Electronic Frontier Foundation, en organisasjon som kjemper for å forbedre teknologibrukernes digitale rettigheter, har på nytt vurdert hvor godt noen av de mest kjente internett- og teknologiselskapene beskytter sine brukere mot utlevering av data til myndighetene. Antallet aktører som har blitt vurdert i «Who Has Your Back»-rapporten, har blitt økt fra 18 til 26 siden i fjor.

I rapporten gir selskapene stjerner for ulike hvilke tiltak de har gjort det siste året for å beskytte brukerdataene mot unødvendig innsyn fra myndighetene.

Rapporten er gledelig lesning i den forstand at de fleste har fått flere stjerner enn i 2013. Foursquare er den eneste aktøren som har fått færre stjerner enn i fjor. Dette skyldes at selskapet ikke offentlig har uttalt seg mot masseovervåkning, noe selskapet har gjort tidligere.

Dårligst
Virkelig dårlig ut kommer derimot Snapchat, som kun får én av seks mulige stjerner. Selskapet krever ikke rettsordre for å utlevere data. Det varsler ikke brukerne om dataforespørsler fra myndighetene, og det har til gode å kjempe for brukernes personvernrettigheter i retten eller Kongressen. EFF skriver dog at det må legges til at mange selskaper aldri har fått noen mulighet til å utfordre forespørsler om datautlevering i retten, og at dette ikke må holdes imot selskapene.

Best
To store aktører som i fjor bare fikk én stjerne, men som når oppnår full score, er Apple og Yahoo. I fjor var det bare internett-leverandøren Sonic.net og Twitter som oppnådde seks stjerner. I år er antallet økt til ni. I tillegg til de fire nevnte, har også Dropbox, Facebook, Google, Microsoft og mobiloperatøren Credo Mobile oppnådd seks stjerner.

– Lyset som har oppstått etter et år med Snowden-lekkasjer ser ut til å ha fått dusinvis av selskaper til å forbedre sine policyer når det gjelder å utlevere brukerdata til myndighetene, sier EFFs aktivismedirektør, Rainey Reitman, i en pressemelding.

– Rapporten vår kartlegger objektivt verifiserbare kategorier om hvordan teknologiselskaper reagerer når myndighetene søker etter brukerdata, slik at brukerne kan gjøre informerte avgjørelser om hvilke selskaper de kan stole på at tar vare på informasjonen deres, sier Reitman.

Blant de andre selskapene som ifølge EFFs oversikt har et betydelig forbedringspotensial, er Adobe, Amazon, AT&T, Comcast, Foursquare og MySpace. Disse har bare fått to eller tre av seks mulige stjerner.

EU-domstolens kjennelse om at Google må behandle alle forespørsler fra privatpersoner om sletting av enkeltlenker i resultatene for søk etter deres navn, har oppmuntret flere til å søke. Dette skriver BBC News.

Ifølge den britiske nyhetstjenesten har en tidligere politiker som søker gjenvalg bedt om at lenker til en artikkel om hans tidligere atferd som politiker, blir slettet. En man dømt for besittelse av barnepornografi, skal ha bedt om at lenker til sider som omtaler domen, blir slettet. Dessuten skal en lege ha bedt om at negativ omtale fra pasienter, slettes fra resultatene.

Hvor stor mulighet disse har til å få slettet disse lenkene fra søkeresultatene, kan diskuteres. Retten gjelder bare dersom informasjonen framstår som utilstrekkelig, irrelevant eller utdatert, eller overdreven i forhold til formålene for behandlingen av dataene eller i lys av tiden som har gått. Det slike vurderinger Google og andre søkemotorer må gjøre framover.

Ifølge The Guardian skal Google ha mottatt flere hundre tilsvarende henvendelser de siste dagene.

DR.dk skriver at Britta Thomsen, et dansk medlem av Europaparlamentet, er blant disse. Hun ønsker å få slettet lenker til falske påstander om at hun har gjennomført en kjønnsskifteoperasjon.

Det gjenstår fortsatt for Google å lage et system for behandlingen av henvendelsene. Til TheNextWeb uttaler selskapet at kjennelsen har betydelige konsekvenser for hvordan selskapet behandler forespørsler om sletting av søketreff.

