Google blir beskyldt for brudd på amerikanske konkurranselover i et nytt søksmål anlagt ved en føderal domstol i California torsdag.

Det hevdes at selskapets hemmelige Android-avtaler har sørget for å opprettholde og utvide et ulovlig søkemonopol. Og som en konsekvens av dette har forbrukere blitt skadelidende med kunstig oppblåste priser på smarttelefoner og nettbrett.

Sentralt i søksmålet, som krever status som gruppesøksmål («class action»), er såkalte MOMA-avtaler (Mobile Application Distribution Agreements) som Google har med tilbydere av Android-baserte enheter.

Google tar seg som kjent ikke betalt for operativsystemet Android, men dersom maskinvare-produksenten ønsker å forhåndsintallere noen av Googles applikasjoner eller tjenester, så sørger MOMA-kontrakten for at de må inkludere alle. De må også godta visse andre betingelser, ifølge Recode.

I praksis skal det ikke være mulig å levere en Android-enhet for eksempel med bare Youtube, eller Chrome, eller Google Play, eller Gmail og så videre. Da må hele produktpakken tas med, inkludert at Google angis som standard søkemotor.

– Som Google vet godt aner ikke forbrukerne hvordan de bytter, eller de gidder ikke ta seg bryet med å bytte standard søkemotor på enhetene. Denne praksisen er dermed en svært effektiv metode for å sørge for at Google-søk blir brukt – heller enn noen av konkurrentenes søkeprodukter, heter det i søksmålet, som er anlagt av advokatfirmaet Hagens Berman på vegne av to privatpersoner i USA.

Google avviser påstandene. Søkegiganten sier også at Android og Googles tjenester fritt kan brukes uavhengig av hverandre.

– Alle kan bruke Android uten Google og alle kan bruke Google uten Android. Android har ført til større konkurranse innen smarttelefoner og har sørget for at forbrukere har fått flere valg og til lavere priser, sier selskapets talsmann Matt Kallman til Reuters.

Facebook lanserte i går App Links en åpen kildekode-basert, kryssplattform-teknologi som skal gjøre det enklere for utviklere å lenke til innhold i (andre) mobilapplikasjoner. Mens dyplenking stort sett er enkelt og smertefritt på weben, er det ingen standardisert måte å gjøre dette på tvers av mobilapplikasjoner og plattformer. Lenkingen lar seg i blant gjøre, men er ofte krevende CC

Et eksempel på en slik lenking, kan være at man i en lynmeldingsapp på mobilen klikker på en lenke til et Instagram-bilde. I stedet for at bildet åpnes i nettleseren, blir det åpnet i Instagram-appen. I tillegg til Facebook selv, har blant annet Dropbox, Spotify, Pinterest, Hulu og Flixster kunngjort støtte for App Links, som så langt er tilgjengelig for iOS, Android og Windows Phone.

Det er selvfølgelig nødvendig for en applikasjon som støtter App Links å vite om applikasjonen til en innholdsleverandør som det lenkes til, også støtte App Links. Dyplenking i applikasjoner gjøres på litt forskjellige måter på de tre nevnte mobilplattformene, men informasjonen om hvilken app en lenke skal åpnes i, blir lest fra noen nye metatagger som er lagt inn på de enkelte websidene til innholdsleverandører som støtter App Links.

For eksempel kan man i kildekoden til denne siden hos MovieTickes.com se tagger som dette:

Disse forteller hvilken applikasjon som skal åpne innholdet på henholdsvis iOS og Android, samt hvilken URL applikasjonen skal benytte.

Dersom applikasjonen det vises til ikke er installert, er det flere retrettmuligheter. Man kan for eksempel velge av innholdet da skal vises i nettleseren, eller lede brukeren til markedsplassen hvor applikasjonen kan installeres.

Utfordringen er de innholdsleverandørene som kun tilbyr innholdet i apper, uten å ha et webbasert alternativ. I disse tilfellene vil det kunne benyttes en spesiell indeks over metadataene, enten en innholdsleverandøren tilbyr selv, en indeks Facebook tilbyr eller en tredjepartsløsning.

Flere detaljer finnes her.

EbokNorden, som er en norskeid distribusjonskanal for det nordiske ebokmarkedet, har inngått en avtale med bokhandlerkjeden, skriver bransjebladet Bok og samfunn.

