Før jul ble det kjent at kommunikasjonsdirektør i Netcom/TeliaSonera Norge, Øyvind Vederhus, ville slutte i Netcom og bytte fra mobil til majones.

Vederhus begynner nemlig i jobb som kom kommunikasjonssjef i Mills, etter å ha vært Netcom og TeliaSonera Norges ansikt utad helt siden 2006.

TeliaSonera Norge har nå ansatt Severin Roald som ny kommunikasjonsdirektør. Roald har vært ansatt som informasjonssjef i Aker Solutions siden 2010 og har lang fartstid fra PR-bransjen der han blant annet har jobbet i Burson-Marsteller i seks år. Relatert til stillingen i Netcom, har Roald tidligere jobbet som rådgiver for flere mobilprodusenter.

– NetCom er en spennende bedrift og en solid merkevare. Jeg ser frem til å jobbe i et selskap mange har et forhold til og som samtidig er en del av et ledende internasjonalt teleselskap. Telekom er en bransje der endringene skjer raskt, og jeg gleder meg til å bidra til å fortelle om fremtidens mobile muligheter, sier Severin Roald i en pressemelding.

Severin Roald tiltrer i stillingen fra 3. mars.

Kjenner du noen som har byttet jobb i IT og telebransjen? Send oss tips.

DEBATT: Riksrevisjonens beretning om revisjon av statsregnskapet for 2012 (pdf) konkluderer mellom annet med at «… til tross for satsingen på økt informasjonsdeling i statsforvaltningen de siste årene, er det fortsatt for tette skott mellom enkelte fagområder. Dette hindrer effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og fører til ulik behandling av informasjon som berører borgerne …» (s.18).

Offentlig forvaltning, eller offentlig byråkrati som det også kalles, har til alle tider samlet inn, systematisert og bearbeidet data for å skape best mulig grunnlag for beslutninger. Saksbehandlere som fatter vedtak eller utarbeider grunnlag for politiske beslutninger baserer seg på sin kompetanse, regelverket og de dataene som er tilgjengelig. Byråkratiet samler inn data som bearbeides før det produseres vedtak og dermed ny informasjon og data. Data er råvare, men også et produkt som kan gjenbrukes av andre i sin produksjon.

Riksrevisjonens rapport kan tolkes dit at det meste av dataproduksjonen til byråkratiet skjer til innvortes formål i den enkelte virksomhet eller fagområde: Å produsere beslutning i egen virksomhet uten tanke på at andre har bruk for de samme dataene – råvarene og produktet.

Årsakene til dette er mange, dels skyldes det regelverk, dels teknologi, men også mangel på rutiner for å vurdere om informasjonen faktisk kan og bør deles. Andre årsaker kan knyttes til en kultur som ikke er innrettet med tanke på deling, men en tradisjon for lukkede prosesser. Årsakene kan også ligge i manglende kompetanse om mulighetene for å åpne data for deling, men også manglende oversikt over egne og andres data. Dette ser vi gjennom at virksomhetene ikke er bevisste i forhold til hva dataelementene representerer og hvordan de henger sammen med andre dataelement, også kalt metadata – data om data.

Riksrevisjonen peker altså på at det er tette skott mellom enkelte fagområder. For egen regning kan det legges til at mange virksomheter heller ikke deler data internt i egen virksomhet, og ei heller med private virksomheter utenfor forvaltningen – såkalt åpne data.

Åpne data baner vei
Men trenden er heldigvis i ferd med å snu. I 2011 startet Difi og FAD et forsiktig initiativ for å bidra til at forvaltningen i større grad skulle dele åpne data med allmennheten på en strukturert og maskinlesbar måte. I 2011 talte vi 85 åpne datasett. Gjennom intensiv innsats i samarbeid med sentrale offentlige virksomheter kan vi nå telle nesten 1200 datasett.

