Archive for December 17, 2014

Skandiabanken har fått rettet feilen

Oppdatert klokken 17.52: Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken ringer digi.no for å fortelle at feilen endelig har blitt rettet. Ifølge Bjørsvik skyldtes problemet feil på datalinjer som tilhører Telenor.

Nettbanken til Skandiabanken har vært berørt av omfattende problem siden klokken 09.40 i dag formiddag. Dette forteller kommunikasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik til digi.no.

Bjørsvik forteller at man først trodde at problemet var knyttet til forbindelsen mellom Evry og Skandiabankens morselskap i Stockholm, Skandia. En klart frustrert Bjørsvik var først raskt ute med å plassere skylden hos én enkelt underleverandør, men kom raskt tilbake og fortalte at det likevel ikke var så «enkelt». Beskjeden nå i ettermiddag er at problemet ligger et stedet mellom Evry, Skandia og Skandiabanken i Bergen.

Problemet gjør at kundene ikke får tilgang til kontoinformasjonen i nettbanken. De får dermed ikke lagt inn regninger og overføringer. Innlogging ved hjelp av BankID-fungerer skal også være problematisk, men Skandiabanken tilbyr også en alternativ innloggingsmetode.

Skandiabanken hadde siste forfallskjøring for i dag klokken 13.50, noe som i utgangspunktet betyr at regninger som blir lagt inn senere, først blir kjørt i klokken 00.20 i morgen. Men Bjørsvik sier at banken vil gjøre sitt ytterste for å løse problemene på best mulig måte for kundene.

Også internt
Et annet problem som har oppstått som følge av at forbindelsen er brutt, er at de ansatte i Skandiabanken ikke har tilgang til bankens eget saksbehandlingsssystem. Det betyr at de ansatte i liten grad kan hjelpe kundene som henvender seg til banken.

Det som derimot fungerer som normalt, er kortbruken, forteller Bjørsvik.

Siden feilen ennå ikke har blitt funnet, kan Bjørsvik ikke gi noe estimat på når ting vil være i drift igjen, men håper at det vil skje tidlig i kveld. Banken fortsetter å lete sammen med underleverandørene.

– Vi har vært lenge nok nede nå, sier han.

Skandiabanken kommer med jevnlig statusinformasjon om problemet på bankens Facebook-sider.

KommIT-sjefen slutter – går til Evry

Samtidig som fremtiden til KommIT skal opp til vurdering, sier sjefen Kirsti Kierulf takk for seg.

Ifølge både eieren KS og Kirsti selv er det tilfeldigheter og ingen sammenheng.

– Jeg har takket ja til å lede Evrys kommunesatsing. Det er en enorm mulighet og tar min «passion» for kommunesektoren et nivå opp, sier Kierulf til digi.no.

Program for IKT-samordning i kommunesektoren, KommIT, ledes av KS og har siden 2012 forsøkt å samordne IT-behovene i kommunene og IT-satsingene på statlig nivå.

I tråd med planen skal programmet under lupen det neste året for å sjekke hva som har fungert og ikke.

– Og det er helt tilfeldig at du slutter nå?

– Ja, for første gang i mitt yrkesliv handler det om tilfeldigheter. Opprinnelig hadde jeg planer om å sitte i KommIT i programperioden ut 2015, sier Kierulf.


BEKREFTER: Områdedirektør Trude Andresen bekrefter at det er både faglige og organisatoriske problemer mellom KS og KommIT.

Ikke smertefritt
Samarbeidet mellom KommIT og eieren KS har ikke vært smertefritt.

Det kommer frem i en ekstern evaluering gjennomført av Rambøll. Denne danner grunnlaget for den gjennomgangen KS selv skal ha neste år.

Målet er å finne ut hva som er den beste måten å samordne IT-oppgavene på.

Omdømmeproblem
Rapporten bygger blant annet på intervjuer ute i kommune-Norge og er tydelig på at arbeidet de siste par årene har båret frukter.

Problemet ligger i rollene, med KS som interessepolitisk organisasjon og KommIT som en leverandør av felles løsninger. Her dukker det opp litt ulike beskjeder fra de to.