– Dette er logistikkmessig komplisert, ikke minst på grunn av alle språkene som er involvert og behovet for nøye gjennomgang. Så snart vi har tenkt gjennom nøyaktig hvordan dette vil fungere – noe som kan ta flere uker – vil vi fortelle brukerne våre om det.

Men til Wall Street Journal sier tyske personvernmyndigheter Google har lovet at det skal ta kortere tid.

– De lovet å komme opp med en prosess innen to uker for registrering av klager fra brukerne, sier Ulrich Kühn ved datatilsynet i Hamburg.

– Tilsvarende teknisk prosessering finnes allerede hos Google i Tyskland, så vi er sikre på at de vil greie å tilpasse dette innen den tidsrammen, sier Kühn til Wall Street Journal.

Det Kühn her viser til, er systemer for sletting av lenker til piratkopiert materiale og juridiske personvernkrenkelser. Noe annet er det å vurdere om personinformasjon er for eksempel utdatert eller irrelevant. Google, men også andre søketjenester som indekserer tredjepartsinnhold, må nå etablere teknologi og enheter som kan behandle slike forespørsler fra personer i alle EØS-landene. De må dessuten kunne vurdere innhold skrevet på nær sagt ethvert språk.

Meglerhuset Morgan Stanley er engasjert som strategisk rådgiver i en prosess som kan ende med salg eller oppsplitting av Rackspace.

Alternativet kan være å inngå en allianse eller partnerskap med en av IT-gigantene de konkurrerer mot.

Det fremgår av en melding de har sendt til USAs finanstilsyn, ifølge Bloomberg.

Rackspace er en av de siste uavhengige leverandørene av skybaserte infrastrukturtjenester i global skala, som ikke har blitt slukt.

Prisene stuper
Størrelse er helt avgjørende i et marked som domineres av noen ytterst få IT-giganter med langt flere ressurser og dypere lommer enn det Rackspace kan skilte med.

Det råder en knallhard priskrig i skyen, der aktører som Amazon, Google og Microsoft i tur og orden har underbudt hverandre i kamp om kundene. Samtidig pøser de nye milliarder av dollar inn i kostbare datasentraler.

Det har tidligere svirret oppkjøpsrykter om Rackspace, som ikke har maktet å imponere sine egne investorer den siste tiden. Aksjekursen har rast mer enn 60 prosent siden en formtopp i januar 2013.

Selskapet med hovedsete i San Antonio i delstaten Texas leverte denne uken kvartalstall som overgikk analytikernes forventninger, men samtidig ligger inntektene an til negativ vekst for tredje året på rad, ifølge Bloomberg.

(OPPDATERT 13.30)

Norsk Helsenett var fredag midlertidig ute av drift på grunn av strømbrudd, opplyser Helsedirektoratet.

En rekke nasjonale løsninger i helsevesenet som kjernejournal, Helsenorge.no, Helsepersonellregisteret, Legestillingsregisteret, Adresseregisteret og RESH ble berørt.

Tjenestene gikk i svart ved 11-tiden, men før klokken 13 var de fleste av dem på vei opp igjen, ifølge administrerende direktør Håkon Grimstad i Norsk Helsenett.

Norsk Helsenett er et statsforetak som legger til rette for elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. Pasientjournalene går ikke over dette nettet, og e-resept ble ikke rammet.

Helsedirektoratet mener driftsstansen ikke har fått noen negative konsekvenser.

– Vi antar at dette har vært helt uproblematisk, sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør for kjernejournal og e-resept i direktoratet.

Driftsstansen skjedde under rutinemessig testing av strømforsyningens reservestystemer.

– Denne gangen fungerte ikke systemet som skal slå inn når strømmen forsvinner, sier Grimstad til NTB. (©NTB)

Grunnet strømbrudd er Nasjonalt helsenett midlertidig ute av drift. Kjernejournal, Helsenorge og registre er berørt http://t.co/Wi4sCtLOab

— Helsedirektoratet (@Helsedir) May 16, 2014

Googles Android-sjef, Sundar Pichai, kom i natt med en svært kort kunngjøring. I en Google+-melding skriver han at det er flott å se at Gmail-appen nå har passert 1 milliard installasjoner.