Dette har gjort at Norge nå rangeres som nummer to i verden på The Web index (http://thewebindex.org/), fjerdeplass på Open census indeksen (fra The Knowledge Fundation) og femte plass i verden på the Open Data Barometer. Selv om disse resultatene tilsier at mange nå faktisk har gjort vurderinger som gjør at de kan dele sine data, så er det likevel en kjensgjerning at de virksomhetene som deler data ofte er de samme som er i stand til å utveksle data med andre virksomheter (offentlig og private). Gode eksempler er Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet, Kulturrådet og Statens vegvesen.

I Norge er Brønnøysundregistrene på mange måter flaggskipet når det gjelder å forvalte data de har ansvaret for. De fleste dataelement i enhetsregisteret er gjort tilgjengelig som åpne data, og bare i november i fjor ble det registrert godt over en million oppslag på datasettet. Dette skyldes dels at dataene er tatt i bruk av utviklere som har laget nyttige apper og web tjenester. Dels at dataene benyttes til analyseformål (big data). Dette har medført at Norge rangeres som nummer to på Open corporate-indeksen (utarbeidet av Open corporates med støtte fra World bank institute) når det gjelder å dele data om virksomheter (jamfør også kronikken «Klar for dataalederen?» i Dagens Næringsliv 30.12 av Dominic Barton, global administrerende direktør i McKinsey & Company.)

I tillegg har nå Brønnøysundregistrene åpnet opp data om virksomheters underenheter, frivillighetsregisteret og partiregisteret. Grunnen til at de kan gjøre dette er at de har god oversikt over egne data og at de har gjort nødvendige vurderinger av dataene slik at de med pondus og trygghet kan dele dem på maskinlesbare formater med de som er interessert.

Det dreier seg om tilstrekkelig oversikt og kontroll
Dersom virksomhetene som er i front i tillegg hadde publisert mer informasjon om hva dataelementene i de ulike datasettene representerer og hvordan de henger sammen (såkalt metadata), vil det kunne bidra til at enda flere forstår hva dataene faktisk kan brukes til og at bruken blir enda større. Bare gjennom tilstrekkelig oversikt og kontroll på virksomhetens informasjon kan det gjøres nødvendige vurderinger av hvordan informasjonen eventuelt kan deles og sikres, med andre ord god informasjonsforvaltning (eller dataforvaltning om du vil).

Virksomheter som Brønnøysundregistrene og SSB har informasjonsforvaltning som kjerneoppgave. De går foran og er pionerer på veien mot en åpent og digital forvaltning. Men det finnes dessverre mange eksempler på at virksomheter ikke har slik oversikt og kontroll. Data er ikke tilstrekkelig beskrevet, det er ikke publisert for omverden hvilke data som behandles, det er ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av hvem som kan få tilgang til dataene (f.eks. om de bør være helt åpent tilgjengelig for hvem som helst), at det ikke er laget gode definisjoner av begrepene som dataelementene representerer eller at beskrivelsene av dataene er strukturerte og maskinlesbare slik at andre kan få tilgang til dem via digitale grensesnitt. Dette medfører mellom annet en rekke registre som representerer det samme, men med ulik kvalitet og i verste fall forskjellsbehandling når dataene brukes til saksbehandling. Disse problemstillingene ble grundig belyst i Difi sin rapport om informasjonsforvaltning i offentlig sektor fra i fjor høst.

Tidstyver, byråkrati og åpenhet
Difi (og helt tilbake til tidligere Statskonsult) har pekt på behovet for at alle offentlige virksomheter forvalter informasjon på en god måte. Digitaliseringen av offentlig forvaltning må i større grad dreie seg om å forvalte informasjonen godt og derigjennom sørge for å gjenbruke data som allerede finnes.

Dersom det offentlige lykkes med dette, kan man oppnå at brukerne slipper å oppgi samme informasjon til ulike offentlige etater i kommunen og i staten – fordi byråkratiet deler data som allerede finnes seg imellom. Dette er en forenkling for brukerne sett opp i mot dagens situasjon, men også en mulighet for å forenkle og effektivisere selve byråkratiet.

