Serversalget vokser

Analyseselskapet IDC har kommet med en fersk analyse over servermarkedet, og påpeker at inntjeningen i bransjen har vokst med 2,5 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. I andre kvartal 2014 har bransjen tjent inn 12,6 milliarder dollar.

IDC påpeker at servermarkedet er i ferd med å bytte ut infrastrukturen: Systemene som ble satt i gang kort tid før finanskrisen begynner nå å bli modne for utskiftning. Det forventes at denne utskiftningssyklusen vil fortsette godt utover 2015, og vil forsterkes ved at Microsoft avslutter støtten for Microsoft Windows Server 2003, samt Intels utrulling av Grantley Xeon EP-plattformen, i tillegg til flere andre plattform-annonseringer.

Ifølge IDCs tall er det fremdeles HP som er den største leverandøren av servere, med 25,4 prosent av markedet. Deretter følger IBM og Dell, samt Oracle og Cisco på en delt fjerdeplass.

Blant funnene til IDC er at etterspørselen etter x86-servere har økt i andre kvartal 2014, med inntekter i dette segmentet på 9,8 milliarder dollar. Det ble levert 2,2 millioner slike servere.

Etterspørselen etter ikke-x86-servere har falt, og omsetningen i segmentet er 12,8 prosent mindre. IBM dominerer dette segmentet med 69,1 prosent.

Bladservere har vokst med 7 prosent, og utgjør 17 prosent av den totale inntjeningen i markedet. HP er nummer en i dette segmentet, med 42,2 prosent.

Såkalte tetthetsoptimaliserte servere skal ha vært vanskelig å beregne, grunnet flere usedvanlig store utrullinger i andre kvartal 2013. Inntjeningen har likevel falt med 7,6 prosent, og leveransene falt med 16,1 prosent. Dette segmentet utgjør 9,7 prosent av alle globale serverleveranser.


Status på markedet ifølge IDC.

Når det gjelder regional vekst, skjer mesteparten av denne i Europa og Asia/Stillehavsregionen (unntatt Japan). Det kinesiske markedet vokser kraftig, med 19,4 prosent vekst i inntjeningen sammenlignet med i fjor.

Kuba Stolarski, en av analytikerne hos IDC, påpeker at behovet for servere for nettsky-løsninger vil drive markedet fremover i overskuelig fremtid. Det konkluderes også med at både Bladservere og tetthetsoptimaliserte servere vil vise til vekst i tiden fremover, selv om de leveres til forskjellige typer kunder.

Posten med digital rutebok

Posten Norge ruller nå ut en app-basert løsning de mener er helt unik i postbransjen.

For å administrere over 4000 budruter mer effektivt kommer de med en digital rutebok. Den er utviklet av Postens egne IT-avdeling, og er basert på innspill og tilbakemeldinger fra budene selv, som også har bidratt med testing av appen i praksis.

Frem til i dag har det aller meste av oppdateringer og ajourhold av adresseinformasjon skjedd på papir, skriver Posten i pressemeldingen. Det innebærer at det hvert år skrives ut en million ark for å holde budene oppdatert, da en halv million personer i Norge hvert år, og 600.000 personer ønsker oppbevaring eller ettersending av post når de er på ferie. Slike endringer kan nå administreres med få tastetrykk.

Alle postbud får tilgang til iPhones med denne appen installert. Det påpekes at disse iPhonene er ikke til personlig bruk for budene, og er kun satt opp med applikasjonen, samt knyttet til de bestemte rutene. Skulle de komme på avveie, vil de være verdiløse.

Telia gjenopptar «DLD-lagringen»

Det svenske telekomselskapet Telia kunngjorde i dag selskapet gjenopptar lagring av spesielle trafikkdata i henhold til den svenske «Lagen om elektronisk kommunikation» (LEK).

I likhet med mange andre svenske teleselskaper avbrøt Telia denne lagringen i april da EU-domstolen erklærte datalagringsdirektivet (DLD) for ugyldig.

Telia opplyser at selskapet gjenopptar lagringen som følge av en formaning fra svenske Post- och telestyrelsen (PTS) om at svenske teleoperatører er pliktige til å lagre slike opplysninger i henhold til LEK. Også en statlig utredning skal ha kommet til samme konklusjon.

I Sverige pågår det nå en rettsprosess som skal vise om LEK er forenlig med EU-retten. I mellomtiden har en domstol besluttet at oppfatningen til PTS gjelder mens rettsprosessen pågår.

