent på et språk som datamaskinen ikke forstår, hvor du tvinger maskinene som skal kjøre programmet ditt til enten å kompilere ned til et helt annet språk, subsidiært å dynamisk tolke det under kjøring.

Dette er sammenlignbart med å kommunisere med en som kun forstår arabisk, på norsk, og være avhengig tolk som oversetter korrekt for deg som mellommann.


Thomas Hansen jobber med og forsker på nye programmeringsmodeller, språk og plattformer, eksklusivt som fri programvare. http://magixilluminate.com.

Vi må finne en felles plattform å kommunisere våre intensjoner på. Et språk vi både forstår og datamaskinen kan kjøre, uten å gå via disse mellomleddene.

Selvmodifiserende kode
Det skaper koherens i programmeringen, slik at intensjonene våre kan bli direkte forstått av datamaskinen, uten kompliserende mellomledd med rom for misforståelser. I tillegg muliggjør dette at datamaskinen kan programmere seg selv, og modifisere sine egne programmer, og kommunisere sine forandringer til oss på et språk som vi kan forstå.

Dette fordrer at eksekveringsspråket og programmeringsspråket er det samme. I dag forstår faktisk ikke en datamaskin selv hva den kjører, fordi det er skrevet på et språk som den selv ikke forstår, uten at vi bringer inn kompliserende statiske mellomledd, som for eksempel dekompilering, kompilering eller interpretasjon.

På toppen av dette problemet, kommer problemet med enkapsulering og polymorfisme, som i dag stort sett utelukkende er definert statisk i opprinnelsesspråket, og ikke kan modifiseres av selve programmet eller datamaskinen selv under kjøring. Dette er sant både for «dynamiske» språk og statiske språk.

Ved å ta et fundamentalt oppgjør med programmeringsmodellene våre og bryte ned barrieren mellom data og logikk, vil logikk og funksjonalitet kunne være «data» til et tredjepartsprogram, som dette programmet kan forstå, analysere og modifisere. Slik lærer vi datamaskinen å snakke med seg selv og andre datamaskiner, samtidig som det språket den snakker er forståelig også for oss.

Ny måte å tenke på
Disse nye språkmekanismene er basert på eksisterende og konvensjonell teknologi. Det er bare en ny måte å tenke på.

Et godt eksempel er konseptet «kode» og «data». To verdener som i dag er fullstendig adskilt. Ved å ikke lengre skille mellom de blir plutselig koden formbar. Koden kan da forvandles til noe fullstendig annet enn det det var.

Da viskes forskjellene mellom data, kode og programmering vekk. Programmet kan modifisere seg selv. Kode kan være inputdata til andre funksjoner, data kan eksekveres og så videre.

Data kan i dag sendes inn i en «funksjon» (metode, logikk, kode), men en kan ikke i særlig grad forandre hvilke parametre en funksjon tar. Ei heller kan man forandre selve funksjonen i seg selv. Dette skaper en rigid modell hvor koden er støpt i sement etter at programmet er ferdig. Ved å se på «kode» som bare en annen form for «data» kan selve koden modifiseres. Parametrene vi sender inn i funksjonen kan forandres under kjøring.

Noen av disse programmeringsmodellene har «quantum computing qualities» fordi et program (funksjon, metode, logikk) for eksempel kan løse forskjellige oppgaver, avhengig av data man sender inn.

Det er ingenting «magisk» med disse konseptene. De kan fortsatt utmerket godt eksekveres innenfor rammene av våre eksisterende binære algebraiske modeller, med dagens datamaskiner.

Still deg selv følgende spørsmål:

  • Hvorfor kan ikke programmet mitt programmere seg selv?
  • Hvorfor kan ikke programmet mitt snakke tilbake til meg på et språk som jeg kan forstå?
  • Hvorfor kan ikke jeg fortelle programmet mitt dynamisk under kjøring hvilke algoritmer jeg vil det skal bruke?
  • Hvorfor kan ikke programmet mitt selv velge hvilke oppgaver det skal parallellisere?
  • Hvorfor kan ikke programmet mitt bytte ut eksisterende funksjonalitet mens det kjører?