I tillegg kan brukerne og pressen i større grad skaffe seg innsyn om offentlig virksomhet gjennom at data er tilgjengelig – dette vil ha betydning for demokratiet og tilliten til myndighetene. Men det betyr også at data kan deles med private som kan lage tjenester basert på dem – apper og portaler som er nyttige for folk flest og som kan skape vekst og næringsutvikling. Mckinsey offentliggjorde sin open data report i oktober. Denne viser et markedspotenisale på mellom 3 og 5 milliard dollar årlig, og da bare innenfor utvalgte sektorer (utdanning, transport, forbrukeradferd, elektrisitet, olje og gass, helse og forbruker økonomi).

Data i sentrum
Hva om byråkratiet i framtiden bare hentet inn data fra brukerne som ikke fantes noe sted i forvaltningen fra før, at alle vedtak og andre beslutninger var basert på gjenbruk av eksisterende data og at alle data som er vurdert som åpne ble publisert maskinlesbart på nettet? Hva om vi overlot til private å analysere og presentere disse dataene selv? Ville det kanskje også medføre at informasjon ble gjort tilgjengelig i langt flere kanaler? Resultatet kan bli at byråkratiet faktisk kan konsentrere seg om kjerneoppgavene sine – å sørge for at innbyggere og næringsliv får ivaretatt sine rettigheter og plikter.

Nøkkelen ligger uansett i at det offentlige setter data i sentrum gjennom at det brukes litt ressurser til å beskrive sine data og å vurdere hvordan de eventuelt skal sikres. Dette vil lede oss i retning av en åpnere forvaltning som samtidig er effektiv og en enklere hverdag for folk flest ved at de slipper å oppgi de samme dataene gang etter gang.

Google la i går fram regnskapet for fjerde kvartal 2013.

Konsernregnskapet samler det «egentlige» Google og Motorola Mobile. Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 økt konsernets omsetning med 17 prosent til 16,9 milliarder dollar. Omsetningen til Google – vesentlig annonser – økte med 22 prosent til 15,7 milliarder dollar, mens omsetningen til Motorola falt med 24 prosent til 1,15 milliarder dollar.

Konsernets driftsresultat økte med 16 prosent til 3,92 milliarder dollar. Motorola hadde et negativt driftsresultat: minus 384 millioner dollar.

Regnskapet viser at Google setter av bare 4 prosent mer til skatt enn for et år siden, trass i at driftsresultatet er opp 16 prosent. Skatt delt på nettoresultat reduseres fra 18,0 til 16,5 prosent, mens nettoresultat før skatt øker med 14,1 prosent til 4,05 milliarder dollar. Nettoresultat etter skatt er opp 17,0 prosent til 3,38 milliarder dollar.

Ifølge Bloomberg er omsetningen i overkant av det analytikerne hadde ventet, mens nettoresultatet er noe mindre.

Google har en utfordring med prisnivået på annonsene. Tallet på annonseklikk er opp 31 prosent, mens snittprisen per klikk er ned 11 prosent. I forrige kvartal var de tilsvarende tallene av klikkprisen falt 8 prosent, mens klikktallet økte med 26 prosent.

Ifølge analytikere gjenspeiler det at Google må arbeide mer med forretningsmodellen innen mobile tjenester.

Utsiktene framover beskrives som gode. Aksjekursen økte med 4 prosent da tallene ble kjent. Avhendingen av Motorola er også godt mottatt i markedet.

Ved utgangen av fjerde kvartal har Google 58,7 milliarder dollar i likvider, og nesten 44 000 ansatte, 1 700 flere enn for tre måneder siden.

Både ABI Research og Strategy Analytics kom onsdag med rapporter om de ulike smartmobilplattformenes markedsandeler i fjerde kvartal av 2013. Tallene virker dog ganske usikre, siden de to analyseselskapene ikke er veldig samstemte.

ABI Research mener at det totalt ble levert 287,8 millioner smartmobiler i forrige kvartal, en oppgang på 38 prosent fra året før og 25 prosent fra kvartalet før. Strategy Analytics mener derimot at det ble levert 290,2 millioner enheter, en vekst på 33,7 prosent fra året før. Digi.no har tidligere skrevet at IDC mener at veksten i fjerde kvartal ikke var høyere enn på 24,2 prosent i forhold til samme kvartal i 2012, med 284,4 millioner leverte enheter i forrige kvartal.