Telia skriver i pressemeldingen at selskapet mener det bra at spørsmålet bli formelt, rettslig behandlet.

– Vi har stått imot i det lengste, og det er ingen artig beslutning i ta. Integriteten er utrolig viktig for våre kunder. Vi ønsket velkommen beslutningen i våres, og vi ønsker velkommen den rettslige behandlingen av om LEK er forenlig med EU-retten, sier Telia-advokat Patrik Hiselius til nyhetsbyrået TT.

Det er likevel ikke alle de svenske teleselskapene som bøyer seg. Bahnhof er blant dem som fortsatt nekter å lagre brukerdataene.

– Vi kommer ikke å begynne med datalagring, og i juli anmeldte jeg oss til PTS. Vi vil være fullstendig transparente og ikke gjemme oss i dette spørsmålet, sier Bahnhof-sjef Jon Karlung til TT.

– Hovedprinsippet er at man ikke kan lagre data fra innbyggere som ikke er mistenkt for kriminalitet. Ifølge den svenske grunnloven går EU-retten foran svensk lovgivning, og derfor mener jeg det er alvorlig om operatører fortsetter med datalagring i strid med beslutningen i EU-domstolen.

– Smartklokkene er ikke bra nok

Apple-grunnleggeren Steve Wozniak har en del meninger angående det voksende markedet for smartklokker og andre typer kroppsnær teknologi – såkalte «wearables».

I en epost-utveksling med Cnet forteller Wozniak at han er fortsatt litt usikker på hvor nyttige smartklokkene er. Dagens løsninger fungerer som enkle utvidelser av smarttelefon-funksjonalitet, men i det lange løp risikerer de å ende opp i samme kategori som Bluetooth-headsett: Morsomme å bruke og ha med seg til tider, men ikke nødvendigvis genuint nyttige. Wozniak mener at det per i dag er vanskelig å selge kroppsnær teknologi til folk flest.

Wozniak sier videre at han har troen på at Apple kan revolusjonere dette markedet den dagen de slipper en «iWatch», på samme måte som de tidligere gjorde med iPhone. Det vil si gjøre kroppsnære teknologier genuint relevante for folk flest og attraktive å ha på seg.

Rent personlig har Wozniak ganske høye krav for hvordan en smartklokke bør være. Han vil gjerne ha en stor skjerm, som kan gjøre mer enn det hans iPhone gjør. 1.5 tommers skjermer er ikke nok for Apple-gründeren. Han vil også ha god lyd i smartklokken hvis den skal fungere som en høyttaler for telefonen.

Han forventer også at Apple vil legge inn mye helserelevant teknologi i sin teoretiske smartklokke, noe som kan skille den ut fra konkurrentene. En fullverdig hjertemåler er også noe han regner med å se.

Flere selskaper har lansert smartklokker den siste tiden, blant annet Samsung, LG og Motorola. Mange av disse støtter den nye Android Wear-protokollen som sørger for at de jobber tett sammen med Android-telefoner.

Apple holder naturligvis helt tett om sine planer, men ryktene om en smartklokke fra den kanten har versert i årevis. Senest i går kom det svært konkrete rykter (via John Paczkowski, kjent for sine gode kilder) som hevder at Apple vil vise frem en «wearable» den 9. september, sammen med iPhone 6. Paczkowski er ganske sikker på at produktet vil ha bred støtte for helsefunksjoner, samt en eller annen støtte for hjemmestyring.

Peker ut mulige Evry-kjøpere

Gårsdagens nyhet om at Evry har innledet en prosess for å forfølge ulike strategiske muligheter for selskapet, har vekket stor interesse, både på børsen og blant analytikere. Da børsen stengte i går var aksjekursen 22,95 prosent høyere enn da børsen åpnet.

Salg av selskapet er blant de strategiske mulighetene som nå skal vurderes. IDC-analytikeren Johan Hallberg har sett nærmere på muligheten for salg. Han mener det er naturlig at de to store eierne av Evry, Posten og Telenor, finner tiden god til å vurdere utforske sine exit-muligheter. Det er fortsatt vekst i det norske tjenestemarkedet, men vekstraten har blitt lavere, skriver Hallberg.

Hallberg skriver at Evry har behov for å kunne konkurrere med både lokale, regionale og globale aktører, ikke minst aktører i India, som øker aktivitetene sine i det nordiske markedet.

