Celler fra munnen kan kurere blinde

– Ikke bare kan behandlingen gi disse blinde synet tilbake, men pasientene med denne type blindhet kan også få slippe å leve med betydelige smerter, sier øyelege og førsteamanuensis Tor Paaske Utheim ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

I over ti år har han forsket på hvordan visse typer blindhet kan kureres ved å dyrke stamceller fra vev som blir hentet fra forskjellige steder på kroppen. Det dyrkede vevet transplanteres til det skadde øyet, og den blinde kan få synet tilbake.

De siste årene har satsingen ligget på bruken av munnceller til å dyrke nye stamceller, i tillegg til å gjøre forholdene for lagring og transport av behandlingen best mulig.

Når stamcellene svikter

At celler hentet ut fra munnslimhinnen kan gi synet tilbake, var ansett som umulig for vel ti år siden. I dag stadfester resultater behandlingsmetodens potensial:

– 20 kliniske studier fra ulike land har så langt vist gode resultater, forteller Utheim, som også leder en forskningsgruppe ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo Universitetssykehus.

Han presiserer at dette per i dag bare gjelder en gruppe sykdommer som skyldes stamcellesvikt i hornhinnen.

Det er pasienter med øyeplager fra såkalt limbal stamcellesvikt som har grunn til å være håpefulle til Utheim og hans kolleger. Denne lidelsen kan for eksempel komme av UV-stråling, etseskader utløst av kjemikaliebruk, kraftige infeksjoner eller ulike sykdommer, blant dem noen som er arvelige.

Hvor mange som er rammet av limbal stamcellesvikt verden over, er usikkert. Men i India anslås det at det dreier seg om cirka 1,5 millioner. Det som derimot er sikkert, er at lidelsen oftest rammer befolkningen i utviklingsland.

Ødelagt syn og sterke smerter

Stamcellene, som befinner seg i ytterkanten av øyets hornhinne, skal hjelpe overflaten til hornhinnen med å holde seg jevn og klar.

– Ved limbal stamcellesvikt er stamcellene blitt skadet. Det gjør at de ikke kan fornye hornhinnens ytterste lag. I stedet vokser andre celler inn over hornhinnen, som er øyets vindu, og gjør at den kan bli helt eller delvis tildekket, forklarer Utheim. – Dette forklarer redusert syn eller blindhet.

Noen plages også av sterke smerter. Én pasients beskrivelse, da han ble intervjuet av NRK om limbal stamcellesvikt for noen år siden, var: – Jeg vet ikke hva som er verst: smertene, eller å miste synet.

Når stamcellene ikke fungerer, kan det oppstå sår i hornhinnen som blotter nervefibrene.

– Siden antallet nervefibre er langt høyere i hornhinnen enn for eksempel i huden, er det ikke overraskende at noen pasienter opplever sterke smerter, utdyper Utheim.

Hverken mirakel eller magi

Det var derfor et gjennombrudd på behandlingsfeltet for rundt ti år siden, da japanske forskere viste at celler fra munnslimhinnen kunne erstatte celler fra øyet, i behandling av limbal stamcellesvikt. Siden slutten av 1990-tallet har det eksistert en kur med bruk av dyrkede stamceller, men da forutsatt at pasienten fremdeles hadde ett friskt øye som man kunne hente celler fra.

Behandlingen ble senere utviklet til at man kunne høste celler fra en slektning eller avdød person. Samtidig involverte det bruk av sterke immundempende medikamenter som kunne gi alvorlige bivirkninger for pasientene.

Milepælen på forskningsfeltet kom da det ble mulig å bruke egne celler til å behandle blindhet på begge øynene – uten bruk av immundempende medikamenter i etterkant. Forskningen tok sannsynligvis denne retningen fordi det er likheter mellom munnslimhinnen og øyets overflate.

Til nå har pasienter vært avhengig av å være i nærheten av dyrkingslaboratorier og klinikker for å bli behandlet med denne metoden. Det er ikke funnet noen prosedyre for å lagre cellene som hentes ut fra munnslimhinnen, slik at de kan bli oppbevart og transportert på en enkel måte.

Det har igjen gjort behandlingen nær sagt utilgjengelig for mange av de pasientene som trenger den mest, nemlig pasienter i utviklingsland. Dette kan imidlertid være i ferd med å endre seg.

Forsker på bedre lagringsforhold

Det er her forskergruppa til Utheim står nå. De jobber for å kunne spre behandlingen til pasienter i et mye større geografisk område enn tidligere.

– I dag dyrkes munnhuleceller for behandling av blindhet i noen få spesialiserte sentre i verden. Ved å forske på de best mulige betingelsene for å lagre og transportere det dyrkede vevet, vil vi kunne gjøre behandlingsmetoden tilgjengelig på verdensbasis og ikke bare nær dyrkningssentrene, forteller doktorgradsstipendiat Rakibul Islam ved Det odontologiske fakultet ved UiO.

I doktorgradsprosjektet har Islam gjort funn som gjør denne måten å behandle blindhet på tilgjengelig for klinikker over hele verden. I tillegg kan funnene hans bidra til å forbedre behandlingsresultatene.

– Ved å lagre det dyrkede vevet i en liten lukket beholder i en uke, økes fleksibiliteten til behandlingsmetoden betraktelig. Det gjør det lettere å planlegge operasjonen og åpner for kvalitetssikring gjennom mikrobiologisk testing av vevet før transplantasjon, forklarer Islam.

Han har blant annet funnet ut hvilke temperaturer man aller helst bør lagre de cellene som blir hentet ut fra munnhulen ved, etter dyrkning.

En kunne kanskje tenke seg at 37 grader er det som bevarer cellenes levedyktighet best. Men forsøkene hans viste at de dyrkede stamcellene beholder de vesentlige egenskapene best mellom 12 og 16 grader.

Ulik cellekvalitet i munnhulen

Under et forskningsopphold ved Harvard testet Islam også hvilke områder av munnhulen som er best egnet for bruk innen regenerativ medisin, forskningen på å erstatte – regenerere – vev eller organer, ofte ved dyrking av stamceller. Han begrunner med et eksempel:

– Når vi brenner oss på varm kaffe noen steder i munnen, så leges det så raskt at vi har glemt det den neste morgenen. Det er fordi munnslimhinnen har celler som formerer seg svært raskt. Vi ønsket å undersøke om det var regionale forskjeller i munnhulen som vi kunne dra nytte av i behandling av limbal stamcellesvikt, forteller han.

