London (NTB-AFP-Reuters): Den amerikanske varsleren Edward Snowden advarer mot en utvikling mot et samfunn hvor folk mister muligheten til å ha et privatliv.

– Et barn som fødes i dag, kommer aldri til å vite hva privatliv er, sa Snowden i en tale til britene 1. juledag.

Han var blitt invitert av den britiske TV-stasjonen Channel 4, som de siste 20 årene har latt en aktuell person holde en juletale som et alternativ til dronningens TV-sendte tale. Snowdons tale er tatt opp i Russland og filmet av regissøren Laura Poitras.

– Hei, og god jul! Det er en ære å få snakke med deg og din familie i år. Nylig fikk vi vite at våre regjeringer samarbeider for å skape et system av verdensomspennende masseovervåking som vil se alt vi gjør, innledet Snowden, og refererte til George Orwells dystopiske roman «1984».

– Orwell advarte oss mot farene knyttet til slik informasjon. Vi har nå sensorer i lommene våre som sporer oss hvor enn vi går. Tenk på hva det betyr for privatlivet til en vanlig person.

Hele julehilsenen kan du se her.

– Barn som fødes i dag, vil ikke vite hva det betyr å ha private stunder for seg selv, en uregistrert, ikke-analysert tanke. Og dette er et problem, fordi privatlivet betyr noe, privatlivet er det som gjør at vi kan fastslå hvem vi er og ønsker å være, sa Snowden.

Spionsiktede Edward Snowden har lekket en stor mengde hemmelige dokumenter fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, hvor han tidligere jobbet. Han befinner seg nå i Russland, hvor han har fått midlertidig asyl. (©NTB)

Vår kommentator, Cyrus Mewawalla, kom i januar 2012 med et knippe spådommer om hva som ville bli trenden året vi da gikk inn i. Han fryktet at nettet skulle rystes av et «Fukushima-skala» nettangrep som ville ryste nettets fundament til grunnvollene.

Han fikk rett – men på gal måte – i likhet med andre som så med bekymring på nettets integritet som infrastruktur. Det var ikke hackere og kriminelle som ble den største trusselen. Det var våre egne. De som er satt til å beskytte samfunnet fra trusler.

Når julefreden senker seg om noen timer så håper jeg du kan ofre noen tanker til Edward Snowden.

Hans monumentale avsløringer har kledd NSA og deres etterretningsagenter nakne. Det som står igjen er skremmende. De mektige signalspanerne, og deres allierte over hele verden (inkludert Norge) har klart å kompromittere krypteringsnøkler, få tilgang rett til fiberkablene som bærer global kommunikasjon og bygge sofistikerte verktøy for å få tilgang til nær sagt all informasjon som nettbrukere genererer.

Nå sitter han i russisk asyl. Jeg håper Erna Solberg kan bruke sin nyttårstale til å gi han tilbud om asyl og beskyttelse, eller i det minste nevne konsekvensene i kjølvannet av den malstrømmen han har skapt. Men for å være ærlig tror jeg dessverre hele saken blir forbigått i største tysnad.

Til trass for avsløringene har ikke reaksjonene vært voldsomme. Bedrifter, blant annet i Norge, har blitt mer skeptiske til å bruke skybaserte og distribuerte IT-løsninger. IT-giganter som Cisco og IBM sliter med å selge sine varer i Kina og møtes med samme kulde og skepsis som kinesiske giganter gjør i USA og nære allierte.

For oss som bor i frie demokrati så har det vært få demonstrasjonstog og protester mot hva myndighetene foretar seg. Hvilken rolle den norske e-tjenesten har i dette amerikansk-ledede spillet er fremdeles hyllet inn i en kappe av diskresjon. Det kan dessverre ikke sies å ha vært et folkekrav at også de har blottlagt sine metoder.

Er det kanskje fordi vi ikke har innsett hvor alvorlig det er at «noen» kan overvåke nesten alt vi foretar oss i de digitale kanaler?

Allerede i 1975 advarte daværende senator Frank Church om den aller skumleste konsekvensen av et etterretningsvesen med kombinasjonen manglende legitimitet og enorme teknologiske kapasiteter.