IDC mener også at det som i blant kalles den tredje plattformen (3rd Platform), det vil si nettsky, mobil, informasjonsanalyse og sosial samhandling, gjør det nødvendig for alle tjenesteleverandører å investere i nye tjenester og produkter.

– Dette er tidkrevende og krever mye research og investeringer. Lokale aktører som Evry må fokusere på i det minste noen deler av den tredje plattformen, samtidig som at de beskytter den tradisjonelle kjernevirksomheten, som fortsatt er «melkekua», og Evry har hatt sine utfordringer med å greie den balansekunsten. Uten et fokus på den tredje plattformen vil ingen seriøs tjenestetilbyder kunne overleve på egenhånd, skriver Hallberg.

Mulige kjøpere
Hallberg skriver at selv om alle globale tjenestetilbydere, inkludert CGI, CSC, IBM, Accenture, Capgemini, Fujitsu og HP, allerede er tilstede i det nordiske markedet, er nå tidspunktet for dem å handle dersom de ønsker å sikte seg mer spesifikt inn på Norge, og samtidig vokse i Sverige. Den eneste mer lokale aktøren IDC tror ser for seg som kjøper, er finske Tieto.

– Men ettersom Tieto fokuserer på egne markeder og utfordringer, ser vi ingen perfekt match, skriver Hallberg. Han tror ikke indiske aktører vil være interessert.

I 2013 kom 48 prosent av omsetningen til Evry fra Norge, 25 prosent fra Sverige mens 27 prosent kom fra finanstjenestene. Ifølge Hallberg er driftsresultatet til forretningsenheten for finanstjenestene betydelig høyere enn for segmentene Evry Norge og Evry Sverige.

– Avhengig av hvordan Evry-styret og -eierne tenker, kan Evry bli solgt som en gruppe eller i deler. Potensielle kjøpere tenker selvfølge det samme, og det bør de også, skriver Hallberg.

– Vi må også anta at de norske myndigheten vil ha en stor innflytelse på og interesse i å sikre at den som kjøper Evry er politisk akseptabel i Norge både nå og i framtiden. Kanskje det er en god grunn til å bare kjøpe deler?, avslutter Hallberg.

Avduket 64-bits mobil med Android

HTC presenterte i går smartmobilen Desire 510, en tilsynelatende ganske ordinær 4G-mobil som trolig vil koste i underkant av 1600 kroner når den kommer til Norge i løpet av det inneværende kvartalet.

Det som likevel gjør at denne mobilen fortjener litt oppmerksomhet, er systembrikken. HTC oppgir i spesifikasjonen at dette er en Snapdragon 410-brikke med fire CPU-kjerner klokket til 1,2 GHz.

Det som er spesielt med denne systembrikken, sammenlignet med andre systembrikker som brukes i Android-baserte smartmobiler, er at har støtte for 64-bits programvare. Dermed er Desire 510 i alle fall HTCs første smartmobil med 64-bits prosessor, men trolig er det den første Android-baserte smartmobilen med en slik prosessor. Den første smartmobilen med 64-bits støtte var som kjent iPhone 5s, som kom for snart et år siden.

Nå gjør ikke HTC noe nummer at dette med 64-bits. Faktisk nevnes det ikke i det hele tatt i verken pressemelding eller spesifikasjoner. Årsaken er trolig at programvaren den leveres med, Android 4.4, ikke er 64-bits, men 32-bits. 64-bits-støtten i prosessoren vil dermed ikke kunne utnyttes når smartmobilen kommer på markedet.

Den første Android-versjonen som får 64-bits-støtte er den som foreløpig bare kalles for L-utgaven. En tidlig utgave av denne ble første gang vist fram i juni i år. Den ferdige versjonen kan ventes mot slutten av året.

Selv om man aldri helt vet hvilke Android-oppdateringer de ulike mobilleverandørene velger å tilby sine kunder, er det vel grunn til å tro at HTC vil tilby en 64-bits Android-oppdatering til Desire 510 utpå våren en gang.

Amazons nettskylagring har åpnet

I sommer lanserte Amazon sin utfordrer til Dropbox og andre lignende nettsky-tjenester, men med enda tydeligere fokus på bedriftsbrukere. Blant fordelene er sikkerhet, fleksibel lagring og deling, samt full kontroll over bruken via administrator-rettigheter.

Zocalo, som tjenesten heter, støtter et bredt spekter av dokumenttyper, og lar brukerne dele arbeidet, gi tilbakemeldinger og har et felles grensesnitt for endringer som foretas av kolleger.

