Mange berørt av bibliotek-sårbarhet

I går kunngjorde sikkerhetsselskapet Qualys oppdagelsen av en kritisk sårbarhet i GNU C Library (glibc), et bibliotek som benyttes i svært mye programvare, både til Linux og andre operativsystemer. Sårbarheten skyldes en buffer-overflytsfeil i funksjonen __nss_hostname_digits_dots(). Sårbarheten er tilgjengelig både lokalt og via nettverk via gethostbyname*()-funksjonene i biblioteket og har fått navnet «GHOST», en forkortelse av «gethost*»-navnet.

Qualys har studert sårbarheten nærmere og utviklet et fungerende konseptbevis som via e-postserveren Exim omgå all beskyttelsestiltak på både 32- og 64-bits systemer. Selskapet vil utgi angrepskoden som en modul til Metasploit i nær framtid.

Ifølge sikkerhetsvarselet fra Qualys skal sårbarheten ha blitt innført glibc i versjon 2.2, som ble utgitt den 10. november 2000.

Kom i 2013
Det spesielle med dette tilfellet, er at en sikkerhetsfiks har vært tilgjengelig siden 21. mai 2013, da glibc-2.18 ble utgitt. Problemet er bare at feilen ikke har blitt ansett som en sikkerhetstrussel før nå, noe som innebærer at flere av de stabile Linux-distribusjonene med langsiktig support, for eksempel Debian 7 (wheezy), Red Hat Enterprise Linux 6 & 7, CentOS 6 & 7, samt Ubuntu 12.04, ikke har blitt oppdatert.

Mange av de mer ordinære Linux-distribusjonene har derimot blitt oppdatert for lenge siden.

Den offisielle avsløringen av sårbarheten skjedde samtidig som at de berørte distributørene skal ha kommet med sikkerhetsfikser. Men ifølge Qualys skal noe informasjon om sårbarheten ha lukket ut noen timer i forveien.

Mislyktes
I en senere melding opplyser Qualys at selskapet har forsøkt å utnytte sårbarheten via mye annen utbredt programvare, inkludert Apache, Dovecot, MySQL, nginx, Samba og Sendmail. Men selskapet har ikke lykkes i å utløse overflytsfeilen via disse.

Mer informasjon om sårbarheten finnes her.

Omstart?
Fordi Qualys planlegger å utgi sårbarheten så snart selskapet mener at minst halvparten av de berørte maskinene har blitt patchet, bør man installere sikkerhetsoppdateringen så snart som mulig.

Det er dog ikke nok å installere oppdateringen. Alle kjørende prosesser som benytter biblioteket må restartes. For mange vil det enkleste og sikreste være å restarte hele systemet. Digi.no kjenner til at minst ett norsk webhotell varslet kundene om en omstart av maskinparken i natt.

– Nye kutt hos Sony

Japanske Nikkei skriver at Sony kommer til å kutte ytterligere 1000 stillinger fra sin mobilavdeling, i et nytt forsøk på å redde segmentets økonomi.

Kuttene skal gjelde først og fremst selskapets europeiske og kinesiske kontorer.

Nedbemanningen kommer i tillegg til kuttene som ble kunngjort i oktober i fjor, og som da også omfattet 1000 stillinger, i hovedsak i mobilavdelingen til Sony.

Alt i alt skal planen være å redusere arbeidskraften i selskapets mobilavdeling til 5000 ansatte innen mars 2016. Dette er en reduksjon på 30 prosent.

Det ventes at Sony vil bekrefte kuttene når de legger frem sine kvartalstall den 4. februar.

Det er ingen hemmelighet at Sony har hatt store problemer med sine smartmobiler, som til tross for god mottakelse har vært under knallhardt press fra Apple, Samsung og rimelige kinesiske modeller.