«Dersom myndighetene skulle bli til et tyranni, dersom en diktator tok over dette landet, ville den teknologiske kapasiteten som etterretnings-apparatet har gitt myndighetene gjøre dem i stand til å innføre et totalt tyranni.»

Church mente at kapasitetene etterretningsorganisasjonene har bygget opp er så vidtrekkende at enhver motstand, som vil kreve samordnet handling fra flere mennesker, vil være nytteløst fordi overvåkningen raskt vil fange opp denne motstanden.

«Jeg vet at det er kapasitet der til å gjøre tyranniet totalt i Amerika, og vi må sørge for at denne organisasjonen (NSA) og alle byråer som innehar denne teknologien opererer innenfor loven og under skikkelig tilsyn, slik at vi aldri trenger å krysse denne avgrunnen. Det er en avgrunn hvor man ikke kan vende tilbake fra.» (Kilde: New York Review of Books, They Know Much More Than You Think)

Det er ikke for sent. Vi må som samfunn sette en grense. Selv om det er mulig å overvåke oss takket være de digitale kommunikasjonsformene så skal det veldig mye til for at det skjer. Det må også være transparent og tilliten vi gir dem som gjør etterretning for oss må være fortjent.

Julen er ingen tid for konspirasjonsteorier. Offentligheten skrus litt av for noen dager som vi kan nyte sammen med våre nærmeste. Men det er også en tid for ettertanke og for å reflektere tilbake på året som snart er omme.

Mitt håper altså at du sender noen juletanker til Edward Snowden. Om du vil lese deg opp på alle sakene vi har skrevet om Snowden-komplekset så finner du alt her.

Husk på at NSA neppe overvåker julesamtalen du har med venner og kjente, enn så lenge.

På vegne av hele redaksjonen i digi.no ønsker jeg dere alle en fredelig jul.

P.S: Vi i digi.no tar også juleferie – men vi vil legge ut saker løpende (dersom det er noe å skrive hjem om). Redaksjonen jobber som normalt 27. og 30. desember.

Digi.no-redaksjonen er virksom alle regulære arbeidsdager i romjulen, det vil si fredag 27. desember og mandag 30. desember og vil rapportere om siste nytt fra bransjen både nasjonalt og internasjonalt.

Vi gleder oss til 2014 – og håper du vil følge med oss også da. Har du innspill til hva vi bør skrive om? Ikke nøl med å si ifra!

På vegne av hele redaksjonen ønsker vi dere alle en fredfylt jul og et godt nytt år!

Kanadiske Blackberry, leverandør av smartmobiler og kommunikasjonstjenester, publiserte fredag sine tall for regnskapsårets tredje kvartal, ut 30. november.

Omsetningen havnet på 1,2 milliarder dollar, ned 56 prosent fra samme kvartal i fjor. Kvartalet ble belastet med 266 millioner dollar i restrukturering og 2,7 milliarder dollar i nedskrivning. Uten disse hadde bunnlinjen vært minus 354 millioner dollar. Med dem gjør Blackberry opp kvartalet med et nettoresultat på minus 4,4 milliarder dollar.

I kvartalet ble det, verden over, solgt 1,1 millioner Blackberry-enheter. Da selskapet var på topp, i fjerde kvartal 2010, solgte Blackberry (som da het RIM) 14,6 millioner enheter.

Aksjen falt over fem prosent, til 5,94 dollar, straks tallene ble kjent. Det eneste investorene kunne trøste seg med, var at kontantbeholdningen hadde økt fra 2,6 milliarder dollar ved utgangen av forrige kvartal, til 3,2 milliarder dollar.

Så fortalte John Chen, Blackberrys toppsjef de siste 45 dagene, hva han har tenkt å gjøre framover.

Da spratt aksjen opp til 7,22 dollar.

Chen har en plan. Han har inngått en femårig avtale med den Taiwan-baserte produsenten Foxconn: De overtar selve produksjonen av Blackberry-mobiler. Detaljene i denne avtalen er ikke kjent, bortsett fra at Blackberry betaler Foxconn og at de to selskapene deler på omsetningen.

Chen forklarte at Blackberrys største problem er usolgt lagerbeholdning. Avtalen med Foxconn betyr at de overtar ansvaret for å dimensjonere produksjon etter etterspørsel. Det er snakk om en ren produksjonsavtale: Blackberry overgir ingen av sine immaterielle rettigheter.

