I juli i år kunne amerikanske forskere fortelle at de redigert det menneskelige arvestoffet. Ved hjelp av en moderne genredigeringsteknikk hevdet de at de hadde fjernet en arvelig hjertesykdom fra menneskelige embryo. 

• Les mer om studien her: Fjernet arvelig hjertesykdom med genredigering

De fikk forskningen sin publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, og resultatene deres skapte overskrifter over hele verden. Men nå har tidsskriftet satt en advarsel på artikkelen deres. De ber leserne være klar over at resultatene i forskningsartikkelen er omdiskutert.

Bloggen Retraction Watch var de første til å omtale advarselen.

Mener de ikke fjernet hjertefeilen

Forskergruppen blir ledet av Shoukhrat Mitalipov ved Oregon Health and Science University. Han og forskerne hans har møtt sterk kritikk siden artikkelen deres ble publisert.

Kritikken går ikke på de etiske problemene som kan komme ved å endre på menneskelig arvestoff, men på selve resultatene. Kritikerne mener det er mulig at de Mitalipov og hans kolleger ikke har fjernet hjertefeilen, slik de påstår. 

Mitalipov og forskerne hans brukte genredigeringsteknikken CRISPR, som gjør det mulig å klippe og lime i arvestoff, til å endre på genene til et menneskeembryo på samme tid som det ble befruktet.

• Vil du vite mer om genredigering? Her får du en god og grundig innføring i CRISPR

Genet som ga den arvelige hjertefeilen de ville fjerne, var i sæden som ble brukt for å befrukte eggene. 

Det er dette som får kritikerne til å stusse. De mener at det ikke gir mening at en genfeil i menneskesæd kan bli fikset ved hjelp av å genredigere eggenes versjon av samme gen.

De mener det mer sannsynlig at Mitalipov og de andre forskerne ikke fikset feilen, men at de har trodd at de har klart det fordi genanalysen deres var for dårlig. 

Kritikken er allerede er tilgjengelig på nettstedet bioRxiv, og skal også publiseres av Nature. 

Avfeier kritikken

Kritikerne mener det er mer sannsynlig at genredigeringen rett og slett har slettet store deler av sædens genetiske materiale. Det ville kunne gitt store, negative konsekvenser dersom embryoene hadde fått lov til å bli eldre. 

Så langt har Shoukhrat Mitalipov og de andre forskerne avfeid kritikken. 

– Kritikken som blir fremmet tilbyr ingen nye resultater, men hviler istedet på alternative forklaringer på våre resultater basert på ren spekulasjon, sa Mitalipov til Nature News tidligere i høst. 

De lover samtidig at de vil svare på kritikken punkt for punkt i løpet av få uker. 

Første august ble tre havgående droner, eller glidere som det heter på fagspråket, satt ut i Sandnessjøen. 7. september ble de hentet opp utenfor Bodø.

De tre ubemannede fartøyene er en dykkende Seaglider, og to fartøy som går i havoverflaten. De to i overflata kan minne om surfebrett i form og størrelse. 

De drives av bølger, vind eller solenergi. Dronene programmeres og styres fra land.

Gir presise opplysninger

– Fartøyene er utstyrt med sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet og lave luftlag, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva.

– Gliderne, eller dronene, gjør det mulig med kontinuerlig måling av vær, bølger og havstrømmer, temperatur, saltholdighet, samt flere andre observasjoner som: 

• Vannets innhold av O₂, CO₂ og PH-verdier. 
• Havforsuring.
• Algeprodukjson.
• Dyreplankton.
• Fiskeyngel og marine pattedyr.

– De innsamlede dataene ligger på harddisker enn så lenge, så det som er blitt målt får vi komme tilbake til, sier Dahle.

– Det spesielle med data fra dronene er at de er veldig presise og kan innhentes på små flater. Det gir oss presise opplysninger om økosystemet i havet som vil ha stor nytte for vår forskning, sier dekan Ketil Eiane ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord universitet. 

Han forteller at denne kunnskapen er viktig for å få til en bærekraftig utnyttelse av havets mange ressurser.

• Les også: Makrellstørja gjør comeback med stil

Forebygge negativ miljøpåvirkning

– Data fra droner kan gi oss større forståelse for hva vi kan gjøre uten at det forstyrrer den finstemte balansen mellom artene i havet eller bidrar til negativ miljøpåvirkning, sier Eiane.

Forsker Henning Reiss ved Nord universitet sier data fra disse fartøyene kan være viktige for å forstå vandringen til bunndyr som lever på ulike havnivåer. For eksempel kan den ene av gliderne samle data helt ned til 1000 meters dyp, sier Reiss.

Prosjektet ble presentert på et seminar i Bodø fredag, med representanter for mange av aktørene til stede.

• Les også: Hvorfor er leppefisken så populær?

Havet er Norges skattkammer

– Bakgrunnen for prosjektet er at Norge er et kystland, og næringsutvikling på kysten er veldig viktig for verdiskapingen framover, sa Ketil Eiane på seminaret i Bodø.

– Ikke minst når det gjelder matproduksjon for en voksende befolkning i verden. Mye av maten og energien framover vil måtte komme fra kystsonen.

Kunnskapen som innhentes trengs innen akvakulturnæringen, offshore, olje og gass og all maritim virksomhet og innen turisme, ifølge beskrivelsen av prosjektet.

Med ubemannede fartøy oppnår forskere rimeligere og mindre ressurskrevende datainnsamling, sammenlignet med bruk av tradisjonelle forskningsfartøy. 

Videre er kunnskapen om biologiske og oseanografiske prosesser i norske havområder mangelfull. Dette er bakgrunnen for at forskere nå har satt i gang utprøving av ubemannede fartøy, utstyrt med ulike sensorer, kom det fram på seminaret.

• Les også: Så mange kalorier finnes på havbunnen