Selv om spriket i hva selskapene mener er antallet leverte enheter, ikke er større enn to prosent, utgjør forskjellen flere enheter enn hele veksten i kvartalstallene til Windows Phone i den sammen perioden.

Underlig regnefeil?
ABI Research oppgir at det ble levert 10,9 millioner Windows Phone-enheter i fjerde kvartal. Samtidig oppgis det at Nokia stod for nesten 90 prosent av disse leveransene. Man vet at Nokia selv har opplyst at selskapet leverte 8,2 millioner Lumia-telefoner i fjerde kvartal i fjor. Selv om dette ikke utgjorde mer enn 85 prosent av de totale Windows Phone-leveransene, så blir ikke totaltallet for Windows Phone stort høyere enn 9,6 millioner enheter. Dette er ikke langt unna det tallet som Strategy Analytics mener er det riktige, 9,4 millioner enheter.

Dette gir Windows Phone en markedsandel på mellom 3,2 og 3,4 prosent, en hel del lavere enn fire prosent som 10,9 millioner enheter tilsvarer. Dersom det sistnevnte tallet faktisk stemmer, er det et åpen spørsmål hvem av de øvrige leverandørene av Windows Phone-enheter som plutselig skal ha økt leveransene fra 300 000 i tredje kvartal til 2,7 millioner i fjerde kvartal.

Med en slik uklarhet, må man også ta resten av tallene fra ABI Research med en stor klype salt.

Android
Tabellen til ABI Research inneholder en interessant oppsplitting av Android-tallene, hvor det skilles mellom enheter med den offisielle Android-versjonen og enheter med Android-distribusjoner basert på Android Open Source Project. Digi.no har skrevet i detalj om betydningen av dette i denne saken, så vi tar ikke for oss det på nytt i denne saken.

Tallene viser også at andelen til Android totalt har vokst det siste året, men likevel sank noe i forrige kvartal. Lanseringen av nye iPhoner fra Apple pleier å ha den effekten. Andelen til Android er likevel godt oppe på 70-tallet, både i fjerde kvartal og i 2013 totalt.

iOS
Som nevnt økte leveransene av Apples iPhone betydelig i fjerde kvartal. Men økningen bidro ikke til å øke markedsandelen med mer enn noen få prosentpoeng. Dermed kan det være at iPhone ikke lenger er i stand til å passere 20 prosent markedsandel, noe som har vært vanlig i perioder de siste årene.

I tabellen til ABI Research, som ikke har noen samlekategori for de aller minste plattformene, mangler blant annet Sailfish OS, som brukes av Jolla. Derimot oppgis det at det har blitt solgt omtrent 100 000 enheter med Firefox OS i forrige kvartal.

En pussighet som ikke uten videre kan forklares, er at BlackBerry opplever en betydelig vekst i leveransene av enheter med gamle BlackBerry OS mellom tredje og fjerde kvartal. Leveransene av BlackBerry 10 faller derimot en del.

Strategy Analytics mener at leveransene av smartmobiler med andre operativsystemer enn de tre største, har skrumpet veldig inn det siste året, noe som har redusert markedsandelen fra 5,0 til 0,7 prosent.

IDC kom i går med en rapport om leverandørens andeler i nettbrettmarkedet i siste kvartal av 2013. Blant de fem største leverandørene er det kun to som greier å øke markedsandelene.

Apples markedsandel har vokst fra 29,6 prosent i tredje kvartal til 33,8 prosent i kvartalet etter. Dermed snur selskapet den negative utviklingen for iPads markedsandel de siste årene. Siden fjerde kvartal i fjor har markedsandelen likevel falt med 4,4 prosentpoeng. Dette til tross for at leveransene har økt med 13,5 prosent. For det ble solgt 28,2 prosent flere nettbrett i fjerde kvartal i fjor enn i fjerde kvartal i 2012.