– Funnene viser at beliggenheten i munnhulen gir påfallende store utslag i kvaliteten på det dyrkede vevet, fortsetter stipendiaten. Resultatene fra denne studien er ikke publisert ennå.

En forflytningsvennlig teknologi

Utheim og Islams forskning kan få konsekvenser for de mange blinde som bor langt fra sentraliserte dyrkningslaboratorier.

I Utheims doktorgradsprosjekt fra 2010 utviklet han, i samarbeid med øyelege Sten Ræder, lagringsteknologi for dyrkede stamceller, slik at det dyrkede vevet kan transporteres i en liten spesiallaget plastbeholder. Dermed er vevet fra stamcellene løsrevet fra kostbart og plasskrevende laboratorieutstyr, noe som gir en helt annen form for fleksibilitet enn tidligere.

– Celleprøven fra munnhulen kan sendes med fly over lange avstander til spesialiserte laboratorier med førsteklasses utstyr og ekspertise. Etter et par uker med dyrkning i laboratoriet, vil avsender kunne motta vevet klart til bruk. En øyelege vil deretter overføre stamcellene til pasientens øye, forklarer Islam.

Doktorgradsstipendiaten fra Bangladesh legger ikke skjul på at transporteringspotensialet i prosjektet har vært viktig for hans eget engasjement:

– Selv om den vitenskapelige og tekniske delen av prosjektet vårt er veldig spennende, så har det vært ekstra motiverende å tenke på mulighetene denne lagringsteknologien gir til å behandle blindhet i alle deler av verden, inkludert mitt hjemland.

Godkjent i EU

Og det er en sjanse for at Islams landsmenn med limbal stamcellesvikt snart kan dra nytte av teknologien han er med på å utvikle. I dag eksisterer det blant annet ett sentralt laboratorium for dyrking av stamceller i Italia, og tidligere i år godkjente European Medicine Agency framgangsmåten med å dyrke fram stamceller fra hornhinnen i laboratorium innenfor EU.

Det er den første stamcellebehandlingen som er blitt godkjent av European Medicine Agency, ifølge Nature Biotechnology. I tidsskriftets dekning av saken karakteriserer Utheim godkjenningen som et viktig skritt mot å kunne ta i bruk stamcelleteknologien over større geografiske områder.

Så langt har nesten 250 personer med limbal stamcellesvikt fått behandling som involverer transplantasjon av stamceller dyrket fram fra pasientenes egne munnceller.

– Dette gir et godt grunnlag for å kunne si noe om hvor vellykket denne behandlingen er, mener Utheim.

Han har nylig publisert en studie i tidsskriftet Stem Cells om hvilke muligheter som ligger i munnhulen innen regenerativ medisin. Her beskriver han cirka tre av fire behandlinger som vellykkede.

Hva blir det neste?

Mye forskning på stamcellefeltet i øyefaget går i retning av å forenkle, forbedre og gjøre behandlingen tilgjengelig:

– Andre studier i forskergruppa viser gode resultater ved dyrkning av celler fra munnslimhinne på kontaktlinser. Dette er en ny måte å dyrke disse cellene på, som vi håper kan gjøre den kirurgiske prosedyren enklere på sikt, forteller Utheim.

Utviklingen kan vise seg å gjøre det mulig å transplantere dyrkede stamceller til et skadd øye med tilnærmet lik framgangsmåte som når man setter på en vanlig kontaktlinse.

Har betydning også for andre felt

Islams angivelser av de mest hensiktsmessige temperaturene cellene fra munnslimhinnen bør lagres ved, har også vist seg å ha overføringsverdi til lagring av dyrket hud, som blant annet kan brukes i behandling av brannskader.

– Funnene fra munncellene kan også gjelde for mange andre typer voksne stamceller. Så i framtida kan dette få stor betydning for transportering av andre typer transplanterbare celler, vev og kanskje til og med organer. Likevel må vi undersøke alle forskjellige typer vev grundig før vi kan overføre våre resultater til andre stamceller, sier Islam.

– Behovet for lagring av dyrkede stamceller er uavhengig av valg av celletype. Det er nødvendig innen alle disipliner av regenerativ medisin, hvor stamceller først dyrkes i et laboratorium, for å sikre global utbredelse av regenerativ medisin, sier Utheim.

Referanser:

Utheim: Limbal epithelial cell therapy: past, present, and future. Methods in Molecular Biology, april 2013, doi: 10.1007/978-1-62703-432-6_1. Sammendrag

Islam mfl: Effect of Storage Temperature on Structure and Function of Cultured Human Oral Keratinocytes. PLOS One, juni 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0128306.

Utheim: Concise review: Transplantation of cultured oral mucosal epithelial cells for treating limbal stem cell deficiency-current status and future perspectives. Stem Cells, juni 2015, doi: 10.1002/stem.1999. Sammendrag

Dolgin: Next-generation stem cell therapy poised to enter EU market. Nature Biotechnolgy News, mars 2015, doi: 10.1038/nbt0315-224. Sammendrag

Vi reiser mindre

Vi er blitt mer hjemmekjære i år enn i fjor.

Nordmenn foretok 11,4 millioner reiser i første halvår i 2015, som er fem prosent færre reiser i forhold til samme periode i fjor.

Størst er nedgangen i innenlandsreiser, som falt med syv prosent. Reising til utlandet holdt seg mer stabilt.

Færre overnattinger

I april, mai og juni var om lag 2,5 millioner nordmenn mellom 16 og 79 år var på reisefot. Det er åtte prosent færre personer enn samme kvartal i fjor.

En av årsakene kan være at påskeuken i år var delt mellom første og andre kvartal, mens den i fjor var i andre kvartal.

De som reiste, foretok drøyt to reiser hver. De overnattet drøyt fire netter i snitt per reise, som tilsvarer en nedgang på 25 prosent.

Størst nedgang innenlands

I andre kvartal i år foretok vi 3,3 millioner reiser innenlands, mot 4 millioner reiser i samme periode i fjor. Det er en nedgang på 19 prosent.

