Nå skal utkant-Norge få bredere bånd

– Hvis du tar med rubb og rake av bredbånd helt ned til 2 Mbit så er dekningen i Norge på over 99 prosent. Men det inkluderer også satellittbasert bredbånd.

Det forteller sjefingeniør Torgeir Alvestad i Post- og teletilsynet (PT) til digi.no.

Regjeringen har i årets statsbudsjett satt av 160 millioner kroner for å sørge for at alle husstander i Norge kan få et bredbåndtilbud av såkalt «god kvalitet».

PT kunngjør i dag at kommuner med dårlig bredbånddekning nå kan søke om midler til utbygging. Den helt nye tilskuddsordningen er nå til behandling i EFTAs overvåkingsorgan ESA og forutsetter godkjenning der.

Søknadsfristen er 6. juni, men Post- og teletilsynet regner det som sannsynlig at regjeringen vil videreføre ordningen også i neste års budsjett.

En slags Høykom
Høykom var en statlig tilskuddsordning for bredbåndutbygging i Norge. Det gikk med 400 millioner kroner over en tiårsperiode, før ordningen ble nedlagt i 2008. Pengene gikk til å bygge dekning i strøk som ellers ikke var kommersielt lønnsomme.

– Det stemmer, den nye tilskuddsordningen er ikke så ulik Høykom. Den erstatter Høykom, men også en del fylkeregionale ordninger. Målet er å tette bredbåndhullene i Norge, sier Alvestad.

Jekker opp minstemålet
Samtidig skal de nå legge listen for hvem som fortjener statsstøtten litt høyere. Terskelen for hva som regnes som tilstrekkelig bredt bånd blir på 4 Mbit/s.

– De som ikke har et tilbud om 4 Mbit blir definert som hvite flekker og vil få førsteprioritert når de søker. I tillegg vil det også være mulig å søke om å forbedre tilbudet i slike områder. Da har vi satt den øvre grensen ved 30 Mbit. Hvis dekningen ligger mellom 4-30 Mbit så er det anledning til å søke, forteller sjefingeniøren.

Hvor mange som kommer til å søke er for tidlig å si, men kommunene tilbys allerede dekningskart som viser tilstanden lokalt. Basert på etterspørselen for disse kan Post- og teletilsynet allerede nå røpe at interessen er veldig stor.

Av øvrige kriterier nevner PT at kostnadseffektivitet, lokal medfinansiering, bærekraftig drift og betydningen av samfunnsmessige faktorer spiller inn.

Leave a Reply

Your email address will not be published.