Samsung beholder andreplassen, men taper andeler i fjerde kvartal. Det gjør også Asus og Lenovo, som ligger på henholdsvis fjerde og femte plass.

På tredje plass har Amazon plutselig dukket opp igjen, etter å ha vært ute av topp fem i tredje kvartal. Hva denne utviklingen skyldes, er uklart. IDC kommenterer den over hodet ikke. Men den har ført til at Acer har blitt presset ut av topp fem igjen.

Ser man på utviklingen for det siste året, har Lenovo virkelig forsterket sitt fotfeste, ved å øke markedsandelen fra 1,3 til 4,4 prosent.

IDC-analytikeren Jitesh Ubrani forteller at Lenovos tilgang til infrastrukturen til kinesiske «whitebox»-leverandører har hjulpet selskapet med å få flere nettbrettprodukter med lav pris på markedet.

– Selskapets styrke er i de kommende markedene. Dets økte andel i tilstøtende markeder som pc og smartmobil gjør selskapet godt posisjoner til å se ytterligere nettbrettvekst i 2014, sier Ubrani.

Som digi.no skrev tidligere i dag, skal Lenovo kjøpe Motorola Mobility fra Google.

Svekket vekst
Til tross for 28,2 prosents vekst i nettbrettsalget mellom de avsluttende kvartalene i 2012 og 2013, er dette et tegn på at markedet er i ferd med å flate noe ut. Totalt økte nettbrettsalget fra 144,2 millioner enheter i 2012 til 217,1 millioner i 2013. Det er utgjør 50,6 prosent, hvorav det meste veksten skjedde på vårparten. Mellom de tredje kvartalene i 2012 og 2013 var veksten på 36,7 prosent.

Fjerde kvartal er vanligvis det travleste for elektronikkprodusentene. Slik var det også i siden det ble levert 62,4 prosent flere enheter i fjerde kvartal – 76,9 millioner – enn i det tredje.

– Det blir i økende grad klart at markeder som det amerikanske er i ferd med å nå en høy grad av forbrukermetning. Selv om kommende markeder fortsetter å vise sterk vekst, har dette ikke vært nok til å opprettholde de dramatiske, globale vekstratene fra tidligere år, sier IDCs forskningsdirektør for nettbrett, Tom Mainelli, i en pressemelding.

Han forteller videre at IDC tror at det fortsatt vil være en vekst i nettbrettsalget til bedrifter i modne markeder, også i tiden framover. Men det faktum at mange forbrukere allerede har kjøpt nettbrett og økt konkurranse om forbrukernes penger, vil gjøre det vanskeligere å få solgt nettbrett til privatpersoner allerede fra om med i år.

Som digi.no skriver tidligere denne uken, er det mye som tyder på at Samsung er blant leverandørene av Android-enheter som i størst grad fyller opp enhetene med egenproduserte applikasjoner. Selv om det finnes unntak, tilbyr mange av de forhåndsinstallerte appene i begrenset grad funksjonalitet som ikke Googles tilsvarende applikasjoner allerede leverer. Brukerne kan stort sett erstatte Samsungs applikasjoner med alternativer fra Google eller tredjepartsleverandører. Men Samsung-appene lar seg sjelden avinstallere.

Nå ser det ut til å bli en endring i dette. Re/code skriver at Samsung og Google ikke bare inngikk patentsutvekslingsavtale under CES-messen tidligere i januar, men også en rekke avtaler om at Samsung i framtiden skal tilby en Android-enheter som i større grad følger Googles retningslinjer for brukeropplevelse. Dette skal innebære at kommende Samsung-enheter vil bli levert med Googles applikasjonspakke for blant annet video, musikk, kalender, og så videre, i stedet for Samsungs egne.

Dersom dette stemmer, vil Googles kontroll over Android-opplevelsen bli mer på linje med den Microsoft har over Windows Phone. Apple har selvfølgelig full kontroll over iOS, siden ingen andre får bruke operativsystemet i sine enheter.