Ved den opprinnelige lanseringen var tjenesten kun tilgjengelig som begrenset beta for eksisterende kunder av Amazon Web Services.

I dag melder Amazon at alle AWS-kunder kan begynne å ta i bruk Zocalo, og kan teste tjenesten gratis i 30 dager. Prisingen utover prøveperioden er fremdeles 5 dollar i måneden for 200 GB plass. Deretter kan man kjøpe mer lagringsplass etter behov.

Amazon planlegger også å gjøre et programmeringsgrensesnitt tilgjengelig for tredjepartsbrukere, slik at man på sikt vil kunne utvikle applikasjoner som fungerer med Zocalo.

Netflix øker forspranget i Norge

I november i fjor innhentet digi.no tall fra TNS Gallup om den norske bruken av strømmetjenestene Netflix og HBO Nordic. I InterBuss-rapporten for tredje kvartal 2013 gikk det fram at 19 prosent av de spurte hadde tilgang til Netflix, mens bare to prosent oppga å ha tilgang til HBO. Med tilgang menes det her andelen om oppgir at de betaler for å få tilgang til tjenestene.

Mens omtrent 26 prosent av Netflix-brukerne i fjor oppga at de bruker tjenesten daglig, var andelen på omtrent 50 prosent blant HBO-brukerne.

Siden den gang har markedet endret seg mye. Siden tredje kvartal i fjor har HBO Nordic blant annet droppet bindingstiden, noe som gjør det mulig for nye kunder å teste tjenesten uten økonomisk risiko fordi man raskt kan forlate den dersom den ikke faller i smak. Netflix-abonnementet har alltid kunnet avsluttes når som helst.

Nå har digi.no fått nye tall og noe mer omfattende tall fra TNS Gallup. Tallene er hentet fra Interbuss-rapportene for 1. og 2. kvartal 2014 og viser at i kvartalene som har gått, har andelen som oppgir at de har tilgang til Netflix økt til 26 prosent. Økningen har dog bare vært på 1 prosentpoeng mellom første og andre kvartal.


Tilgang og bruk av strømmetjenester i Norge i henholdsvis første og andre kvartal av 2014 ifølge TNS Gallups Interbuss-rapporter.

Også i Sverige har det plutselig blitt en utflating i bruken av Netflix. Svenske Mediavision opplyser at det ikke var noen vekst i antallet Netflix-brukere i Sverige mellom første og andre kvartal i år.

Når det gjelder HBO Nordic, er det derimot stor forskjell på utviklingen i det svenske og det norske markedet. I Norge økte andelen med tilgang til HBO Nordic til seks prosent i første kvartal, men i andre kvartal har andelen falt ned til fire prosent. I Sverige skal derimot HBO Nordic ha fått 100 000 nye kunder bare i andre kvartal. Mediavision opplyser ikke hvor mange kunder HBO Nordic dermed har totalt i Sverige, men skriver at det fortsatt er et stykke opp til de i gjennomsnitt 640 000 svenske kundene Netflix har.

– Undersøkelsen viser, som i Sverige, en utflating av bruksfrekvens og tilgang til Netflix (selv om tilgangen øker med ett prosentpoeng), men viser ikke samme vekst for HBO i Norge. Generelt for strømming totalt sett, er tallene relativt stabile fra første til andre kvartal i 2014, men sesongvariasjoner kan spille inn på brukshyppigheten, skriver Kathrine Ytterdal Sørum, markedssjef i TNS Interactive, i en e-post til digi.no.

Abonnenter og seere
De norske og de svenske tallene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, siden de svenske handler om antallet abonnenter, mens de norske handler om potensielle seere. Det kan være flere potensielle seere i en husstand som bare har ett abonnement. Ifølge Sørum reflekterer tallene i TNS Gallup-undersøkelsen internettbefolkningen i Norge på 15 år og eldre. Det estimeres at 1 prosent av denne befolkningen utgjør omtrent 39 200 personer. Det betyr for eksempel at omtrent 1,02 millioner mennesker har tilgang til Netflix i Norge.

Tallene fra TNS Gallup inkluderer denne gang også TV 2 Sumo og Viaplay. Tallene viser at bruken av begge tjenester har gått noe ned fra første til andre kvartal. Den understrekes dog at TV 2 Sumo-tallene i første kvartal nok ble påvirket av at tjenesten var tilgjengelig som et gratis prøveabonnement mens Vinter-OL pågikk. Trolig var det mange som benyttet seg av dette tilbudet, men som sa opp abonnementet igjen før det begynte å koste penger.

