Google Chrome er etter alt å dømme den eneste nettleseren som har innebygd støtte for talekjennelse, det vil si Web Speech API. Riktignok gjøres det aller mest av den faktiske gjenkjennelsen i serverne i Google, men dette kan med Chrome gjøres uten bruk av plugins.

I september skal webutvikleren Tal Ater ha oppdaget noe mener er en alvorlig sårbarhet i implementeringen av Web Speech API i Chrome. I en video demonstrerer han hvor dette kan utnyttes av nettsteder til avlytte omgivelsene rundt pc-en Chrome kjøres på.

Når en bruker for første gang tar i bruk en webapplikasjon med støtte for Web Speech, må brukeren i nettleseren godkjenne at applikasjonen får tilgang til å lytte til mikrofonen. Fra og med Chrome 32, den nyeste utgaven, vises det da et rødt merke i toppen av fanen så lenge lyttingen skjer. Dette er ifølge Ater vel og bra.

Det Ater derimot har oppdaget, er at det er mulig for en ondsinnet applikasjon å åpne et nytt vindu bak det vinduet brukeren («pop-under») benytter, hvor det i det skjulte kjøres kode som også lytter til bruken. Dette er mulig så lenge den ondsinnede applikasjonen benytter en HTTPS-forbindelse, for da behøver ikke brukeren på nytt å gi sitt samtykke til at det samme domenet får tilgang til mikrofonen. I praksis gis altså slike tillatelser på domenenivå, ikke per fane eller vindu.

Lytter i skjul
Selv om brukeren forlater den ondsinnede applikasjonen i vinduet som ligger fremst, vil applikasjonen i det bakre vinduet kunne fortsette å lytte til via mikrofonen. Dette skje ifølge Ater uten at det bakre vinduet på noen måte markerer at mikrofonen er i bruk, slik det gjøres i det fremste vinduet.

Ater mener at dette er en sårbarhet og varslet Google om det i september. Google skal raskt ha bekreftet feilen og laget en feilfiks, men feilfiksen har aldri blitt tatt i bruk. Fra Chrome-teamet har Ater fått beskjed om at det foregår en diskusjon om hvordan dette skal håndteres innen det han kaller Standard-gruppen og at man ikke har avgjort noe ennå. Men ifølge Ater har W3C allerede i oktober 2012, gjennom en oppdatering av Web Speech API-spesifikasjonen. Dette er foreløpig ikke noen offisiell W3C-standard, og spesifikasjonen er skrevet av to Google-ansatte.

Diskuteres?
Nå har det gått fire måneder og Ater mener at det var på tide å gjøre sårbarheten offentlig kjent. Det er ikke noe kritikkverdig ved dette når Google har blitt gitt så lang tid til å rette opp. Selskapet har jo flere ganger vist at det er i stand til å fjerne sårbarheter i Chrome på under et døgn.

Slike avsløringer kan få fortgang på utgivelsen av feilfikser, men det ser ikke ut til at Google mener det er noen hast.

– Ingen trussel
– Vi har undersøkt på nytt og mener fortsatt det ikke finnes noen umiddelbar trussel, siden en bruker først må aktivere talegjenkjennelse for hvert nettsted som ber om det, sier Google i en uttalelse til Infoworld.

Uansett om Google gjør en endring i hvordan Chrome håndterer det nevnte problemet, bør man nok unngå å gi ukjente nettsteder tilgang til mikrofonen, eller til webkameraet for den sakens skyld. Det sistnevnte gjelder selvfølgelig ikke bare i Chrome.

Telenor har begynt å gi de ansatte karakterer, på linje med en rekke andre norske bedrifter.

Internasjonalt går imidlertid stadig flere vekk fra denne måten å bedømme ansatte på.

Fram til i fjor var det kun lederne i Telenor som fikk karakter for sin innsats, men i fjor ble dette gjort gjeldende for alle ansatte. BI-professor Bård Kuvaas sier imidlertid til Dagsavisen at slik sortering av ansatte er på vikende front internasjonalt.