– Flere påpeker at rollene mellom KS og KommIT er både uklare og problematiske. Hvis KS ikke oppfattes å snakke med én stemme, vil det på sikt være et betydelig omdømmeproblem, heter det i saksfremstillingen til KS Hovedstyre fra fredag 12. desember, basert på Rambøll-rapporten.

– Problemet er både faglig og organisatorisk. Det handler om styringslinjene og hvor vi skal med dette arbeidet, utdyper områdedirektør Trude Andresen overfor digi.no.

Knapp tid
Hun peker at hensikten med å organisere KommIT som et program i en begrenset periode var å få erfaringer med hva som fungerer og ikke.

Den korte tiden kan ha ført til at noen kommuner har vært forsiktige med å satse på fellesløsningene som KommIT har servert. Det kommer frem i Rambøll-rapporten, som digi.no har fått tilgang til.

De største fellesløsningene er SvarUT og en felles integrasjonsplattform for kommunesektoren (felles arkitektur).

Usikkert om ny sjef
Derfor foreslår Rambøll at en videreføring av kommunal IT-samordning bør gå over lenger tid, gjerne 10 år.

Det er ingen tegn til at KommIT skal opphøre, men at samordningen kan bli en mer innbakt del av KS-apparatet.

Andresen vil ikke antyde hva som kan bli fasit.

– Det skal evalueringsarbeidet finne svar på i løpet av neste år.

Må holde trykket
IKT-Norge engasjerer seg i saken.

– Det er viktig at trykket i kommunenes digitaliseringsarbeid opprettholdes og intensiveres. Samtidig er det viktig at det sikres tett og forpliktende samarbeid mellom stat og kommune. Det er naturlig at den debatten nå kommer både ved Difi- og KommIT-evalueringene, skriver viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge til digi.no.

– Regjeringen må også ta et aktivt eierskap og styre digitalisering i kommunesektoren. Felles departement gjør det mulig, og våre kartlegginger viser at 9 av 10 kommuner vil styres. Det vil være bra for sluttbruker. KommIT har markert seg, men det er langt igjen. Og vi mener fokus på innbyggerne nå må bli synlig, sier Austlid.

– Kan det være et alternativ å la statlige Difi også få ansvaret for kommunal IT, Trude Andresen?

– Vi har jo en formening om hva medlemmene våre ønsker her. Spørsmålet ble luftet da KommIT ble opprettet, og da stilte de seg avvisende til det, svarer Andresen.

– Hvordan blir Kierulf erstattet?

– Det skal vi finne ut av i et møte i morgen, svarer områdedirektøren.

Les også: Kirsti Kierulf har i praksis ledet Norges største IT-avdeling de siste to årene

Brått fall i nettavis-trafikken

Om det kanskje ikke kvalifiserer helt til å bli kalt en pyrrhosseier, så tyder alt på den spanske avisbransjens vellykkede lobbyvirksomhet for å få innført en spansk lov som krever at nyhetsaggregatorer som Google News betaler for innholdet som gjengis, kan bli kostbar for bransjen.

Som kjent stengte Google den spanske utgaven av Google News natt til tirsdag denne uken. Resultatet var som ventet et betydelig fall i trafikken til de spanske nettavisene.

Gigaom gjengir her data fra Chartbeat, som har omtrent 50 spanske nettaviser i alle størrelser blant sine kunder. Fallet i ekstern trafikk skal i gjennomsnitt ha ligget på mellom 10 og 15 prosent.

Den spanske avisbransjens intensjon med den nye loven, som riktignok først skal innføres fra nyttår av, var å skaffe nye inntekter til en bransje som har måttet gjennom tøffe kuttrunder. I stedet har loven altså ført til tapt trafikk og tapte inntekter for de berørte nettavisene.

Mange aviser, ikke bare i Spania, sliter med for å få endene til å møtes. De er nødt til å finne nye inntektskilder, blant annet fordi selskaper som Google og Facebook forsyner seg stadig mer av annonseinntektene på nettet. Mange mener at det ikke er unaturlig at nettopp disse selskapene, som har fått mye hjelp fra nettopp mediebransjen til å vokse, gir mer tilbake.

