Archive for September 9, 2014

NextGenTel rammet av diskkrasj

Klokken 08.33 mandag morgen gikk alarmen hos NextGenTel.

Teknisk direktør Jørn Hodne forteller åpenhjertig til digi.no om hva som skjedde, og årsaken til at kundenes e-post nå er utilgjengelig på andre døgnet.

E-posttjenesten deres (Broadpark) er rammet av et harddisk-havari. – Mest sannsynlig er det en disk som har gått på trynet, sier Hodne.

Systemet består av flere titalls harddisker med redundanse. Alle diskene er speilet og er lagret fysisk på to forskjellige steder.

– Når vi setter inn ny disk så skal det replikeres tilbake fra speilet. Det er der det har krasjet på en eller annen måte. Hvorfor det stopper her har vi foreløpig ikke svar på.

Opptil 30.000 berørt
NextGenTel oppgir å ha 140.000 bredbåndskunder. I prinsippet har alle e-post inkludert i abonnementet, men det er langt færre som faktisk benytter seg av tilbudet.

Rundt 30.000 er innom tjenesten i løpet av et år. Hodne anslår at de har 6.000 aktive brukere av e-postjenesten. Ingen av disse får tilgang til innkommende e-post, verken via klient eller webklient før løsningen kommer opp igjen.

Forventet rettetid på driftsmeldingssiden var først oppgitt til mandag klokken 22. Dette er siden forskjøvet flere ganger og siste nytt er at e-posten blir tilgjengelig først tirsdag kveld.

– Det som skjer nå er at vi indekserer og kverner igjennom all e-posten på nytt. Det tar dessverre tid og er noe vi gjør i tett samarbeid med leverandør Oracle.

Får hjelp av Oracle
Hodne forteller at NextGenTel har serviceavtale med Oracle, og at de har eskalert tilfellet til det høyeste nivået. Det innebærer at leverandøren bistår dem døgnet rundt. I tillegg jobber NextGenTels egne teknikere med å få opp systemet.

– Vi har aldri opplevd nedetid i denne størrelsesorden for e-postsystemet vårt før. Ikke på de 14 årene plattformen har vært oppe. Vi har selvfølgelig vært rammet av fiberbrudd, men det blir en litt annen type feil, sier han.

NextGenTel-direktøren forsikrer at ingen e-post blir borte. Ingen av kundene skal risikerer å miste noe.

– Vi har varslet Post- og teletilsynet om det som har skjedd i henhold til ekomloven, slik at vi følger alle spillereglene.

Fokuset nå er som nevnt på å «indeksere» opp alt sammen. Parallellt er de klar med tilbakeføring av alle data som eventuelt må erstattes fra backup.

– Vi står klar for å injisere backup dersom det blir aktuelt. I så fall gjelder det bare den ene disken som er berørt. Det er mange titalls disker her, så det omfatter bare et fragment av kundenes e-post, sier Jørn Hodne.

Underveis overvåker de prosessen med å ta opp innholdet. Det er hvor langt de har kommet med denne jobben som gjør at de med en rimelig grad av sikkerhet tror at e-posten kan friskmeldes til klokken 22 tirsdag kveld.

Hodne er lei seg på vegne av kundene som i mellomtiden er uten e-post og kan bare beklage det inntrufne.

– Feil at UDI ikke støtter ZIP-filer

Lørdag skrev Nettavisen om ekteparet Carlos Steinmann og Kari-Ane Hiis Hanssen som har fått avslag på søknad om familiegjenforening.

Noe gikk galt da de skulle klage på vedtaket. Ifølge avisen blir ektemannen blir nå kastet ut av Norge og sendt tilbake til hjemlandet Mexico.

Slik saken er fremstilt skal Hanssen ha fått følgende forklaring fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om hvorfor klagen ikke var blitt behandlet:

– Klagen var mest sannsynlig kommet inn, men siden den var sendt som en ZIP-fil så hadde nok ikke datasystemet klart å åpne den, sier hun til Nettavisen.

IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse, reagerte med vantro. – Selv UDI kan ikke ha så gamle operativsystemer i bruk at de ikke automatisk kan åpne filene dersom de vet hva en ZIP-fil er, skriver i et blogginnlegg: «Manglede digital kompetanse kan være både kleint og irriterende, men også blodig alvor».