Da vil Blackberry få friere hender til å fokusere selskapet på programvare og tjenester, som skal kunne selges til brukes uavhengig av hva slags mobiltelefon man har. Bedrifter som i sin tid valgte Blackberry på grunn av den krypterte meldingstjenesten, kan fortsette å bruke den uansett hva slags mobiler de ansatte har til rådighet. Meldingstjenesten er i dag tilgjengelig for både iPhone og Android. Den skal ha fått 40 millioner brukere på disse plattformene de siste 60 dagene. Et antall Android-leverandører forhåndsinstallerer Blackberrys meldingsapp på sine enheter.

Det nyeste kvartalsregnskapet viser at tjenester står for 53 prosent av Blackberrys omsetning, mot 40 prosent for maskinvare.

Nye Blackberry-mobiler skal produseres ved et nytt Foxconn-anlegg i Indonesia, samt i Mexico. De skal rettes mot markeder i Sørøst Asia og Latin Amerika, der Blackberry fortsatt har brukbare markedsandeler. Prøveproduksjon av en ny modell, kodenavn Jakarta (Indonesias hovedstad), er i gang. Mobilen skal lanseres i Indonesia i april 2014.

Det skal være sikkerhetshensyn som gjør at Blackberry ikke er villig til å la Foxconn bruke anlegg i Kina til å produsere deres enheter.

John Chen har tidligere vært styreleder i Sybase: Han gis mye av æren for snuoperasjonen der før Sybase ble solgt til SAP i 2010. Han kom til Blackberry som erstatning for Thorsten Heins, hvis redningsplan for Blackberry var å selge selskapet. Heins mislyktes, og fikk sparken. Chen har siden rystet Blackberry ved å kvitte seg med flere ledere i Blackberry.

RSA Security, et av de verdens viktigste selskap innen IT-sikkerhet, skal på et tidspunkt ha mottatt 10 millioner dollar fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA for å gjøre en NSA-kontrollert generator av psevdo-tilfeldige tall til den anbefalte metoden i selskapets BSafe-programvare. Dette melder nyhetsbyrået Reuters.

I september i år ble det via Edward Snowden lekket rapporter om hvordan NSA gikk fram for å overta ansvaret for å skrive standarden som generatoren er basert på. Standarden, Dual_EC_DRBG (Dual Elliptic Curve Deterministic Random Bit Generator), brukes av en lang rekke sikkerhetsprodukter, men antas å inneholde svakheter som fungerer som en bakdør for NSA.

Allerede i 2007 advarte flere sikkerhetsspesialister om at Dual_EC_DRBG kunne ha bakdører. Denne mistanken ble betydelig styrket av dokumentene som Snowden lekket.

Den hemmelige avtalen mellom NSA og RSA har Reuters fått vite om av to ikke navngitte kilder som har kjennskap til kontrakten.

Det er uklart på hvilket tidspunkt NSA og RSA inngikk kontrakten, men Reuters siterer tidligere ansatte som forteller at selskapet i løpet av årene endret seg fra å være en aktør som bekjempet NSA til å bli ett av de mange selskapene som anser amerikanske myndigheter som en partner i bekjempelsen av utenlandske hackere. RSA ble kjøpt av EMC i 2006.

Reuters har intervjuet et dusin tidligere og nåværende ansatte i RSA. De fleste mener at det var feil av RSA å inngå en slik kontrakt med NSA. Men flere mener at selskapet har blitt villedet av myndighetene, som skal ha presentert Dual_EC_DRBG-standarden som et sikkert, teknologisk framskritt, uten å avsløre svakhetene som senere har blitt funnet.

Fortsatt skal det ikke ha blitt påvist at svakhetene utgjør en bakdør. Men det anses som sannsynlig. Etter avsløringene i september har RSA oppfordret selskapets kunder til å slutte å bruke Dual_EC_DRBG.

I slutten av forrige uke gikk et svært spesielt mesterskap av stabelen. Darpa Robotics Challenge er en konkurranse hvor utviklere av roboter og programvare konkurrerer om å utvikle roboter som kan bistå mennesker under hjelpearbeidet etter blant annet naturkatastrofer. I årets konkurranse deltok 16 robot-team.