Målet er at mobilavdelingen til Sony skal tjene penger innen 2016, men i mellomtiden forventes det tap. Man regner med at avdelingen vil vise til et tap på rundt 200 milliarder yen i dette finansår, og fortsatt tape penger neste finansår. Det anslås også at antallet solgte smartmobiler dette finansåret vil ligge på 41 millioner enheter, ni millioner mindre enn det opprinnelige målet.

Sony-sjefen Kaz Hirai har allerede snakket om at selskapets TV- og mobilavdelinger vil måtte drives «med forsiktighet» i tiden fremover, mens spillkonsoll- og kameraavdelingene til Sony gjør det godt.

Enorm vekst for Apple

Apple presenterte sine kvartalstall i natt, og de er imponerende.

Selskapets forrige kvartal var deres beste noensinne, med 74,6 milliarder dollar i inntekter, godt over hva selskapet selv hadde forventet.

Sammenlignet med samme kvartal ett år tidligere utgjør det en vekst på 30 prosent, sa Apple-sjefen Tim Cook. Apples egne forventninger lå på rundt 63,5 milliarder, og Wall Street hadde ventet inntekter på 67,50 milliarder dollar.

Ikke nok med dette, selskapets profitt lå på 18,4 milliarder dollar for kvartalet, noe som skal være det største for noe selskap, noensinne.

Det er, ikke overraskende, iPhone som er den store vinneren. 74,5 millioner iPhone-modeller ble solgt i løpet av kvartalet, 21,4 millioner iPad-modeller og 5,52 millioner Mac-maskiner.

I samme kvartal i forrige finansår ble det solgt 52 millioner iPhone-modeller og 4,8 milioner Mac-maskiner, så begge kategoriene har vokst merkbart. iPad-salget faller imidlertid, fra 26 til litt over 21 millioner. Det er heller ingen stor overraskelse, det har ofte blitt omtalt at nettbrett-interessen er fallende.

Kina er blitt et lyst punkt for selskapet, med 16,14 milliarder dollar i inntekter, 70 prosent mer enn i forrige finansår.

Det er også verdt å merke seg at iPod-tallene ikke lenger rapporteres, og de er blitt en del av en «øvrig»-kategori som inkluderer Apple TV, Beats og vil også inkludere kommende Apple Watch.

Når det gjelder Apple Watch har Tim Cook nå bekreftet at salget av smartklokken vil starte i april i år.

Den etter hvert nokså aldrende Apple TV har for øvrig solgt i fem millioner eksemplarer siden april i fjor, og totalt er salget av enheten på 25 millioner.

Tim Cook ville ikke avsløre fordelingen mellom iPhone 6 og 6 Plus, bortsett fra å nevne at noen territorier har tydelige preferanser for den ene eller den andre modellen. Cook sier også at iPhone 6-modellene fikk flere Android-brukere til å bytte over til Apple enn på lenge. Apple-sjefen mener at det er fortsatt mye rom for iPhone å vokse. Det totale antallet solgte iOS-enheter siden 2007 skal nå for øvrig være på en milliard.

Spartan får også utvidelser

Microsofts nye og lovende nettleser, med kodenavn Spartan, vil være en del av Windows 10. Det vil være en lett, raskt og stabilt alternativ til Internet Explorer (som fortsatt vil leveres i noen konfigurasjoner for å sørge for optimal kompatibilitet), som kvitter seg med mye av baggasjen fra IE-tiden.

I tillegg til å være en lettvekter-nettleser skal Spartan også ha en del unike funksjoner. Først og fremst muligheter til å notere direkte på nettsider med berøring eller tekst, sende disse som utklipp til kolleger, som da kan komme med tilbakemeldinger. Den digitale assistenten Cortana vil også være en integrert del av søkeprosessen.

Nå bekrefter Microsoft at Spartan også vil støtte utvidelser, på lik linje med Chrome og Firefox. Internet Explorer 11 støtter såkalte add ons, men de er langt fra så funksjonelle som utvidelser i øvrige nettlesere.