For ordens skyld tar han også forbehold om at årsak til UDIs vedtak kan være overforenklet i Nettavisens artikkel.

UDI sier de støtter ZIP
Digi.no tok mandag kontakt med UDI, som i dag endelig kan svare om det er riktig fremstilt at zippede dokumenter virkelig er årsaken til at noen blir sendt ut av landet.

Det er det ikke. UDI kjenner seg ikke igjen i Nettavisens fremstilling av saken.

– Våre systemer klarer å håndtere ZIP-filer. ZIP-filer eller enkeltvedlegg vil uansett havne i vårt dokumentsenter. Det er helt likegyldig om dokumenter sendes inn som ZIP-filer eller et hvilket som helst annet format, sier UDIs presserådgiver Andreas Bjørklund til digi.no.

Det er ifølge ham utenkelig at saksbehandling i UDI er stoppet som følge av at dokumenter er innsendt i ZIP-format.

Bjørklund understreker at han ikke har anledning til å kommentere selve familiegjenforeningssaken. For å gjøre det må han ha samtykke fra klienten om fritak av taushetsplikten.

Apple-aksjen opp før kveldens lansering

Aksjen til Apple Inc gikk tirsdag opp i forkant av den forventede lanseringen, hvor det spekuleres på at både iPhone 6 og en smartklokke vil bli presentert.

Aksjen til det multinasjonale selskapet har hittil steget med 23 prosent i år og har nådd rekordhøyder. Den ligger tirsdag på 99,15 amerikanske dollar, som tilsvarer drøye 600 kroner.

Mange har høye forventninger til arrangementet som er varslet tirsdag i Apples hovedkvarter i Cupertino i California. Det spekuleres på at Apple vil lansere den mye omtalte smartklokken, som i mediene blir kalt iWatch, samt muligens også en ny versjon av smarttelefonen iPhone.

– Apples lansering av iWatch vil være en av de viktigste og mest styrkende for merkevaren på flere år, sier analytiker James McQuivey i Forrester i en rapport.

Kilder i industrien har tidligere sagt til Reuters at Apple har utviklet smartklokken og startet masseproduksjonen i juli i år. Ifølge Reuters kilder vil klokka ha en rektangulær, buet skjerm på 2,5 tommer, berøringsteknologi og mulighet for trådløs lading. Apple har hittil vært ordknappe om den ventede klokkelanseringen. (©NTB)

NATO etter Wales-toppmøtet

NATO-kommunikeet som ble offentliggjort av stats- og regjeringssjefene i alliansen etter toppmøtet i Wales, 4-5 september 2014, inneholdt også noen punkter som omhandlet forhold rundt kybersikkerhet for medlemslandene.

I avsnitt 72 står det blant annet følgende: «Our policy also recognises that international law, including international humanitarian law and the UN Charter, applies in cyberspace». Videre slås det fast i samme avsnitt at kyberangrep kan nå et nivå hvor et angrep som gjennomføres i kyberrommet kan være like ødeleggende for et moderne samfunn som et konvensjonelt angrep.

På bakgrunn av dette slås det også fast at «cyber defence is part of NATO´s core task of collective defence. A decision as to when a cyber attack would lead to the invocation of Article 5 would be taken by the North Atlantic Council on a case-by-case basis», sitat slutt.

Formuleringen om at en avgjørelse om når et kyberangrep vil føre til at alliansens Artikkel V kommer til anvendelse, vil bli fattet av det Nord-Atlantiske Råd på en sak-til sak basis, innebærer, slik jeg ser det, at et kyberangrep kan forstås til å være «bruk av makt» eller et «væpnet angrep» slik begrepene blir brukt i FN-Charteret.


Generalmajor (P) Roar Sundseth er senior­rådgiver strategisk kybersikkerhet, Watchcom Security Group

Begrepene «væpnet angrep», «bruk av makt» og kyberangrep defineres ikke nærmere i NATO-kommunikeet og kanskje mest avgjørende, det mangler en klar definisjon på når et kyberangrep vil være å sammenligne med et «væpnet angrep» eller «bruk av væpnet makt».