Men å rette skytset mot akkurat Google News, som ikke gir Google noen direkte inntekter, men som nettavisene får mye trafikk tilbake fra, framstår som svært lite gjennomtenkt. Ikke minst fordi Google aldri har lagt skjul på at selskapet ikke kommer til å betale for nyhetsutdragene som gjengis i denne tjenesten.

Nytt i Norge
I dag lanserte forøvrig Google en ny versjon av den norske utgaven av Google News. Denne inkluderer en seksjon som inneholder det innholdet de norske redaksjonene selv fremhever.

– Editor’s Picks gir redaksjonene et sted der de kan samle det beste av tradisjonell og digital journalistikk, promotere lengre saker og nyskapende formater, sier Madhav Chinnappa, som leder Googles partnerprogrammer for News i Europa, i en pressemelding.

På norsk kalles denne seksjonen for «Redaktørenes anbefalinger». Blant de ni norske redaksjonene som er med så langt, er digi.no og vårt søsternettsted tu.no (Teknisk Ukeblad).

Gigantplaner for datasenter på Sørlandet

Av Øyvind Lie og Espen Zachariassen

Eiendomsutvikler Bulk Eiendom har store planer for lille Vennesla kommune i Vest-Agder.

Partene holder foreløpig kortene tett til brystet, men det er på det rene at arealer i kommunen skal legges til rette for etablering av datasentre.

– Agder skal bli Europas mest attraktive lokasjon for etablering av datasentre, heter det i en invitasjon til pressekonferanse onsdag morgen.

Den holdes i kommunestyresalen på herredshuset i kommunen med drøyt 14.000 innbyggere.

Vil ikke si noe
De neste 10 årene er det snakk om å investere mellom fem og 10 milliarder kroner.

Bak planene står Bulk Eiendom og eier Peder Nærbø.

Han ønsker ikke å svare på spørsmål om planene før den offisielle presentasjonen.

Ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla kommune vil heller ikke gi noen detaljer om planene, men ber digi.no snakke med Nærbø.

Hattene viser vei
Hans mange hatter leder veien til solide planer for Kristiansandsområdet.

Bulk Eiendom bygger ikke selv datasentre, men et rollesøk viser at Peder Nærbø leder styret i Infragreen. Dette er et selskap som leverer såkalt grønne datasentre basert på fornybar kraft.

Og de samarbeider Hydrobulk, der den samme Nærbø er styreleder. Selskapet eier et større område hvor det er planlagt etablering av datasentre.

Prosjektet kalles Kristiansand Datasenter Campus 1 og et kart på Infragreens nettside sirkler inn et større område rundt Kristiansand.

Nærmeste oppgitte adresse er Hydrobulks forretningsadresse Frognerstranda i Oslo. Men det er også oppgitt kartkoordinater, og disse viser til Vennesla kommune nord for Kristiansand.

På størrelse med Facebook
Hvis dette har en sammenheng, kan vi lese følgende detaljer om datasenterplanene som presenteres onsdag:

Det aktuelle området er på 10,7 hektar, mens det er planlagt å legge til rette for «datasenter campus» på 500 hektar.

Så langt er 40.000 kvadratmeter klargjort i den grad at det det kan gjøres byggeklart i løpet av tre måneder.


Kristiansand Datasenter Campus skal bli et gigantisk område for utbygging av datasenterindustri, strategisk nær direktefiber til kontinentet.

«Naboen» er et lokalt kraftverk med en kapasitet på 30 megawatt (MW).

Det er trolig snakk om Vigelandsfoss kraftverk ved elven Otra.

Infragreen oppgir at det er opp til 10 MW tilgjengelig i området, mens opp til 240 MW kan gjøres tilgjengelig.

Dermed vil det være kapasitet til de virkelig store datasentrene. IKT Norge opererer med en definisjon på gigantsentre som anlegg på mer enn 100 MW.

Det er på nivå med Facebooks nye store datasenter i Luleå i Sverige.

Les også: IT- og kraftbransjens lobbyvirksomhet for lavere strømpris for datasentre

Plenty med fiber og strøm
Tilgang til fiberkapasitet er sikret med tilgang til infrastruktur hos både Broadnet, Telenor, Statnett og Infragreens egne linjer.

