Noen har problemer med å få barn. Én mulig årsak kan være dårlig sædkvalitet. Å dra til en klinikk og levere sædprøve for analyse kan være vanskelig og ubehagelig for enkelte.

Hjemmetester av sædkvalitet har vært på markedet en stund, men de måler bare hvor tett med sædceller det er i sæden. Jo større celletetthet, desto mer skifter pigmentet på prøvepinnen farge.

Like viktig som tettheten er det hvor raskt cellene klarer å svømme. Det kan du bare se i mikroskop.

• Overvekt kan gi dårligere sæd, viser norsk forskning.

98 prosent nøyaktig

Nå har en gruppe forskere ved prestisjetunge Harvard Medical School i Boston klart å utvikle prototypen på en billig test som måler dette også.

Løsningen deres har vært å koble smartmobilen til elektronisk hyllevare montert i et 3D-printet hylster.

De lot utrente folk analysere 350 sædprøver med mobiltesteren. Til sammenligning ble de samme prøvene analysert av trente laboratorieteknikere og kostbart spesialutstyr.

Mobiltesteren ga resultater som var 98 prosent nøyaktige, ifølge artikkelen i Science Translational Medicine, der forskningen er publisert.

• Mobilen kan også gjøre sæden dårligere – les mer mer!

Video fra Harvard Medical School viser hvordan testen brukes.

– Lovende, første steg

– Dette ser lovende ut, bekrefter Mette Haug Stensen, laboratoriesjef på det private Fertilitetssenteret i Oslo.

– Dette kan være et første steg til å sjekke sædkvaliteten for de som ikke ønsker å oppsøke en fertilitetsklinikk, fortsetter hun.

Likevel mener Stensen at mobiltesten har sine svakheter i forhold til arbeidet de gjør på klinikken.

Formen på sædcellene

Der ser de ikke bare på hvor mange sædceller – spermier – det er i en prøve og hvor godt cellene beveger seg. Flere undersøkelser kan fortelle mer om sædkvaliteten. En av dem er å granske hvordan spermiene ser ut, det som kalles en spermies morfologi.

– Mange spermier har unormal form. Dette kan gjøre det umulig for en spermie å befrukte en eggcelle, forklarer hun.

Andre celler

I sæden kan det også være andre typer celler som lager problemer, blant annet hvite blodlegemer eller antistoffer. De kan få sædcellene til å klumpe seg sammen slik at de ikke klarer å svømme og befrukte en eggcelle.

Hvite blodlegemer kan sees ved infeksjon eller etter at en som er sterilisert er operert på ny for å få tilbake fruktbarheten, det som kalles refertilisering.

Mobiltesteren kan foreløpig ikke gjøre slike målinger, bekrefter forskerne i artikkelen i Science Translational Medicine.

Skulle den klare det, måtte mobilkameraet og linsene gi et bedre bilde og appen i mobiltelefonen utvikles videre og trenge mer tid på analysen.

Vekt og volum gir totalt antall sædceller

På Fertilitetssenteret veies også hele sædprøven for å finne sædvolumet. Volum og celletetthet avgjør det totale antall sædceller.

 Jo flere sædceller, desto større sannsynlighet for at en av dem klarer å svømme fram og befrukte eggcellen.

Forskerne ved Harvard Medical School har riktignok tenkt på dette også. De har utviklet en liten og billig vekt som kan sende resultater til mobiltelefonen via trådløs Bluetooth-forbindelse.

Dette blir da tilleggsutstyr ved siden av mobiltesteren som måler tetthet og bevegelighet. Hvordan virker denne mobiltesteren?

Linser fra DVD-spiller

Når sædprøven er klar, tar brukeren en flat holder, trykker sammen en liten ballong med fingrene, dypper prøvetakeren i sæden og slipper ballongen.

Dermed utvider den seg og suger litt av sæden inn i et rør. Røret brekkes av og dyttes inn i en holder som plasseres i det 3D-printede hylsteret under mobiltelefonen.

Her havner den mellom to linser, plassert foran kameraet til mobilen. Linsene gjør om mobilkameraet til et mikroskop.

De er av samme type som sitter foran laserstrålen inne i en DVD-spiller. Slike linser produseres i enorme mengder og koster bare få kroner. Bak linsene er en like billig LED-lampe som lyser på sædprøven bakfra.

Video av svømmende sædceller

Brukeren trykker på en knapp på en app i mobilen. Da filmer videokameraet de svømmende sædcellene i ett sekund.

Tetthet og bevegelse blir analysert av appen. Etter under fem sekunder får brukeren vite om tettheten og bevegeligheten til sædcellene er normal.

• Lav sædkvalitet kan skyldes miljøgifter som forstyrrer hormonproduksjonen i kroppen.

Først automatisk, så manuell sjekk

Artikkelen i Science Translational Medicine sier ingenting om hvor raskt denne prototypen kan utvikles til et produkt som selges i apotek.

På Fertilitetssenteret gjøres fortsatt analysene manuelt. Trente embryologer analyserer sædprøven i mikroskop med stor forstørrelse.

– Også på fertilitetsklinikker går utviklingen mot mer automatiserte undersøkelser, forteller Stensen.

– Med de automatiske systemene kan vi gjøre en første sjekk, og så kan vi undersøke manuelt ved eventuelle unormale funn, fortsetter hun.

– Det er også mange ulike faktorer som kan påvirke resultatet til en sædprøve, for eksempel feber, slik at sædkvaliteten kan variere naturlig over tid.

– Dermed bør flere analyser utføres for å bekrefte en redusert sædkvalitet, sier Stensen.

Referanse:

Manoj Kumar Kanakasabapathy m.fl:  An automated smartphone-based diagnostic assay for point-of-care semen analysis, Science Translational Medicine, 22.3.2017,doi/10.1126/scitranslmed.aai7863.

Når en lege mistenker kreft et sted i kroppen til en pasient, tar hun en prøve av vevet for å få svar. Men vevsprøven kan bli liggende på vent i opptil to måneder. Det er nemlig mangel på legespesialistene som kan stille kreftdiagnosen.