På tross av det, formuleringer i avsnitt 72 som «threaten national and Euro-Atlantic prosperity, security and stability» og «impact is as harmful to societies as conventional attack» leder meg fram til at alliansen nå har etablert en forståelse av at kyberangrep vil kunne kvalifisere til å bli kategorisert som «væpnet angrep» eller «bruk av makt» i henhold til internasjonal lov. Det kan da også hevdes at en slik forståelse vil føre til at kyberangrep som gjennomføres uten tap av menneskeliv, også kan kategoriseres som «bruk av makt» eller «væpnet angrep». Da er det også nærliggende å slutte at operasjoner i kyberrommet kan vurderes til å true en nasjons sikkerhet på en slik måte at det rettferdiggjør og sågar gjør det nødvendig med en tradisjonell militær kinetisk respons, selv om kyberangrepet ikke fører til et umiddelbart tap av liv hos den som blir angrepet.

Jeg vil hevde at vi fortsatt mangler et tilfredsstillende internasjonalt rammeverk på hvordan vi skal forstå dette relativt nye domenet – kyberrommet, og til en hvis grad skyldes det en upresis terminologi og ikke minst en stor grad av uvillighet blant mange i «kybermiljøet» til å skrote den etablerte forståelsen av at kyberoperasjoner er noe unikt og helt nytt og ikke bare en ny teknologi som tas i bruk i krigføringen.

Upresis terminologi forhindrer også en seriøs og opplyst diskusjon om dette temaet. Det er heller ikke særlig nyttig for diskusjonen å benevne alle uønskede kyberhendelser som «krig» og «angrep». Noe vi ikke minst ser stadig vekk i media. Jeg vil hevde at det ikke bør være noen særlig forskjell på hva som kan kalles krig og angrep i den virtuelle verden – kyber og i den fysiske verden.

Det kan også være formålstjenlig, for å legge til rette for en mer opplyst diskusjon, og definere kyberkrig «som bruken av makt» i kyber for å forårsake skade, ødeleggelse og tap av liv i den hensikt å oppnå politiske gevinster for stater og interessegrupper.

En krigshandling innebærer bruk av militær makt i en politisk hensikt av en stat eller mot en stat. Makt i denne konteksten innebærer bruk av eller trussel om bruk av vold. En slik forståelse kan være nyttig for å kunne avgjøre om en kyberhendelse er en krigshandling som rettferdiggjør «bruk av makt» i selvforsvar. Hvis det ikke utøves vold er det heller ikke et angrep. Hvis det ikke eksisterer en trussel om bruk av vold, er det heller ikke «bruk av makt». Ved å bruke en slik forståelse er det også viktig å se nærmere på et felt som etterretningsvirksomhet. Hvis en motstander har til hensikt å gjennomføre innhenting av informasjon og etterretninger i kyber, uten at det skal oppdages av den som blir utsatt for etterretningsoperasjonen og hvis ikke operasjonen fører til fysiske ødeleggelser, kan det ikke betraktes som «bruk av makt» eller et «væpnet angrep».

Jeg velger og betrakte internett som den nyeste oppfinnelsen i en epoke over hundrevis av år preget av militær innovasjon. Bruken av IKT og nettverksteknologi og utnyttelsen av kyberrommet for etterretningsvirksomhet og militære operasjoner har blitt en helt normal militær aktivitet. Kyberkrigføring involverer forstyrrelser av viktige nettverkstjenester hos en motstander, ødeleggelser av kritisk informasjonsinfrastruktur og forsøk på å skape usikkerhet og tvil hos motstanderens militære og politiske ledere. Gjennomføring av offensive kyberoperasjoner gir mulighet til å slå til mot taktiske og strategiske mål fra stor avstand ved bruk av «billige» kybervåpen.

For å bedre forstå kyberangrep i konteksten av en væpnet konflikt som NATO og medlemslandene kan bli involvert i, må vi stille oss de samme spørsmålene som vi vil stille oss i forholdt til bruken av konvensjonelle våpensystemer; rekkevidde, ødeleggelseskraft, kostnader, virkning og de politiske implikasjoner ved bruken.

Med utgangspunkt i NATO-kommunikeet fra toppmøtet i Wales og den omtalen og de formuleringer som ble brukt om kyber i dokumentet, er det opplagt at Alliansens forståelse av terskelen for når et kyberangrep kan lede til en beslutning om å iverksette «en for alle-alle for en»-artikkelen (Artikkel V) i NATO-Charteret, er av den største viktighet.