Den daglige bruken av Netflix har økt noe siden i fjor, men holder seg nokså stabilt rundt 30 prosent av brukerne. For de andre tjenestene har den daglige bruken falt fra første til andre kvartal.

Slik ryddes det i Windows-butikken

Det ble nylig kjent at applikasjonsbutikken til Microsoft, Windows Store, inneholder oppsiktsvekkende mye søppel, for å si det direkte.

Det er for eksempel fullt av uoffisielle apper som etterligner andre, kjente applikasjoner, som gjerne tar seg betalt uten grunn eller som kan potensielt være skadelige.

Dette til tross for at Microsoft skal godkjenne applikasjonene som legges ut, og selv om de har tydelige retningslinjer på hvilke apper som bør publiseres.

Microsoft lovte forrige uke å ta et skikkelig tak i dette, og nå gjør de det.

For det første er retningslinjene skjerpet, og gjelder alle nye applikasjoner som skal godkjennes. Microsoft krever nå at navnet på applikasjonen reflekterer hva den skal brukes til. Deretter skal man forsikre seg at kategorien er riktig. Ikonet til appen må også være unikt, slik at det ikke kan forveksles med noe annet.

Det er også ikke bare nye applikasjoner som må følge dette, men også oppdateringer til gamle applikasjoner.

Microsoft går også gjennom eksisterende apper i disse dager, og informerer utviklerne hvis appen bryter retningslinjer. De fleste utviklere samarbeider, skriver Microsoft, og endrer på appene sine etter behov.

Noen av utviklerne har imidlertid vært vanskeligere å ha med å gjøre, og Microsoft har hittil fjernet 1500 applikasjoner som ikke ble rettet.

Microsoft lover at flere ressurser settes nå inn for å rydde opp i situasjonen, og oppfordrer brukere til å melde i fra om apper som ikke følger retningslinjene.

Langt fra bare Java under JavaZone

Om knappe to uker starter året utgave av JavaZone, den største IT-konferansen i Norge. Det er ventet bortimot 2500 deltakere fra inn- og utland.

I en e-post til digi.no skriver Espen Herseth Halvorsen, som er leder for JavaZone 2014, at bak arrangementet står nærmere 50 ildsjeler fra hele landet, med Java-brukerforeningen javaBin i spissen. Under selve konferansen er det i tillegg mer enn 50 studenter som hjelper til. Alt skjer på frivillig basis.

JavaZone blir i år arrangert for 13. gang. Selv om JavaZone først og fremst arrangeres av og for Java-utviklere, så består konferanseprogrammet av svært mye som i utgangspunktet ikke er direkte knyttet opp mot bruken av Java. Blant annet er webutvikling et område som dekkes i en rekke foredrag. Halvorsen nevner spesielt at danske Lars Bak, sjef for Googles utviklingsavdeling i Danmark og hovedansvarlig for JavaScript-motoren V8 i Chrome, kommer for å holde foredrag om programmeringsspråket Dart.

– En viktig trend i årets program er fokuset på mindre prosjekter, mindre byråkrati, kontinuerlige leveranser og devops, og generelt sett smidigere utvikling. Vi er så heldige å ha fått blant andre Kent Beck, Tom Gilb, Neal Ford og Michael Hüttermann til å snakke om disse tingene, skriver Halvorsen.

Deltakerne vil også kunne lytte til presentasjon av erfaringsrapporter om det å forbedre løsninger fra blant annet Telenor, Tomra, FINN.no og Skatteetaten.

Men Java-utvikling er selvfølgelig det sentrale temaet i mange av de andre foredragene. I alt kommer det mer enn 150 foredragsholdere til konferansen.

– Med 2500 deltakere som tilbringer tre dager i Oslo Spektrum betyr det at det norske IT-miljøet gjennom denne uka bygger nærmere 50 000 kompetansetimer. Vi tror dette er viktig for å gjøre den norske IT-bransjen enda sterkere. I tillegg har vi over 40 norske og utenlandske selskaper som er partnere av JavaZone, og stiller med stands og deltar i Expo-området midt i Oslo Spektrum, forteller Halvorsen.

Som vanlig har det blitt laget en artig video i forbindelse med JavaZone. Årets JavaZone-video heter «Game of Codes – A Song of Bytes and Wire» og er inspirert av en kjent tv-serie med et lignende navn. Videoen tar utgangspunkt i copyright-striden mellom Oracle og Google om Java-API-ene.