Men et nytt forskningsprosjekt har som mål å automatisere denne jobben.

Så langt er 7000 pasienter og 20 000 vevsprøver med i prosjektet DoMore! ved Oslo Universitetssykehus. I første omgang er målet å automatisere diagnosen av prostata-, tarm- og lungekreft.

Kreftdiagnoser spriker

Legespesialistene som stiller kreftdiagnoser i dag, er patologer som altså ikke bare obduserer døde mennesker, men jobber med alt som er dødt, som for eksempel vevsprøver.

Patologer undersøker vevsprøvene med blant annet mikroskop. Men patologi en subjektiv vitenskap, ifølge Håvard E. Danielsen, som leder forskningsprosjektet.

–Sammenligner man ulike patologers konklusjoner av samme prøve, er det ikke sjelden at de er forskjellige. Det samme gjelder når det går litt tid imellom. Én patologs konklusjon av samme prøve kan sprike.

Professoren i genetikk og informatikk understreker at det ikke er selve kreftdiagnosen som blir feil. Pasienter kan føle seg trygge på at patologene oppdager kreft hvis de har det.

Derimot skjer det flere feil når patologene skal vurdere hvor alvorlig kreften er og hvor langt i sykdomsforløpet pasienten har kommet, mener Danielsen.

– Disse vurderingene er bare riktige i cirka 60 prosent av tilfellene, noe som innebærer et stort forbedringspotensial.

• Les også: Mammografi kan bomme på alvorlige svulster

Fra menneske til maskin

Danielsen sin forskningsgruppe ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk har som mål at et nytt digitalt system skal være klart innen 2021.

Dette systemet skal ikke bare kunne svare på om pasienten har kreft, men også hvordan kreften vil utvikle seg i fremtiden.

Det kan sammenlignes med at meteorologer bruker store mengder informasjon for å beregne hvilket vær vi kan forvente oss.

I dag er det leger som vurderer hva som vil skje med kreften i fremtiden, og konklusjonen deres avgjør hvilken behandling pasienten skal få.

Ved å bruke store mengder informasjon er målet at det nye systemet skal bli mer treffsikkert enn legenes vurdering.

Patologer frykter outsourcing

Inger Nina Farstad er overlege og professor ved Institutt for patologi ved Oslo Universitetssykehus. Hun er involvert i digitaliseringen av patologi på regionalt og nasjonalt nivå og beskriver utviklingen som et paradigmeskifte innen patologifaget.

Ifølge Farstad, er det særlig tre ting patologer uroer seg over: at teknologien ikke vil holde hva den lover, hvordan de rent fysisk skal jobbe og frykten for outsourcing.

– Det finnes en frykt for at oppgavene i fremtiden blir utført i India, sier hun.

Farstad mener at problemet ikke er at patologene gir feil diagnose, men at den noen ganger blir for upresis og at det tar for lang tid å gi den.

– Jeg ser derfor en større fare for at automatiseringen blir et argument for at patologene skal jobbe enda raskere, enn at de skal miste jobben.

Selv velger hun å fokusere på de positive sidene ved utviklingen.

– Når prosessene flyttes over til datamaskiner, vil det også øke mulighetene for undervisning og annen kunnskapsdeling, noe som igjen vil øke kunnskapsnivået. Spesielt fra et pasientperspektiv er det flott. Men mulighetene for deling betyr også en ny rolle for patologer som er vant med å være eksperten i siste ledd.

• Les også: Mer kreft i verden

Farlige kreftceller blir ikke oppdaget

En av svakhetene ved dagens kreftdiagnoser er at de baserer seg på prøver fra en liten del av svulsten.

For eksempel når en pasient blir undersøkt for kreft i prostata, tar legen prøver av så lite som en tusendel av svulsten.

Men det kan være store forskjeller inni en svulst.

Noen deler av svulsten kan inneholde kreftceller som er ganske ufarlige og fører til liten eller ingen skade så lenge pasienten lever.

Mens andre områder av svulsten kan inneholde farligere kreftceller som har evnen til å spre seg og til slutt ta livet av pasienten.

Vurderingen av hvor alvorlig kreften er, avhenger altså av hvor i svulsten prøvene blir tatt.

Men når det allerede er mangel på patologer, er det en praktisk utfordring å innføre flere prøver per pasient. Hvis maskiner overtar denne jobben, kan det bli lettere å kartlegge flere prøver per pasient.

• Les også: Kreftceller suger til seg næring fra nabocellene

Kan overvåke istedenfor å operere

For å være på den sikre siden behandler leger i dag også svulster som ikke nødvendigvis er farlige. I andre tilfeller får ikke pasienten nok behandling før det er for sent.

Både over- og underbehandling av kreft er vanlig, noe som er en stor belastning for pasientene og kostbart for samfunnet.

Prostatakreft er igjen et godt eksempel. For mange pasienter utvikler kreften seg nemlig så sakte at den ikke er farlig. Men fordi legene ikke vet sikkert hvilke svulster dette gjelder, er det mange pasienter som får mer behandling enn de trenger.

Med et automatisert system vil flere pasienter få mer treffsikker behandling, ifølge Danielsen. Det vil også spare samfunnet for mange penger.

– Å foreta aktiv overvåkning av en pasient med prostatakreft i stedet for å operere avlaster helsesystemet i snitt for 100 000 kroner, forteller Danielsen.

Prosjektet DoMore! er finansiert av Norges forskningsråd.

• Les også: Avslører kreftfarlige føflekker automatisk

Dør flere mennesker når fartsgrensene heves?

Flere politikere mener at det ikke nødvendigvis er slik, men en rekke danske trafikkforskere mener at svaret er et klart «ja»:

– Det er hevet over enhver tvil at høyere fartsgrenser vil bety flere dødsfall i trafikken. Det viser alle eksisterende data og mange års forskning, sier Jeppe Rich, som er professor i transportmodellering ved Danmarks Tekniske Universitet.