Denne artikkelen i Charteret og dens fokus på «bruk av makt» har formet alliansens forståelse av krigføring og forsvar i over 60 år. Nå må NATO-alliansens medlemsnasjoner gjennom en grundig prosess for å etablere en felles forståelse av hva som skal til for å kunne anvende Artikkel V på en kybersituasjon. Kyberoperasjonene som ble gjennomført mot Estland i 2007 hadde til hensikt å skape frykt og til å straffe uten å forårsake fysiske skader. Nå må NATO jobbe fram hvordan Artikkel V skal kunne anvendes på kyberhendelser. Å senke terskelen for anvendelse av Artikkel V ned til hva som skjedde i Estland kan kanskje ha en avskrekkende effekt i forhold til noen nasjoner, men kan også ha en destabiliserende effekt i det at mange ikke-statlige grupper og til og med enkeltpersoner, kan iverksette lignende nektelses- eller forstyrrelsesoperasjoner. I en slik situasjon vil en kraftfull reaksjon fra alliansen i form av en anvendelse av Artikkel V kunne resultere i en overreaksjon fra andre nasjoner med påfølgende økt spenning.

Internett og digitale nettverk er på mange måter fortsatt et verktøy i utvikling for nasjonalstatene og for NATO-alliansen. Kyberangrep vil være en del av alle framtidige militære konflikter. I likhet med tidligere teknologiske framskritt, vil de bli brukt til å omforme og endre krigføringen.

La oss håpe at Alliansen og medlemsnasjonene nå gjennom en tett dialog etter toppmøtet og ikke minst gjennom felles spill og øvelser vil makte å klargjøre problemområder, ikke minst terskelkriteria for anvendelse av Artikkel V, samt bidra til å redusere faren for misforståelser og feilbeslutninger.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Uavklart om Netcom får sluke Tele2

Konkurransetilsynet trenger mer tid til å avgjøre om NetComs morselskap skal få kjøpe Tele2 Norge.

Utfallet av Norges største mobilfusjon er dermed uavklart. I juni i år annonserte selskapene at TeliaSonera ville kjøpe Tele2 Norge for 4,6 milliarder kroner. TeliaSonera eier fra før av NetCom og Chess og vil med Tele2 i porteføljen få en markedsandel på 40 prosent i Norge.

To aktører
Dersom fusjonen godkjennes, vil to aktører – Telenor og TeliaSonera – kontrollere 90 prosent av det norske mobilmarkedet. Oppkjøpet må aksepteres av norske konkurransemyndigheter.

Konkurransetilsynet mottok den formelle informasjonen fra selskapene 5. august og hadde frist til tirsdag med å varsle om de enten godkjenner oppkjøpet, eller om de trenger mer tid.

Ny frist
Svaret kom i form av en pressemelding der tilsynet gir seg selv en frist til 11. november med å legge fram et begrunnet forslag til vedtak. Konkurransetilsynet kan imidlertid når som helst i denne prosessen avslutte sin saksbehandling uten å fatte vedtak om helt eller delvis inngrep mot foretakssammenslutningen.

– Vårt varsel innebærer ikke at tilsynet har konkludert endelig i vurderingen av om det er grunn til å gripe inn mot oppkjøpet, men at utredningen så langt ikke gir grunnlag for å legge bort saken, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Tilsynet peker på at det er to av de tre største aktørene i det norske mobilmarkedet som ønsker å slå seg sammen. Forbrukerrådet har advart mot at fusjonen vil føre til høyere mobilpriser. NetCom hevder på sin side at konkurransen øker dersom selskapet får mer muskler å stille opp mot Telenor. (©NTB)

Amazons smartmobil sliter

I sommer bekreftet Amazon det mange hadde regnet med en god stund, nemlig en egen smartmobil. Amazon Fire Phone, som telefonen heter, har et egenutviklet operativsystem, basert på Android, og fokuserer i stor grad på å fremheve kjøpsopplevelsen fra Amazons nettbutikk.

Dette gjøres blant annet via en teknologi som kan kjenne igjen mange fysiske produkter og merker, og la brukeren kjøpe disse produktene rett fra telefonen. Amazon har også bakt inn støtte for sine nettskytjenester, utviklet et 3D-basert grensesnitt som leser hodebevegelser, og lagt inn et solid kamera og hode høyttalere.

Alt i alt er Fire Phone et ambisiøst produkt, som det skal ha tatt fire år å utvikle.