– Hensikten er å få medarbeidere som utvikler seg. Mange medarbeidere ønsker å bli sett og få tilbakemeldinger på jobben de gjør. Dette systemet er et verktøy vi kan bruke til oppfølging, sier assisterende HR-direktør i Telenor Øystein Bakken til avisen.

– Kontroll og overvåking
Bedrifter som Aller Media, Schibsted, Coca-Cola Norge, Statoil og Posten er blant de andre norske bedriftene som også har innført systemet.

De ansatte er ikke udelt begeistret for karaktergivningen.

– Vi opplever tidvis at dette oppleves som et kontroll- og overvåkingsverktøy, sier konserntillitsvalgt for Negotia i Telenor, Bjørn André Anderssen. Han mener slike systemer kan virke demotiverende på de ansatte.

BI-professor Bård Kuvaas mener systemet fører til lite læring og at de ansatte blir bekymret for at trynefaktoren virker inn. Han viser også til at karaktersystemet er på vei ut internasjonalt, og at datagiganten Microsoft nylig avviklet ordningen.

– Brukt for å bli kvitt ansatte
– Det er oppsiktsvekkende at Telenor innfører dette nå. Det dokumenterer manglende kompetanse på menneskelig psykologi hvis de tror det skal virke prestasjonsfremmende, sier Kuvaas og mener systemet i bunn og grunn dreier seg om å finne dokumentasjon for å bli kvitt ansatte.

Stavanger Aftenblad skriver fredag at mange ansatte i Statoil mener karaktersystemet brukes som straff. Det er resultatene i en undersøkelse om hvordan Statoils karaktersystem fungerer.

Straff
Over 50 prosent av de spurte sier at en dårlig karakter blir sett på og fungerer som en straff. Bare 20 prosent av de spurte mener det motsatte.

– Statoil ønsker ikke at det skal være slik, men undersøkelsen viser at ansatte mener dårlige karakterer kan ha blitt gitt som straff, for eksempel som respons på kritikk eller fordi lederen ikke liker den ansattes atferd. I dag er karakterene koblet til lønnsoppgjøret og styrer til dels hvor mye de ansatte får i lønnsøkning, sier seniorforsker Jens Røyrvik ved NTNU Samfunnsforskning. (©NTB)

Da Nokia la fram resultatet for fjerde kvartal av 2013 i går, ble det ikke oppgitt hvor mange smarte enheter av typen Lumia selskapet hadde levert i dette kvartalet. Nokia har tidligere pleid å oppgi dette i kvartalsrapporten.

Senere har også dette tallet blitt kjent. Til Wall Street Journal forteller finansdirektør i Nokia, Timo Ihamuotila, at selskapet leverte 8,2 millioner Lumia-enheter i forrige kvartal og 30 millioner i hele 2013.

Som regnskapstallene antydet, er dette betydelig lavere enn de 8,8 millioner enhetene selskapet leverte i tredje kvartal.

Tradisjonelt er fjerde kvartal det beste kvartalet i året for salg av forbrukerelektronikk. Derfor er salgssvikten egentlig større enn de rene tallene forteller.

Nokia oppgir selv at hard konkurranse er årsaken til salgssvikten. Men det at Nokia snart overlater mobildivisjonen til Microsoft har nok skapt en viss uro som har slått negativt ut på både salg og markedsføring.

Det store spørsmålet for det inneværende året er om Microsoft alene vil kunne greie å skape mer etterspørsel etter Lumia-telefonene, uten hjelp fra Nokia og dette selskapets svært så anerkjente varemerke.

Nokia kom i dag med regnskapstall for fjerde kvartal i fjor, samt foreløpige tall for 2013 totalt. Dette var trolig det siste kvartalet som selskapets Devices & Services-divisjon er med, før den blir solgt til Microsoft. I regnskapene er divisjonen oppgitt som «discontinued operations».

Som den dominerende leverandøren av Windows Phone-telefoner er tallene for regnskapstallene til denne divisjonen spesielt interessant. Nokia har tradisjonelt oppgitt også tall over hvor mange smartmobiler og ordinære mobiler selskapet har levert i kvartalet. Denne gangen er dette utelatt fra kvartalstallene. Dermed må man ty til omsetningstallene og forklaringen av disse for å kunne si noe om hvordan etterspørselen har vært.

