Det er få arter vi kjenner så godt og setter sånn pris på som marihønene, de små billene i familien Coccinellidae. Nyttige i hagen er de også.

En av de vanlige marihøneartene, sju-prikket marihøne trenger eksempelvis å fortære 300–400 bladlus for å bli voksen.

Når vi vet at en voksen marihøne legger 200 egg, tilsier et enkelt regnestykke at én familie på mor og barn, fortærer 80 000 bladlus.

Den kulturelle marihøna

I Europeisk kultur, og spesielt i barnekulturen, har marihøner en unik posisjon, og det finnes tallrike folkeeventyr, rim, regler og sanger om de små billene.

I folketradisjonen var disse insektene knyttet til Jomfru Maria, noe som gav dem navnet marihøne.

Det spesielle forholdet mellom menneske og marihøne går faktisk veldig langt tilbake – til hedensk tid.

Den gang ble marihønene knyttet til den norrøne fruktbarhetsgudinnen Frøya – og navnet var selvfølgelig freyjuhœna, eller frøyahøne.

Noen er truet

Av de 59 marihøneartene man kan treffe på i Norge hører 55 naturlig hjemme her.

Fire er fremmede arter, deriblant harlekinmarihøne som i Norsk svarteliste 2012 er vurdert til å utgjøre svært høy risiko. 

I norsk rødliste for arter 2010 er èn av marihønene våre – sandmarihøne (Hippodamia variegata) – vurdert til å være sterkt truet, mens tre er vurdert til kategorien sårbar.