– Vi hadde også nedgang i innenlandstrafikken i 2. kvartal i 2014, forteller rådgiver Christina Lyle i seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk, i avdeling for næringsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Vi reiste utenlands 1,8 millioner ganger, som er en reduksjon på 12 prosent. For hver reise utenlands, foretar vi nesten to reiser innenlands.

Bilbruken går mest tilbake

Både ferier og forretningsreiser innenlands sank med ni prosent sammenlignet med samme periode i 2014.

Som regel bruker vi egen eller leid bil på innenlandsreiser.

Bilreiser sank med 22 prosent. Flyreiser gikk ned 11 prosent, mens jernbane sank med seks prosent. Vi reiser mest sjelden med båt, og her var nedgangen ekstra stor, på 36 prosent.

Merker ingen nedgang 

Virke, som organiserer blant annet reiselivsbedrifter, oppgir at de ikke har registrert noen nedgang i reiseaktiviteten. Fagsjef Robert Hval Straumann mener nedgangen kan skyldes naturlige årsaker:

– Påsken betyr mye for reiser både innland og utland. Påsken var i ulike kvartaler i 2014 og 2015, så det er misvisende å se utelukkende på kvartal mot kvartal. Ser vi på første halvår under ett, er ikke nedgangen på feriereiser så tydelig, sier Straumann til forskning.no. 

Fagsjefen mener nedgangen første halvår kan skyldes været. I mai og juni i 2014 var det varmt og lite nedbør. Dårlig vær i år kan ha gjort at færre dro på hytta, mener han.

–  Dette ser ikke dramatisk ut, men vi kan selvsagt ikke utelukke at reiselivet vil merke den generelle økonomiske nedgangen som vi ser gjennom oljebransjen. Men foreløpig ser vi ikke noe klart omslag, sier fagsjef Robert Hval Straumann i Virke. 

Færre yrkesreiser med fly

De fleste utenlandsreiser skjer med fly. I 2. kvartal foretok vi 1,7 millioner flyreiser, som er en nedgang på 16 prosent.

Antall forretningsreiser med fly utenlands er nå bare litt høyere enn i samme kvartal for to år siden, og på samme nivå som i 2012.

Spesielt forretningsreiser til utlandet falt markant i april, mai og juni, med 22 prosent.

Men turiststrømmen til utlandet falt også med ni prosent.

Fem prosent færre kjørte med bil utenlands sammenlignet med samme periode i 2014.

Flere reiser miljøvennlig

Veldig få reiser til utlandet med buss og båt, men disse litt mer miljøvennlige måtene å reise på, økte i 2. kvartal. Økningen var på med henholdsvis 33 for rutebil og 13 prosent for båt.

Folk i aldersgruppene 25 til 44 år og 45 til 64 år reiser klart mest. Når vi sammenligner med de fire siste årene, ser vi at den eldste aldersgruppen mellom 65 og 79 fortsatt reiser minst like mye som før. 

Brukte 36 milliarder

Vi brukte over 36 milliarder kroner på å reise i 2. kvartal i år. Det var 8,5 prosent mindre enn samme periode i fjor. 

Delt på antall personer som reiste blir det 14 000 kroner pr person, eller i underkant av 7000 kroner pr reise.

Drøyt 1000 spurte

Reiseundersøkelsen er basert på et representativt utvalg av 2 000 norske personer i alderen 16 – 79 år. Utvalget er trukket fra den sentrale befolkningsdatabasen i SSB. Det trekkes nytt utvalg for hver kvartal.

50–60 prosent av de spurte svarer på undersøkelsen, ifølge Christina Lyle i SSB.  

– Må tenke annerledes om syklister

Du går ut døra om morgenen, tar på deg hjelmen og låser opp sykkelen. Utenfor porten setter du deg på setet og lurer på hvilken vei du skal ta.

Til venstre kan du følge biler og busser, rulle fort over asfalten, og du vet at du er på jobb om ti–tolv minutter.

Til høyre må du regne med å bruke noen minutter mer på den litt lengre, men langt mer idylliske grusveien langs elva.

– Hvis den vakre omveien er funksjonell nok, er den en bedre start på dagen for mange, sier postdoktor Harpa Stefansdottir ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Men også en god avkobling på vei hjem fra jobben.

Hun har undersøkt hvordan arbeidstakere i Trondheim, Reykjavik og Odense opplever sykkelruten til og fra jobben. Gjennom spørreundersøkelser og ved å sykle sammen med dem har Stefansdottir kartlagt hvordan jobbsyklistene opplever omgivelsene og hvordan dette påvirker den totale vurderingen av ruten de sykler.

Hun har funnet ut at estetisk stimulerende byrom har stor betydning for syklistenes vurdering av kvaliteten på en sykkelrute. Jo større del av den totale rutelengden som stimulerer sansene positivt, desto bedre.

– Noen ganger velger folk en lengre rute fordi denne har høyere estetisk kvalitet, sier Stefansdottir til forskning.no.

Hun understreker at funksjonell kvalitet også er svært viktig og har sammenheng med muligheten til å oppleve estetiske kvaliteter.

Estetiske opplevelser

Det er, naturlig nok, en del ting syklistene får med seg på veien, som bilistene ikke har mulighet til. Ikke bare gjelder det hva de ser, men også lyder de hører og dufter de lukter. Dette er viktig både for de gode og de dårlige sykkelopplevelsene.

– Nærheten til trafikken er det som påvirker dem mest i negativ retning. Særlig lyden av den, men også lukten av eksos, og opplevelsen av at trafikksystemet er designet for bilene, at man som syklist ikke er prioritert i bybildet, sier Stefansdottir.

På samme måte opplever syklistene omgivelser, lyder og lukter som positive når ruta går bort fra biltrafikken. Best liker de å kunne sykle noenlunde kontinuerlig og gjerne oppleve noe hyggelig på veien. Resultatene til Stefansdottir viser at det mest hyggelige folk opplever, er vegetasjon.

– Som syklist bruker man sansene mye. Nærhet til naturen gir de beste opplevelsene. Vann, fuglesang, lukten av blomstrende trær bidrar alle til en god start på dagen, sier hun.

– Bare det å ha litt avstand til trafikken, med en barriere med litt vegetasjon, er plutselig noe helt annet enn å sykle helt inntil veien.