Nettoomsetningen til Devices & Services-divisjonen i fjerde kvartal i fjor var på 2,633 milliarder euro. Dette er 29 prosent lavere enn omsetningen i samme kvartal i 2012, som var på 3,701 milliarder euro. Omsetningen har også gått ned med 5 prosent sammenlignet med i tredje kvartal i fjor, fra 2,758 milliarder euro.

Dette betyr altså at en reduksjon i Nokias omsetning av mobiltelefoner totalt.

Nokia forklarer at nedgangen fra fjerde kvartal i 2012 til fjerde kvartal i 2013 primært skyldes lavere nettosalg av mobiltelefonen, og noe mindre grad lavere nettosalg av smarte enheter. Nokia har som kjent også lansert et nettbrett i fjor.

Forklaringen
– Vårt nettoomsetning av mobiltelefoner ble påvirket av konkurransepreget markedsdynamikk, inkludert intens smartmobilkonkurranse ved stadig lavere prisnivåer og intens konkurranse ved det nederste prisnivået for vår produktportefølje. Nettoomsetningen av våre smarte enheter ble berørt av konkurransepreget markedsdynamikk, inkludert sterkt momentum for de konkurrerende smartmobil-plattformene, i tillegg til overgangen fra Symbian-produkter til Lumia-produkter, skriver Nokia.

Videre forteller selskapet at selskapet totalt sett leverte færre mobiltelefoner i forrige kvartal enn i samme kvartal i 2012. Men leveransene av smarte enhet var høyere enn for et år siden.

Derimot leverte selskapet færre smartmobiler i fjerde kvartal i fjor enn i tredje kvartal, mens salget av enklere mobiler var høyere enn i tredje kvartal.

Det betyr etter alt å dømme at Nokia leverte færre enn 8,8 millioner smarte enheter og flere enn 55,8 millioner andre mobiltelefoner – noe som er tallene fra tredje kvartal – i fjorårets fjerde kvartal.

På grunn av julehandelen er fjerde kvartal ofte det beste kvartalet til selskapet som selger forbrukerelektronikk. Det har ikke slått til for Nokias mobildivisjonen i fjor, noe som også gjenspeiles i driftsresultatet for divisjonen.

Men divisjonen leverte et overskudd på 97 millioner euro i fjerde kvartal i 2012, ble resultatet i samme kvartal i fjor et underskudd på 198 millioner euro. Dette også større enn underskuddet i tredje kvartal på 145 millioner euro. Det er dog verdt å merke seg at verken omsetningstall eller driftsresultatet som nå er oppgitt for «discontinued operations» i tredje kvartal, er identiske med det Nokia oppga for Devices & Services-divisjonen i høst. Da ble det oppgitt en nettoomsetning på 2,898 milliarder euro og et driftsresultat på -86 millioner euro. Det er noe uklart hvorfor tallene ikke er de samme, siden Nokia opplyser at bortimot hele Devices & Service-virksomheten er oppgitt som «discontinued operations».

De totale, foreløpig tallene for Nokia mobilvirksomhet i 2013 forteller om en nettoomsetning på 10,735 milliarder euro, en nedgang på 29 prosent. Driftsresultatene er likevel bedre, 590 millioner euro i underskudd i stedet for 1,479 milliarder euro i underskudd.

Resten av Nokia
Nokia vil etter salget av Devices & Services-divisjonen bestå av tre divisjoner, Nokia Solutions and Networks (NSN), kartdivisjonen HERE og Advanced Technologies. Alle disse divisjonene leverte en positiv driftsmargin i siste kvartal i fjor. Bortsett fra HERE er driftsresultatet positivt for to av de tre divisjonene. HERE endte opp med et driftsresultat på -154 millioner euro.

De tre avdelingen, oppgitt som «continuing operations» i resultatet, omsatte for 3,476 milliarder euro i fjerde kvartal. Dette er en økning på 18 prosent fra tredje kvartal, men en nedgang på 31 prosent sammenlignet med fjerde kvartal i 2012. Omsetningen i hele 2013 var på 12,709 milliarder euro, en nedgang på 17 prosent fra 2012.