Når jeg snakker om parallellisering, mener jeg at man kan ta en hvilken som helst funksjon, og under kjøringen bestemme om denne skal kjøre i samme prosess sekvensielt, eller om den skal fases over til an annen prosessor/maskin for eksekvering.

Dette er enkelt i det paradigmet jeg beskriver fordi «kode» bare er en annen form for data, og enkelt kan sendes fra en prosessor eller datamaskin til en annen, ved bruk av for eksempel konvensjonelle web services over for eksempel HTTP. Med andre ord kan en sende kode som data til en annen server og eksekvere koden på den andre serveren, for så å returnere resultatet av eksekveringen tilbake til den opprinnelige kilden. Dette skaper skaleringsmodeller som er umulige med dagens paradigmer.

Det er ikke sci-fi
For å finne svaret på spørsmålene jeg stilte må du først erkjenne at du lever i steinalderen, og at alt du trodde du visste er basert på steinalderteknologi! Du må erkjenne at for å løse disse problemene må du først lære deg selv og datamaskinen å snakke det samme språket. Du må bryte ned barrieren som er kunstig konstruert for å skille mellom «data» og «logikk».

Det vi trenger i programmering, er en relativitetsteori, som bryter ned barrieren mellom data og logikk, på samme måte som Einsteins teori eliminerte barrieren mellom energi og masse. Slike modeller finnes faktisk.

For en referanseimplementasjon som gjør akkurat det som er beskrevet ovenfor, kan leseren ta en titt på mitt prosjekt. Se gjerne også en demonstrasjon jeg har lagt ut på Youtube.

Dette er ikke science fiction. Det er faktisk funksjonelle ideer med eksisterende implementasjoner.​

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Tidligere Skype-ansatte utfordrer Skype

Markedet for meldingstjenester, med eller uten tale- og videofunksjonalitet, er veletablert og overfylt. De mest brukte tjenestene har flere hundre millioner registrerte brukere. Likevel er det nå klart for en ny tjeneste, nemlig Wire.

Bak tjenesten står selskapet Wire Swiss, hvor en håndfull av de drøyt 50 ansatte har bakgrunn fra Skype. Dette inkluderer Wire-sjef Jonathan Christensen, som hadde lederstillinger i Skype mellom 2006 og 2012.

Wire støttes av Iconical, investeringsselskapet til Janus Friis, som grunnla Skype sammen med blant annet Niklas Zennström i 2003.

– Skype ble lansert for mer enn et tiår siden. Siden da har mye endret seg. Vi er alle vant til å bruke gratis samtaler og tekstmeldinger, og vi har gått over til å bære datamaskinene våre i lommen, sier Friis i en pressemelding.

– Det er på tide å skape de best mulige kommunikasjonsverktøyene, like vakre som de er nyttige. Wire er nettopp dette, hevder Friis.

Ifølge selskapet er Wire en ikke bare meldingsapp, men et kommunikasjonsnettverk for både meldinger, samtaler og deling av innhold som bilder, musikk og video. Det har blitt antydet av videosamtaler også kan bli lagt til på sikt.

– Vi spurte oss selv hvordan moderne kommunikasjon kan se ut og fungere. Hvordan kunne vi fult ut dra nytte av de nyeste enhetene og fordelene i nettskyen for å levere noe som er virkelig enkelt, veldig nytt og virkelig vakkert, sier Christensen.

I første omgang er Wire kun tilgjengelig som apper for iOS, Android og OS X. En webutgave skal også være på trappene. Windows er ikke nevnt.

Talefunksjonaliteten skal være basert på en lydteknologi selskapet selv har utviklet for å gjøre lyden i Wire så ren og klar som mulig. Ansvarlig for denne er Koen Vos, som tidligere har vært tungt involvert i lydformatene SILK og Opus.

Samtidig skal samtalefunksjonen være kompatibel med nettlesere som støtter WebRTC-spesifikasjonen.

Til Wall Street Journal sier Christensen at man i Wire også kan etablere grupper med flere brukere. Enhver bruker har rettigheter til å sparke ut andre brukere.

Selskapets forretningsplan dreier seg om salg av tillegg til appen. Selskapet vil ifølge Christensen ikke bruke personlige data til rettede annonser. Selskapet har lagt hovedkontoret til Geneve og utviklingsavdelingen til Berlin. Dette er ikke tilfeldig.