Det er ingenting som tyder på at brukerne vil miste muligheten til å erstatte Google-appenes funksjonalitet med tredjeparts alternativer. Men det er heller ikke gitt at Google-appene vil kunne avinstalleres, selv om dette snart vil være et krav i Sør-Korea. Nettleseren Chrome, for eksempel, kan ikke avinstalleres helt i Android 4.4 og nyere versjoner fordi WebView-komponenten, som brukes av webbaserte applikasjoner, nå er basert på nettopp Chrome. Dette kan sammenlignes med den ofte kritiserte integrasjonen av Internet Explorer i alle utgaver av Windows. Men i motsetning til i Windows Phone og iOS, er det fritt fram for brukere av Android å installere nettlesere med egen rendering- og JavaScript-motor, for eksempel Firefox.

På grunn av Androids store dominans i markedene for både smartmobiler og nettbrett, kan Googles krav til Samsung – som nok ikke har kommet uten gjenytelser – bli sett på som konkurransehemmende, både av konkurransemyndigheter og tredjeparts applikasjonsutviklere.

Men en ny rapport fra ABI Research forteller at selv om Android totalt sett har svært stor markedsandel, så er den Google-kontrollerte andelen i ferd med å svekkes. Markedsandelen som oppgis for Android utgjøres nemlig ikke bare av den offisielle utgaven som Google og medlemmene av Open Handset Alliance står bak, men også en mengde andre som er basert på kildekoden til Android Open Source Project (AOSP).

De AOSP-baserte Android-utgavene inkluderer i utgangspunktet ikke Googles applikasjonspakke eller tjenester, og av primært politiske årsaker er det bare unntaksvis at Android-enheter leveres med Google Play og andre Google-tjenester i Kina. Samtidig er det slik at svært mye av veksten i særlig smartmobilmarkedet for tiden skjer i nettopp Kina. Men dette tjener Google altså lite på.

Ifølge ABI Research har andelen av Android-smartmobiler med offisiell Android-versjon falt fra 72,9 prosent i tredje kvartal til 67,9 prosent i fjerde kvartal. Resten er AOSP-baserte telefoner. Veksten i leveransene av offisielle Android-mobiler har et siste året vært på bare 29 prosent, mens veksten i leveransene av AOSP-baserte smartmobiler har vært 137 prosent. Samtidig har det totale markedet for smartmobiler vokst med 38 prosent de siste året, ifølge ABI Research.

Dette betyr i så fall at den Google-kontrollerte andelen av smartmobilmarkedet egentlig ikke er større enn 52 prosent, i stedet for 77 prosent som er tallet for Android totalt.

Digi.no kommer tilbake med en fyldigere dekning av det totale smartmobilmarkedet i en senere sak.

Britiske SDL startet med maskinoversettelse i 1992 og har siden utvidet, blant annet gjennom oppkjøp, til løsninger for innholdsforvaltning, informasjonsforvaltning, e-handel, mobil og analyse, også av innhold i sosiale medier.

SDL er børsnotert i London siden 1999. Selskapet har 3000 ansatte, 1500 bedriftskunder, 400 partnere og 70 kontorer i 38 land. Omsetningen i 2012 var 270 millioner pund, over 2,7 milliarder kroner.

Noe av det nyeste SDL har gjort, er å tilby en pakke for å styre kundeopplevelser. Fagområdet forkortes gjerne til CXM, «customer experience management». Verktøyene i denne pakken henvender seg til ledere, markedsførere og kundesupport for å «forstå, skape, styre og levere kontekstuelt relevant kundeopplevelse med tanke på bedre avgjørelser innen markedsføring, større framgang innen e-handel og langvarige kundeforhold».

Nyheten nå er at SDL CXM også tilbys som tjeneste gjennom nettskyen, i form av «SDL Customer Experience Cloud».

Hensikten er å kunne tilby avansert funksjonalitet uten medfølgende utfordringer til eget IT-system.

I pressemeldingen presiseres det at alle SDL-produkter kan fra i dag leveres etter SaaS-modellen («software as a service»).