Det foreligger lite informasjon ellers – Microsoft bekreftet bare at de jobber med støtte for utvidelser i Spartan via en twitter-melding.

Via uoffisielle kilder har det imidlertid vært snakk om at Spartan vil kunne støtte Chrome-utvidelser. Dette er ikke blitt bekreftet.

I tillegg til det har Spartan-teamet uttrykt interesse for å bringe nettleseren til Windows 7. Her er ingenting bekreftet, fokuset er på Windows 10 og å få brukerne til å oppgradere, men teamet sier at de vil se på behovet for Windows 7-versjonen.

Hvorvidt Spartan vil komme til andre plattformer enn Microsoft sine er for tidlig å si.

Spartan er dessverre ikke tilgjengelig for Windows 10-testere enda, men skal slippes i løpet av noen måneder.

428 måter å grave en grøft

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte «graveforskriften», har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på: Én for hver av kommunene i landet.

Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging.

Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000 pr. meter.

Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.

Modem
For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av?


Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, etterlyser i denne kronikken opprydding og nasjonale standarder for bredbåndsutbygging.

Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet.

Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

Ambisiøst
EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det.

Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn.
Ved utgangen av 2013, hadde 97 prosent av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet.

I mindre sentrale strøk («rural areas»), var andelen 87 prosent i Norge, sammenlignet med 90 prosent i EU.

Nett gir effekt
Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene):

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Må skjære gjennom
Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer.

Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet.

Nasjonale grep
Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale.

Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Netflix skal bli enda mer effektiv

Strømmetjenesten Netflix skriver i sin teknologiblogg om at de planlegger en omfattende overhaling av strømme-arkitekturen som gjør at millioner kan benytte seg av den allerede ganske så velfungerende funksjonaliteten.

Den underliggende arkitekturen hos Netflix fokuserer på tre elementer som kombinert skal sørge for en sømløs og funksjonell tjeneste.

Systemet skal først måtte huske alt abonnenten har sett på så lenge deres abonnement varer. Disse dataene driver forslagsalgoritmene til Netflix, samt oversikten over nylig sett innhold. Det er disse dataene som også sørger for eventuelle fremtidige innkjøp og andre nyheter.

Det andre punktet er å alltid huske hvor abonnenten har stoppet å se på en film eller episode. Dette skal gjelde uansett enhet.

Det tredje er mest relevant for de som deler abonnement med andre familiemedlemmer – systemet er nødt til å vite hva som blir sett på samtidig.

Dagens Netflix bruker en eldre databaseløsning som ble utviklet for å levere lavest mulig forsinkelse og håndtere millioner av medlemmer. Denne løsningen har jevnlig blitt skalert oppover i løpet av de siste tre årene. Systemet har oversikt over alle aktiviteter til medlemmene og kan reagere på disse i sanntid. Tjenesten bruker Cassandra-arkitekturen som i hovedsak tar seg av primær datalagring, samt Memcached-arkitekturen for visning av data. Samtidig vedgår Netflix at løsningen er mer kompleks og mindre robust enn andre løsninger som er tilgjengelige, og at dette oppsettet har ført til ustabiliteter.


Slik fungerer det i dag.

Spesifikt er ikke Memcached-løsningen ideell for behovene til Netflix.

Derfor skal det nå tenkes gjennom det grunnleggende. Redesignet av arkitekturen skal bygge på tre prinsipper: Tilgjengelighet fremfor konsekvens, mikrotjenester (komponenter som tidligere var kombinert, men som bør bli delt opp som tjenester), samt peristens-teknologier som skal øke fleksibilitet og ytelse. Cassandra-arkitekturen skal fremdeles brukes, i tillegg til Redis-systemet for caching.

Netflix forteller at utrullingen av den nye arkitekturen kommer til å ta lang tid, med mange måneders utvikling, testing og migrering, men resultatet vil bli nestegenerasjonsstrømming som vil kunne enkelt skaleres med veksten. Mer informasjon loves fremover.