Veien må fungere

Så var det dette med funksjonaliteten da. For det er jo grenser for hvor lange og humpete omveier man skal ta for å høre fuglene synge eller se blomstene blomstre.

– Du må kunne sykle avslappet for å kunne ta inn omgivelsene. Hvis det for eksempel er mange hull i veien, blir du bare opptatt av at du ikke skal treffe de hullene. Og da ser du ikke hva som skjer ved siden av deg, sier Stefansdottir.

Det funksjonelle kommer først, til en viss grad. Men til hvilken grad vil variere.

– Det kan variere fra dag til dag, fra person til person, ettersom hvem du er og hva du vektlegger. Kanskje velger du en annen rute hvis det er dårlig vær, sier hun.

En far som skal hente barn i barnehagen, vil sannsynligvis vektlegge trygg rute mer enn en som først og fremst tenker på tidsbruk.

– Man velger den ruten som har best kvalitet som helhet. Både funksjonalitet, tidsbruk og estetikk spiller inn. Hvis en vakker rute ikke funker på en tilstrekkelig måte til sykling, vil man heller velge en kjedelig rute som funker, sier Stefansdottir.

Hvis funksjonaliteten er dårlig nok, vil du alltid velge den ruta som er kjedelig, men som funker.

– Da blir det lett å si at det bare er det funksjonelle som har noe å si. Men vi må heller spørre hva folk vil velge hvis valget står mellom en funksjonell vakker rute og en funksjonell stygg rute, sier Stefansdottir.

Et av svarene hun har fått lyder slik:

«Hvis jeg hadde mulighet til å velge de vakre rutene, hvis de var sammenhengende og funksjonelle, så ville jeg valgt dem. Men det er ikke mulig, så jeg velger en annen.»

Ny veier

Det er blant annet på bakgrunn av dette at hun mener det må tenkes annerledes når man planlegger nye nettverk av sykkelveier.

– Det er på tide å forstå at syklister ikke er som bilister eller fotgjengere når vi planlegger nye nettverk av sykkelveier, sier Stefansdottir.

­Hun tror det kan være lurt å gå bort fra det som er normen i dag, der man automatisk legger sykkelfelt langs bilveier.

– Sykkelveiene bør i større grad være et eget system. De bør legges de stedene folk er mest glad i å sykle, bort fra veien og inne i et miljø med natur.

– Rutene bør i større grad koble sammen de stedene folk er mest glad i å sykle, sier Stefansdottir. Hun etterlyser snarveier gjennom rolige gater, bort fra trafikkerte veier, gjennom parker og inn i et miljø med natur.

– De bør samtidig være funksjonelle. Det er viktig at syklister ikke trenger å stoppe for ofte eller bruke for mye oppmerksomhet på andre trafikanter. Det er også viktig å ta kjørefelt fra biltrafikken og gjøre den tilgjengelig for syklister og fotgjengere, samtidig som man bruker vegetasjon som en del av gatebildet.

– Da blir omgivelsene mer hyggelig for syklister og det blir bedre balanse i hvilke trafikanter som er prioritert i bybildet, sier Stefansdottir.

Referanser:

Stefansdottir: Pleasurable cycling to work – Urban spaces and the aesthetic experiences of commuting cyclists, doktorgradsavhandling, NMBU, 2014.

Stefansdottir: A Theoretical Perspective on How Bicycle Commuters Might Experience Aesthetic Features of Urban Space. Journal of Urban Design, juni 2014, doi: 10.1080/13574809.2014.923746. Sammendrag

Derfor rammes noen hardere av nakkesleng

Nakkeskader er en av de vanligste personskadene etter trafikkulykker i Norge. De fleste som får akutte smerter og stivhet i nakken, blir kvitt plagene etter kort tid. Men andre utvikler kroniske nakkesmerter og andre plager og får så svekket livskvalitet at de mangler overskudd til å jobbe.

Hvorfor denne forskjellen? Det har lege og forsker Solbjørg Makalani Myrtveit prøvd å finne svar på.

– Det er viktig å identifisere personer som risikerer kroniske plager tidlig, slik at de som trenger det, kan få hjelp, sier Myrtveit til forskning.no.

Kollisjonsomfang gir ingen pekepinn

Hittil har ikke forskerne kunnet forutsi hvilke pasienter som rammes hardere ut fra hvor store kollisjonsskader bilen har eller skader i nakken til pasientene.

Men andre studier har vist at det kan være en viss sammenheng mellom sosial bakgrunn og kroniske smerter. 

Myrtveit lette etter forskjeller mellom personene i forkant og rett etter ulykken.

Mange frykter langvarig trøbbel

Myrtveit tok utgangspunkt i opplysninger fra 1570 nordtrønderske og danske whiplash-pasienter og saumfarte helsesituasjonen deres før og etter ulykken. Hun fant ut hva som karakteriserer de som blir raskt friske og de som får langvarige plager. 

– Personer som forventet at de måtte ha medisiner og sykmelding for nakkeskaden, hadde mer smerter ett år senere enn de som oppga at de ikke ville trenge ekstratiltak, sier Myrtveit.

Flere i denne gruppen var fremdeles ikke i full jobb ett år senere. 

Disse sammenhengene besto også etter at Myrtveit tok hensyn til hvor vondt de sa de hadde de første dagene og hvor alvorlig ulykken hadde vært.

De som foretrakk å leve så normalt som mulig, hadde bedre utsikter til å bli friske. 

Noen er trolig mer sårbare

– Gikk det troll i ord når de som forventer å trenge mye hjelp, forblir syke? Kan det være en selvoppfyllende profeti, at de mest pessimistiske pasientene nærmest gir opp å bli friske?

– Vi har ingen holdepunkter for å tro at noen tenker seg selv syke, sier Myrtveit. 

Mye tyder heller på at noen er mer sårbare for kroniske smerter enn andre. Derfor har de økt risiko for å utvikle langvarige plager også etter bilulykker, forklarer forskeren.

Dårlig helse før ulykken

Myrtveit lette også etter om det var forskjeller i risiko avhengig av alder, kjønn og helsetilstand før ulykken. Hun fant ingen forskjeller for alder og kjønn.

Men personer som oppga dårlig helse og muskel- og skjelettplager før ulykken hadde økt risiko for langvarige plager. 

