Den globale oppvarming vil sannsynligvis føre til store forandringer i utbredelsen av smittebærende insekter. Og med stadig større migrasjon av stadig større folkemengder, kommer dette til å bli en stor utfordring for helsevesener i mange land.

Det viser seg at genmodifisert mygg kan være en mulig løsning for å redusere bestand av sykdomsbærende mygg. Men da må vi overvåke den nye myggen nøye, slik at den ikke får uante konsekvenser for mennesker og miljø.

Smittet med Zika-virus

Zika-viruset smitter gjennom stikk fra mygg som tilhører Aedes familien. Denne myggen kan også overføre andre sykdommer mellom mennesker, som for eksempel dengue-, gul -, chikugunyafeber.

Infeksjon med Zika-viruset fører hos de fleste til moderate symptomer som hodepine og lett feber. Men dersom gravide blir smittet, vil det kunne føre til skader på foster slik at de blir født med underutviklet hjerne (mikrokefali) og dårlig livsprognose. Det er i de siste månedene rapportert flere tusen barn født med slike skader på det sør-amerikanske kontinentet.

Den siste uken er det også kommet frem at det muligens er en assosiasjon mellom Guillain-Barrè syndrom og infeksjon med Zika-viruset hos voksne. I Rio de Janeiro er antallet personer med denne neurologiske lidelsen femdoblet de siste ukene.

Selv om de som har hatt infeksjon med zika-viruset i lang tid vil være motstandsdyktige mot sykdommen, finnes det per i dag ingen vaksine mot zika-feber.

Genteknologi på aedes-mygg

I England har forskere allerede utviklet en genmodifisert (GM) variant av myggen A. Aegypti som tilhører myggfamilien Aedes. Disse GM-myggene har blitt testet på Caymanøyene, i Panama samt i Malaysia, og de har blitt godkjent for bruk i Brasil. Mer enn ti millioner GM-mygg har blitt satt ut i byen Juazeiro for å bekjempe dengue-feber.

Den samme strategien kan også brukes for å bekjempe zika-infiserte aedes-mygg.

Slik lager de GM-mygg

GM-mygg blir laget ved at myggen får tilført to nye gener, et gen som gjør at myggen produserer et fluoriserende, selvlysende protein og et protein som reduserer livslengden til mygg.

Under produksjon i laboratoriet og i bur får GM-myggen tilført antibiotikumet tetracyklin. Tetracyklin hemmer produksjon av det nye proteinet som fører til myggen lever kortere. Etter at GM- myggen blir satt ut i miljøet, parrer den seg med aedes-myggen. Avkommet produserer det nye proteinet siden det ikke har tilgang på tetracyklin. Det nye proteinet hindrer produksjon av livsviktige protein og dette fører til at opptil 95 prosent av avkommet vil dø på larve- og puppestadiet. Myggbestanden vil dermed bli kraftig redusert i de miljøene GM-myggen settes ut.

For å kunne si noe konsekvensene av GM-mygg, trenger vi å vite mer om forekomsten av tetracyklin. Tetracyklinrester kan nemlig føre til at myggen faktisk overlever og at populasjon av aedes-mygg ikke blir redusert, men at den heller tilpasser seg. I byer kan det blant annet finnes tetracyklinrester i dammer og kloakkavløp. Hva om GM-mygg faktisk blir mer konkurransedyktig enn vanlig mygg?

Trygg bruk av GM-mygg

Etter at myggen blir satt ut er det viktig å hente inn kunnskap om helse- og miljøkonsekvenser, som for eksempel:

• Om bruk av GM-mygg fører til langsiktig reduksjon av myggbårne sykdommer som dengue-, gul-, og zika-feber.
• Om reduksjon av aedes-mygg fører til at andre typer mygg eller at nye typer insekter etablerer seg i de samme områdene samt om disse kan bringe med seg nye sykdommer.
• Om det finnes tetracyklin i miljøet siden dette kan føre til at GM-mygg overlever.
• Om GM-mygg kan parre seg med andre arter enn aedes-mygg.
• Om GM-mygg kan transporteres til andre områder og overleve der.

Andre metoder

Nye genteknologier som kalles gen-drivere har også blitt lansert som et verktøy for å redusere bestand av aedes-mygg.  Denne teknologien fører til at gener endres i aedes-mygg, og disse endringene kan overføres til avkom med det resultatet at de dør. Denne teknologien har ikke blitt testet i feltstudier og reiser de samme spørsmål til helse- og miljøkonsekvenser som GM-Mygg.

Det er nå viktig at forskere setter i gang undersøkelser for å finne årsak til zika-feber, og at de forsker på strategier for å redusere videre spredning. GM-mygg kan være et alternativ hvis vi er trygge på at den ikke gir helseskader og miljøproblemer.

Hva er det egentlig som skjer rett før en ulykke inntreffer? Det har amerikanske forskere forsøkt å finne svar på.

De har gått gjennom videoopptak av sekundene før 900 bilulykker.

Gjennom å installere en rekke videokameraer i bilen og hente informasjon fra bilens systemer, kan de måle alt fra ansiktsuttrykk og hvor sjåføren retter oppmerksomheten, til fart og håndtering av rattet.