Gmail er riktignok ikke det første programvarekomponenten i Google Play som passerer en milliard installasjoner, for Google Play Services har gjort det allerede for en stund siden. Men dette dreier seg om et funksjonsrammeverk, ikke en separat applikasjon.

Selv om tallet er rekordhøyt, kan man diskutere hvor imponerende det er. For Gmail er forhåndsinstallert på de aller fleste Android-enheter, og det er mange måneder siden Google oppga at det var blitt aktivert mer enn én milliard Android-enheter.

Det er dog verdt å legge merke til at apper som Google Search, Google Maps og YouTube ikke har nådd milliarden ennå, selv om også disse er forhåndsinstallerte på de aller fleste av enhetene. I alle fall dersom man kun regner med Android-utgavene. Samtlige tilbys også til iOS. Der er ikke installasjonstallene tilgjengelige, men det er liten tvil om at flere av Googles apper også er populære også på iOS.

Installasjonstallene sier ingenting om hvorvidt appene faktisk brukes.

En feil i Telenors fastnett førte til at nødetatene i Oslo fredag morgen hadde store problemer med å motta nødsamtaler. Post- og teletilsynet varsler at det vil følge opp hendelsen.

– Det er klart det er alvorlig når nødnummer er vanskelige å nå. Vi avventer Telenors forklaring, og vi følge opp dette konkrete tilfellet, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet til NTB.

Like etter klokken 3.30 natt til fredag varslet Oslo politidistrikt at de hadde store problemer med nødnumrene 02800 og 112. Telenor opplyser at det var en feil ved fasttelefoni-nettet i østlandsområdet som også rammet nødnumre.

– Da feilen oppsto, gjorde vi de nødvendige undersøkelsene og reparasjoner for å rette det opp, sier informasjonssjef Knut Sollid i Telenor til NTB.

Feilen oppsto 3.39, og Telenor fikk den første feilmeldingen klokken 4.30. Feilen ble rettet 7.15, og en knapp time senere var det var full kapasitet igjen.

Politiet i Oslo sier til NTB at de sannsynligvis ikke har gått glipp av noen alvorlige hendelser natt til fredag og fredag morgen.

Sammenbrudd til nødnumre skjedde sist i mars i år, da et strømbrudd i en telesentral førte til at folk på Sunnmøre ikke kunne ringe til nødnummer. I november 2012 var flere Telenor-kunder i Nordland uten mobildekning, fasttelefon og bredbånd i en natt, og i mai i fjor virket ikke nødnumrene på Svalbard. (©NTB)

Meltwater med den norske IT-gründeren Jørn Lyseggen i spissen har tapt kampen om å kjøpe opp sin svenske konkurrent Cision.

Begge selskapene er store innen nettbasert medieovervåkning og kan skilte med kunder verden over.

I våres begynte Meltwater å kjøpe seg opp i rivalen, som er børsbotert i Stockholm. I budkrigen som fulgte ble selskapet priset til nærmere 1 milliard kroner etter at Meltwater økte sitt kontantbud i flere runder.

Vilkåret var minst 70 prosent aksjonæraksept, men sjansene for å gå seirende ut i budkampen med det amerikanske investeringsselskapet GTCR/Blue Canyon var ifølge nyhetsbyrået Reuters små.

Ved siste opptelling kontrollerte Meltwater 15,3 prosent av Cision-aksjene, langt unna forutsetningen i budet om å overta resten.

I en pressemelding fredag kunngjør Meltwater at de trekker budet.

For tre uker siden varslet GTCR at de eier 71,9 prosent av selskapet, og kunngjorde samtidig at de ikke har til hensikt å selge unna.

Meltwater ble etablert i Oslo i 2001, da under navnet Magenta. De har kontorer i 27 land og mer enn 20.000 kunder.

Det ble advart mot al-Qaidas bruk av kryptering for skjult kommunikasjon over internett allerede ved årtusenskiftet.

Dette var før angrepene 11. september 2001 da kaprede passasjerfly pløyde inn i Pentagon og World Trade Center.