De som brukte mange medisiner og ofte oppsøkte lege eller andre helsetjenester før ulykken hadde også økt risiko for langvarige plager.

– Vi forstår ikke fullt ut hvorfor det å ha dårlig helse før ulykken og forventet behov for sykemelding og medisiner henger sammen med sjansen for å bli frisk etter nakkesleng.

Men disse personene regner kanskje med å behøve medisiner og helsehjelp oftere enn andre ut fra sin erfaring med dårlig helse, forklarer hun.

Må ta smerter på alvor

Myrtveit håper nå at funnene hennes kan brukes av helsepersonell slik at tiltak kan settes inn tidlig overfor pasienter med stor risiko for kroniske plager.

– Vi håper dermed at flere kan slippe å oppleve langvarige smerter og nedsatt livskvalitet, sier hun.

De som får kroniske nakkeslengsmerter kan føle seg stigmatisert. Diagnosen er omdiskutert, og det har vært antydet at plagene er psykiske.

– Mange utenforstående er kritiske til hvor reelle smertene er. Det er viktig at helsepersonell og andre tar på alvor den smerten pasientene opplever, understreker forskeren. 

Stille pasienten spørsmål

Selv om vi fremdeles ikke fullt ut forstår smertene som kan oppstå etter nakkesleng, er plagene pasientene opplever like reelle, sier Myrtveit. 

Hun mener de nye funnene er nyttig informasjon. 

Helsepersonell som vet om disse sammenhengene kan identifisere personer med økt risiko for kroniske plager ved å stille enkle spørsmål til pasienten, mener hun.

– Dermed håper vi at pasienter som trenger det, kan få hjelp tidligere, sier hun.  

Smerteopplevelse kan variere

Tidligere studier av smerter har vist at smerteopplevelsen kan variere, og er avhengig av hvordan pasienten har det. Dersom du er redd eller bekymret, kan smerten oppleves mer intens og invalidiserende. Noen studier tyder på at frykt for smerte kan verre enn smerten selv.

– Mange har kroniske smerter uansett om de beveger seg eller ikke, men smerten er ofte ikke farlig, sier Meltveit. 

Forskerne håper at helsepersonell kan flytte pasientens fokus fra smerte og frykt og over på funksjon. Ønsker pasienten å kunne jobbe? Å handle selv? Eller orke å være mer sammen med venner eller barnebarn?

– Vi håper at pasienter kan bli mindre redde og få bedre livskvalitet til tross for at de kanskje ikke blir helt kvitt smerten, sier forskeren.

En annen, fersk studie viser at mindfullness kan hjelpe smertepasienter. De får ikke mindre smerter, men opplever bedre livskvalitet. 

Behandling kan skade

Hvilken behandling som er mest effektiv mot nakkeslengskader, er dårlig dokumentert.

– Vi ser dessverre at ulike behandlingsformer ofte ikke virker og i seg selv kan øke risikoen for ikke å bli frisk, sier Myrtveit.

Hun mener mer forskning på behandling av nakkeslengskader er nødvendig.

– Spesielt bør det forskes på om flere kan bli friske hvis vi retter behandlingen inn mot spesielt utsatte grupper, sier Myrtveit. Hun er nå i ferd med å forberede nye studier om whiplash.

Kilde:

Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: Factors related to non-recovery from whiplash, The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), International Journal of Behavioral Medicine, september 2013

Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: Initial health care and coping preferences are associated with outcome one year after whiplash trauma, BMJ open, mars 2015

Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl: What characterizes individuals developing chronic whiplash? The importance of pre-injury health: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Journal of Psychosomatic Health. 14. mars 2013. Sammendrag

Vil ha samme billett over hele landet

I dag må busspassasjerer i Trondheim betale kontant, med T-kort eller med en spesiell app. Reiser du til Oslo er det et annet system, i Bergen et tredje.

– IT-løsningene er lite fleksible og gammeldagse siden de er låst til bestemte leverandører over lengre tid, sier Jan Håkegård ved Sintef IKT. 

Det har forskere ved Sintef i samarbeid med bedriften FourC tenkt å gjøre noe med. 

Skal telle passasjerer

I tre år fremover skal de teste ut et nytt billettsystem. 

Med en felles datamaskin i bussen kan passasjerene betale som de vil – uavhengig av lokale billettsystemer. I tillegg kan kollektivselskapene fritt velge systemløsninger fra ulike leverandører.

Prosjektet er tredelt. I tillegg til å utvikle selve plattformen skal det legges til rette for to tjenester: Systemet skal sjekke at passasjerer har betalt, og det skal telle passasjerene. Tellingen kan busselskapene ha nytte av for å finne ut hvor folk reiser og hvor mange som reiser.

Passasjertellingene foregår ved at personer om bord på bussen registreres via mobiltelefonene sine. Mobilene sender trådløse nettpakker som systemet mottar i form av lange koder. Disse anonymiseres, og forskerne kan sjekke antall registrerte koder i etterkant.

Utfordringer

– En utfordring er å finne ut om systemet er tilstrekkelig nøyaktig, og om vi greier å telle antall passasjerer nøyaktig nok. Mange har ikke mobil, og noen har både mobil og nettbrett med seg og telles to ganger. Noen har også Wi-Fi avslått og vil dermed ikke bli registrert, sier Håkegård.

Det viser seg imidlertid at for å kunne utarbeide statistikker, vil 90 prosent være tilstrekkelig. Tester som allerede er gjort på noen busser, viser godt samsvar mellom hvor mange passasjerer systemet registrerer og antallet man teller manuelt.

Spørsmål om personvern

En annen utfordring ved å telle passasjerer er personvernet. – Det er ikke lovlig å lagre informasjon på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres uten samtykke fra alle berørte. Dette vil være vanskelig i praksis. Dataene må derfor anonymiseres, og vi er i dialog med Datatilsynet om hvordan dette kan gjøres, sier Håkegård.

– Det er mulig vi må kryptere for å opprettholde anonymisering, sier Sintef-forskeren.

Daglig leder i FourC, Tor Rune Skoglund, omtaler den nye plattformen som en markedsplass for nye løsninger. Ved prosjektslutt må selskapet selge inn det nye konseptet og overbevise både leverandører og kollektivselskaper om at dette er lurt og at de som er villige til å standardisere.