– Dersom noen er interessert i å få tilgang til brukerdataene vår, finnes det en formell og velregulert prosess for dette i Sveits. De er veldig oppmerksomme på personvern, og det samme gjelder Tyskland, sier Christensen til Gigaom. Taleanropene er ende-til-ende-krypterte. De tekstbaserte meldingene er krypterte mellom klientene og selskapets servere.

– Dersom du har en chat med flere brukere og ende-til-ende-kryptering, er det nødt til å skje en hel del nøkkelutveksling. Til slutt ødelegger du produktet og gjør det ubrukelig, sier Christensen.

Digipost sikter mot ende-til-ende krypto

POSTGIROBYGGET 15. ETASJE (digi.no): Digipost er allerede klargjort for ekte ende-til-ende kryptering, der brukeren kontrollerer sin private nøkkel.

Brukeren må da forsyne tjenesteleverandør med en offentlig nøkkel eller sertifikat. Uten begge nøklene er det umulig å låse opp innholdet.

Martin Koksrud Bekkelund, som er direktør produkt- og forretningsutvikling i Posten, sier at de nå utreder om dette lar seg realisere på en fornuftig måte.

– Vi vet at dette er for spesielt interesserte, men det er prinsipielt riktig og viktig for oss å tilby dette.

Han utdyper hvorfor det prinsipielle veier tungt:

– Posten har siden 1600-tallet vært budbringer til folket. Selv om vi jobber digitalt merker vi godt at integritet og konfidensialitet står sterkt i hele organisasjonen.

Bekkelund vil ikke garantere noe, men røper at de på ledernivå har besluttet at reell ende-til-ende-kryptering er noe de ønsker å jobbe videre med.

– Forbeholdet vårt er at vi må være sikre på at det er fornuft i det vi kommer med, men ambisjonen er å gi ut dette i første kvartal 2015, men det er ikke noe løfte.

I dag sitter Digipost med begge nøklene. Det gjør også BankID og de fleste andre leverandører av sikre tjenester på internett.

Alternativet Posten jobber med vil i praksis gjøre det umulig selv for myndighetene ved rettsordre å kunne gå inn å lese meldingene.

Internt er prosjektet kalt «ZKP» eller Zero Knowledge Proof. Et teknologisk bevis på at leverandøren ikke har sjans til å titte på brukernes korrespondanse.

– Du lager ikke et sånt system bare for godværsdager, sier Posten-direktøren.


Viktig at ingen beviselig kan ha innsyn i posten min, sier Erlend Oftedal fra Bekk.

Høy brukerterskel
Erlend Oftedal er sikkerhetsansvarlig for Digipost og én av femten innleide konsulenter fra Bekk, som utgjør den samlede utvikleravdelingen for løsningen.

– Det er ulike problemstillinger med ende-til-ende-kryptering. Det er for eksempel problematisk straks brukeren mister nøklene sine. Hvis den forsvinner har du mistet tilgangen til posten din. Da må du eventuelt kontakte avsender og be dem sende på nytt.

– Brukerterskelen for kryptert e-post er høy. Vi skal jo være en løsning for ungdom, de i midten og de eldste, understreker Oftedal.

Valgfritt
Derfor er ambisjonen å kunne tilby ende-til-ende-kryptering som valgfri ordning.

– Du kan velge mellom å stole på Posten, eller du kan si at du setter konfidensialitet høyere. For meg er det viktig at ingen beviselig skal kunne ha innsyn i min post. Brukerne kan velge, det er fint med en todelt løsning, sier Oftedal, som også er faggruppeleder for sikkerhet i konsulentselskapet Bekk.

– Hva slags sikkehetsnivå snakker vi om her?

– Rent teknisk snakker vi sannsynligvis om AES 256 for krypteringen. Så vil vi nok kreve at brukernes nøkler har en god lengde. Fra 2048 biter og oppover. Her følger vi med på anbefalingene fra amerikanske og europeiske standardorganer innen sikkerhet, sier Oftedal.