Terrornettverket har siden 2007 benyttet seg av et krypteringsprogram kalt Mujahedeen Secrets, men byttet i fjor brått til nye verktøy, ifølge en fersk rapport.

Det skjedde få måneder etter at den amerikanske avhopperen Edward Snowden lekket de topphemmelige dokumentene om etterretningsorganet National Security Agency (NSA), ifølge rapporten fra Recorded Future.

Recorded Future er et svensk oppstartselskap innen blant annet kybersikkerhet og «big data» trusselanalyse (fortid, nåtid og fremtid) med blant annet CIA på kundelisten.

Ifølge rapporten tok al-Qaida i fjor høst i bruk tre nye krypteringsverktøy, blant annet et program kalt Tashfeer al-Jawwal med støtte for de mobile operativsystemene Android og Symbian.

Tidspunktene for skiftet virker ikke tilfeldig, og blir av analytikerne sett i klar sammenheng med Snowden-lekkasjene. De avslørte som kjent at NSA har evne til å dekode enorme mengder kryptert nettrafikk og innhold, både gjennom utnyttelse av sårbarheter og svakheter de har lyktes plante i kryptostandarder.

Amerikanske myndigheter har tidligere advart at lekkasjene vil kunne svekke landets sikkerhet, og gjøre arbeidet med å fange opp trusler vanskeligere.

Rapporten til Recorded Future sier ingenting om hva slags kryptering de nye vertøyene som terrornettverket angivelig har tatt i bruk benytter seg av, eller i hvilken grad løsningene kan regnes som sikrere eller vanskeligere å knekke.

– Kan slå tilbake på dem
Den kjente sikkerhetseksperten Bruce Schneier tviler på at USAs etterretning vil bli negativt påvirket.

Snarere tvert imot, skriver han i et blogginnlegg.

Han mener terroristenes egne krypteringsverktøy kan slå tilbake på dem.

– Dette [at al-Qaida tar i bruk nye krypteringsverktøy] tror jeg bare vil hjelpe amerikansk etterretning. Kryptografi er vanskelig, og sjansen for at et hjemmesnekret produkt er bedre enn godt studerte åpen kildekode-verktøy finner jeg lite sannsynlig, kommenterer Schneier.

Telenor gjør endringer i toppen.

Henrik Clausen (50), Katja Christina Nordgaard (52) og Pål Wien Espen (49) er utpekt til konserndirektører og trer inn i telegigantens konsernledelse.

Det fremgår av en pressemelding fredag.

Clausen skal lede en ny sammenslått enhet for strategi og digital. Han kommer fra stillingen som leder for Telenors mobiloperatør i Malaysia, med det velklingende navnet DiGi.

Videre blir det etablert en ny felles Corporate Affairs-funksjon som samler områdene myndighetskontakt, kommunikasjon og samfunnsansvar under ledelse av Katja Christina Nordgaard.

Nordgaard har vært Norges ambassadør til Thailand, Kambodsja og Myanmar og begynner i Telenor i begynnelsen av august.

Pål Wien Espen rykker på sin side opp fra juridisk direktør til konserndirektør, noe Telenor oppgir understreker viktigheten av selskapets juridiske arbeid.

– Telenor opererer i stadig mer komplekse markeder og våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Den nye organiseringen bidrar til å gi oss nødvendig fleksibilitet til å ta en ledende rolle i den digitale fremtiden, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Den nye konsernledelsen i Telenor vil etter dette bestå av:

• Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef
• Richard Olav Aa, konserndirektør og Chief Financial Officer
• Sigve Brekke, konserndirektør og leder av asiatiske operasjoner
• Kjell Morten Johnsen, konserndirektør og leder for europeiske operasjoner
• Hilde Tonne, konserndirektør og leder av Group Industrial Development
• Henrik Clausen, konserndirektør og leder for Strategi og Digital
• Jon Erik Haug, konserndirektør og leder for People Development
• Berit Svendsen, konserndirektør og leder for Telenor Norge
• Katja Christina Nordgaard, konserndirektør og leder av Corporate Affairs
• Pål Wien Espen, konserndirektør og leder av Group Legal

Ifølge Dagens Næringsliv trer Rolv-Erik Spilling nå ut av konsernledelsen.