– Men det ser ut til at vi har truffet bra. I møter forteller selskapene om dyre løsninger, og at det er fullstendig kaos på området. Det verste eksemplet jeg har hørt, var en buss som opererte med fem SIM-kort – alle med hver sin datakommunikasjon ut i verden. Da høres det ut som behovet for en standardisert løsning er til stede, sier han.

Oppstart i laboratorium

Blant ideene er å finne en løsning for at de reisende kan betale på mange måter og muligheter for å putte mange ulike tjenester inn i en og samme boks. For eksempel kan det plasseres miljøsensorer på bussen for å registrere målinger av miljøgifter.

Til høsten starter en pilot opp i Stavanger der passasjerflyt skal analyseres, og over nyttår skal det gjøres en tilsvarende utprøving i Trondheim. En pilot på selve billetteringsløsningen vil etter planen komme i gang i 2016, i første omgang i laboratorium.

Sammenheng mellom bakterier i kroppen og leddgikt

Forskere fra Københavns Universitet mener, sammen med kinesiske forskere, å ha gjort en oppdagelse som kan gjøre det lettere å diagnostisere leddgikt.

Tidligere har det vært nødvendig å ta en blodprøve for å stille diagnosen. Ifølge en ny studie som forskerne har gjort, kan en analyse av bakteriene i munnen gjøre samme nytten.

– Bakterier har en stor betydning for immunforsvaret, og leddgikt er en sykdom der dette systemet går til angrep på kroppens egne celler. Bakteriene spiller en rolle når immunforsvaret ikke fungerer som det skal, sier professor Karsten Kristiansen fra biologisk institutt ved Københavns Universitet.

Den nye studien er publisert i Nature Medicine.

Kan bedre behandlingen

Professor Oluf Borbye Pedersen leder avdelingen for gen- og bakterieforskning ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet og forsker også på hvordan bakterier påvirker kroppen.

Ifølge Pedersen er det svært interessant at forskerne har sett på bakterier i både munnen og i tarmen – og at de har funnet betydelige forskjeller mellom friske og syke personer.

– De kan stille diagnosen med 94 prosents sikkerhet bare ut fra hvilke bakterier de finner i munnen. Hvis funnet kan bekreftes av uavhengige studier, kan det blir svært viktig, sier Pedersen.

Han påpeker også at det nye funnet sier noe om hvordan pasientene reagerer på behandling.

– Det er jo fantastisk hvis en enkel prøve kan vise om pasienten reagerer positivt på medisinene. Også dette må testes av andre forskere, sier professoren.

Reagerte på behandling

Forskerne oppdaget blant annet at personer med leddgikt har færre bakterier av typen gramnegative. Disse bakteriene skiller ut et stoff som ofte resulterer i betennelsestilstander i kroppen.

De så også at sammensetningen ble normalisert når leddgikten ble behandlet.

– Det er neppe de enkelte bakteriene som er involvert i sykdommen, men mer den samlede effekten, sier Karsten Kristiansen.

Ifølge ham, er det neste naturlige skrittet å finne ut om sammensetningen av bakterier skaper sykdommen, eller om det er omvendt.

– I fremtiden kan man kanskje prøve å endre bakteriesammensetningen hos folk med leddgikt. Det er veldig interessant, men det er fortsatt lang vei igjen, forklarer Karsten Kristiansen.

Referanse:

Xuan Zhang m.fl.: The oral and gut microbiomes are perturbed in rheumatoid arthritis and partly normalized after treatment. Nature Medicine, juli 2015. doi:10.1038/nm.3914. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Ser DNA i minste detalj

Et internasjonalt team av forskere har klart å avbilde DNA-molekylet med detaljer helt ned til en lengde på 1,5 ångstrøm – 0,15 milliondels millimeter.

Da trer de enkelte baseparene fram. Baseparene er bokstavene i alfabetet til arvestoffet DNA.

Ikke for sekvensering

Likevel understreker forskerne at bildet ikke skal brukes til å kartlegge arvestoffet – det som kalles DNA-sekvensering.

– Sekvensering er ikke målet for denne studien. Avlesningen av hele sekvensen er langsom, skriver Enzo Di Fabrizio, en av forskerne bak studien i tidsskriftet Science Advances, til forskning.no.

– Dessuten trengs ikke en romlig oppløsning på 1,5 ångstrøm for denne oppgaven, presiserer han.

Kan se endringer i hvert gen

Derimot kan forskerne måle avstander og vinkler på molekylet. Dette er viktig for å forstå variasjoner i enkeltmolekyler.

Forskerne kan for eksempel se om ett bestemt gen er metylisert. Det betyr at ytre påvirkning fra miljøet har fått et organisk stoff, en metylgruppe, til å koble seg til genet og endre hvordan det uttrykkes.

Slik metylisering kan i sjeldne tilfelle også følge kjønnsceller og arves. Miljøpåvirkninger kan altså arves. Dette kalles epigenetikk – et spennende og viktig felt å studere nærmere for forskerne.

Detaljer, ikke gjennomsnitt

Tidligere har DNA blitt avbildet på en annen måte. Da er det regelmessige, gjentatte strukturer i molekylet som brukes for å vise formen på molekylet.

Da Watson og Cricks viste hvordan DNA var bygget opp i 1953, brukte de en slik metode. Men den kan bare vise et slags gjennomsnitt av en repeterende form. Den kan ikke avbilde enkeltdetaljer og hvordan de varierer, slik som i disse nye bildene.

Korte elektronbølger

Bildet kunne ikke vært tatt med et vanlig mikroskop. Lysbølger er alt for lange til at detaljene synes. Lysbølgene bare går rundt detaljene, omtrent som store dønninger går rundt små øyer på havet.

Små krusninger blir derimot avbøyd og stanset av den lille øya. I mikroskopverdenen er elektroner slike krusninger.

Et elektron kan nemlig oppføre seg som en bølge. Bølgelengden er under en titusendel av lengden til en lysbølge. Dermed kan den bli avbøyd av mye mindre detaljer, som vises i bildet.

Vanskelig å ta bilde av

Elektronmikroskopet sender derfor elektroner mot det som skal tas bilde av istedenfor lysbølger. I den typen elektromikroskop som forskerne her har brukt, går elektronene gjennom DNA-molekylet.