API-ene (programmeringsgrensesnittene) for Digipost er laget med støtte for full ende-til-ende-kryptering. En ting som mangler er et brukergrensesnitt for opplasting av offentlig nøkkel, uten at det er den helt store jobben.

Alt dette tegner til å kunne bli mer enn bare en digital postkasse. For Digipost kan også bli brukt til å sende krypterte meldinger, selv om det ikke var hovedpoenget fra starten av.

Postboks for alle – en vei å gå
Den 17. november gikk startskuddet for statens løsning «sikker digital postkasse». Alle innbyggere som har opprettet brukerkonto hos Digipost kan nå motta post i sin egen digitale postkasse, inkludert forsendelser med sensitivt innhold som helseopplysninger fra det offentlige.

Den konkurrerende danske leverandøren E-boks, som også har vunnet kontrakt på det samme, er forsinket og blir først klar på nyåret.

Posten Norge har dermed sikret seg et fortrinn i konkurransen, men har likevel et godt stykke igjen for å nå sine egne ambisjoner for antall brukere i Digipost. Bekkelund minner om at Norge har fem millioner innbyggere.

– Vi har cirka 400.000 brukere per i dag. Ambisjonen er nå ut til flere millioner, sier han.​

Datatap og nedetid koster billioner

Datamengden som i gjennomsnitt går tapt for store og mellomstore bedrifter hvert år, har økt med 400 prosent siden 2012, til i gjennomsnitt 2,33 terabyte. Det viser en undersøkelse det britiske analyseselskapet Vanson Bourne har gjort på vegne av datalagringsgiganten EMC. Undersøkelsen er basert på intervjuer med 3000 IT-beslutningstakere fra 24 land, hvor samtlige jobber i virksomheter med mer enn 250 ansatte.

Ingen av de nordiske landene er blant de 24 landene som representert i undersøkelsen.

Vanson Bourne har beregnet at datatap og nedetid koster bedrifter 1,7 billioner dollar i året. Dette tilsvarer ifølge EMC nesten halvparten av Tysklands bruttonasjonalprodukt. Men dette tallet inkluderer likevel kun bedrifter med mer enn 250 ansatte i de 24 landene som er med i undersøkelsen.

Manglende tiltro
Ifølge EMC oppgir så mange som 71 prosent av de IT-ansatte at de ikke har full tiltro til sine muligheter til å gjenopprette tapt informasjon etter hendelse. Drøyt halvparten oppgir at de ikke har noen plan for gjenopprettelse av data knyttet til hybride skyer, big data og mobil. Bare seks prosent har en plan for alle de tre områdene. 62 prosent anser disse dataene som vanskelige å beskytte. Likevel oppbevares omtrent 30 prosent av de primære dataene til bedriftene i en form for nettskylager.

God nyhet
Det langt mellom lyspunktene i undersøkelsen, men det anses i alle fall som en god nyhet at antallet tilfeller av datatap går ned. Men mengden av data som totalt sett tapes, vokser likevel eksponentielt.

64 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen har opplevd datatap eller uventet nedetid i løpet av de siste 12 månedene. Gjennomsnittsbedriften hadde i perioden uventet nedetid på til sammen 25 timer, altså mer enn tre arbeidsdager. 36 prosent oppga av nedetiden førte tap av omsetning, mens den hos 34 prosent førte til forsinkelser innen produktutvikling.

Maskinvarefeil oppgis som en medvirkende årsak til nedetid i 53 prosent av tilfellene, etterfulgt av strømstans og programvarefeil med henholdsvis 39 og 38 prosent.

Modenhet
Vanson Bourne har også rangert bedriftene i fire kategorier etter modenhet innen området datavern. Faktorer som har blitt vurdert inkluderer gjenopprettelsestid, tiltro til egen infrastruktur, moderne systemer for datavern og systemer som replikerer data ut av huset.

87 prosent av bedriftene ble plassert i de to nederste kategoriene. Bare to prosent ble plassert i den øverste kategorien.

Det er bedrifter i Asia-regionen som i gjennomsnitt scorer høyest i modenhet, med Kina, Hong Kong og Singapore på henholdsvis første, andre og fjerde plass. Nederland er plassert på tredje plass.

Asia og Stillehavsregionen rangeres foran de amerikanske regionen. EMEA (Europa, Midtøsten og Afrika) rangeres nederst.