Selv om EBokNorden har inngått denne avtalen, må hvert enkelt av forlagene de har avtale med si ja til å selge sine e-bøker via Barnes & Noble. De tre største norske forlagene, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, er ikke med i samarbeidet, men ellers deltar de fleste forlag, skriver fagbladet.

EbokNorden skal også være i dialog med e-bokgiganten Amazon.

Bok og Samfunns redaktør Dag H. Nestegard mener det er et spørsmål om tid før Amazon kommer til Norge, og at det er en del nervøsitet rundt dette i norsk bokbransje.

– I norsk bokbransje er det mange nyetableringer som driver med små marginer, og får Amazon en posisjon i Norge, kan det føre til at mindre forlag går over ende, sier Nestegard til Dagsavisen.

Lila Tretikov (36) ble født i Moskva under den kalde krigen, men utvandret til New York som tenåring da Sovjetunionen kollapset.

Etter å ha lært seg engelsk tok hun ingeniørutdannelse ved anerkjente Berkeley University i California, blant annet med forskning innen maskinlæring.

I går ble 36-åringen utpekt til ny toppsjef i Wikimedia Foundation, og dermed øverste leder i stiftelsen bak det frie oppslagsverket Wikipedia.

Hun tar med seg svært solid erfaring både som teknolog og bedriftsleder fra teknologiselskaper i Silicon Valley de siste femten årene, og primært da innen virksomheter tett forbundet med åpen kildekode.

Det omfatter blant annet Sun Microsystems, der ingeniøren begynte sin karriere etter fullendt utdannelse i 1999, og ikke minst sist som teknologidirektør for SugarCRM der hun jobbet i til sammen åtte år.

Tretikov står også oppført som oppfinner bak en rekke innvilgede patenter, nært knyttet opp mot karrièren innen utvikling av forretningssystemer.

– Hun er smart, modig og upretensiøs, og vi mener hun har alle de kvalifikasjonene som stiftelsen behøver, skriver styreleder Jan-Bart de Vreede i en kunngjøring.

Den nye Wikimedia-bossen overtar stillingen fra avtroppende Sue Gardner ved månedsskiftet, melder Recode.

– Dette er stort, tenkte jeg da jeg mottok nyheten. Wikipedia er verdens femte mest besøkte nettsted og miljøet består av 80.000 aktive wikipedianere verden over. Oppgaven er også formidabel – intet mindre enn å gjøre summen av all menneskelig kunnskap fritt tilgjengelig for alle, sier Lila Tretikov i en uttalelse.

Ifølge Recode har hun imidlertid ikke selv vært bidragsyter til oppslagsverket, men hun har vært en ivrig leser i årevis.

NetCom kom i dag med selskapet topp ti-liste over de mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanal i april. Denne gangen er det flere relativt store nyheter på listen.

Den mest gledelige er det faktum at HTC igjen er tilbake med en modell på listen, HTC One M8. Forrige gang var i september i fjor. Dermed er fire leverandører representert, for også Sony utfordrer fortsatt Apple og Samsung med to modeller på denne listen.

Nye toppmodeller fra de to store leverandørene har det likevel med å havne svært høyt oppe på listen. Samsung Galaxy S5 kom i salg hos NetCom først i midten av april, men har likevel greid å oppnå en andreplass. Samsungs toppmodeller har flere ganger greid å skyve Apples toppmodell ned fra førsteplassen i korte perioder. Det er en mulighet for at dette kan skje i alle fall i mai.

De ti mest solgte smarttelefonene hos NetCom i april 2014:

1 (1) Apple iPhone 5S
2 (ny) Samsung Galaxy S5
3 (2) Samsung Galaxy S4+
4 (3) Apple iPhone 4S
5 (4) Samsung Galaxy Note 3
6 (5) Sony Xperia Z1 Compact
7 (ny) HTC One M8
8 (6) Apple iPhone 5C
9 (8) Sony Xperia Z1
10 (7) Samsung S4 Active

Tallene i parentes er plasseringen i mars. Modellene som har falt ut av topp ti-listen er Apple iPhone 5 og Samsung Galaxy S3 LTE.