DNA-molekylet blir på en måte gjennomlyst av elektroner. Problemet er at elektronene kan skade DNA-molekylet.

Jo mer energi elektronene har, desto bedre blir bildet. Forskerne måtte her gjøre en avveining.

De har også fjernet vannet fra molekylet. Da treffer elektronene DNA-molekylet mer direkte, og bildet blir klarere.

Det er viktig, fordi DNA-molekylet inneholder ganske lette atomer. Dermed avbøyer de ikke elektronene så mye, og kontrasten i bildet blir lav.

Håper på sekvensering med bilde

Selv om målet for disse forskerne ikke er å kartlegge eller sekvensere DNA med et bilde, arbeides det fortsatt for å få til dette.

En av metodene går ut på å koble forskjellige typer tyngre atomer til hver type av de lette atomene i DNA. Med disse tyngre atomene blir kontrasten tydeligere, og de enkelte atomene som danner baseparene kan bli synlige.

Referanse:

Monica Marini m.fl.: The structure of DNA by direct imaging, Science Advances, 28.august 2015, doi: 10.1126/sciadv.1500734.

Tetris demper sug etter godteri, alkohol og sex, ifølge studie

Tre minutter med Tetris-spilling er alt som skal til for å dempe suget etter mat og drikke, trening, sex, soving, kaffe, alkohol eller røyk.

Det mener iallfall forskerne ved Plymouth University og Queensland University of Technology i Australia som står bak en ny studie.

– Når man får et sug etter noe, ser man for seg at man spiser eller drikker det, eller at man gjør aktiviteten, sier professor i psykologi ved Plymouth University, Jackie Andrade, i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak rapporten som er publisert i det internasjonale tidsskriftet Addictive Behaviours.

– Når man da spiller et visuelt spill som Tetris, er det vanskelig å se for seg andre ting samtidig, sier Andrade.

Fikk SMS når de skulle spille

Eksperimentet gikk ut på at 31 studenter fikk en SMS sju ganger om dagen med beskjed om å fortelle hvilke sug de følte.

Halvparten av studentene fikk beskjed om å spille Tetris i tre minutter og så rapportere tilbake om hvilke sug de følte da.

Studentene sa at de følte et sug etter noe i 30 prosent av tilfellene. To tredeler av dette dreide seg om mat og alkoholfri drikke. 21 prosent var i kategorien rusmidler, som inkluderte kaffe, sigaretter, vin og øl, mens 16 prosent var for aktiviteter som soving, dataspilling, være sammen med venner eller sex.

Har en liten effekt

Forsøkspersonene som spilte Tetris fikk et svakere sug etter at de hadde spilt.

Forskerne kom fram til at styrken i suget ble redusert med 13,9 prosentpoeng. Fra 70 prosent til 56 prosent.

Psykolog og forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Torleif Halkjelsvik, har jobba mye med avhengighet.

Han påpeker at denne studien bare fant en liten, sjølrapportert effekt på styrken på suget.

– Men den passer godt med de fleste studier innen forskning på sjølkontroll. Dersom man distraherer seg sjøl klarer man å motstå fristelser bedre, skriver han i en e-post til NRK.

– Ville du anbefalt en person med en lett avhengighet å prøve å dempe suget ved å spille Tetris?

– Det er jo sjelden det passer så veldig godt inn i de daglige gjøremålene å plutselig begynne å spille Tetris? Men prinsippet om å distrahere seg med noe som krever oppmerksomhet kan være greit, om det er Tetris eller anna.

Men han mener det er enda viktigere å unngå situasjoner der fristelsen er lett tilgjengelig.

– Dersom en prøver å holde vekta bør en altså ikke avtale å møtes på bakeri.

Høre – ikke bare måle støy

Støy fra trafikken forårsaker hjerte- og karsykdommer, som tar livet av nesten 150 nordmenn hvert år.

Når en flyplass skal utvide trafikken, når nye veier skal anlegges i et boligområde eller en bit av E6 skal omreguleres og flyttes noen meter, lager myndighetene som regel et støykart i ulike farger for å vise hvor stor ulempen blir for deg.

Men et tall og en fargekode er i mange tilfeller til liten nytte. Du vil heller høre hvor bråkete det faktisk blir.

– Fargekoder og tall blir for abstrakt. Det er vanskelig å skjønne hvordan det egentlig blir. Da er det bedre å lage lyden kunstig før noe blir bygd, sier Erlend Viggen på Sintef IKT. 

Han har sammen med et knippe andre unge forskere laget et simuleringsverktøy som kan produsere lyden av hvordan ting vil bli i en tenkt byggesituasjon – før veien eller flyplassen er lagt. 

Visualiserer lyden

Forskerne kaller det for visualisering av lyd, eller auralisering. De har brukt ett års tid på å lage verktøyet MAUS. Dette er et rent simuleringsprogram som etterligner hvordan lyden høres ut for en mottaker som står ute i nærheten.

Tilsvarende teknikker benyttes internasjonalt til å sjekke lyden i konsertsaler, kirker eller jernbanestasjoner før de bygges. Fordelen er at du kan utbedre en plan i forkant i stedet for å rette opp feil i etterkant.

Viggen viser frem en modell av en parkeringsplass på storskjerm.

– Denne plassen ligger rett over veien her mot NTNU. Så har vi laget en tenkt vei her, og en lytter plassert der, midt på plassen, sier han og peker.

Forskerne har gjort lydopptak av en bil med mikrofoner plassert på for- og bakskjerm. Bilen kjører jevnt i 30, 50 eller 80 km/t. Denne basislyden legges inn i programmet.

– Om du sto her, og en bil passerte deg, ville lyden endre seg fra du så bilen til den forsvant, sier Viggen. Han forklarer at de ulike veiene lyden tar fra bilveien til lytteren, er markert gjennom en rekke røde striper, kalt lydbaner. Lydbanene er tegnet inn i modellen sammen med linjer der lyd blir reflektert og bøyd av på grunn av bygg i nærheten.

Så spiller Viggen av lyden i rommet. Den høres realistisk ut. Han flytter mottakeren nærmere veien før ny avspilling, og lyden blir høyere. 

Hvordan høres utbedringer på en vei?