Mer informasjon om undersøkelsen finnes her.

En ny måte å dele bokmerker på

Selv om Opera virker til å ha mer og mer fokus på mobile nettlesere, har de ikke glemt det tradisjonelle skrivebordet. Det er ikke så lenge siden Opera 25 introduserte den elegante og visuelle bokmerke-oversikten, og i dag rulles det ut versjon 26, med enda flere forbedringer til bokmerker.

Den viktigste nyheten er muligheten til å dele bokmerkene.

På bokmerkeoversikten finnes det nå en deleknapp, og via denne kan man sende over en utvalgt bokmerkesamling. Bokmerkene samles inn i egendefinerte mapper, slik at man kan velge å dele akkurat den mappen man vil.

Man får en dele-lenke, som da kan sendes til en venn. Mottakeren trenger heller ikke å ha Opera installert, man får opp bokmerkesamlingen i andre nettlesere også.

Det er en praktisk løsning: Som Opera selv påpeker, ville man dele hotellforslag med en venn over et chatteprogram, måtte man gjerne sende flere separate lenker, noe om raskt kunne blitt forvirrende. Den nye delefunksjonen gjør at man bare trenger én lenke til denslags.

Det er flere forbedringer i Opera 26: En stabil Linux-versjon er nå tilgjengelig og det betyr at Linux-brukerne får de samme funksjonene til samme tid som Windows og Mac. Mac-versjonen er for øvrig også oppdatert til å passe bedre visuelt med den nyeste OS X-versjonen, Yosemite.

Det er oppsiktsvekkende mange Opera-brukere som fortsatt sverger til versjon 12 av nettleseren. Det blir spennende å se om de nye versjonene vil friste dem til å oppgradere. Mer info finnes her.

Fra Microsoft til SAP

Danske Henrik Petersen er tilsatt som sjef for mobilitet i SAP Norden. Han har 15 års erfaring med mobil teknologi og kommer fra stillingen som nordisk direktør for mobilitet i Microsoft.

SAS og Sybase
På merittlisten finner vi jobber som salgsdirektør for SAS Institute og danmarkssjef for Sybase, før SAP kjøpte selskapet i 2010.

I en pressemelding beskrives den nye mobilitetssjefen som en kar med dyp analytisk erfaring og database-kompetanse, i tillegg til erfaring innen mobile strategier.

Les også: Fra SAP til Evry

Vanskelig mobilitet
Hans mener at nordiske teknologiselskaper har god mulighet til å finne fotfeste den sterkt voksende globale nettverksøkonomien.

Hans strategi er å øke mobil bruk av kjernedata i en bedrift ved hjelp av enklere verktøy.

– Få selskaper bruker mobil analyse og innsikt. En av grunnene er at de sliter med å holde forretningsdataene oppdaterte og konsistente, slik at de blir vanskelige å administrere. Derfor er mobiltilgang til kjernedata fortsatt begrenset, sier Petersen.

Bør satse på HTML5
Det fins rundt syv milliarder mobile enheter i verden, med et utall varianter. For eksempel finnes det mer enn 11.000 varianter av Android-enheter.

Petersen mener økende enhets-fragmentering og tingenes internett gjør situasjonen enda mer komplisert.

– Virksomheter må unngå å sentrere utviklingen rundt enhetene og heller bygge HTML5-baserte app-er som fungerer på alle enheter. Dette vil gi en bedre brukeropplevelse enn slike applikasjoner tidligere har klart å levere, mener han.

Det vil si kraftigere applikasjoner basert på skytjenester og som er enklere å bruke på tvers av enheter.

Skriver dobbelt så raskt med Swiftkey

Intel kunngjorde i går at selskapet har laget et nytt kommunikasjonssystem til professor Stephen Hawking, som er en av verdens ledende fysikere til tross for at han på grunn av lidelsen amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er nesten fullstendig lammet og uten mulighet til å kommunisere direkte med omverdenen.

Hawking har brukt det samme kommunikasjonssystemet de siste ti årene. Han styrer dette med øyene og enkelte muskler i ansiktet. Det nye systemet er en kraftig oppgradering.