Han får støtte fra trafikkforsker Harry Lahrmann fra Aalborg Universitet. Han er lei av å høre politikere som påstår at høyere fart ikke fører til flere dødsfall.

– Forskningen blir oversett, sier han. – Om politikerne gjør det bevisst eller ubevisst, skal jeg ikke gjøre meg til dommer over, men det er ingen tvil om at noen helst vil høre at høyere fart ikke har betydning for antallet ulykker, legger han til.

Politiker: «Forskerne skal ha holdningene sine i fred»

Et eksempel på en politiker som ifølge forskerne overser fakta, er danske Venstres samferdselspolitiske talsperson, Kristian Pihl Lorentzen.

I forbindelse med regjeringens erklærte planer om å undersøke mulighetene for å heve fartsgrensene på flere veier, sa han til Altinget i desember 2016 at han ikke kunne gjenkjenne versjonen av at det skjer flere ulykker på motorveistrekninger med høyere fartsgrenser.

– Motorveier er uhyre sikre, så det har vi ingen betenkeligheter ved, sa han.

Den oppfatningen har han fortsatt, forteller han, når videnskab.dk konfronterer ham med forskernes kritikk:

– Forskerne skal ha lov å ha holdningene sine i fred, det rokker ikke ved min oppfatning, sier han.    

• Les også: Hvor oppmerksomme er barn i trafikken?

Også her i Norge har vi hatt debatter om å sette opp fartsgrensene, og særlig Frp har vært pådrivere for å la folk kjøre fortere på motorveier. I 2014 ble øvre fartsgrense på E6 og E18 økt til 110 km/t og senest i fjor sa Fremskrittspartiets veipolitiske talsmann Tor André Johnsen at tiden er inne for en gjennomgang og modernisering av fartsgrensene i Norge.

– Vi bestemmer

Lorentzen forteller at han er godt kjent med den rent fysiske sammenhengen, altså at høyere fart gir høyere kinetisk energi, som ved sammenstøt resulterer i verre ulykker.

Men han anerkjenner ikke at høyere fartsgrenser automatisk betyr flere uhell. Han mener at forskernes kritikk er for ensporet.

– Jeg studerer mye forskning og vitenskap, og det er interessant, men det må også kombineres med det virkelige liv. Noen ganger kan forskerne se ting fra et elfenbenstårn. Jeg har hatt et langt liv i bil, og det er det jeg bygger min oppfatning på, sier han.

Lorentzen mener forskerne bør huske på at «det ikke er vi som bestemmer».

– Det er jo litt morsomt at vi i det hele tatt har denne diskusjonen. Det er fint at forskerne kommer med rapporter, det trenger vi, men det er vi politikere som treffer beslutningene og står til ansvar for de beslutningene. Vi står til ansvar, og derfor er det vi som bestemmer. Det er jo det et demokrati er, sier han.

• Les også: Så mye kjefting er det i Oslo-trafikken

Rapporten som havnet i en skuff

Men det er ikke alle rapporter det er like mye behov for – i hvert fall ikke hvis de viser det motsatte av det politikerne vil høre, forteller Harry Lahrmann. Han forteller om en slik episode.

Det dreier seg om en kontroversiell rapport fra det danske Vejdirektoratet fra 2008, som viste konsekvensene av å heve fartsgrensen fra 110 til 130 km/t på bestemte motorveier i 2004.

I juni 2008 avslørte avisen Jyllands-Posten at rapporten sannsynligvis hadde blitt holdt tibake av det danske Trafikministeriet i et halvt år.

– Politikerne la rapporten i en skuff, så da den endelig kom fram, hadde det faktum at det var flere døde på motorveiene med høyere hastigheter, blitt skjult, forteller Lahrmann.       

• Les også: Ikke tryggere i trafikken med håndfri mobil

Pressesjef avviste anklagen

Effekten av tilsløringen kan vi fortsatt se i dag, mener Harry Lahrmann.

– I tillegg til at rapporten ble forsinket, var den skrevet på en forvirrende måte, og derfor vil mange politikere i dag si at det gikk fint med fartsøkningen. Det har blitt den vanlige oppfatningen i noen kretser, og det er utrolig irriterende, sier Lahrmann.

Anklagen knyttet til rapporten ble imidlertid avvist av pressesjefen til den daværende transportministeren, Carina Christensen.

• Les også: Hvor mye koster vintervær for trafikken?

Politiker kjenner ikke igjen tallene

Kristian Pihl Lorentzen er en av de som mener fartsøkningen var vellykket.

– Den gangen var det masse dommedagsprofetier om flere drepte, men det skjedde ikke. De tallene kjenner jeg ikke igjen. Det jeg har fått opplyst, er at det gikk fint, og at de veiene nettopp var bygget for å kjøre i 130 km/t, sier han.

Forsker: «Det er fake news»

Den versjonen holder ikke vann, ifølge Harry Lahrmann:

– Det stemmer jo ikke. Det er ikke annet å si. Det er fake news. Hvis man ser på utviklingen for det samlede motorveinettet, altså også veiene hvor fartsgrensen ikke økte, så skjedde det færre uhell. Men på veiene med høyere hastighet, døde det flere, sier han.

– Men det er nettopp det det som er problemet. Rapporten var skrevet på en forvirrende måte. Den burde være skrevet slik at det ikke var mulig å misforstå. Det sto jo ikke akkurat med flammeskrift på forsiden at de høyere fartsgrensene ga flere ulykker. 

Samtidig fastslår trafikkforskeren at han ikke kan forestille seg at politikerne bare har misforstått.

– Det tror jeg ikke de har. Dessuten har jeg sagt det til dem 117 ganger, sier han.   

• Les også: Kvinner er mer miljøvennlige i trafikken

Blandede meldinger fra rapport

Harry Lahrmann peker på at det er flere eksempler på at en rapport sier en ting, mens politikerne senere sier noe annet.