Likevel tyder mye på at den ikke er en suksess. I går annonserte Amazon at de vil gi bort telefonen så godt som gratis (for en symbolsk sum av 99 cent) hvis man inngår en toårs kontrakt med AT&T (dette gjelder altså USA).

Den opprinnelige prisen, med tilsvarende kontrakt, var 199 dollar for modellen med 32 GB lagring.

Samtidig bekrefter Amazon at telefonen kommer til Europa, i første omgang til Storbritannia og Tyskland, senere i september.

Kjøpere at Fire Phone vil fremdeles få ett års abonnement til Amazon Prime-tjenesten, som gir tilgang til videostrømming og prioritert levering av varer.

Prisnedsettelsen passer til dels godt med Amazons generelle strategi med rimelig maskinvare, der kostnadene forhåpentligvis vil tjenes inn ved at kundene handler mest mulig andre varer og tjenester via produktene.

Likevel er det aldri et godt tegn når prisen på en smartmobil kuttes såpass drastisk to måneder etter lansering.

Avisen New York Times har vært med kontakt med flere AT&T-butikker som alle hevdet at salget av Fire Phone har vært minimalt. En av de mindre butikkene skal ha solgt én Fire Phone hittil. Mobilen står også for en svært liten andel av mobil nett-trafikk, kun 0,02 prosent, ifølge analyseselskapet Chitika.

Et slikt priskutt kan gi et sårt tiltrengt hopp i salget (Fire Phone ligger i skrivende stund på førsteplassen over bestselgende mobiler hos nettopp Amazon i USA), men garanterer på ingen måte en lagvarig suksess. Samtidig er det oppsiktsvekkende at brukeranmeldelsene av Fire Phone resulterer i et snitt på tre stjerner av fem mulige – det er svært lavt sammenlignet med så godt som alle andre mobiler på bestselger-oversikten. Hvis selv Amazon-fansen ikke faller for produktet, kan det tyde på trøbbel.

Er det en Surface eller en iPad?

Selv om Microsoft skal ha betalt enorme 400 millioner dollar for en sponsoravtale med den amerikanske fotball-ligaen NFL, som blant annet innebærer at Surface Pro-hybridmaskinene er det offisielle nettbrettet til ligaen, ser det ut til at det hjelper lite på den generelle oppfatningen av nettbrett.

Under en kamp mellom Atlanta Falcons og New Orleans Saints sist søndag ble nemlig Surface-maskinene flittig vist i bruk på TV-sendingen. Spillerne og trenerne bruker dem til å analysere og planlegge kampen mens de sitter på sidelinjene. Tidligere brukte NFL svart-hvite bilder av formasjonene til lagene, disse bildene ble tatt av lagenes fotografer med Polaroid-kameraer, og studert underveis i kampen.

Avtalen mellom Microsoft og NFL ble iverksatt tidligere i sommer, og er på mange måter banebrytende for ligaen.

Alle lag har nemlig fått spesialtilpassede Surface Pro 2-maskiner, som sitter i temperaturkontrollerte skap med plass til 13 slike. Skapene har for øvrig tydelige Surface-logoer. 12 maskiner til brukes av dommere og andre observatører.

Alle maskinene er pakket inn i beskyttende gummi-etui.

NFL forbyr i utgangspunktet bruk av elektroniske hjelpemidler under kampene, så Microsoft har utviklet private trådløse nettverk som er utplassert på alle stadionene, og maskinene kobler seg kun til disse. De har også kun installert én applikasjon, nemlig den som brukes for å se på bildene og annotere disse. Lagene får heller ikke studere video-opptak, og de får bare lov til å bruke brettene under kampene. Resten av tiden er de låst ned.

Problemet er at kampens kommentatorer ikke er helt oppdatert på hverken teknologifronten eller sponsorforholdene.

Video via The Verge.

Under den nevnte kampen refererte en av kommentatorene til Surface-brettet først som en iPad, og så som «iPad-aktige verktøy».

Avtalen med NFL har ingen innvirkning på TV-kanalene som sender kampene og deres kommentatorer, men det er likevel oppsiktsvekkende at iPad er blitt så synonymt med nettbrett at selv produkter av helt andre merker, med helt andre teknologier, blir blandet med Apples løsninger.

Cisco klar med nye servere

Cisco gikk i 2009 i strupen på IBM, HP og Dell gjennom å entre x86-servermarkedet som helt ny aktør.