Selskapet frister med gratis luftkjøling hele året på grunn av lav gjennomsnittstemperatur. Kun fem dager i året passerer gradestokken 25 plussgrader.

Geografisk kan plassering av datasentre her vise seg å være et strategisk godt grep.

Statnett setter nemlig i disse dager den fjerde kabelen til Danmark i drift, Skagerrak 4. Den øker overføringskapasiteten på Danmarksforbindelsen fra 1000 til 1700 MW. Kablene er koblet til Statnetts omformer- og transformatorstasjon på Stølaheia, i nettopp Vennesla kommune.

I tillegg er Danmarkskabelen utstyrt med fiber. Infragreens egne skisser angir denne forbindelsen som en digital hovedåre til og fra kontinentet.

IKT-Norge presser på
Sørlandet kommer i fremtiden til å bli svært godt forsynt med kraft. Statnett ønsker nemlig å bygge en kabel til Tyskland på 1400 MW, som etter planen skal stå klar i 2018. Den vil knyttes til Tonstad, om lag 100 kilometer lenger vest i Vest-Agder.

Etter press fra IKT-Norge vurderer Statnett nå om det er mulig å legge fiber også på denne kabelen. Det vil i tilfelle gjøre det enda mer attraktivt å etablere datasentre på Sørlandet.

Les mer: Tysk fiber kan hindre svensk overvåking

Balansert – ikke streng nettnøytralitet

Av Torstein Olsen og Frode Sørensen, Post- teletilsynet

KOMMENTAR: Post- og teletilsynet (PT) registrer med glede at nettnøytralitet er tema i samfunnsdebatten igjen, men vi ser at det er behov for å svare på en del spørsmål som reises på ny. I denne artikkelen redegjør vi for PTs syn som ikke alltid fremstilles i debatten slik det faktisk er. PTs syn er allerede beskrevet i vår tidligere kommunikasjon om nettnøytralitet, men vi gjentar gjerne noen hovedpunkter som synes som de ikke er oppfattet ennå.

Balansert – ikke streng
PTs tilnærming til nettnøytralitet er balansert basert på to hovedpunkter som er de samme som de europeiske regulatørene er blitt enige om innen BEREC; (1) unntak for rimelig trafikkstyring på internettilknytningen og (2) unntak for tjenester som tilbys i parallell med internettilknytningstjenesten, såkalte spesialiserte tjenester.


(Fra v.) direktør Torstein Olsen og senior rådgiver Frode Sørensen, Post- og teletilsynet.

PT står ikke for en streng nettnøytralitetsregulering som i liten grad tillater unntak for rimelig trafikkstyring og som ikke tillater unntak for spesialiserte tjenester – uansett hva enkelte andre måtte mene om det. Særlig det andre punktet om spesialiserte tjenester synes essensielt i forbindelse med den pågående debatten, og vi kommenterer dette mer inngående nedenfor.

I debatten blir det også foreslått at konkurranselovgivningen kunne gjort jobben. Men PT er på linje med Europa for øvrig når vi anser nettnøytralitet som å sortere under ekomlovgivningen. For det første er den transparensbaserte nettnøytralitetsreguleringen i dag en del av Ekompakken (se for eksempel Rammedirektivet artikkel 8.4.g). Videre er den nye nettnøytralitetsregulering som er under politisk behandling i Brussel i disse dager, en del av forslaget til forordning om Ett Europeisk Ekommarked.

Ulike former for differensiering
Differensiering av tjenestetilbudet basert på begrensning av tilgangen til innhold og applikasjoner, ville være en form for valgfri nettnøytralitet der tilbyderne velger hvilke abonnement som er nettnøytrale og hvilke som ikke er det. PT mener at dette ikke ville være i overenstemmelse med de norske retningslinjene, men dette er ikke en ny fortolkning, dette ble redegjort for allerede i 2011.