Listen til NetCom er rangert etter salgsvolum og baserer seg på smarttelefonsalget i 59 NetCom-butikker, på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom.

Globalt
Flere analyseselskaper har kommet med foreløpige tall over markedsandelen til de ulike smartmobilleverandørene i årets første kvartal. Det mest oppsiktsvekkende er det faktum at Samsung nå, for første gang siden fjerde kvartal 2009, har tapt markedsandeler, sammenlignet med samme kvartal året før. Dette går fram av oversiktene til både Strategy Analytics og IDC. Men også Apple taper markedsandeler. Dette til tross for at begge selskapene har økt leveransene det siste året. Men veksten i leveransene er lavere enn den generelle veksten i markedet, som var på drøyt 30 prosent, dersom man tar gjennomsnittet av det de to analyseselskapene anslår.

Uansett bør man ta tallene i disse rapportene med en ganske stor klype salt, for tallene fra de to analyseselskapene spriker en hel del, også når det gjelder hvor mange enheter hver av leverandørene har levert i perioden. Det skyldes trolig at enkelte tall, som Apples, stammer fra leverandøren selv, mens en del andre tall er estimater.

IDC mener at veksten i markedet er så sterk at 2014 sannsynligvis vil bli et nytt rekordår. Men veksten er ujevnt fordelt. Sterkest er den i Asia, mens leveransene til Nord-Amerika har vært svake, noe som ifølge Strategy Analytics først og fremst skyldes endringer i subsidiene fra mobiloperatørene.

Det er særlig de kinesiske mobilleverandørene som tar markedsandeler fra Samsung og Apple, men foreløpig har ingen av dem noe særlig mer enn fem prosent markedsandel. Huawei har dog økt leveransene med 47,3 prosent det siste året, men Lenovos leveranser har økt med hele 63,3 prosent, ifølge IDC. De tilsvarende tallene hos Strategy Analytics er dog betydelig lavere. Tallene inkluderer ikke Lenovos oppkjøp av Motorola Mobility.

LG beholder femteplassen hos IDC, men selskapets vekst er for svak til å holde følge med det generelle markedet. Bakfra kommer kinesiske selskaper som Coolpad, Xiaomi og ZTE.

Den store veksten til de kinesiske selskapene skyldes først og fremst enorm salgsvekst i hjemlandet. 40 prosent av alle smartmobilene som ble levert i forrige kvartal, ble levert til det kinesiske markedet. De fleste av de kinesiske leverandørene har ingen eller temmelig liten tilstedeværelse i de mer modne markedene. Men lav pris og stadig bedre spesifikasjoner gjør at kinesiske produkter trolig ganske raskt vil begynne å spise av markedsandelene til de mer etablerte smartmobilleverandørene også her.

IDC forsøker seg på en prognose for hele 2014. Selskapet spår en vekst på 19,3 prosent fra 2013, da det ble levert omtrent én milliard smartmobiler globalt. Det betyr at IDC mener at veksten vil bremses betydelig fra de 39,2 prosentene man så i 2013.

– Den lavere vekstraten for 2014 bør ikke blir tolket som et tegn på at markedet har kommet så langt som det kan, sier Ramon Llamas, forskningsleder ved IDCs mobiltelefon-team, pressemeldingen.

– Faktisk vil det være mye å holde øye med. Apples inntog i Kina er helt i begynnelsen av hvor det kommer til å ende. Introduksjonen av Nokias Android-baserte X-serie, sammen Microsofts oppkjøp av Nokia [det vil si Devices & Services-divisjonen, red. anm.], markerer en ny æra for begge selskaper. En rekke andre selskaper utenom Samsung og Apple vil forsøke å nå nye posisjoner og markedsandeler, drevet av oppkjøp og nye strategier. Alt i alt er det en rekke dynamiske trender som er i ferd med å starte, noe som vil sørge for at det blir et interessant år, sier Llamas.

Tabellene nedenfor viser tallene fra henholdsvis IDC og Strategy Analytics.

Google kunngjorde denne uken at selskapet fjerner alle muligheter for visning av annonser i Google Apps for Education. Tidligere har det vært mulig for administratorene å skru på slik visning i tjenester beregnet for høyere utdannelse, men dette valget er nå fjernet.