Det gjelder for eksempel rapporten fra Vejdirektoratet ved navn «Evaluering av forsøk med differentierte hastigheter på statsveinettet», som kom i april 2016.

Rapporten evaluerte et forsøk der man i en periode hadde satt opp fartsgrensene fra 80 til 90 km/t på 100 kilometer utvalgte riksveier. Samtidig hadde man forbedret sikkerheten på veiene, for eksempel ved å felle trær og andre hindringer langs veien.

Rapportens resultater kan virke litt kronglete fordi det var et fall i det samlede antallet ulykker i perioden, også på forsøksveiene med de høyere fartsgrensene.

Men fallet var mindre på disse veiene, slik at det var flere ulykker enn man kunne forvente.

Overskriften i Vejdirektoratets pressemelding om rapporten lød imidlertid: «Gode erfaringer med 90 km/t på utvalgte riksveier.»

– Man skulle ikke tro at det er den samme rapporten det handler om, sier Harry Lahrmann.

• Les også: Mindre salt på veien kan gi flere ulykker og tregere trafikk

– Misforhold mellom fakta og beslutninger

Daværende samferdselsminister i Danmark Hans Christian Schmidt (V) sa i pressemeldingen at «forsøket med å heve fartsgrensene overordnet sett er vellykket», og at han ville «presentere rapporten for partiene i den grønne forlikskretsen slik at vi kan drøfte mulighetene for å sette opp faret på flere strekninger».

Det er ifølge Harry Lahrmann i strid med det som står i rapporten, og han ser det som et eksempel på at forskningen blir ignorert:

– Det illustrerer bare misforholdet mellom fakta og beslutninger, sier han.

Hans Christian Schmidt står imidlertid ved uttalelsen, forteller han til videnskab.dk. Men han vil ikke si noe mer fordi han «føler seg dekket inn» av forklaringen fra Venstre-kollega Kristian Pihl Lorentzen.

– Det er helt i orden at man kan ha forskjellige synspunkter, men jeg står ved det jeg sa, sier han.

• Les også: Klarer seg bra i trafikken med dårlig hørsel

Politiker: Vi kombinerer kunnskap med politisk utgangspunkt

Kristian Pihl Lorentzen mener at mye av kritikken fra forskerne antagelig skyldes at forskere og politikere snakker forbi hverandre. Og at forskerne glemmer det store bildet.

– Vi vil ikke i krig med forskerne, men vi skal ta hensyn til mobiliteten også. Det skal være en balanse. Fart er også et politisk spørsmål, så vi leser rapportene og får råd fra Vejdirektoratet og andre instanser, og så kombinerer vi den kunnskapen med det politiske utgangspunktet vi nå en gang har, sier han.

• Les også: Derfor kjører norske bilister stadig saktere

– Det går jo ikke utover meg

Men for mange holdninger og følelser i beslutningsfasen kan være et problem, mener professor emeritus i trafikkforskning ved Roskilde Universitet, Lise Drewes. Hun mener politikerne baserer seg på følelser i stedet for fakta.

Derfor har flere politikere urealistiske forestillinger, mener hun.

– Det er en utpreget stemning blant befolkningen av at «Det går vel ikke utover meg», og det er samme mekanisme som gjør seg gjeldende på politisk nivå, sier hun.

Derfor er det frustrerende å høre uttalelser om at høyere fartsgrenser ikke nødvendigvis betyr flere drepte, forteller hun.

– Når man sitter med kunnskap på området, er det forferdelig at ingen hører etter.

• Les også: Vil bruke dekk fra elbiler til å redusere støy

Politiker: Ingen vil ha flere døde i trafikken

Kristian Pihl Lorentzen påpeker at politikerne ikke ønsker at flere skal dø på veiene.

– Alle partier er enige om at vi ikke vil ha flere drepte i trafikken.

I Venstre sier vi bare at de veiene som er bygget til 130, de skal vi kjøre i 130 på.

– Det er ikke så enkelt, forteller Harry Lahrmann. Han henviser til Vejdirektoratets studie av disse veiene.

– Noen var forbedret med blant annet lange avkjørsler, men det skjedde fortsatt flere ulykker, sier han.  

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Nanopartikler er kunstig skapte partikler av mikroskopisk størrelse som finnes i kosmetikk, maling og en rekke andre forbruksvarer. Ikke rent sjelden får de negativ oppmerksomhet, og deres ufordelaktige helse- og miljøeffekter har vært gjenstand for en rekke studier de siste årene.

Forskere ved NIBIO har nå undersøkt om bruk av nanopartikler for rensing av jord kan være uheldig for miljøet.

De konkluderer med at nanopartikler av jern som blir sprøytet inn i jord, slett ikke er så ille som mange har fryktet – faktisk viser det seg at nanojern utelukkende har positive miljøeffekter.

• Les også: Lager partikler som fanger miljøgifter

Bruker opp oksygen

Utgangspunktet for forskningsarbeidet er at enkelte nanopartikler, som jern, klarer å spalte sterke bindinger mellom klor og karbon som kjennetegner mange av de farligste miljøgiftene.

– I motsetning til nanopartikler av sølv er ikke nanojern i seg selv giftig. Det de imidlertid kan gjøre, er å bruke opp oksygenet i miljøet de befinner seg i, forteller Erik Joner, som har utført forsøkene sammen med kollega Claire Coutris.

Fenomenet han snakker om skjer fordi jernpartikler i møte med oksygen gjennomgår en kjemisk reaksjon som kalles oksidasjon. Oksidering kan føre til at bakterier og andre organismer i jord blir kvalt ved at partiklene bruker opp oksygenet fra omgivelsene de befinner seg i.

Det er imidlertid ikke like ille som det høres ut. Når nanojern blir sprøytet ned i jord, skjer det nemlig via dype brønner som slipper ut partiklene under grunnvannsnivå der det uansett er oksygenfritt. Og det er nettopp det at nanopartiklene oksiderer, som gjør dem så nyttige for rensing av jord.