– Professor Hawking har i flere tiår og på en unik måte brukt teknologi for å kunne kommunisere med verden, men hans gamle system kan sammenlignes med å bruke dagens moderne applikasjoner og nettsteder med en datamaskin uten tastatur og mus, sier Wen-Hann Wang, daglig leder for Intel Labs, i en pressemelding.

– Sammen har vi levert et helhetlig forbedret kommunikasjonsopplevelse som bidrar til hans fortsatte uavhengighet og kan åpne døren for økt uavhengighet for andre.

SwiftKey
Det nye systemet kalles for ACAT (Assistive Context Aware Toolkit). Det tar i bruk en hakesensor, som detekteres av en infrarød bryter som er montert i brillene hans. Det gjør det mulig for Hawking å velge tegn på en datamaskin. Datamaskinen tar i bruk programvare fra britiske SwiftKey, som mange kjenner som leverandør av tastatur-apper til smartmobiler og nettbrett. Ifølge Intel har dette ført til at systemet i langt større grad er i stand til å lære av Hawkings vaner for å forutse hva som er det neste tegnet eller ordet han vil skrive. Dette gjør at han bare trenger å velge i underkant av 20 prosent av tegnene.


Stephen Hawking sammen med teamet som har utviklet det ny kommunikasjonssystemet han bruker. Fra venstre Steven Spencer og Joe Osbourne fra SwiftKey, Hawking, hans personlige assistent Jonathan Wood og Lama Nachman fra Intel.

Informasjonen sendes videre til en talesynthesizer, den samme som Hawking bruker i dag. Denne kjøres på en vanlig, bærbare Windows-PC.

Men det er også mye annet som det nye systemet skal kunne forenkle for Hawking. Vanlig webrelaterte aktiviteter som navigasjon og redigering skal kunne gjøres med langt færre trinn. Det samme gjelder håndtering av e-post og dokumenter, samt veksling mellom ulike oppgaver.

Intel nevner helt konkret at for å kunne søke på weben måtte Hawking tidligere gå ut av kommunikasjonsvinduet, navigere musen til nettleseren, flytte musen videre til søkefeltet og til slutt «taste inn» søketeksten. Det nye systemet skal automatisere alle disse trinnene.

– Legevitenskapen har ikke vært i stand til å kurere meg, så jeg avhenger av teknologi som hjelper meg med å kommunisere og leve. Intel har støttet meg i mer enn 20 år og gjort det mulig for meg å gjøre det jeg elsker å gjøre hver dag. Utviklingen av dette systemet har potensial til å forbedre livene til funksjonshemmede mennesker i hele verden. Det leder an når det gjelder menneskelig samhandling og muligheten til å beseire kommunikasjonshindringer som tidligere sto i veien, sier Hawking.

Fritt og åpent
For det er ikke slik at ACAT kun er utviklet for å hjelpe Hawking. I januar nesten år skal Intel gjøre tilgjengelig programvareverktøy som kan tilpasses til ulike brukeres behov. Det dreier seg om programvaregrensesnitt som forskere og teknologer kan bruke for å skreddersy løsninger som oppfatter berøring, blunking, øyebrynbevegelser og andre signaler som kommunikasjon.

Plattformen skal være fritt tilgjengelig. Intel og Hawking ser for seg at forsknings- og teknologifellesskap som fokuserer på slikt som sansing, tekstforutsigelse, kontekstbevissthet og brukergrensesnittdesign, vil bygge videre på plattformen og gjøre nye og bedre løsninger tilgjengelig.

Hawking har også samarbeidet med Intel om andre prosjekter, blant annet nettverkstilknyttede rullestoler.

Bruker nanodiamanter og grafén

Forskere ved Technische Universität München (TUM) og Institut de Ciencies Fotoniques (ICFO), like ved Barcelona, har oppnådd noe de mener kan være et viktig skritt på veien mot effektive kvantedatamaskiner. Gjennombruddet omfatter relativt nye byggesteiner, som nanometerstore diamanter og supermaterialet grafén.