Robotene skulle på egenhånd gjennomføre åtte ulike oppgaver, blant annet å styre et kjøretøy gjennom en hinderløype, å gå opp en trapp og å stenge ventilene til tre ulike rør.

Konkurransene ble utført på tid, og det ble gitt trekk for menneskelig inngripen.

Roboten som greide seg klart best tilhører japanske Schaft Inc. Roboten deltok i alle de åtte øvelsene på 178 minutter, med bare én menneskelig inngripen. Dette ga en poengsum på 27 av 32 mulige. Roboten på andre plass, fra IHMC Robotics, fikk 20 poeng.

Når man ser på videoene fra konkurransen, kan robotene virke langsomme og klønete, sammenlignet med de robotene som blant annet Boston Dynamics har fått mye oppmerksomhet for i det siste.

Men robotene som deltok i konkurransen, er laget for å kunne utføre mange ulike oppgaver, mer eller mindre på egenhånd. Under øvelsene ble egenskaper som styrke, beslutningstaking, behendighet, mobilitet og oppfatningsevne satt på prøve.

Men også et par av robotene til nå Google-eide Boston Dynamics ble demonstrert i forbindelse med konkurransen.

Accenture sliter i det norske markedet, skal vi tro regnskapene for deres regnskapsår 2013.

Mens den norske toppsjefen sammen med flere andre nøkkelpersoner de siste årene har hentet ut flerfoldige millioner i aksjeavkastning, lønn og bonus, har antall ansatte i selskapet falt med 116 personer det siste året.

I 2013 jobbet det i snitt 814 personer for selskapet, mot 930 personer gjennom 2012. Vi gjør oppmerksom på at regnskapene i Accenture går fra 1. september til 31. august. Men selskapet selv opplyser til digi.no at de per dags dato er tilbake på over 900-ansatte i Norge – og at de ansetter.

– Vi er nå 930 ansatte i Accenture Norge, og vi er på jakt etter enda flere i tiden fremover med løpende rekrutteringskampanjer. Med andre ord har antall ansatte økt den siste tiden og vi forventer at økningen fortsetter i året som kommer, sier Roy Grønli, administrerende direktør i Accenture Norge i en kommentar formidlet av selskapets kommunikasjonsansvarlig.

I år kunne selskapet skilte med totale inntekter på 1,61 milliarder kroner, en marginal nedgang fra samme periode året før. Samtidig har kostnadene steget dramatisk: selskapet brukte 545 millioner kroner på «kjøpte tjenester» i 2013, mot 387 millioner kroner samme periode i fjor. Det er hovedsakelig kjøpte tjenester fra selskap i samme konsern som bidrar til dette.

Driftsresultatet endte med et underskudd på 25 millioner kroner, mot et overskudd på 35 millioner kroner samme periode i fjor. Takket være gode rente- og valutainntekter på 7,7 millioner kroner ender resultatet med et underskudd på 17 millioner kroner før skattekostnad. Årsresultatet ender med et underskudd på 13 millioner kroner. Samme periode i fjor dro selskapet hjem et resultat på over 32 millioner kroner.

Etter å ha lest regnskapets triste historie dukker spørsmålene opp: Hvorfor har dette skjedd? Hvorfor var det, i snitt, mer enn 100 færre ansatte i 2013 enn i 2012? Hvorfor klarer selskapet, som mer enn noen er sett på som en hoffleverandør av IT-tjenester til offentlig sektor, å tape nesten 20 millioner kroner?

Accenture har som politikk ikke å kommentere regnskapstall utover det de skriver selv i årsrapporten, noe som gjør at den norske avdelingen ikke kan gi mer informasjon eller forklare det stygge tapet.

Årsrapporten gir ikke gode veldig mange gode svar. Nedgangen i omsetning forklares med at det har vært høyt trykk på innsalg av nye langsiktige avtaler og investeringer i eksisterende avtaler. Men det forklarer ikke hvorfor de har kuttet antall ansatte kraftig eller hvorfor kostnadene knyttet til «kjøpte tjenester» øker mer enn 157 millioner kroner.

En åpenbar teori er at Accenture i større grad gjennomfører leveransene ved å bruke utenlandsk kapasitet og kompetanse. Men dette er bare en teori, ettersom selskapet selv ikke vil si ett ord om hvorfor regnskapet ser ut som det gjør.