I nesten ni av ti ulykker gjorde sjåføren en feil, var påvirket eller ble forstyrret av noe eller noen i bilen. Det tredobler risikoen for ulykker.

Trøtt og lei

Sjåføren kan være påvirket av alkohol, narkotika, trøtthet eller følelser – og selvsagt mye mer, men det var det forskerne målte her.

• Les også: Så farlig er det å kjøre etter nattarbeid

Synlige følelsesutbrudd som sinne eller gråting gir ti ganger så høy risiko. Men det er sjelden at slikt skjer, bare ved 0,2 prosent av kjøreturene som endte med eller uten ulykke.

Hver eneste kjøretur, de fleste udramatiske, er registrert, fra de 3500 deltakerne starter bilen til de tar ut nøkkelen. Til sammen har forskerne informasjon om 56 millioner kilometer.

Trafikkfarlig mobiltasting

Videoopptakene avslører at sjåførene driver med mye annet enn bilkjøring også når det ender godt. Halvparten av tida fikler de med mobilen, snakker med en passasjer eller gjør annet som tar oppmerksomheten deres vekk fra veien.

Slik uoppmerksomhet gir dobbelt så høy risiko for ulykker. Ulykkestallene viser at nærmere sju av ti sjåfører er distraherte.

Oppmerksomhetstyvene som øker risikoen mest, er å taste på håndholdt mobil, lese eller skrive og å gripe etter noe i bilen. Mobilaktiviteter mer enn tredobler risikoen for ulykker.

Filmet fra mange kanter

Det er mange forhold som kan bidra til en ulykke, blant annet trafikksituasjon, veiforhold og kjøretøy.

Her konsentrerer forskerne seg altså om det som skjer inne i bilen. Deltakerne som har sagt seg villige til å være med i studien, er ikke nødvendigvis representative for amerikanske sjåfører flest.

• Les også: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke

Men studien kan si noe om hva sjåførene gjør annerledes ved en ulykke. Ulykkesjåførene ble sammenlignet med et tilfeldig utvalg mønstersjåfører som var våkne, oppmerksomme og edru.

Uerfarne og aggressive sjåfører

Også sjåfører som gjør feil, er trafikkfarlige. Da blir risikoen for å havne i en ulykke 18 ganger så stor.

I flere enn sju av ti ulykker skjer det feil, som at sjåføren lar være å gi signal eller ikke stanser ved et stoppskilt. Det er særlig stor fare for ulykke blant annet når sjåføren bråstopper eller helt tydelig mangler erfaring med bilen eller veien.

• Les også: Sikre bilførere kan belønnes

Å kjøre for fort eller aggressivt, for eksempel gjennom ulovlige forbikjøringer, er også risikabelt.

Tenker på annet enn trafikken

Det finnes ikke slike studier fra Norge, delvis fordi de er så ressurskrevende. Det forteller Fridulv Sagberg, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

– Men dette er en metode som gir mye bedre svar om hva som faktisk skjer før en ulykke, sier Sagberg til forskning.no.

– Du kan se om sjåføren ser vekk fra trafikken eller glipper med øynene. Det er for eksempel vanskelig å finne ut om sjåføren var trøtt på andre måter.

Ifølge Sagberg er de fleste av disse undersøkelsene gjort i USA. Men TØI samarbeider med forskere som er i gang med en tilsvarende studie i noen europeiske land.

I Norge gjør TØI-forskeren og kolleger spørreundersøkelser blant dem som har vært involvert i en ulykke. Svarene avhenger av det sjåføren husker og ønsker å fortelle. Dessuten er svarprosenten lav. Men undersøkelsene peker på mange av de samme risikofaktorene som den amerikanske studien.

– Vi har først og fremst sett på det som kan forstyrre føreren, for eksempel bruk av håndholdt mobiltelefon og det å snakke med andre passasjerer i bilen, sier Sagberg.

– En forklaring mange gir er at de satt i helt andre tanker da ulykken skjedde. De tenker på ting utenfor trafikksituasjonen. Det er nok ikke så lett å fange opp med et kamera.

Kamera kan påvirke sjåføren

De amerikanske forskerne mener undersøkelsen deres tar livet av noen myter, som at det å sminke seg eller snakke med en passasjer skal utgjøre en stor risiko.

• Les også: Snillere sjåfør med jente i baksetet

Særlig det å forholde seg til barn i baksetet ser ut til å være ganske trygt. Det er overraskende, synes Fridulv Sagberg, for både hans og andre studier viser at det øker risikoen.

Sjåførene er mer forsiktige med barn i bilen, tror de amerikanske forskerne. Men den lave risikoen kan like gjerne skyldes at kameraet i bilen påvirker atferden til sjåføren, mener Sagberg.

– Det er et mulig problem ved slike studier, sier TØI-forskeren.

I undersøkelsen er det svært sjelden at sjåføren er beruset eller påvirket av narkotika.

– Slike åpenbart farlige ting gjør man kanskje i mindre grad når man vet at det blir registrert. Mens mange bruker mobilen fordi de tror de har kontroll over den situasjonen. På den annen side slutter nok folk å tenke på at de har kamera i bilen etter en stund, sier Sagberg.

Referanse:

Thomas A. Dingus mfl: Driver crash risk factors and prevalence evaluation using naturalistic driving data. PNAS, 22. februar 2016.