SDL framhever verktøyet «SDL Social», som brukes til sanntidsanalyse av data og samtaler fra sosiale medier, med tanke på å spå utslag innen salg og varemerkeomdømme for alle typer samspill med kunder.

Et annet verktøy som framheves, er SDL Language Cloud, som bygger på teknologi utviklet siden SDLs første virksomhet. Det er en løsning for bedrifter som må forholde seg til kunder på flere språk.

Verktøyet SDL Web Content Management bidrar til at kunden opplever nettstedet i samsvar med tidligere atferd og interesse. Tilbud og annonsering på nettbutikken kan skreddersys med tanke på det kunden mest sannsynlig ønsker å kjøpe.

Det er ellers verktøy for markedsføring, netthandel, kundeanalyse og dokumentasjon.

CMX-pakken er ikke bare beregnet på å håndtere forholdet til individuelle forbrukere. Den er kanskje enda mer relevant for relasjoner bedrift til bedrift. SLD viser til bare 12 prosent av britiske bedrifter har en helhetsoversikt over sine bedriftskunder (se B2B CMOs Under-invest in Technology That Will Get Them Closer to Customers) og til at 60 prosent er innstilt på å betale mer dersom kundeservicen blir bedre (se 30 Stats Every QA & Training Professional Should Know).

Forskere ved Ben Gurion-universitetet i Israel oppdaget i forrige uke et sikkerhetshull i Android 4.3 (Jelly Bean), som tillater ondsinnet kode å rute trafikk utenom et VPN-oppsett på en Android-enhet og sende den ukryptert til tredjepart.

Dette skjer uten at brukeren merker noe til det og krever heller ikke root-tilgang.

Teamet har denne uken også klart å utføre det samme på den siste Android-versjonen, 4.4 (KitKat), dog ikke med den samme koden, siden sikkerhetsimplementasjonen er blitt forandret fra 4.3 til 4.4.

I videoen under demonstrerer de hvordan en «hemmelig» epost kan fanges opp via en ondsinnet tredjeparts-app, selv om mobiltelefonen som brukes har en aktiv VPN-oppkobling:

De samme forskerne hevdet i desember å ha funnet et sikkerhetshull i Samsungs Knox-teknologi (tilgjengelig på Samsung Galaxy S4) som gjorde at tredjeparter kunne snappe opp filer før de ble lagret i Knox-sikkerhetshvelvet. Det ble avfeid av Google og Samsung, men teamet står på sitt og har publisert sine meninger i dette innlegget.

Universitetet har uansett gjort Androids sikkerhetsgruppe oppmerksomme på nevnte VPN-feil og har lovet å oppdatere dette blogginnlegget når det blir noe fremdrift i saken.

Twitter er blitt et av medienes nyttigste verktøy i jakten på nyheter. Men med mer enn 500 millioner postede meldinger hver dag er det litt å holde rede på. Og når en hendelse er blitt så het at den «trender» på Twitter – det vil si at den er en av sakene flest tvitrer om – kan det allerede være for sent for nettmedier som konkurrerer om å være først med det siste.

Dataminr for News er et nytt analyseverktøy, utviklet i samarbeid med Twitter og nyhetskanalen CNN, som skal gi mediene nye muligheter til å plukke opp saker tidlig, skriver Wired.

Applikasjoner som gjør det enklere å filtrere informasjon på Twitter er gammelt nytt. Selv har jeg lenge brukt TweetDeck, som lar meg sortere informasjon i kolonner, opprette egne grupper for utvalg av brukere, og søke på nøkkelord. Verkøy som Twitscoop og Hootsuite har liknende funksjonalitet.

Men der slike verktøy krever at man vet hva man skal søke etter, skal Dataminr gi brukere innsikt i hva som skjer før de vet at det skjer.

Dataminr bruker en algoritme som oppdager hendelser basert på kriterier som geolokasjon og ordklynger, og som kvalifiserer og kategoriserer informasjonen og varsler brukerne i sann tid.