• Les også: Småbarn får i seg for mye miljøgifter

Frigjør energi

– Når jernpartiklene kommer i kontakt med oksygen og oksiderer, frigjør de energi som ødelegger klorbaserte miljøgifter som DDT og PCB, forteller Joner videre.

– Denne energien er den samme som metallisk jern gir fra seg når det ruster. Den er kraftig, noe som er helt nødvendig for å bryte ned de sterke klorbindingene i giften, legger han til.

Når kloret i miljøgiften ikke er bundet til organisk stoff lenger, er det for vanlig bordsalt å regne – altså helt ufarlig for omgivelsene det befinner seg i.

• Les også: Fjerner miljøgifter med alger

Vil rense ti ganger så mange områder

Nanopartikler for rensing av forurenset jord er allerede mye brukt i USA. Stadig flere europeiske land følger etter, særlig nå som forskningsprosjektet Nanorem, som dette arbeidet har inngått i, er avsluttet med overveiende positive resultater.

– Vår tanke i Nanorem har vært at hvis vi finner en renseteknologi som koster en tiendedel av det det ellers ville kostet å få bukt med miljøgifter i jord, ja, da kan vi behandle ti ganger så mange forurensede områder for de midlene som er avsatt til slike formål, sier Joner.

Takket være nanojernets mange positive egenskaper bør dette ifølge forskerne være mulig å oppnå, i hvert fall for å få bukt med de klorholdige miljøgiftene som finnes i jord i flere europeiske land.

– Så gjenstår det å se om vi finner egnede nanopartikler som klarer å ødelegge andre typer miljøgifter også, for eksempel fluorbaserte. Til det trengs det mye mer forskning, sier Joner til slutt.

Jeg begynte reisen ved en kald gasskjempe. Denne digre planeten går i bane rundt stjernen RS 8474 -930-3-130-135, en blå kjempestjerne ett eller annet sted i Melkeveien.

Ifølge dataene jeg får på skjermen, bruker den 6,5 år på å gå rundt stjernen sin, og atmosfæren er laget av helium og hydrogen.

Dette er Space Engine, en simulering av hele universet. Og da snakker vi om HELE universet – 93 milliarder lysår bredt.

Hva er dette?

Første gang du starter programmet, blir du plassert i nærheten av en planet eller et objekt ett eller annet sted i vår egen galakse – Melkeveien.

Programmet fungerer som et slags spill, bare uten oppgaver å løse eller mål å nå. Men du står helt fritt til å dra dit du vil.

Og mulighetene er endeløse. Du kan se rundt på himmelen ved å dra på musa, og du kan klikke på hvilken som helst lysprikk på himmelen. Da er dette det neste målet ditt, og et lite trykk på «G» for go, gjør at du skyter fart og drar til denne prikken, hva nå enn det er for noe.

Det kan være et solsystem med mange planeter, en galakse som ligger milliarder av lysår unna, en kulehop eller et sort hull. Alt er der, eller i hvert fall nesten alt.

Du har også helt fri bevegelse, og kan fly rundt som en kroppløs observatør. Du kan styre din egen fart og reise mange lysår i sekundet hvis du skulle ønske det.

Under kan du se min tur fra jorden til stjernen μ1 Scorpii, 820 lysår unna.

Space Engine

Dette er Space Engine. Den har vært under arbeid i mer enn seks år, og er langt fra ferdig enda. Den kan foreløpig lastes ned gratis fra Space Engines hjemmeside.

Det kommer stadig nye versjoner, som også tar med nye astronomiske funn.

Men, hvordan er dette mulig? Vi er ikke i nærheten av å kunne se alt som finnes i universet. For eksempel vet astronomer i dag bare om rundt 3500 eksoplaneter – planeter utenfor vårt eget solsystem.

Basert på det vi allerede har funnet, finnes det sannsynligvis mange titalls milliarder planeter i vår egen galakse, om ikke enda mer.

Og dette er bare Melkeveien. Ingen vet hvor mange galakser det er i universet, men anslagene varierer fra noen hundre milliarder til flere billioner, ifølge Wikipedia.

Så hvordan er universet i Space Engine stappfullt av galakser, stjerner og planeter som ingen har sett?

Tilfeldig innhold

Ifølge hjemmesiden bruker Space Engine hele stjernekatalogen til Hipparcos, en stjernekikkende satellitt som var i drift på starten av 1990-tallet. Den kartla rundt 120 000 stjerner, galakser og andre ting der ute.

Simulatoren bruker også informasjon fra New General Catalogue, en annen stjerne-katalog, samtidig som det dyttes inn nye eksoplaneter og objekter etter hvert som de blir funnet.

Men alt annet inne i Space Engine er tilfeldig generert. Programmet lager nye planeter, stjerner og galakser av seg selv etter hvert som du utforsker universet.

Det er basert på en antagelse av hvordan ting er der ute, og programskaperne har gjort klart masse forskjellige puslespillbrikker som kan kombineres på mange forskjellige måter.

Et eksempel er stjernen og gasskjempen jeg nevnte i toppen av saken – de eksisterer ikke i virkeligheten. Hvis du vil ha en opplevelse med kun fakta, er det bare å skru av det tilfeldig genererte innholdet, men da blir universet et tomt sted.

Det som er sikkert, er at det er enormt mye vi ikke har oppdaget enda.

• Les også: Styr ditt eget romprogram

Fysikk

Alle planetene i simuleringen går i bane rundt stjernene sine, og fysikken i stjernesystemene oppfører seg stort sett som den ville gjort i virkeligheten.

Det er fortsatt en god del fysikk som ikke er bygget inn i programmet. For eksempel spinner ikke galaksene rundt. Programskaperne har en veldig ambisiøs liste med fysiske fenomener som skal inn i programmet etter hvert, blant annet geologiske prosesser på planetene.

Du kan også søke opp mange objekter. Jeg ble med Halleys komet på en runde rundt solen. Denne turen tar vanligvis mer enn 75 år, men siden dette er en simulering, kan du selvfølgelig skru tiden opp så raskt at du kan se hele turen.