Driftsmarginen var i fjerde kvartal i fjor på 274 millioner euro, 5 prosent høyere enn i tredje kvartal, men 17 prosent lavere enn i fjerde kvartal i 2012. Derimot var driftsmarginen for hele 2013 faktisk 26 prosent høyere en i 2012, 1,436 milliarder euro sammenlignet med 1,142 milliarder euro.

Av 2014 venter Nokia blant annet 13 prosent høyere omsetning innen Advanced Technologies fordi Microsoft i større grad enn tidligere skal lisensiere Nokias patenter. For NSN ventes en driftsmargin innen den øvre delen av området 5 og 10 prosent.

Nokia venter derimot at langsiktige investeringer som skal gi bedre vekstmuligheter vil føre gi en negativ effekt på driftsmarginen til HERE-divisjonen i 2014.

KOMMENTAR: Jeg misunner ikke de 19.000 som jobber i Nav. De har en viktig jobb: Etaten forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, sørger for at pensjonister, trygdede og sykemeldte får sin inntekt og at «velferdssamfunnet» faktisk fungerer som vi har bestemt at det skal fungere.

Men de har dessverre ikke hensiktsmessige verktøy til å gjøre jobben.

IT-systemene til Nav kan beskrives som en stinkende suppe: Et lappeteppe av fagsystemer som i liten grad snakker med hverandre, og som gjør at saksbehandlerne må bruke særdeles mye tid på å legge inn informasjon i flere systemer. Situasjonen er den at IT-systemene faktisk gjør at Nav ikke har vært i stand til å igangsette vedtatte og viktige sosialpolitiske reformer. Informasjon går tapt og dobbeltarbeidet er formidabelt.

For å bøte på dette har Nav fått tilsagn på 3,3 milliarder kroner for å modernisere hele IT-regimet.

Som digi.no har meldt tidligere, og som VG slår opp på forsiden torsdag, har dette vært mislykket. «Moderniseringsprogrammet», som skulle ta Nav fra kaos til effektiv kontroll ble lagt ned i fjor høst. Utad sa Nav nesten ingen ting. Vi i digi.no forsøkte å få innsyn i moderniseringsprosessen. Det ble en utmattende affære for en liten redaksjon: Konkrete spørsmål ble besvart med bomull. Da vi ba om innsyn i kontrakter fikk vi vite at de bare kunne sendes som papir – filene var for store til å sendes elektronisk og Dropbox hadde de ikke hørt om. Vi måtte kaste kortene.

Nattesøvnen til ansvarlig statsråd, Robert Eriksson, burde få seg en alvorlig knekk de neste ukene. Det er tvingende nødvendig at Navs ansatte får gode IT-verktøy. Ellers vil de ikke kunne gjøre jobben sin. Dessuten står man i fare for å betale det hvite ut av øyet for å holde gamle, men helt kritiske, løsninger gående. Dette er systemer som krever kompetanse som på sikt vil forsvinne. Systemene er heller ikke egnet for å delta i den helt nødvendige digitaliseringen av offentlig sektor,

Dessuten: Lappetepper har en tendens til å gå opp i sømmene.

Den kanskje viktigste ingrediensen i NAVs IT-suppe heter InfoTrygd. Det er et system som ble laget på 1970-tallet. Om dette systemet skulle kollapse eller gå ned, som var tilfellet for Altinn, vil det få alvorlige konsekvenser for store grupper av det norske folk. Det nå avviklede «moderniseringsprogrammet» skulle løse dette problemet.

Men bare dager etter at prosjektet faktisk leverte grunnmuren som skulle erstatte det antikvariske systemet, fikk de ansatte beskjed om at det var over – og at de kunne få andre oppgaver i etaten. Innleide konsulenter ble kastet på dør. Utviklingsarbeidet stoppet opp.

Hvorfor kom denne beslutningen? I VG har de lykkes med å få Nav til å innrømme at det var Accenture som ga rådet til ledelsen i Nav. Accenture er tungt inne som både leverandør og rådgiver i etaten. Selskapet, som ikke gir noen kommentarer om sine kundeforhold, bygget blant annet løsningen for pensjon i Nav (Pesys). Men de hadde en beskjeden rolle i moderniseringsarbeidet: Dette skulle Nav klare selv, gjennom å være sin egen systemintegrator. Hovedleverandøren av kompetanse og teknologi ble Steria.