Det var med en tilnærming der nettverk, Ciscos opprinnelige styrke, ble integrert sammen med servere og lagring i egne system. Dette blir solgt i pakker kalt Unified Computing Systems eller UCS.

– Nøkkelbegrepet er tilstandløse servere. Du har en pool av «jernvare» med CPU, minne, disk, IO, kontroller og så videre. Dette settes sammen omtrent som legoklosser, forklarer Nils-Ove Gamlem i Cisco Norge.

Porteføljen blir nå utvidet med en rekke nye produkter. Cisco kaller dette den største og viktigste fornyelsen siden de lanserte USC for fem år siden.

Vil kapre SMB-markedet
For første gang retter de seg mot mellomstore eller mindre bedrifter, en kundegruppe de tidligere ikke har adressert i servermarkedet.


Cisco USC Mini. Dette er produktet som har vært mest etterspurt blant kundene våre i Norge, sier teknologidirektør Nils-Ove Gamlem.

Det gjør de med en alt-i-ett-løsning kalt UCS Mini, der bladservere, lagring og nettverk blir levert i en kompakt boks. Den støtter opptil 8 bladeservere i halvbredde eller 4 i fullbredde med en høyde på typisk 8-10 rackunit (U).

– Vi har levert bladservere også tidligere gjennom USC B-serien, men inngangsbilletten har vært relativt høy. Hvis man ønsker å begynne med et lite antall blades har det vært dyrt å komme igang. Årsaken er at du trenger en del tilleggsutstyr utover chassis, deriblant det som heter Fabric Interconnect, sier Gamlem til digi.no.

Sistnevnte er teknologien som knytter sammen alle serverne, både blade og rack, og gir IP, SAN (Fiber Channel) og administrasjon. Det er dette som gjør at alle enhetene i systemet kan administreres som en stor enhet.

Det unike med Mini-serien er at Fabric Interconnet følger med i chassis. Listeprisen globalt starter på 19.000 dollar, tilsvarende 120.000 kroner.


Den nye M-serien fra Cisco har en prislapp som starter på rundt en million kroner for et fullspekket serversystem.

– For kunder som i dag har 7, 8, 9 eller 10 servere, og det blir det raskt når man teller opp printserver, lagringsserver og så videre, og som ønsker å konsolidere disse i et blade-basert system, så er dette «spot on», hevder teknologidirektøren i Cisco Norge.

Systemene blir levert med det som til enhver tid er det nyeste av serverprosessorer fra Intel, som seg hør og bør.

Ny er også M-serien fra Cisco, men da snakker vi en helt annen prisklasse.

M står for modulære servere med chassis der CPU og minne er levert som innstikksmoduler. Alt annet i serveren er delte ressurser. Prisen starter på en million kroner og oppover for en fullspekket server, så dette er ikke produkter for hvermansen, vedgår Nils-Ove Gamlem.

– M-serien er spesielt laget for oppdragsbaserte servere. De er ikke nødvendigvis tiltenkt servervirtualisering slik som B-serien og Mini, men snarere de som skal levere offentlige eller private cloud-tjenester med bare én oppgave. Det kan være Oracle-database, behandling av seismiske data, analysesystemer og så videre.

Vokser i Norge
Cisco gir ikke ut omsetningstall eller informasjon om antall solgte enheter i Norge. Derimot melder de om en lokal vekst på 109 prosent det siste året.

Innen x86-bladservere har Cisco gått til topps i USA, ifølge beregninger fra analysefirmaet IDC som Cisco viser til.

– Markedsandelen vår på servere i Norge er litt usikker, men vi har tall for Europa. Der er vi nå nummer to innen bladeservere. I USA er vi nummer én. Jeg vil anta at vi er nummer to også i Norge, sier Nils-Ove Gamlem.

Dell med ny servergenerasjon

I dag lanserer Dell sin 13. generasjon PowerEdge-servere, som bruker det siste innen Intels teknologi, og skal ifølge pressemeldingen gi enda mer for pengene og enda bedre muligheter for systemadministrasjon.

Det er snakk om fem formfaktorer servere i denne omgang, fordelt mellom blade-, tårn- og rack-varianter. Modellbetegnelsene er PowerEdge R730xd, R730, og R630 for rack, en M630 blade server og en T630 towerserver. Samtlige bruker de nyeste Intel Xeon E5-2600v3-prosessorene.