Skala

Navigeringen foregår på kartskjermen, her kan du se på systemet du er i, nabolaget rundt systemet, galaksen og helt opp til hele universet.

Det går an å fortape seg helt i denne universsimulatoren. Du kan dra hvor som helst, og se på ekstreme fenomener.

Jeg vil anbefale å kikke på Saggitarius A*, det sorte hullet i midten av vår galakse. Her kan du dreie rundt det sorte hullet, og se hvordan lyset bøyes av i den enorme gravitasjonsbrønnen.

Mangler

Foreløpig er det en del astronomisk data som mangler. Den siste versjonen av Space Engine er fra 30. juli 2016, så den er ikke helt oppdatert.

Jeg søkte opp TRAPPIST-1-systemet, et solsystem som viser seg å ha syv planeter. I Space Engine var det tre planeter, siden den siste oppdagelsen ikke har blitt lagt inn enda.

En annen stikkprøve var solsystemet rundt stjernen EPIC 201367065, hvor det har blitt funnet tre planeter. Etter et kjapt søk dukket de tre planetene opp, noe som ikke er noe annet enn imponerende.

Jeg har foreløpig bare skrapt på overflaten, så gi meg gjerne tips til andre, spennende ting som dere finner, eller allerede har funnet.

Et japansk forskerteam har for første gang klart å lage solceller med mer enn 26 prosent effektivitet. Det betyr at 26 prosent – litt over en fjerdedel – av energien i sollyset gjøres om til elektrisk energi.

Bare 26 prosent? Det høres kanskje ikke så mye ut. Og – ja, det finnes solceller som har nesten 50 prosent effektivitet.

Problemet er at de er veldig dyre, og at sollyset må konsentreres gjennom en linse eller et hulspeil.  Derfor finner de neppe veien til hyttetaket med det første.

• Kan solceller gi mye energi her i nord? Ja, sier norsk forskning.

Revolusjonerende med kjent teknologi

Japanerne har derimot brukt kjent teknologi, slik den brukes i solcelleindustrien i dag. Så har de klart å presse ytterligere en prosent effektivitet ut av den.

– Det er revolusjonerende at de bryter 26 prosent-grensen, skriver Trygve Mongstad i en e-post til forskning.no. Mongstad forsker på solceller ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Silisium – billig råstoff

De japanske resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Energy. Her forklarer forskerne hvordan de har gått fram.

Utgangspunktet er silisium. Solceller som du får kjøpt i dag, er for det meste laget av silisium.

Silisium er nemlig billig, for det finnes masse av det. Silisium er et vanlig stoff i bergarter. Kvarts er for eksempel laget av silisium og oksygen.

Slik virker en solcelle

Denne animasjonen viser ikke det spesielle med den japanske solcellen, men forklarer hvordan lys blir til strøm.

Flere lag silisium gir turbo

Kaneda-forskerne har lagt flere forskjellige lag med silisium oppå hverandre. Det tykkeste laget er et rent silisiumkrystall, det samme som vanlige silisiumsolceller er laget av.

Der ligger alle silisiumatomene i et jevnt gitter. Jo jevnere og renere krystallet er, desto bedre for solcella.

I det tynneste laget ligger silisiumatomene mer rotete. Det kalles amorft – ikke-krystallint – silisium.

Slikt amorft silisium var vanligere i solceller før. Da var det nemlig vanskelig og dyrt å lage rene silisiumkrystaller.

• Nå har det blitt billigere og raskere – les om den norske silisiumsentrifugen her!

Nå bruker forskerne amorft silisium på en ny måte – sammen med krystallinsk silisium. Slik lager de en slags elektrisk turboeffekt i overgangen mellom lagene.

De har også fått mer sollys – fotoner, lyspartikler – fram til solcella. I mange solceller skygger nemlig den ene elektroden for sollyset fordi den sitter på oversiden. Du kan se det som et metallgitter.

I den nye japanske solcella er både pluss- og minuselektrodene på undersiden av solcella. Også de amorfe lagene sitter her.

– Fotonene og elektronene i den rene silisiumkrystall-delen får minst mulig forstyrrelser, og de kan konsentrere seg om det de skal gjøre, skriver Mongstad.

Kan komme på markedet

– Det er spennende å se at vi nå får nye rekorder for silisiumsolceller, skriver Mongstad.

– De kan i prinsippet produseres til lave nok kostnader til at produktene kan gjøres tilgjengelige på markedet innen relativt kort tid, fortsetter han.

Tandem-solceller

– Alt i alt viser dette at det fortsatt er potensial for forbedring av solceller. Forskning hjelper, men tar tid og man må være veldig tålmodig, skriver Mongstad.

Hvis solcellene skal bli mye mer effektive enn rundt 25 prosent, må de trolig lages på andre måter, mener han.

Én slik type er det som kalles tandem-solceller, fordi de består av to forskjellige materialer, silisium og et annet.

– Mange forskningsmiljøer arbeider med dette nå. Også IFE koordinerer et forskningsprosjekt der vi blant annet arbeider sammen med Universitetet i Oslo, forteller Mongstad.

• Les mer om forskningen til Mongstad på Institutt for energiteknikk: Nytt stoff i solcellene

– Det blir spennende å se hva fremtiden bringer, skriver han til forskning.no.

Referanse og lenke:

Kunta Yoshikawa m.fl: Silicon heterojunction solar cell with interdigitated back contacts for a photoconversion efficiency over 26%, Nature Energy, 20. Mars 2017, DOI: 10.1038/nenergy.2017.32, sammendrag: http://nature.com/articles/doi:10.1038/nenergy.2017.32

Energy: Most efficient silicon solar cells yet, nyhetsmelding fra natureasia.com: http://www.natureasia.com/en/research/highlight/11736

Helseforetakene har gitt 20 millioner kroner til en klinisk forskningsstudie på denne behandlingen ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten finansierer kliniske studier med deltakelse av pasienter fra alle fire helseregioner. Forskningen inngår i regjeringens strategi for hjernehelse slik at tjenesten skal bli bedre for disse pasientgruppene.

Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) kunngjorde nyheten på tirsdagens møte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinson.

– Regjeringen vil gi et bedre tilbud til pasienter med nevrologisk sykdom. Derfor lager vi en nasjonal strategi for hjernehelse. Vi er svært opptatt av mer forskning slik at vi bedre kan forhindre disse sykdommene og behandle pasientene best mulig, sier statsministeren.

Helsedepartementet ba i fjor Helsedirektoratet utarbeide en statusrapport om hjernehelse. Rapporten peker på store variasjoner i tilbudet til pasientene.

– For å møte pasientenes behov, er det nødvendig med tiltak på mange samfunnsområder, som helsetjenester, skole og arbeidsliv, sier Høie.

• Les også: Stamcellebehandling virket for halvparten av MS-pasientene

Kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidslivet og vil føre til omfattende endringer i de fleste organisasjoner, både i næringsliv og offentlig sektor.

Kort fortalt er kunstig intelligens en betegnelse for intelligente maskiner og programvare som kan observere og sanse, forstå, handle og lære gjennom ny kunnskap og erfaring. Maskinene kan løse mange av dagens arbeidsoppgaver både raskere og mer effektivt enn vi mennesker. Minst en tredjedel og kanskje mer enn halvparten av dagens jobber vil kunne utføres av maskiner.

Vi må dermed forberede oss på en helt ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner.

Er norske ledere forberedt?

– I løpet av de neste 10–15 årene kommer kunstig intelligens til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjon, sier postdoktor Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI.

Men hvor klare er norske og nordiske ledere for å ta i bruk kunstig intelligens i egen jobb og virksomhet?

Vegard Kolbjørnsrud har sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance spurt 1770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligente systemer. Lederne er rekruttert fra alle ledernivåer i organisasjonen.

Resultatene av undersøkelsen er publisert i Harvard Business Review.

• Les også: Vil maskinene stjele jobben din?

Mer interessant jobb

Tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. De er positive til å la intelligente maskiner ta over mye av den administrative delen av jobben deres.

Administrative lederoppgaver som for eksempel rapportering, bemanningsplanlegging, ressursstyring og oppfølging av rutiner opptar over halvparten av ledernes arbeidstid uavhengig av geografi og ledernivå.

Ledere i Norden ser store muligheter til å effektivisere de administrative rutineoppgavene. Den frigjorte arbeidstiden kan i stedet brukes til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosiale ferdigheter – områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner.

• Les også: Robotene vant krigen om aksjemarkedet, forskerne er fornøyde

Skeptiske til å få råd fra maskiner

Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner – faktisk mest skeptisk i hele verden.

Færre enn én av ti nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente systemer når de tar viktige beslutninger i fremtiden, mot et globalt snitt på 26 prosent.

Til sammenligning svarer nesten halvparten av lederne i utviklingsland at de er helt sikre på at de vil følge slike råd. Nesten seks av ti ledere i India vil stole på rådene de får fra intelligente maskiner.

Kun én av sju nordiske ledere sier de er helt komfortable med at intelligente maskiner overvåker og evaluerer jobben de gjør. Også her er vi verdens mest skeptiske.

Våre ledere er til gjengjeld ikke redde for at kunstig intelligens skal gjøre dem arbeidsledige. Kun én av fem nordiske ledere frykter at intelligente systemer skal true jobben deres.

Det er vel halvparten av hva vi finner i Asia, Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa.

• Les også: Datamaskin skal gi råd om psykisk helse

Følger ikke med på teknologi

Til tross for at Norge og resten av Norden ofte kommer godt ut på statistikker for digitalisering, er ikke nordiske ledere spesielt ivrige etter å følge med på nyheter fra teknologifronten.

Neste fire av ti av de spurte nordiske lederne erkjenner at de sjelden får med seg teknologinyheter. En tilsvarende andel av lederne i fremvoksende økonomier følger med på teknologinyheter hver eneste dag.

 – Sunn skepsis er ikke til hinder for vår evne til å ta i bruk ny teknologi – snarere tvert imot. Men hvis skepsisen blir til motvilje mot å prøve, blinker varsellampene, advarer Vegard Kolbjørnsrud.

Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet gjør langtidsplanlegging umulig og favoriserer virksomheter som er smidige, tør å eksperimentere og er flinke til å lære, mener BI-forskeren.

Kunstig intelligens er lærende teknologi. Den blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære og det er viktig å komme i gang tidlig, mener Kolbjørnsrud.

– Det er bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens.

• Les også: Kunstig intelligens kan hjelpe leger

Seks råd til ledere

Vegard Kolbjørnsrud har med bakgrunn i studien utarbeidet seks praktiske råd til ledere som ønsker å lykkes i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil spille en stadig mer sentral rolle.

1. Overlat de administrative oppgavene til intelligente maskiner.
2. Bruk mer av tiden på oppgaver som krever menneskelig dømmekraft og vurderingsevne. Tilpass rekruttering og lederutvikling til dette.
3. Se på intelligente maskiner som kolleger. Mennesker og maskiner får til mer sammen enn hver for seg.
4. Tenk på lederjobben som en designerjobb der du legger til rette for at medarbeidernes kreativitet omsettes i løsninger som fungerer i praksis.
5. Utvikle sosiale ferdigheter for å få ledere og medarbeidere til å jobbe sammen i nettverk. Intelligente maskiner på arbeidsplassen vil føre til mer samarbeid – ikke mindre.
6. Begynn å eksperimentere med kunstig intelligens nå og involver ledere og ansatte på alle nivåer av organisasjonen. Både mennesker og intelligente maskiner lærer av erfaring og teknologiskepsis overvinnes best gjennom førstehåndskjennskap.

Referanser:

Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas: How Artificial Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review, November 2, 2016.