Mye tyder på at den avdelingen som skulle modernisere systemene, «Moderniseringsprogrammet», møtte betydelig intern motstand. I fjor kunne digi.no fortelle om en «limerick» som en IT-leder leste opp under en samling i fjor høst:

«Nav skulle modernisere
Og gikk over bekken etter flere
Det gikk ikke bra
Og Joakim sa
Dere kan jo faen ikke levere!»

Bare dager etter at en leder i Nav hetset sine kollegaer ble det kjent at programmet ble lagt brakk etter å ha brukt 700 millioner kroner. De fem linjene sier mye om utfordringene moderniseringsprogrammet faktisk hadde, og de reiser spørsmålet om det overhodet var mulig for dette programmet å lykkes.

Begrunnelsen for at man la ned moderniseringsprogrammet var frykt for at man ikke ville bli ferdig til innføringen av en ny uføre-reform i 2015. I stedet for å bygge opp et helt nytt system, som skulle erstatte Infotrygd og en rekke andre gamle systemer, valgte man å stoppe arbeidet på grunn av tidspress for å innfri reformen.

Nav bestemte seg for å bygge et nytt system for håndtering av uføre-reformen på basis av Accenture sitt system for pensjon. Grovt sagt: Arbeidet ble flyttet fra et program hvor leverandøren Steria var tungt inne og over til konsulenter som får lønn fra Accenture. Etter råd fra nettopp Accenture.

Toppsjef i Nav, Joakim Lystad, toer sine hender i VG: «Parallelt med at vi vurderte løsninger for moderniseringsarbeidet vårt, hadde vi både en intern og en ekstern revisjon som sikret at våre endelige beslutninger ble uavhengige av Accentures egeninteresser».

De som foretok den eksterne revisjonen er selskapet A-2 AS. Men det VG kanskje ikke vet, og som Nav-direktøren ikke sier er at A2 eies og drives av en lang rekke tidligere Accenture-partnere. Hvor uavhengige er de? Vi vet ikke, men spørsmålet bør stilles.

Hva som er igjen av moderniseringsarbeidet er ikke godt å si – men det kan fort ende opp som et mareritt med galopperende kostnader.

Hele moderniseringen av Nav bør settes under et intenst offentlig søkelys. Dette angår ikke bare IT-bransjen men hele samfunnet. Den stinkende IT-suppen i Nav må snart spises. Det er bare å begynne spisingen – suppen blir dårligere og dårligere for hver dag som går.

Lenovo bekrefter i en pressemelding at de har inngått en avtale om å kjøpe IBMs virksomhet innen x86-servere.

Lenovo betaler 2,3 milliarder dollar: 2 milliarder kontant og resten i Lenovo-aksjer.

Aldri før har noe kinesisk selskap gjort et så stort oppkjøp i et annet land.

Oppkjøpet omfatter System x, bladserversystemene BladeCenter og Flex System, x86-baserte Flex-systemer, samt serverfamiliene NeXtScale og iDataPlex.

IBMs maskinvareavdeling beholder stormaskinene System z, servere basert på Power-prosessorer, også Flex, samt lagringssystemer og dedikerte servere som PureApplication og PureData.

Salget får ingen innvirkning på IBMs satsing på programvare for x86-plattformer, heter det.

Avtalen omfatter et «strategisk forhold» mellom Lenovo og IBM innen globalt videresalg av utvalgte IBM lagringsprodukter, blant dem Storwise, samt visse typer spesialisert programvare.

Kunder forsikres at IBM vil over en lengre periode besørge vedlikehold for produkter som omfattes av oppkjøpet.

Oppkjøpet tilfører Lenovo en årlig omsetning på rundt 4,6 milliarder dollar.

7 500 IBM-ansatte, blant annet der IBM i dag framstiller sine x86-servere, det vil si Raleigh i USA, Shanghai og Shenzhen i Kina, og Taipei i Taiwan, ventes å tilbys å fortsette å arbeide for Lenovo.