HTML5-video blir standard i YouTube

Videoene i webutgaven av YouTube har siden starten blitt levert ved hjelp Flash Player. Men med stadig flere enheter uten Flash-støtte har vært nødvendig med et alternativ, også i nettleserne. Derfor introduserte YouTube i 2010 en betaløsning basert på HTML5-video.

Den gang var HTML5-video umodent og mangelfullt. I dag har man kommet et godt stykke videre. Ifølge YouTube har den mest kritiske mangelen vært støtte for Adaptive Bitrate (ABR), det vil si at kvaliteten på videoen tilpasses den tilgjengelige båndbredden.

I løpet av årene som har gått har støtten for HTML5-video i nettleserne blitt stadig bedre. Derfor kunngjorde det Google-eide selskapet i går at videoer i YouTube heretter vil bruke HTML5-elementet video som standard i nettleserne Chrome, Safari 8, Internet Explorer 11 og i betautgaver av Firefox. Opera er ikke nevnt. HTML5-løsningen benyttes også i forbindelse med en del tv-er og enheter for strømming.

IFRAME
Integrasjon av YouTube-videoer i blogger og andre websider er populært. YouTube oppfordrer nå alle til å benytte metoden som er basert på iframe-elementer i stedet for den eldre metoden som er basert på object-elementet, som i praksis vil bli faset ut. Mens object-metode kun støtter den Flash-baserte visningen av videoene, kan det iframe-baserte programmeringsgrensesnittet på egenhånd velge den mest egnede teknologien.

I kunngjøringen nevner YouTube en rekke teknologier som har tatt i bruk sammen med HTML5-videoene for å gjøre opplevelsene bedre. Den nevnte ABR-løsningen er basert på W3C-spesifikasjonen Media Source Extensions, som også skal ha åpnet for strømming av live-video mulig til enheter som Xbox, PlayStation 4 og Chromecast.

DRM
To andre teknologier som har gjort det mulig å erstatte Flash og Silverlight med HTML5-video, er Encrypted Media Extensions og Common Encryption. DRM-løsninger kommer man dessverre ikke utenom, men man avhenger ikke lenger av plugins for å kunne spille beskyttet innhold i nettleseren. Encrypted Media Extensions er en kommende W3C-standard, mens Common Encryption omtales av YouTube som et felles løsning for å støtte flere ulike teknologier for innholdsbeskyttelse – på ulike plattformer. Dette skal bidra til raskere og jevnere avspilling av YouTube-video.

YouTube har begynt å ta i bruk videokomprimeringsformatet VP9 for klienter som støtter dette. Dette bidrar ifølge selskapet til omtrent 35 prosent redusert båndbreddebruk, sammenlignet med de øvrige komprimeringsteknologiene YouTube benytter. Det gjør at flere kan se høyoppløst video – opptil 4K og 60 fps. Dessuten vil videoene starte mellom 15 og 80 prosent raskere.

Også WebRTC nevnes. Dette er en kommende W3C-standard for sanntidskommunikasjon, noe som skal kunne tas i bruk av blant annet dem som ønsker å kringkaste live på YouTube.

– Ikke bare YouTube-fellesskapet, men hele bransjen, har kunnet dra nytte av disse framskrittene. Andre innholdsleverandører, som Netflix og Vimeo, samt selskaper som Microsoft og Apple, har omfavnet HTML5 og vært sentrale bidragsytere til dens suksess. Ved å tilby en åpen standard, har HTML5 også åpnet for nye produktklasser som Chromebooks og Chromecast, skriver YouTube.

Nå har han fått ny jobb

Christer Gundersen (40) ved det nå nedlagte Nasjonalt senter for fri programvare er ansatt som teknisk leder i Norsk digital læringsarena, NDLA.

Dette er faktisk den første medarbeideren som får et samlet ansvar for den tekniske biten i organisasjonen.