Vegard Kolbjørnsrud , Richard Amico , Robert J. Thomas , (2017) “Partnering with AI: how organizations can win over skeptical managers”, Strategy & Leadership, Vol. 45 Iss: 1, pp.37 – 43.

2,5 millioner syriske barn får ikke opplæring i arabisk på grunn av konflikten i hjemlandet deres. Disse oppholder seg i stor grad i naboland som Tyrkia og Jordan, der de gjerne får lite eller ingen skolegang generelt.

Men heller ikke de som har fått opphold i andre land kan regne med å få tilbud om morsmålsundervisning. Nå skal de få hjelp. Av to nye leseopplæringsspill for smarttelefoner.

– Smarttelefoner er utbredt blant syriske flyktninger, sier Alf Inge Wang, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Årsaken til at telefoner prioriteres like bak mat, drikke og klær er enkel: Det er den eneste effektive måten å holde kontakt med slektninger og venner i hjemlandet eller som bor i ulike land i Europa og Asia. Derfor har flere enn ni av ti flyktningfamilier tilgang på smarttelefon og nett.

Monsteret trenger mat

Norad og det norske Utenriksdepartementet står bak lanseringen av spillene. De innbød i 2015 til konkurransen EduApp4Syria. Målet var å utvikle en leseopplæringsapp for syriske flyktningbarn.

Professor Wang har lang erfaring fra utvikling av spill som brukes i undervisning. Han har vært del av juryen som har kåret de to vinnerbidragene Feed the Monster og Antura.

Feed the Monster er antakelig det intuitivt enkleste spillet, og er til og med artig for den som ikke kan noe som helst arabisk fra før. Det er myntet på nybegynnere og de yngste.

– Candy Crush er forbildet i oppbyggingen, forklarer Wang.

Du følger et sultent og svært så sjarmerende monster som trenger å bli fôret med bokstaver og ord. Det begynner så enkelt, men blir mer vrient etter hvert. Når monsteret får mer mat i magen, vokser det seg sterkere og større og krever samtidig mer avansert mat. Foreløpig har spillet 72 nivåer.

• Les også: Elever ble bedre i fransk med språk-app

Den sinte hunden

Antura er en sint hund, som blant annet er en gjenkjennbar figur fra flere folkefortellinger i Syria.

Denne leseopplæringsappen er litt mer avansert. Den byr på flere forskjellige småspill der du skal løse bokstav- og ordoppgaver, som å plukke ut de rette bokstavene som løper rundt i skogen eller smelle ballongene med bokstaver som ikke hører hjemme i et ord.

Av og til kommer Antura bjeffende og forstyrrer. Han er en irriterende tass, men litt søt også. Her vil karakteren på samme måte utvikle seg jo mer man spiller. Etter hvert som du fullfører ulike minispill, blir du belønnet med at Antura får nye gjenstander og utseende.

Begge spillene kan spilles offline, siden datatilgang kan være både mangelfull og for dyr til at folk flest kan se seg råd til å prioritere det.

• Les også: Med språklæreren i lomma

Skal være morsomme

Juryen silte vekk mer langtekkelige spill. Det er viktig at de er underholdende over tid, slik at barna, og kanskje de voksne også, synes det er artig å holde på med, samtidig som de lærer noe.

– Flyktningene som kommer til Europa, er ofte ressurssterke. Men i nabolandene er det flere som er fattige med mangelfull skolegang, forklarer Wang.

Noen av de voksne kan dermed heller ikke lese og kan ha nytte av å spille sammen med ungene. De viktigste tilbakemeldingene har juryen kanskje fått fra syriske barn og voksne som har testet spillene.

Én test ble foretatt blant flyktningbarn i Trondheim. En annen blant folk i en flyktningleir i Amman i Jordan.

• Les også: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag

Dro til Tyrkia og Jordan

Wang, flere i juryen, og representanter fra Norad og UD har vært i flyktningleirer i landsbyen Gaziantep nær grensa mellom Tyrkia og Syria, og dessuten i Amman i Jordan i forbindelse med prosjektet. Formålet var å sjekke behov og infrastruktur.

– Android er den største plattformen her, men spillene kommer også for iOS, blant annet av hensyn til flyktninger i Europa, som gjerne har bedre råd, sier Wang.

Seniorrådgiver Liv Marte Kristiansen Nordhaug i Norad leder prosjektet, og juryen har ellers bestått av både språkeksperter og eksperter på kultur.

Hele 78 prototyper fra 31 land kom inn. Disse ble i første omgang silt ned til fem, så tre og til slutt to bidrag.

• Les også: Aggressivt språk kan gå i arv

Lanseres flere steder

Spillene er selvsagt gratis. De skal være klare for åpen betatesting fra slutten av mars. Den første lanseringen fant sted i Jordan i begynnelsen av måneden. Her er Queen Rania Foundation for Education and Development involvert.

Den offisielle lanseringen i Europa skjer under Unesco Mobile Learning Week i Paris fra 20. til 24. mars. Her er flere frivillige organisasjoner representert. De kan hjelpe til med å gjøre spillene kjent blant flyktninger i leirene.

Norad og UD samarbeider også med teleselskapet Türkcell, som når ut til et flertall av abonnentene i Tyrkia. Dessuten er det aktuelt å bruke Facebook og ulike tv-kanaler for å gjøre spillene kjent.

Et sentralt mål for EduApp4Syria-prosjektet er å lære barn å lese på en underholdende måte, uansett språk og nasjonalitet. Når spillene Feed The Monster og Antura blir sluppet, er ikke disse begrenset til syriske barn, men kan selvsagt brukes til leseopplæring for alle barn som har arabisk som morsmål.

I tillegg er vinner-appene i EduApp4Syria Open Source og utviklet slik at det skal være enkelt å lage nye versjoner for andre språk.

Håpet er at spillene fra EduApp4Syria i fremtiden vil hjelpe barn over hele verden å lære seg å lese.

Les mer:

UNESCO: Mobile Learning Week 2017.

Norad: EduApp4Syria.