Hvilket problem dette er tenkt å løse, blir vi spurt. Som beskrevet i vår første artikkel om balansert nettnøytralitet: «Problemstillingen er imidlertid at brukerne ønsker å kommunisere med andre brukere! Dersom brorparten av dem man ønsker å kommunisere med, sitter bak ikke-nøytrale internettilknytninger i andre enden, vil man likevel være forhindret fra å kommunisere med disse… Nettet blir delt opp i ulike «soner» hvor man kan kommunisere med utvalgte applikasjoner, i stedet for at Internett forblir en åpen kommunikasjonsplattform.»

I ytterste konsekvens kan valgfri nettnøytralitet føre til et slikt scenario som vises på venstre side i figuren under. PT mener at tilbyderne allerede har store muligheter til å differensiere sine produkter basert på nettnøytrale metoder som hastighet og/eller volum, slik som illustrert på høyre side i figuren.


Figur - Ulike former for differensiering

PTs uttalelse om kvoteunntak (zero-rating) baserer seg på prinsipp 3 i de norske retningslinjene: «Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker». Ved første øyekast kan det se ut som om all trafikk håndteres likt ved denne takseringsmodellen, men så snart man har brukt opp datakvoten, vil trafikk som er unntatt fra kvoten fortsette, mens annen trafikk vil bli strupet eller blokkert. Dette er en klar diskriminering mellom ulike trafikktyper og viser at en praksis med kvoteunntak i det norske markedet ville være brudd på retningslinjene.

Kvoteunntak er en annen form for ikke-nøytral differensiering basert på begrensning av tilgangen til innhold og applikasjoner enn den mer direkte formen for valgfrie nettnøytraliteten beskrevet over. I debatten har det blitt hevdet at fravær av differensiering basert på begrenset tilgang til innhold og applikasjoner vil føre til at mange trolig blir ekskludert fra Internett. Men det er jo tvert imot begrensing av tilgangen til applikasjoner og innhold som ekskluderer brukerne!

Spesialiserte tjenester
Til sist tar vi for oss spesialiserte tjenester som er en hovedmekanisme for balansert tilnærming til nettnøytralitet. Aktører i bransjen hevder at enkelte tjenester ikke yter tilstrekkelige kvalitet når de tilbys over «best effort» Internett, og ønsker å kunne bruke avanserte former for tjenestekvalitetsarkitekturer for å bøte på dette. Videre ønsker aktører i bransjen å kunne benytte alternative forretningsmodeller til de som typisk benyttes på Internett.

Spesialiserte tjenester er definert av regulatørene for å kunne tilfredsstille disse ønskene fra bransjen samtidig som nettnøytraliteten kan ivaretas over Internett – altså balansert nettnøytralitet. For å kunne ivareta begge disse interessene som balanseres, defineres spesialiserte tjenester som tjenester som er klart atskilt fra internettilknytningstjenesten for å sikre at disse ikke skal degradere internettilknytningen og derved undergrave nettnøytraliteten.

PT har mange ganger kommunisert om spesialiserte tjenester, og Nasjonalt nettnøytralitetsforum 2014 tok opp spesialiserte tjenester som hovedtema, så dette temaet bør være ganske kjent for bransjen. På nettnøytralitetsforumet ble spesialiserte tjenester i fastnettet i form av IPTV tatt frem som eksempel. Samme dag publiserte Inside Telecom en artikkel om spesialiserte tjenester i mobilnettet. Når det i ettertid fremstilles som PT signaliserer at 4G-telefoni er problematisk, er dette stikk motsatt av hva PT ønsket å signalisere. Dette kan skyldes uklare uttalelser fra Frode Sørensen eller det kan skyldes at man tolker det man leser ganske vrangt. Men dette intervjuet er uansett ikke noe eksempel på at PT utelukker bransjen fra diskusjonen, når det sies klart og tydelig at her «er det viktig at regulatører og bransje ikke sitter i hvert sitt hjørne og tenker hver for seg. Vi må finne fram til en felles forståelse av problemstillingen».

Og for at det også skal være nevnt, når MMS presenteres som et eksempel på at PTs tilnærming til nettnøytralitet ikke fungerer, er dette noe som kan betraktes i samme kategori som 4G-telefoni (VoLTE). Poenget er altså at det er ikke all IP-trafikk som overføres over tilknytningen som sendes ut på Internett, det kan også tilbys spesialiserte tjenester i parallell med dette.