Toppsjef Yang Yuanqing i Lenovo sier han håper å kunne gjøre for servere det Lenovo fikk til da de overtok IBMs pc-avdeling i 2005: Få til langsiktig vekst og lønnsomhet.

IBM forklarer at avhendingen vil gjøre det mulig for dem å fokusere på vekstområder som kognitiv databehandling, big data og nettskyen.

At IBM beholder det dedikerte maskineriet, tyder på at de tenker på samme vis som Oracle: Der er man også i ferd med å avvikle x86-satsingen, bortsett fra servere spesielt laget for å forhåndslastes med databaseverktøy er bestemte applikasjoner.

Amerikansk sikkerhetsfobi kan hindre at avtalen gjennomføres i sin nåværende form.

Da Lenovo kjøpte IBMs pc-virksomhet i 2005, krevde amerikanske myndigheter at alle Lenovo-ansatte måtte plasseres slik at de var fysisk avskåret fra kontakt med sikkerhetsfølsom virksomhet i IBM. Flere hundre måtte for eksempel flyttes ut av IBMs område i Raleigh.

Store eller viktige utenlandske oppkjøp av amerikanske bedrifter må godkjennes av Committee on Foreign Investment in the United States (CFIUS). Dette organet består av ledere for flere føderale instanser, blant dem departementet for handel, forsvar, innenriks sikkerhet, justis, og utenriks. Det ledes av finansministeren.

Flere eksperter sier til Bloomberg at CFIUS opplagt vil måtte interesser seg for Lenovos oppkjøp av IBMs x86-serveravdeling.

CFIUS kan være opptatt av tilgangen oppkjøpet gir Lenovo til IBM-servere innen kritisk infrastruktur og offentlig virksomhet. En annen grunn til bekymring er om IBM-servere framstilles nær militære anlegg eller tilsvarende følsom offentlig virksomhet.

Saksgangen er at CFIUS har 30 dager på seg til å godkjenne et utenlandsk oppkjøp. Dersom de ikke vil gi en godkjennelse innen den fristen, må de iverksette en granskning. En slik granskning kan ikke vare mer enn 45 dager. Den kan inneholde krav til oppkjøpet: Forhandlinger om disse kravene kan erfaringsmessig ta opptil flere måneder. Det var blant annet tilfelle da Kinas største olje- og gasselskap, Cnooc, i fjor avtalte å overta den amerikanske virksomheten til kanadiske Nexen. CFIUS godtok oppkjøpet til slutt.

Venstres nestleder Terje Breivik går tirsdag til uken på Stortingets talerstol for å fremme forslag om en nasjonal bredbåndsplan.

Allerede nå kan du lese forslaget i kortversjon (pdf).

Planen går i all enkelhet ut på tre ambisjoner. (1) 90 prosent av alle norske hjem, næringsliv og offentlige virksomheter skal ha tilbud om 100 megabit/s bredbånd innen 2020. Samme kapasitet og mål skal ha 40 prosent dekningsgrad allerede innen 2015.

(2) Staten skal legge til rette for at Norge får et landsdekkende stamnett nummer to, for å gjøre avhengigheten av Telenors stamnett mindre og bidra til bedre konkurranse.

(3) Norges fiber-kapasitet mot utlandet styrkes, konkret ved at det tilrettelegges for etablering av nye undersjøiske kabler.

– Dette har jeg stor tro på at blir vedtatt, mer eller mindre i tråd med det Venstre nå foreslår. Telekom- og bredbåndsatsingen brukte vi en del tid på i Nydalen (sonderingene mellom Venstre, Krf, Høyre og Frp om grunnlag for regjeringsplattform), sier Breivik til digi.no.

100? 200?
Alt dette er forslag Venstres nestleder trakk frem også under valgkampen i fjor høst. Men da var ambisjonen enda høyere: Alle bør få 200 Mbit/s.

– Som et minimum må vi ha ambisjoner som svenskene. Minimum 40 prosent skal ha tilbud om 100 Mbit/s båndbredde i 2015 og 90 prosent skal ha tilbud om 200 Mbit/s innen 2020. Det blir for uforpliktende hvis vi politikere ikke er konkrete nok, sa Terje Breivik.