– Skal det gjøres utbedringer på en vei, og for eksempel bygge en støyskjerm, kan lokale beboere selvfølgelig på forhånd se på et kart at fargekodene vil endre seg noe, sier Viggen. Men det er fortsatt vanskelig å forstå endringen.

Med et kjapt grep legger han inn en liten vegg i simuleringsmodellen og kjører lydbildet på nytt.

Bilen høres dermed svakt idet den nærmer seg. Lyden tas ned når kjøretøyet passerer veggen og øker så raskt når den har passert. For å gjenskape lyden av trafikk – altså ikke bare lyd fra én bil – legges det til flere lydspor.

Bruksområder

Foreløpig er det bare forskerne som lytter til trafikklyden, men de mener det finnes gode anvendelser for verktøyet videre. De tror for eksempel at utbyggere av veier kan dra nytte av MAUS.

Rundt om i Norge er det veistrekninger med for mye støy og som må utbedres. Dette kan skje ved hjelp av støyskjermer eller voller i ulike høyder, men også via andre tiltak, som å sette ned farten på strekningen eller stenge for tungtrafikk.

– Vi vet jo ikke hvordan teknologien kommer til å bli tatt i bruk i praksis. En idé er at myndighetene kan gjennomprøve og sammenligne tiltak før en bestemmelse blir tatt. De kan også potensielt være interessert i å la beboere lytte på forskjellige lydalternativer for å plukke den de synes er minst slitsom. På denne måten kan man kanskje unngå både konflikter og kostbare endringer i etterkant, sier Sintef-forskeren. Han påpeker at verktøyet neppe kommer til å være åpent for alle og enhver.

Forsker på smart tobakk

Enzymer til produksjon av biodrivstoff

Overgangen fra oljeøkonomi til bioøkonomi krever at energi fra fornybare kilder, slik som skog, kan erstatte oljebaserte produkter.

Utfordringen er å omdanne trærnes harde og motstandsdyktige ved til flytende brensel. Til denne jobben trengs det spesialarbeidere med spesialredskaper. En mulig kandidat er råtesopp. Råtesoppen inneholder nemlig spesielle enzymer som kan bryte ned cellulosen og ligninet i veden. Disse enzymene er nå svært aktuelle i forskningen.

– Vi kjenner til hvilke genetiske koder som produserer disse enzymene i råtesopp, og vi kan sette dem inn i tobakksplanter. Et av målene er å få tobakksplanten til å produsere disse enzymene i store mengder, og at enzymene igjen kan benyttes i industriell produksjon av drivstoff fra trær, sier Liu Clarke.

Enzymer på billigsalg

Industrien betaler svært godt for slike spesialenzymer. I Norge har Borregaard i Sarpsborg har forsket på og utviklet dette i mange år. 

Nå er de en samarbeidspartner i Liu Clarkes prosjekt. 

Planen er å utvikle enzymer i tobakksplanter og teste disse i Norge. Deretter vil det gjennomføres et pilotprosjekt med storskalaproduksjon hos Det kinesiske landbruksakademiet (CAAS). 

– Enzymer er den mest kostbare delen av produksjonen, bortsett fra selve råvarene. Hvis forskerteamet lykkes så kan dette være starten på en billigere måte å produsere enzymer på. Det kan gjøre oss mer konkurransedyktige i forhold til oljebaserte produkter, forklarer teknologidirektør i Borregaard, Guldbrand Rødsrud.

Fra julestjerner til tobakksplanter

For Jihong Liu Clarke har veien til tobakksplanten gått via forskning på julestjerner.

Et av målene med julestjerneforskningen var å få julestjerneplanten, som i naturlig tilstand er et tre eller en stor busk, til å bli kortvokst. Det er nemlig slik forbrukerne ønsker at julestjerne skal være.

Ved hjelp av bioteknologi klarte Liu Clarkes forskerteam å utvikle små julestjerner som ikke trenger sprøyting for å bli kortvokste. Det var dette som inspirerte til videre tobakksforskning.

– Vi så at teknologien kunne benyttes til så mye mer enn bare å regulere høyden på julestjerner. Så vi tenkte: Hva med å bruke denne kunnskapen til å utvikle andre produkter, slik som vaksiner og antistoffer, spesialenzymer eller kanskje til og med helsekostprodukter, forteller Liu Clarke.

For å kunne utvikle teknologien videre trengte hun en plante som produserer mye biomasse, det vil si mange, store grønne blader. Og da pekte tobakksplanten seg raskt ut som en av de beste kandidatene.  

- Ja, tobakksplanten er for det første lett å arbeide med og forske på. Den var tidligere planteforskernes prøvekanin, og det er mye tilgjengelig informasjon om tobakksplanten fra flere tiår med internasjonal forskning. En annen fordel med tobakksplanten er at vi kan høste fra den 3-4 ganger i året, istedenfor bare en gang. Hvis du tenker på at det skal være billig og lønnsomt så bidrar det selvsagt til å senke kostnadene, forklarer Liu Clarke.

Tobakk – ny næring for norske bønder?

Det er i dag mulig å dyrke genmodifiserte planter i Norge, men det er nødvendig å søke Helsedirektoratet om tillatelse og det skal foregå i lukkede anlegg. Genmodifiserte julestjerner har for eksempel vært dyrket ved Senter for klimaregulert planteforskning på Ås.

Liu Clarke ser imidlertid også muligheter for at norske bønder i fremtiden kan drive kommersiell dyrking av tobakksplanter.

– Dersom man kan bygge enkle veksthus til dyrking av tobakksplanter til produksjon av enzymer, og senere kanskje til fiskevaksine, så er det kjempemuligheter for bønder som vil bo i regionale strøk i Norge, forklarer hun.

Hva så med risikoen for spredning av genmodifiserte planter i norsk natur?

– Det er nesten ingen risiko for pollenspredning, for vi høster alle bladene før tobakksplantene setter frø. I tillegg er tobakksplanten selvpollinerende, og den kan ikke overvintre i Norge.

Selv om det i prinsippet er mulig, er ikke tiden moden for tobakksdyrking i Norge helt ennå. Liu Clarke understreker at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål.

– Det er mye forskning som står foran oss. Jo bedre vi blir kjent med plantene, desto bedre kan vi utnytte plantene til å produsere de stoffene vi ønsker.