For PT var Nasjonalt nettnøytralitetsforum 2014 et ledd i utviklingen av felles forståelse av spesialiserte tjenester. Nå ser det imidlertid ut til at andre mer generelle spørsmål knyttet til nettnøytralitet har fanget oppmerksomheten først, og PT ser i utgangspunktet svært positiv på at vi kan få i gang en offentlig debatt om nettnøytralitet.

Denne kronikken er tidligere publisert på nettsidene til Post- og teletilsynet, som fra nyttår bytter navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Innlegget er gjengitt med tillatelse.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Java 9 kan skape problemer

En av de store nyhetene i den neste store utgaven av Java-plattformen er kalles for Project Jigsaw, som i alle fall siden 2010 har stadig blitt utsatt. Opprinnelig skulle Project Jigsaw ha blitt introdusert med versjon 7. Project Jigsaw dreier seg om å dele opp Java SE Platform i en rekke mindre moduler.

Nylig kom Mark Reinhold, sjefarkitekt i Oracles Java Platform Group, med en statusoppdatering om nettopp Project Jigsaw og JDK 9 (Java Development Kit). Denne inkluderer en del detaljer om hva som har skjedd i det siste. Men det er avslutningen av blogginnlegget som er mest oppsiktsvekkende.

– Vi er klar over at disse endringene vil lage problemer for noen applikasjoner, spesielt IDE-er [Integrated Development Environment, journ. anm] ,og andre utviklerverktøy som avhenger av den interne strukturen i JDK, skriver Reinhold.

– Vi mener at forbedringene knyttet til ytelse, sikkerhet og vedlikeholdsevne, som disse endringene gjør mulig, er mer enn verdt det. Vi har allerede tatt kontakt med dem som står bak de viktigste IDE-ene for å sikre at de vet om disse endringene, og vi er klare til å bistå etter behov, skriver Reinhold.

Det er ingenting som tyder på at disse utfordringene vil berøre dem som kun har Java-plattformen installert for å kjøre Java-programmer i nettleseren – noe som uansett blir stadig mindre aktuelt.

I april i fjor opplyste Reinhold at planen er at Java 8 skulle gis ut i begynnelsen av 2014 og Java 9 i begynnelsen av 2016. Java 8 kom i mars i år.

Nav risikerer ny milliardsprekk

Programmet som skal gi Nav en moderne IT-løsning kan bli veldig mye dyrere enn planlagt. På et internt møte denne uken ble det varslet en mulig milliardsprekk for digitaliseringen av Nav.

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) arbeider i disse dager intenst med modernisering. Torsdag skal planene for resten av moderniseringen legges fram for Arbeids- og sosialdepartementet.

Rammen for arbeidet har vært på 3,3 milliarder kroner. Men på et møte mandag der Nav-direktør Joakim Lystad og utviklingsdirektør Ingunn Midttun Godal var til stede, ble det opplyst om at rammen som ble lagt i 2010 ikke er tilstrekkelig, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi har ingen endelige tall, men sitter og regner på ulike alternativer nå. Dette vil ikke bli klart før det skal oversendes departementet, skriver Lystad i en epost til avisen.

Presseavdelingen i Nav understreker at dette gjelder midler som ennå ikke er bevilget av Stortinget. Ifølge Dagens Næringsliv ble det på møtet opplyst at den endelige prisen for et moderne Nav kan bli 1,2 milliarder kroner mer enn opprinnelig antatt.

Det skal pågå diskusjoner internt om hvordan deler av dette kan dekkes inn på det ordinære driftsbudsjettet, slik at tallet som legges fram for departementet torsdag blir mindre dramatisk.

Da det omfattende moderniseringsprogrammet ble godkjent av Stortinget, var planen å bruke 3,3 milliarder kroner mellom 2012 og 2018 på å gjøre alle Navs tjenester digitale og moderne, både ut mot brukeren og for saksbehandlerne i Nav.

Apple Store holder stengt i Russland

Apple stengte i går midlertidig selskapets nettbutikk i Russland. Dette skriver Bloomberg. I skrivende stund er den russiske utgaven av Apple Store fortsatt stengt.