Dette betyr blant annet at dersom man er logget på Google Apps for Education og navigerer til Google.com, vil man ikke se annonser.

I tillegg har Google fjernet all skanning av e-post, vel å merke for annonseformål, i Apps-utgaven av Gmail som er beregnet for elever og studenter.

Ifølge Google berører dette omtrent 30 millioner studenter, lærere og administratorer.

Årsaken?
Det ble i fjor forsøkt etablert et gruppesøksmål mot Google på grunn av den annonserelaterte e-postskanningen. Flere studenter skal ha stått bak dette forsøket, som ble avvist av en domstol i mars i år. Deltakerne i forsøket kan fortsatt saksøke Google hver for seg. I første rekke dreier denne striden seg om brukernes kjennskap og samtykke til disse ordningene.

Uansett har dette forsøket på massesøksmål satt søkelyset denne skanningen, og selskapet har nå fjernet hos de brukerne hvor den kanskje oppleves som mest upassende.

Også andre
Det som ikke kommer like godt fram i kunngjøringen til Google, er at selskapet planlegger å gjøre tilsvarende endringer for alle Google Apps-kundene, det vil si også brukerne av Google Apps Business, Google Apps Government og brukere av eldre gratisversjoner. Det har ikke blitt gitt noe tidspunkt for dette, men Google lover å komme med en oppdatering om dette når det hele er ferdig rullet ut.

Microsoft lappet i går det alvorlige sikkerhetshullet som rammer alle utgaver av Internet Explorer fra versjon 6 og nyere (MS14-021).

Den store overraskelsen er at de fikser nulldagssårbarheten også i Window XP, det 13 år gamle operativsystemet som egentlig ikke skulle få flere oppdateringer etter at støtten ettertrykkelig ble avsluttet forrige måned.

– Selv om vi bare har sett et begrenset antall målrettede angrep, så anbefaler vi kunder å installere denne oppdateringen umiddelbart, skriver Dustin Childs i Microsoft.

Han minner om at brukere flest har satt opp automatiske oppdateringer; da blir fiksen lastet ned og installert av seg selv. I motsatt fall kan det være lurt å aktivere Windows Update.

Det er neppe slik at Microsoft kommer til å rette kritiske feil i XP fremover. At de gjorde det denne gangen fremstår som et unntakstilfelle.

Noe av årsaken kan være at sårbarheten i IE har vært brukt i en pågående angrepskampanje mot amerikanske bedrifter, ifølge IT-sikkerhetsselskapet FireEye, som har døpt operasjonen «Operation Clandestine Fox» (hemmelig rev).

– Vi har valgt å tilby sikkerhetsoppdateringen også for Windows XP-brukere. XP er ikke lenger støttet av Microsoft, og vi anbefaler kunder om å bytte til et mer moderne operativsystem, som Windows 7 eller Windows 8.1, skriver Childs som er gruppeleder i Microsoft Trustworthy Computing.

Tidligere i uken sendte både amerikanske og tyske myndigheter ut råd der de anbefalte innbyggerne sine om å bruke en annen nettleser enn Internet Explorer inntil Microsoft fjernet sårbarheten.

Tekniske problemer førte til at enkelte brukere ikke fikk levert selvangivelsen da fristen nærmet seg onsdag kveld. Men 40 minutter før midnatt var det meste i orden.

Altinn meldte på Twitter i 23-tiden at det for tiden var tekniske problemer med nettportalen, og at de jobbet med å få løst problemene. Da var det bare én time til fristen for levering av selvangivelsen for 2013 gikk ut.

20 minutter senere kunne imidlertid portalen som sørger for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige, melde at det så ut til at problemet var løst.

– Enkelte brukere har opplevd problemer med å levere selvangivelsen i en periode mellom 22.30 og 23.00. Dette er nå løst, sier presseansvarlig Anne Kirkhusmo i Skatteetaten til NTB.

Hun lover at det ikke er krise om selvangivelsen skulle bli levert litt på overtid.

– Det er mulig å levere noe utover fristen for dem som har hatt problemer, sier hun.

Kirkhusmo kan ikke anslå hvor mange som hadde problemer, men sier at dette gjaldt enkelte brukere, og at svært mange allerede hadde levert da problemene oppsto. (©NTB)