NDLA er et samarbeid mellom fylkeskommunene om å tilby fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående skole.

Noen eksempler finner du her.

Migrerer til Evry
– Den første oppgaven blir å migrere alle våre data fra Itet til den nye lagringsleverandøren Evrys anlegg på Gjøvik, sier Gundersen til digi.no.

Han er utdannet systemutvikler ved Den Polytekniske Høgskolen, nå NITH.

Etter hvert som en omrokkering av organisasjonen rundt den nye lederen får satt seg, skal han ha ansvaret for oppfølging av avtaler for drift, applikasjonsforvaltning og teknisk utviklingsplan.

– Jeg skal ha ansvaret for de ulike teamene som sørger for at infrastruktur og programvare rundt læringsverktøyene fungerer og utvikles. Og selvsagt at læringsverktøyene fungerer for brukerne, forklarer den nye sjefen.

Her er noe av det mer ekstreme som NDLA har vært involvert i.

Uten jobb
Christer Gundersen stod brått uten jobb da regjeringen i fjor høst besluttet å droppe pengestøtte til Friprogsenteret.

Det førte til at eierne valgte å avvikle virksomheten. Eierne var Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Les mer: Alle sagt opp

Vakuum
– Arbeidet der var morsom og givende siden oppstarten i 2007, men jeg dveler ikke ved den politiske beslutningen som ble tatt. Rollen til Friprogsenteret er i et vakuum i dag, mens jeg valgte fort å snu meg rundt og se etter andre oppgaver da beskjeden kom, sier Gundersen.

Han var ofte Friprogsenterets ansikt utad, med rådgivning på teknologi, debatter i media og involvert i prosjektutvikling.

På CV-en hans finner vi også KS, Microsoft, Fornyingsdepartementet og Oslo kommune.

– NDLAs tjenester har stor trafikk fra elever og lærere i hele landet. Å sikre teknisk kvalitet for produksjon og bruk er en kritisk, kompleks og krevende oppgave, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA i en pressemelding om den nye jobben til Christer Gundersen.

Slutt for Surface 2

Microsoft meldte i sin kvartalsrapport i går at Surface Pro 3-maskinen gjør det godt, med solid økning i inntektene for Surface-avdelingen.

Det er uavklart hvor mange solgte enheter det er snakk om, men Microsoft er åpne om en ting: Mesteparten av salget er altså den fullverdige Surface Pro 3, ikke Windows RT-brettet Surface 2, som også fortsatt er i salg.

Surface 2 ble lansert høsten 2013, og kjører altså den begrensede, berøringssentriske utgaven av Windows 8, RT. Samtidig ble Surface Pro 2 lansert, med fullverdige Windows 8. Denne modellen ble i 2014 erstattet av Pro 3, som er en suksess. Surface 2 fikk aldri en oppfølger.

Og den ser ikke ut til at det kommer heller: Microsoft melder til The Verge at nettbrettet ikke lenger produseres, selv om det fortsatt er i salg.

Det er åpenbart full fokus på Pro-versjonen i tiden fremover, altså. En gang i tiden var det også snakk om en Mini-variant av Surface, som skal ha blitt kansellert i siste stund.

Forrige uke ble det kjent at de to RT-baserte brettene som Microsoft hadde, den første og andre Surface-modellen, ikke vil kunne oppgraderes til Windows 10, men at de vil få en oppdatering med noen Windows 10-aktige funksjoner.

Nå som produksjonen er stanset kan det tolkes som siste spiker i kista for Windows RT og fullt fokus på fullverdige Surface Pro og Windows 10.

– Velg 4 TB harddisker

Ingen harddisker er feilfrie i all tid, men en omfattende undersøkelse Backblaze har gjort, viser at det er stor forskjell på hvor hyppig ulike typer harddisker feiler. Backblaze er en nettbasert backup-tjeneste som ved årsskiftet hadde 41.213 harddisker i sitt datasenter.