Det var under et medlemsmøte i Norsk Fiberforening at han «doblet» målet til stor jubel fra fiberbransjen. To uker senere ble han valgt inn til sin første periode på Stortinget.

Nå har pipen fått en annen lyd.

– 100 eller 200 megabit er litt underordnet i denne sammenhengen. Det er teknologien brukt ved endepunktene som betyr noe. Fordelen med 100 kontra 200 er at det kan være mer teknologinøytralt, sier Venstre-nestlederen.

– Fordelen med 100?

– Det skjer for eksempel mye spennende basert på radiobasert bredbånd, noe vi har tatt høyde for i forslaget ved å legge til rette for større frekvensspektrum. Vi politikere kan ikke låse oss fast i teknologivalg.

I forslaget, som legges frem av Terje Breivik og partikollega Ketil Kjenseth, understreker de at forrige regjering, de rødgrønne, begrenset sine bredbåndsambisjoner ved at tilgang burde være av «tilstrekkelig kapasitet».

– Hvor hadde norske skiløpere vært i dag hvis målsettingen hadde vært å være tilstrekkelig god på ski? Du må ha definerte mål som ambisjon, men ikke mer enn at det er realistisk å oppnå, sier Breivik til digi.no.

Forslaget legger opp til et spleiselag mellom offentlige og privat næringsliv for å finansiere målene. Det vises blant annet til en dekningsrapport fra analysefirmaet Nexia, som estimerer at kostnaden kan bli mellom 2,5 og 3,7 milliarder kroner.

Andre spesialister har redegjort for at utbygging til samtlige husstander, altså med bredbånd av de hastighetene vi snakker om her, kan koste et sted mellom 20 og 30 milliarder kroner. Men det er altså 100 prosent dekning.

Det er utbyggingen til de mest øde stedene, og den siste nøgne øy som er forbundet med de aller største kostnadene, og som for tilbydere av bredbåndtjenester er minst regningsvarende.

– Terje Breivik, hvor mye er det rimelig at staten skal spytte inn for at folk som frivillig velger å bosette seg på svært avsidesliggende steder skal få tilgang til 100 megabit/s bredbånd?

– Nei, å komme med noe tall på sånt er egentlig helt uinteressant. For det første vet vi ikke kostnaden på dette. Det kan også være behov om 100 Mbit på den ytterste nøgne øy, noe som også kan utløse stor verdiskaping hvis det tilbys.

Dirigering av nettrafikk er ikke alltid så enkelt. Det har vært mange tilfeller hvor nettbrukere ikke har fått tilgang til ønskede tjenester fordi noen har gjort en tabbe, enten i domenenavnsystemet (DNS) eller i oppsettet av rutingtabeller. Dermed har trafikken blitt sendt til feil sted. Vanligvis får slike feil små konsekvenser fordi feilene raskt blir oppdaget eller bare berører et begrenset antall brukere.

Langt verre var en feil som skal ha skjedd tirsdag denne uken. Da skal så mange om en halv milliard kinesiske nettbrukere ha mistet tilgangen til mengder av nettsteder. Årsaken skal ha vært å finne i det som populært kalles for Den kinesiske brannmuren, altså som hindrer kinesiske nettbrukere i å få tilgang til blant annet innhold som kritiserer kinesiske myndigheter.

Ifølge Bits-bloggen til The New York Times ble enorme mengder trafikk fra kinesiske nettbrukere rutet til en IP-adresse som benyttes av amerikanske selskapet Sophidea. Selskapet holder angivelig til i Cheyenne, Wyoming, men ikke i det bolighuset som mange amerikanske aviser har hevdet.

Ifølge Bits-bloggen skal China Internet Network Information Center, et kinesisk, statlig organ som tar seg av Internett-spørsmål, ha oppgitt at problemet var knyttet til oppsettet av domenavnsystemet (DNS) i Kina. Omtrent 75 prosent av de kinesiske DNS-serverne skal ha vært berørt.