Bakgrunn
Ideelt består begge de to materialene kun av karbonmolekyler. Men alle naturlige diamanter har urenheter. De fleste av disse urenhetene består ifølge TUM av et nitrogenatom og en «vacancy», en ledig plass i krystallstrukturen. Dette mener forskerne at kan brukes som både svært følsomme sensorer og som registerkomponenter i kvantedatamaskiner. Informasjon kan lagres optisk i disse «nitrogen-vacancy»-sentrene, men det har til nå ikke vært mulig å lese den lagrede informasjonen elektronisk.

Les også: Fantastiske muligheter i grafén

Gjennombruddet
Det er nettopp slik elektronisk avlesning av informasjonen som de tyske og spanske forskergruppene nå har fått til, ved å overføre energi direkte fra de nevnte sentrene i nanodiamantene og over i et grafénlag som er plassert rett ved siden av.

Når man belyser en nanodiamant med laser, vil fotoner fra lyset få ett av nitrogenatomets elektroner til å eksitere til en høyere energitilstand.


Mellom to gullelektroder ligger det et grafénlag som nanodiamenten ligger oppå. Takket være grafénlaget kan man elektronisk lese av optisk informasjon fra diamanten.

– Systemet bestående av det eksiterte elektronet og den forlatte grunntilstanden kan man anse som en dipol, sier Alexander Holleitner, fysikkprofessoren som leder TUM-teamet, en pressemelding.

– Denne dipolen forårsaker en annen dipol som består av et elektron og et tomrom i den nærliggende grafénlaget, forteller Holleitner. Grafénlaget ligger mellom to gulldioder som kan detektere ladningen og dermed lese av den optiske informasjonen elektronisk.

Selve avlesningsteknologien er svært raskt. Målingene kan gjøres i løpet av noen picosekunder (billiondels sekund). Det er nødvendig, fordi de elektron-vacancy-parene forsvinner igjen etter kort tid, noen få milliarddeler av et sekund.


Laboratorieoppsett for måling av samhandlingen mellom grafén og nanodiamanter med implanterte nitrogen-vacancy-sentre.

Les også: Google lager kvanteprosessor

Framtidig bruk
Ifølge TUM er svitsjehastighetene til nanokretsene som forskerne har utviklet ekstremt høye. Dette skal ikke bare gjøre det mulig måle svært raske prosesser med sensorer basert på denne teknologien. Man mener også at sensorene kan åpne for klokkehastigheter i terahertz-området dersom de integreres i kvantedatamaskiner.

– I prinsippet bør teknologien vår også fungere med fargemolekyler, sier Andreas Brenneis, en doktorand som har vært med på å gjennomføre målingene.

– En diamant har omkring 500 urenheter, men metoden er så sensitiv at vi til og med bør kunne måle individuelle fargemolekyler sier Brenneis. Diamantene som brukes er omtrent 100 nanometer store.

Også forskere ved Universität Augsburg og Bayerischen Akademie der Wissenschaftens Walther-Meißner-Institut har bidratt til arbeidet som er finansiert med midler fra en rekke organisasjoner.

En vitenskapelig artikkel om arbeidet er utgitt i Nature Nanotechnology.

Firefox: Vi kommer til iOS

Det finnes mange tredjeparts-nettlesere på iOS-plattformen, men de er gjerne litt begrenset sammenlignet med Apples egne Safari, spesielt når det gjelder ytelse.

Firefox har imidlertid ikke ønsket å jobbe med Apple, siden Apple blokkerte deres forsøk på å lansere en iOS-versjon som bygde på deres egne rendering-motor. Nettlesere på iOS må bruke Apples egne JavaScript-motor, eller rendre sidene på egne servere, slik Opera gjør. Firefox har konsekvent nektet dette i over ett år.

Nå kan det se ut til at tonen er i ferd med å endre seg.

Under et intern-event for Firefox nylig ble det snakket om å endelig lansere en iOS-versjon, og selskapets Lukas Blakk skrev i etterkant på Twitter at «de trenger å være der brukerne er, så de kommer til å få Firefox på iOS».

Det utdypes ikke hvilke funksjoner nettleseren vil ha, hvilke kompromisser som er inngått, og når lanseringen er ment å skje, men det er rimelig å anta at Firefox i det minste ønsker å bringe inn funksjonalitet som synkronisering, Firefox-kontoer og andre muligheter som Android-verjsonen allerede har.