Dell påpeker naturligvis sine programvareløsninger for administrasjon og tjenester.

Selskapet fremhever også spesifikke tekniske løsninger, blant annet en kostnadseffektiv 1,8 tommers SATA-flashdisk i PowerEdge R630-løsningen. Denne skal kunne levere 2,4 ganger mer operasjoner per sekund (IOPS) på mye mindre plass enn en 2,5 tommers SSD-disk.

PowerEdge R730xd har også 100 TB medfølgende lagring av Microsoft Exchange.

13. generasjons-servere til Dell skal også ha 15 prosent bedre minnebåndbredde, som igjen gir mulighet for enda flere OLTP- og OLAP-databasetransaksjoner.

Det følger også med forbedrede administrasjonsverktøy, det interessante er at OpenManage-verktøyene nå inkorporerer NFC, slik at man kan administrere serverne fra mobilen. En egen OpenManage-app viser serverstatus, og dette aktiveres ved at mobilen holdes fysisk inntil serveren. Man kan også overvåke og administrere miljøet via denne appen.

Programvaren sørger også for ti ganger kortere implementeringstid og bringer med seg nye muligheter for automatisering. De sistnevnte reduserer blant annet tiden det tar å oppdatere firmwaren i serverne med 92 prosent.

De nye servermodellene skal være tilgjengelige på det norske markedet fra og med i dag.

Microsoft ruller ut Delve

Sent mandag slapp Microsoft løs sin helnorske satsing til et bredere publikum for første gang. Vi snakker om Delve (tidligere kodenavn «Oslo»).

Nyheten ble kunngjort i et blogginnlegg fra Microsoft.

Dette er den første applikasjonen som utnytter nye Office Graph, som er den underliggende plattformen. Begge deler er laget av Microsoft Development Center Norway (Fast) fra ende til annen.

Les vårt intervju med Fast-toppsjef Bjørn Olstad om hva de 240 utviklerne han råder over har laget her i Norge, som nå rulles ut til Office 365-brukere verden over.

Office Delve er et internt søke- og presentasjonsverktøy som samler inn informasjon som er relevant for deg, basert på innholdet og den sosiale aktiviteten du og dine kolleger produserer og foretar dere. Den knytter sammen data fra blant annet Exchange, OneDrive, Sharepoint og Yammer i bedrifter, senere også eksterne datakilder.

Verktøyet beriker kontorpakken Office 365 og har vært i en lukket pilotfase det siste halvåret, men nå rulles det ut i en åpen beta eller det Microsoft har valgt å kalle First Release.

Det innebærer at Delve rulles ut i etapper. De første som får prøve er det som har valgt å delta (opt in) i det såkalte First Release-programmet i Office 365 for bedrifter. Dette gjøres fra administrasjonskonsollen.

Delve koster ikke noe ekstra, men blir over tid aktivert for de som abonnerer på Office 365 Enterprise (det gir ingen mening å bruke Delve hvis ikke organisasjonen bruker Office 365 aktivt). I første rekke blir verktøyet del av abonnementsplanene E1 til E4 (lengst til høyre på denne oversikten).


Microsoft har brukt Delve internt siden høsten 2013. Nå rulles verktøyet ut til kunder i en åpen beta.

Fra januar 2015 skal Delve rulles ut også til Office 365 Business Essentials, Business Premium, Office 365 Small Business, Small Business Premium og Midsize Business-abonnementene, skriver Microsoft-kjenner Mary Jo Foley i ZDnet. Igjen er det kundene som har krysset av for deltakelse i First Release-programmet som får prøve først.


Bjørn Olstad leder Microsoft Development Center Norway og de 240 ansatte som har laget Office Graph og Delve ved kontorene i Oslo, Trondheim og Tromsø.

Bjørn Olstad sier i intervjuet med digi.no at de har laget «en hjerne i skyen» for samhandling i grupper. Delve er bare det første programmet i en serie som er bygget på toppen av Office Graph, som gjennom søk og maskinlæring beregner datamodeller basert på ansattes aktiviteter.

Microsoft i Norge jobber med å ferdigstille et fullt sett med programmeringsgrensesnitt som vil åpne opp plattformen for tredjeparts utviklere og partnere. API-ene blir ikke klare i høst, men ikke lenge etterpå.