I en epost til digi.no skriver Grønli at de har et økt rekrutteringsbehov, noe som skyldes høy aktivitet i alle markedssegmenter.

– Accenture har vunnet tre av de største kontraktene som har vært i det norske markedet det siste året, skriver Grønli. Han skriver videre at: «I forhold til leveranser fra våre globale leveransesentre, så vil jeg si at dette varierer fra år til år, og er helt avhengig av hvilke kontrakter som inngås med kundene.»

Responsys ble etablert i 1998 for å tilby digitale verktøy til å styre kundeopplevelser. Selskapet har samlet sine tjenester i det de kaller «Responsys Interact Marketing Cloud». De opplever sterk vekst – omsetningen økte over 25 prosent på årsbasis i tredje kvartal – men har gjort opp de to siste kvartalene med tap. Årsomsetningen er i underkant av 200 millioner dollar.

Fredag kunngjorde Oracle at de har avtalt å kjøpe Responsys for 1,5 milliarder dollar. Pressemelding og ytterligere detaljer er lagt ut på egne nettsider: Oracle buys Responsys.

Skytjenestene til Responsys skal levere «riktig markedsføring» til brukernes kunder, gjennom kanaler som e-post, mobil (for eksempel tekstmeldinger), sosiale medier, digitale skilter og web.

Meldinger og utspill «automatiseres, individualiseres og koordineres», i interaktiv markedsføring i alle kanaler «i massiv skala».

Responsys-tjenestene skal integreres i Oracles egne skytjenester for kundeopplevelse, «Customer Experience Cloud», hvori opptatt «Oracle Marketing Cloud».

Poenget her er at Oracle har konsentrert seg om markedsføring fra bedrift til bedrift, mens Responsys-løsningen dreier seg om markedsføring mot forbrukere.

Kjøpet av Responsys gjør med andre ord Oracle i stand til å tilby en enhetlig plattform for interaktiv markedsføring og styring av kundeopplevelser i alle kanaler, overfor både bedrifter og forbrukere.

Transaksjonen ventes gjennomført i løpet av første halvdel av 2014. Fram til da skal Responsys drives som uavhengig selskap. Avtalen gir Responsys anledning til å ta i mot konkurrerende bud.

Børsresponsens på avtalen tyder på at mange tror på en budrunde for Responsys. Oracles tilbud er verdt 27 dollar per aksje: 1,5 milliarder dollar er nesten 400 millioner dollar over selskaps markedsverdi da avtalen ble kjent. Responsys-aksjen føk så opp til 27,40 dollar. Observatører tror Oracles erkerival SAP har snust på Responsys, og det spekuleres i at de vil fremme et eget bud.

Responsys har i dag 450 kunder, hvorav Lego, LinkedIn, Nordstrom, Southwest Airlines og United Healthcare. Blant stjernereferansene deres er bilutleieren Dollar Thrifty Automotive Group: De skal ha økt andelen kunder som hentet sine biler til avtalt tid med 22 prosent som følge av «Interact Marketing Cloud».

Tidligere er to Responsys-konkurrenter snappet opp av Oracle-konkurrenter: I juli fullførte Salesforce.com sitt 2,6 milliarder dollar kjøp av ExactTarget, mens Adobe fullførte sitt 617 millioner dollar kjøp av Neolane. ExactTarget er langt større enn Responsys: De har 6000 kunder, hvorav Coca-Cola, Gap og Nike.

Det gjenstår minst én stor leverandør av skybasert markedsføringsverktøy: Marketo. I omsetning er de jevnstore med Responsys, men de opplever kraftigere vekst, over 65 prosent på årsbasis i siste kvartal. Oracles kjøp av Responsys sendte Marketo-aksjen opp 11 prosent.

Forrester Research-analytiker Rob Brosnan sier til Wall Street Journal at markedsføring vil bli «den klart største slagmarken for teknologitjenester det kommende tiåret».

FBR Capital Markets-analytiker Daniel Ives sier noe av det samme til Bloomberg: «Markedsautomasjon er blant nettskyens store vekstområder.» Han tror Marketo ligger an til å bli kjøpt av enten SAP eller Netsuite, en Oracle-konkurrent der Oracle-sjef Larry Ellison har en stor investering.