Undersøkelsen er basert adferden til de harddiskene som selskapet har minst 45 stykker av.

Backblaze benytter en rekke ulike harddisker, og mange av modellene benyttes også i pc-er og eksterne lagringsenheter. Selskapet benyttet i fjor harddisker med kapasitet på mellom 1,5 og 6,0 terabyte. Etter alt å dømme dreier det seg kun om 3,5 tommers harddisker. Harddisker for bærbare pc-er, samt SSD-er, er dermed ikke med i undersøkelsen.

Feilene
Det er tre kategorier av feil som gjør at Backblaze fjerner harddisker fra systemet. Den ene er at harddisken ikke starter eller blir tilknyttet operativsystemet. Den andre kategorien er at harddisken feiler under synkronisering med RAID-arrayet, men den tredje er at S.M.A.R.T.-verdiene til harddiskene passerer de maksimalverdiene som selskapet selv har definert.

4 TB
Av analysen ser man tydelig at harddisker med 4 terabyte kapasitet er de klart beste når det kommer til pålitelighet. De aller beste resultatene får harddiskene som er levert av HGST. Modellen som kommer dårligst ut har en gjennomsnittlig, årlig feilrate på 1,4 prosent. Det tilsier at av tusen harddisker, oppstår det feil ved 14 av dem i løpet av et år.

Backblaze har også mange harddisker fra Seagate i denne størrelsen. Selv om feilraten er på 2,6 prosent per år, så mener selskapet at også dette er lavt. Dessuten er Seagate-harddiskene selskapet har kjøpt jevnt over noe billigere enn HGST-harddiskene. Derfor har Backblaze svært mange av akkurat disse.

Selskapet har bare noen få 4 terabyte-harddisker fra Western Digital. Årsaken er at disse har kostet selskapet 15 til 20 dollar ekstra, sammenlignet med tilsvarende harddisker fra konkurrentene.

3 TB?
Backblaze har også en del tusen harddisker i denne størrelsen, men her er det langt større forskjell på påliteligheten. Mens HDSTs Deskstar-modeller ligger med en årlig feilprosent på mellom 0,6 og 2,3, står det langt verre til med Barracuda-modellene til Seagate. Den ene modellen som benyttes, Barracuda XT, har en årlig feilprosent på 4,8 prosent. Den andre, Barracuda 7200.11, har en årlig feilprosent på 43,1.

Selskapet har også noen 3 terabyte-harddisker fra Toshiba og Western Digital. Den årlige feilraten for disse var på henholdsvis 3,7 og 6,9 prosent i fjor.

Backblaze har også drøyt 300 harddisker med 6 terabyte lagringskapasitet, men selskapet mener det er for tidlig å si noen om påliteligheten til disse.

Alder
En faktor som kan spille en stor rolle for resultatene i undersøkelsen, er alderen på harddisken. Det er ikke overraskende om en harddisk som har blitt brukt i fire år har større årlig feilprosent enn én som bare er et år gammel.

Barracuda 7200.11-harddiskene til Backblaze, altså de som kommer dårligst ut av alle i undersøkelsen, er i gjennomsnitt 2,2 år gamle. Til sammenligning er samlingen av den eldste modellen som fortsatt brukes, i gjennomsnitt 4,9 år gammel. Også dette er harddisker fra Seagate, men modellen er den 1,5 terabyte store Barracuda LP. Disse har en årlig feilprosent på 9,5, altså betydelig lavere enn Barracuda 7200.11.

Konklusjonen til Backblaze er at dersom man skal kjøpe en 3,5 tommers harddisk nå, så tilsier selskapets tall og prisen på enhetene at man bør velge en med 4 terabyte kapasitet fra enten HGST eller Seagate. Men det er også andre faktorer som kan være av betydning for den enkelte. Lese- og skrivehastighet, samt strømforbruk, er blant disse.

Hele rapporten til Backblaze er tilgjengelig her.