Årsaken til stengingen skal være gårsdagens store svingninger i rubelens verdi. Verdien på den russiske valutaen har falt lenge, men falt med så mye som 19 prosent, sammenlignet med dollar, i går.

– Vår nettbutikk i Russland er for øyeblikket utilgjengelig mens vi vurderer prisene, opplyser Alan Hely, en talsmann for Apple, i en e-post til Bloomberg.

– Vi beklager til kundene for uleiligheten denne eventuelt måtte skape.

Også den norske kronen har falt betydelig i verdi i det siste, men Apples norske nettbutikk er fortsatt åpen.

Nå starter jakten på IMSI-catchere

Telenor og Netcom var tirsdag innkalt til et «krisemøte» med Post- og teletilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Operatørene fikk svare på hva de kan gjøre av tiltak for å hindre ulovlig sporing og overvåking av mobiltelefoner, som Aftenposten har beskrevet i områdene rundt Stortinget, regjeringskvartalet, statsministerboligen og på Aker brygge.

Utfallet av dagens møte ble at man setter ned en ekspertgruppe med representanter fra teleselskapene og med faglig støtte fra NSM.

Sammen skal de finne tiltak for å bekjempe og blir flinkere på å kunne avdekke spionasjeutstyret.

Arbeidet tar til allerede denne uken.

– Vi har hatt et godt møte med PT, bransjen og NSM. Gruppen som nå settes ned skal se på utfordringer og muligheter i det trusselbildet som finnes. Telenor har gjort et betydelig arbeid med å styrke sikkerhetheten i mobilnettet de siste årene. Nå stiller vi vår ekspertise til rådighet i samarbeid med myndighetene og bransjen for øvrig, sier Telenors informasjonssjef Kristin Vetleseter til digi.no.

Netcoms eierselskap TeliaSonera ønsker også ekspertgruppen velkommen.

– Det er veldig positivt at PT nå tar dette initiativet. Det vi snakker om her er ulovlige basestasjoner og kriminalitet som myndighetene må etterforske, sier Jon Christian Hillestad, teknisk direktør i TeliaSonera Norge, til digi.no.

Mobilselskapene er tilbakeholdne med konkrete eksempler på tiltak de kan bistå med for å hindre utbredelse og bruk av utstyr som falske basestasjoner eller IMSI-catchere.

Les også: IMSI-catchere har blitt brukt i årevis

– Nå skal det være et første møte med denne gruppen denne uken. Det blir gruppens arbeid å sammen finne tiltak, sier Vetleseter.

– Ansvaret for å føre kontroll med bruken av slik utstyr ligger hos myndighetene. Det er organer som Post- og teletilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og til en viss grad politiet, påpeker Hillestad.

– Er det ikke litt naivt å tro at det lar seg gjøre å stanse bruk av slikt utstyr, som enkelt kan kjøpes på internett for noen tusenlapper? Utstyr som kan være så lite at det kan bæres rundt i lommene på folk, og som kanskje bare i er i bruk i få sekunder av gangen?

– Ja altså, Telenor tar sitt ansvar i henhold til ekomloven. Vi gjør våre sikkerhetstiltak basert på best mulig sikkerhetsforståelse. Vårt arbeid med sikkerhet er en pågående reise for å bli mer robuste i mobilnettene våre. Så kan vi ikke beskrive hva disse tiltakene består i av hensyn til sikkerheten, sier Telenor informasjonssjef.

Det er heller ikke operatørenes ansvar å drive kontroll med bruk av falske basestasjoner eller IMSI-catchere, påpeker hun.

Bedre på å oppdage IMSI-catchere
Det er ikke bare fagekspertise mobiloperatørene stiller opp med i denne sammenheng. Også konkrete aktiviteter kan de bistå med, ifølge Hillestad i TeliaSonera.

– Det handler om konkrete aktiviteter for bedre å kunne oppdage IMSI-catchere i forkant og for å vanskeliggjøre bruk av slike fremover. Hvis vi kan bistå med teknisk funksjonalitet eller kompetanse fra vår side gjør vi det for å ivareta sikkerheten for våre kunder, sier teknologidirektøren.

Endret eller ny funksjonalitet i mobilnettene kan være aktuelt, men dette er del av et bredere bransjespørsmål, som ikke er begrenset til Oslo eller Norge.