Proxy
At trafikken ble rutet til nettopp Sophideas adresse, var neppe tilfeldig. Selskapet skal angivelig tilby tjenester som omdirigerer Internett-trafikk (proxy-tjeneste), noe som kan gjøre det mulig for brukere bak en brannmur, som den kinesiske, å få tilgang til nettjenester som egentlig er blokkert.

En teori som gjengis av Bits-bloggen, er at de kinesiske myndighetenes sensurregime egentlig hadde til hensikt å blokkere tilgangen til Sophideas tjenester. I stedet ble altså store mengder av den kinesiske trafikken omdirigert til nettopp Sophideas adresse.

Lite er kjent om Sophidea, som i utgangspunktet framstår som et ganske lyssky selskap som har blitt registrert via en stedfortreder. Selskapets IP-adresser skal ha vært involvert i tilfeller av spamutsendelse allerede i 2010, men det er ikke usannsynlig at dette egentlig har blitt gjort av selskapets kunder.

I en pressemelding fra Idex heter det at selskapet har mottatt en bestilling på 300 000 fingeravtrykkslesere til Hongkong-selskapet World Wide Touch Technology (WWTT).

Det dreier seg om sveipe-utgaven av fingeravtrykksleseren Colibri, som ble forberedt for masseproduksjon i 2013. En annen utgave av Colibri virker ved trykk.

WWTT skal bruke Colibri-leseren i sin skytjeneste FingerQ, som lar brukere kryptere lynmeldinger på biometrisk vis.

I fjor høst investerte WWTT 5 millioner dollar i Idex. Investeringen, og tjenesten FingerQ, er beskrevet i vår artikkel Global aktør investerer i Idex.

Idex-sjef Hemant Mardia sier WWTT er i gang med en kraftig utvidelse av FingerQ, og at han ser denne utvidelsen om en stor mulighet for Idex.

Microsoft slutter å støtte Windows XP den 8. april i år. Det betyr at selskapet ikke lenger vil gi ut sikkerhetsoppdateringer til operativsystemet til vanlige brukere. Premier Support-kunder kan derimot betale en sum per pc for å få sikkerhetsoppdateringer flere år framover.

Dessuten lover Microsoft å gi ut oppdateringer til selskapets antivirusprodukter for Windows XP helt fram til 14. juli 2015. Men selskapet oppgir at dets forskning viser at effektiviteten til antiskadevare-løsninger er begrenset på operativsystemer som ikke lenger blir oppdatert.

Dette berører en selvfølgelig en mengde pc-brukere, trolig mellom 20 og 30 prosent, men også en mengde spesialiserte systemer. Minibanker er blant disse.

Til Bloomberg Businessweek sier Robert Johnston, markedsdirektør ved NCR, den største leverandøren av minibanker i USA, at mer enn 95 prosent av alle minibanker, både i USA og globalt, er basert på Windows XP. Riktignok er en andel av disse basert på spesialutgaven Windows XP Embedded, som Microsoft vil støtte helt fram til 12. januar 2016. Men de øvrige vil etter alt å dømme stå uten sikkerhetsoppdateringer etter at den første lappetirsdagen i april er over.

DNB
Også i Norge er det mange minibanker som benytter Windows XP. Digi.no har spurt DNB, Norges største bank, hva som er situasjonen hos dem.

– Det er våre leverandører av kontanthåndtering og programvare, Loomis og Nets, som i dag eier våre minibanker og har ansvaret for programvare og oppdatering. Det stemmer at de fleste minibanker kjører på Windows XP, og våre leverandører jobber for tiden med tidspunkt for oppgradering av programvaren, skriver Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, i en e-post til digi.no.

Han legger til at oppdateringene ikke vil få merkbare konsekvenser for kundene, og at programvareoppdateringene etter det DNB kjenner til skal kunne gjøres uten å skifte ut maskinvaren.

Westerveld forklarer videre at oppdatert sikkerhetsprogramvare, sammen med det faktum at automatene kjøres i et sikret og lukket nettverk, skjermet fra ekstern tilgang fra for eksempel Internett, gjør at sikkerheten vil bli ivaretatt.

– Vi følger opp våre leverandører for å sikre en rask overgang til operativsystem som har support utover 2015, sier Westerweld og poengterer at det hele er en global utfordring på automatområdet, uavhengig av leverandør.