Dataminr har liknende produkter for finansnæringen, og for offentlig sektor. Om produktet, som skal bli tilgjengelig i løpet av 2014, leverer det det lover, vil det utvilsomt være et interessant verktøy for medier og mediefolk.

Jeg ser bare ett problem: Konkurransefordelen ved å kjøpe en lisens må nødvendivis bli noe begrenset når alle har Dataminr for News.

Det mangler ikke på dommedagsprofetier for Facebook: Tenåringene skal være i ferd med å forlate tjenesten, og forskere ved Princeton University har lagt epidemiologiske metoder til grunn for en spådom om at tjenesten vil miste 80 prosent av sine brukere innen 2017 (se Epidemiological modeling of online social network dynamics, pdf, 11 sider).

Kvartals- og årstallene som Facebook publiserte i går svekker denne svartmalingen.

Regnskapstallene tyder på et gjennombrudd i lønnsomhet. Facebook fortsetter å øke tallet på brukere, også i USA og Canada, og hver bruker kaster stadig mer av seg.

I fjerde kvartal 2013 omsatte Facebook for 2,59 milliarder dollar, 63 prosent mer enn i samme kvartal 2012. Driftsutgiftene vokser på langt nær så raskt, og driftsresultatet er mer enn doblet, fra 523 millioner dollar til 1,13 milliarder. Skatteavsetningen øker omtrent i samme takt som driftsutgiftene. Følgen er at nettoresultatet etter skatt er mer enn åttedoblet, fra 64 millioner dollar til 523 millioner dollar.

Facebook advarer at ekstraordinære posteringer gjør at fjerde kvartal 2012 ble gjort opp med et svært lavt nettoresultat. Korrigert for disse posteringene, og for tilsvarende posteringer i fjerde kvartal 2013, får man et nettoresultat etter skatt på 426 millioner dollar i fjerde kvartal 2012, og et nettoresultat etter skatt på 780 millioner dollar i fjerde kvartal 2013. Det gir en økning på 60 prosent, på linje med omsetningsutviklingen.

Annonser utgjør en stadig større del av omsetningen til Facebook, og de øker raskere enn andre inntektskilder. For hele året 2012 sto annonser for 84 prosent av inntektene til Facebook. I 2013 er andelen økt til 89 prosent. Kategorien «andre inntekter» økte med 9 prosent fra 2012 til 2013, «annonser» økte med 63 prosent.

Det globale tallet på daglige aktive Facebook. brukere er nå 757 millioner, opp 22,5 prosent fra fjerde kvartal 2012.

I USA og Canada er vekstraten langt lavere, 8,9 prosent til 147 millioner brukere, under 20 prosent av det samlede brukertallet.

I Europa har Facebook 195 millioner daglige aktive brukere, opp 15,3 prosent fra et år siden. I Asia er veksten 30,7 prosent til 200 millioner. I resten av verden er økningen 34,2 prosent til 216 millioner.

En medvirkende årsak til veksten i omsetning per bruker, er at tallet på mobile daglige aktive bruker har økt med 49 prosent til 556 millioner. Alle på Facebook bruker mobilen i stadig større grad. Facebook oppgir at tallet på månedlige aktive brukere som utelukkende tyr til mobiltelefonen, har vokst med over 88 prosent til 296 millioner det siste året.

En utfordring for Facebook er at omsetningen per bruker varierer kolossalt fra verdensdel til verdensdel.

I snitt omsatte Facebook annonser for 1,94 dollar per bruker i fjerde kvartal 2013.

De mest innbringende brukerne er i USA og Canada. Der er omsetningen 5,34 dollar per bruker, nesten tre ganger så stor som det globale gjennomsnittet. Europa ligger langt etter, med 2,36 dollar per bruker.

I Asia er annonseomsetningen i fjerde kvartal 0,88 dollar per bruker. I resten av verden er den 0,81 dollar per bruker.

Alle tallene for annonseomsetning per bruker er langt høyere enn for et år siden, og økningen er størst der omsetningen er størst.

Det globale gjennomsnittet har økt med 50 prosent. I USA og Europa er økningen 62 prosent. I Asia er den 52 prosent.