Innføring av toveis autentisering i GSM-nettet, der håndsett i dag ikke blir autentisert mot basestasjonen, er ett mulig tiltak. Ellers er det toveis autentisering bare på 3G og 4G.

– Er det mulig å garantere seg mot bruk av falske basestasjoner?

– Det er vår jobb å sørge for å gjøre de tiltakene vi kan. Så har myndighetene et ansvar for å ivareta kontrollfunksjonen og eventuell etterforskning og straffeforfølgelse. Så er det selvfølgelig en utvikling som går raskt. Det gjør at man hele tiden må ligge i forkant. Vi har sett dette på IT-siden i lengre tid. Nå er det i større grad kommet til mobilnettene også, sier Jon Christian Hillestad.

«Graverende»
Han understreker at IMSI-catchere slett ikke er ny teknologi, når digi.no spør om han lot seg overraske av det Aftenposten har avdekket.

– Jeg synes de tilfellene man har funnet er graverende, hvis det som er kommet fram stemmer. Det er positivt at det er satt igang etterforskning, sier Hillestad.

Metan funnet på Mars

Overflaten på Mars er svært ugjestmild for det livet vi kjenner, men det finnes ting som tyder på at planeten en gang hadde et klima som bar godt nok for liv.

For eksempel har det tidligere vært oppdaget at det har vært vann rundt på Mars, ettersom det har blitt tatt flere bilder av overflaten som ligner på tørre elveleier. Det har også blitt funnet bevis på mineraler som bare kan dannes i nærvær av flytende vann.

Nå har Curiosity, roveren som ble sendt opp i verdensrommet i 2011 for å undersøke om planeten har vært levelig, funnet organiske materialer på Mars. Blant annet har metan blitt oppdaget.

Funnene av metangass på Mars kan være viktige fordi mesteparten av gassen på jorden er et biprodukt av biolgoisk liv, fra råtnende planter, dyr og dyrenes matkonsumering.

Metan kan dannes av bakterier, men liv er ikke den eneste mulige kilden. Vulkansk aktivitet kan også frigjøre denne gassen, men vulkanene på Mars sover. Etter lang tids leting med romsonder har man ikke klart å finne noen vulkansk aktive områder på planeten.

Organisk materiale  – byggeklossene for alt liv

Instrumentet registrert en kraftig økning i metan i atmosfæren og oppdaget andre organiske molekyler i pulverisert stein, innsamlet av roveren sin drill. Dette er den første definitive påvisning av organiske stoffer i overflatematerialer på Mars.

Disse organiske molekylene kunne enten ha blitt dannet på Mars eller landet på Mars via meteoritter.

Organiske molekyler er byggeklosser som er kjent for alt liv vi har her på jorda, og består hovedsakelig av karbon, oksygenatomer og hydrogen. 

Funnet i leire

I 2012 landet Mars-roveren på sletten Aeolis Palus i Gale-krateret. Og det er her de organiske molekylene ble funnet, etter en gjennomboring i leirsteinen.

Forskere tror at det en gang har vært en innsjø på dette stedet. Bergarter som leirstein dannes nemlig fra sedimenter i sjøer. 

Mars-satellitter har oppdaget skyer av metan fra overflaten på planeten før, men ingen har kartlagt det så tydelig som den nye målingen av gassen i Gale-krateret.

Det er mye som tyder på aty det var vann på planeten, en gang for milliarder av år siden. Forskerne kan likevel ikke konkludere med at det faktisk var liv i Gale-krateret, men de spekulerer.

– Vi tror livet begynte på Jorden rundt 3,8 milliarder år siden, og våre resultater viser at steder på Mars hadde de samme forholdene på den tiden – flytende vann, varme omgivelser, og organisk materiale, sier Caroline Freissinet ved NASAs Goddars Space Flight Center på NASAs hjemmeside. 

– Så hvis livet oppsto på jorden i disse forholdene, hvorfor ikke på Mars også?

Referanse: 

Informasjonen er hentet fra NASA sin hjemmeside: NASA Goddard Instrument Makes First Detection of Organic Matter on Mars