EU-kommisjonen godtar heller ikke Googles andre tilbud om forlik i forbindelse med antitrust-granskningen som kommisjonen gjennomfører mot selskapets søketjeneste. Dette fortalte kommisjonens kommissær med ansvar for konkurranse, Joaquín Almunia, under et intervju med spansk radio i forrige uke. Det er Financial Times som skriver dette.

I radiointervjuet sa Almunia at Googles tilbud om å gi resultater fra konkurrerende, vertikale søketjenester en mer synlig plassering i Googles egne resultater, ikke eliminerer EU-kommisjonens bekymringer angående konkurranseforholdene i søkemarkedet. En høringsrunde blant Googles egentlige motparter i saken – i stor grad en rekke mindre og ofte spesialiserte søketjenester, hvorav mange er medlemmer av lobbyorganisasjonene FairSearch og Icomp – har ifølge Almunia vist at konkurrentene i stor grad er misfornøyde med det Google har tilbudt.

Men mens konkurrentene mener at Google tilbyr for lite, er det mange i Google som stiller spørsmål ved omfanget av de endringene som allerede har blitt tilbudt. Dette skrev Kent Walker, juridisk sjef i Google, i et blogginnlegg i slutten av november.

Walker begrunner forliksforslagene med at selskapets ledelse ikke ønsker å bruke et tiår på kjempe om disse spørsmålene. For dersom selskapet ikke snart kommer med et forliksforslag som Almunia og hans stab kan godta, er en formell tiltale mot Google sannsynlig. Da vil saken bli behandlet i rettssystemet i EU, noe som trolig vil ta mange år. Det er lite sannsynlig at noen av partene er tjent med en slik utvikling.

– For øyeblikket er det lite tid som gjenstår, men ballen er på Googles banehalvdel, sa Almunia til spansk radio.

– Men innen kort tid vil ballen være her, og det vil være tidspunktet for å ta avgjørelser.

Dette kan tolkes som at Almunia gir Google en tredje mulighet til å komme med et tredje forslag til forlik. Men skal det føre fram, må Google strekke seg betydelig lenger, eller gå i en helt annen retning, enn det selskapet har gjort til nå. Spørsmålet er om selskapet er villig til å gjøre dette. I en rettssak risikerer Google en milliardbot og å bli instruert til å gjøre endringer. Men utfallet av en rettssak kan også bli at Google frikjennes.

Apple kunngjorde søndag at selskapet har inngått en flerårig avtale med verdens største mobiloperatør, China Mobile, om salgs av iPhone i Kina. China Mobile har mer enn 700 millioner mobilkunder.

Ifølge avtalen skal iPhone 5s og 5c selges gjennom butikkene til både China Mobile og Apple i Kina. Kinesiske kunder skal kunne forhåndsbestille den allerede fra onsdag denne uken.

– Kina er et ekstremt viktig marked for Apple, og vårt partnerskap med China Mobile gir oss muligheten til å tilby iPhone til kundene av verdens største operatør, sier Apple-sjef Tim Cook i en pressemelding.

– iPhone-kunder i Kina er en entusiastisk og raskt voksende gruppe, og vi kan ikke tenke oss en bedre måte å ønske velkommen det kinesiske nyåret enn å legge en iPhone i hendene på enhver China Mobile-kunde som ønsker en, sier Cook.

Det kinesiske smartmobilmarkedet er enormt, men domineres i dag av relativt billige Android-telefoner produsert av kinesiske leverandører. Ifølge Gartner var Samsung det eneste ikke-kinesiske selskapet som i forrige kvartal var inne på topp ti-listen i Kina.

Apple har foreløpig ikke oppgitt hva de to nyeste iPhone-modellene vil koste i Kina.

China Mobile satser tungt på den kinesiske TD-LTE-teknologi (4G) og skal innen utgangen av 2014 ha rullet ut mer enn en halv millioner 4G basestasjoner, noe som skal dekke drøyt 340 kinesiske byer. Selskapets mobilnett består allerede av mer enn 1,2 millioner basestasjoner, men dette inkluderer også GSM og TD-SCDMA (3G). I tillegg eier China Mobile mer enn 4,2 millioner WLAN-soner.