DEBATT: Spådommer er i utgangspunktet for pyser. Du kan gjette vilt, og når englene daler ned i skjul og noen faktisk sjekker hva du mente i januar, så hever du bare munnvikene og påpeker at en gjettelek er en gjettelek.

Derfor vil jeg slå fast at mine spådommer for teknologi og det offentlige i 2014, de må du gjerne konfrontere meg med på slutten av året. Tar jeg feil, så er det alltid interessant å diskutere hvorfor det ikke gikk som vi trodde.

Den viktigste og første endringen vi vil se, er i eforvaltningsforskriften. Om ikke lenge vil alle offentlige etater kunne ta i bruk kontaktregisteret til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Endringen innebærer at forvaltningsorgan kan henvende seg til innbyggerne ved hjelp av elektronisk kommunikasjon uten å spørre om lov først. Du kan reservere deg, men prinsippet blir snudd; elektronisk kommunikasjon skal være hovedregelen i dialogen mellom borgeren og det offentlige.

Dette var virkelig tiltaket vi manglet for å få folk over på elektroniske løsninger. Fra 2015 vil over 3 millioner nordmenn motta selvangivelsen kun elektronisk. Fellesløsninger i samfunnet vil bli mer spesialiserte, men de må integreres for å lage den store opplevelsen for brukerne. Det vil ikke skje i 2014. Men vi vil se noen trekk som peker i den retningen.

Så da er vel alt rosenrødt – dialogen mellom innbyggerne og det offentlige vil sveve på en rosa nettsky? Nei. Digitalt førstevalg gir oss store muligheter, men også noen store utfordringer.

Skybaserte tjenester
En av de første og største debattene vi må ta, er om offentlige myndigheter skal ta i bruk skytjenester i stor skala. Det ligger store gevinster og venter, men det er også noen problematiske sider ved å ta i bruk slike tjenester. Mange offentlige etater, som for eksempel kommuner og barnehageopptak, eller Skatteetaten og selvangivelsen, har svært varierende behov for serverkapasitet. Da er skytjenester perfekte. Du betaler bare når trafikken og behovet er stort. I tillegg vil skybaserte tjenester vil bidra til å standardisere prosesser i samfunnet. Dette vil påvirke hvordan kjernesystemene utformes og bidra til mindre kompleksitet.

Det er likevel utfordringer med skyløsninger. I Stortingsmelding 23 (2012-13) står det:
«Fordi leverandører av skytjenester er store aktører som stort sett leverer standardiserte tjenester, vil enkeltkunder i hovedsak være henvist til å benytte disse leverandørenes standardavtaler. Dette kan komme i konflikt med krav i norsk regelverk, for eksempel kravene til informasjonssikkerhet i personopplysningsloven.»

Problemet med standardisering og personvern ser imidlertid ut til løse seg med nytt EU-regelverk. Hvis vi får på plass et godt og standardisert regelverk, mener jeg skytjenester er veien å gå. Så får vi ta en debatt om det offentlige skal kjøpe skytjenester av private aktører, eller om vi skal lage vår egen fellesløsning. Den debatten kommer i 2014.

Regelverk vil likevel ikke løse alt. Kompetansemessig kommer vi fortsatt til å ha store utfordringer. Det er stor mangel på spesielt to områder; hvordan skal vi utnytte de nye “sky-teknologiene”, og hvordan skal vi tenke nytt ved å kombinere IT og forretning for å få gode og effektive løsninger.

Vil avsløre gamle IT-systemer
Digitalt førstevalg vil avsløre at vi må starte en modernisering av de offentlige IT-systemene. De gamle systemene er ikke laget for digitalt førstevalg og de trenger en fornyelse i kjernen for å få det til. Mange av systemene i offentlig og private sektorer sliter med stor kompleksitet og vanskelig vedlikehold. Mange av disse er samfunnskritiske, for eksempel vår egen skatteprosess.

Nye systemer er nødvendig, men også en svært kompleks oppgave, og det er mange som kommer til å slite også i 2014. Modernisering og forretningsutvikling må ta hensyn til den standardiseringen som nå skjer. Denne er krevende fordi den utfordrer etablert praksis i forvaltningen.

Men lykkes vi, så ligger det en stor og fet gulrot og venter. Digitalt førstevalg vil over tid gi nye og gode selvbetjeningsløsninger. Løsningene vil erstatte treg korrespondanse med rask dialog. I den nye elektroniske dialogen vil vi være i samme system og se den samme saken. Det er bra for brukerne, og det er bra for oss.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Skatteetatens blogg: beta.skatteetaten.no

Nyttårsaften oppsto det brann i Evrys datasenter Tomteboda i Stockholm. Da serverne og lagringsenhetene skulle startes opp igjen etter brannen oppdaget man en programvarefeil i en komponent fra Hitachi. Dette førte til at en rekke svenske nett-tjenester falt ned.

For Posten Norden, som eier postvesenet i både Sverige og Danmark, har brannen og de påfølgende problemer sørget for at nettsidene har vært nede på den niende dagen. Det melder Computer Sweden.

Flere av den svenske og danske postens nettjenester har kommet på nett igjen, men hovednettsidene til de to postgigantene er fremdeles nede. Årsaken er at Evry ikke har klart å få opp igjen sikkerhetsløsningen, som er en forutsetning for at nettstedene kan åpnes som normalt.

– Vi har fått beskjed om at alt skal fungere som normalt igjen innen uken er omme, sier den svenske postens pressetalsperson Maria Ibsén til ComputerSweeden.
Kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry sier til den samme avisen at de fleste kritiske systemene er oppe og står, men at det fremdeles er problemer for Posten og noen andre kunder.

Nå skal Evry komme til bunns i hva som utløste brannen – og de påfølgende problemene.

– Det vi vet er at det ikke er noen ytre faktor som forårsaket brannen, så det var ikke en nyttårsrakett. Det meste tyder på at det var en feil i utstyret. Men spesifikt hvilken årsak vil jeg ikke gå inn på nå ettersom det pågår et analysearbeid, sier Remman. En detaljert analyse om hva som gikk galt vil komme i løpet av de neste par ukene.

Nedetiden er ikke en god nyhet for Evrys svenske virksomhet, som har hatt vind i seilene de siste årene. Hvilke forretningsmessige konsekvenser dette får for den norske IT-giganten er ikke kjent.

Det er ikke alltid at de beste teknologiene står igjen som vinnere. Forholdet mellom pris og behov er ofte avgjørende. Forholdet mellom Firewire og USB var et eksempel på dette. Firewire var teknologisk overlegen, men langt dyrere og mer kompleks. I dag er Firewire for spesielt interesserte, mens USB brukes overalt.

Nå er det en mulighet for at denne historien vil gjenta seg. I går ble det kjent at standardiseringsorganisasjonen Video Electronics Standards Association (VESA) har gjort DockPort til en VESA-standard. DockPort er et felles grensesnitt for DisplayPort, USB 3.0 og strøm. Det ble opprinnelig utviklet av AMD og Texas Instruments (TI) og presentert under kodenavnet Lightning Bolt i 2011, kort tid etter Intel lanserte selskapets Thunderbolt-teknologi, som Apple var først til å adoptere. Ikke veldig mange har fulgt etter.

Felles for både Thunderbolt og DockPort, er DisplayPort-teknologien. Men mens denne kombineres med PCI Express i Thunderbolt, er det USB 3.0 som multiplekses med DisplayPort-signalene i DockPort. Begge kan levere strøm, men det forutsetter bruk av kobberkabler.

Mens Thunderbolt kan levere en effekt på 10 watt, er det foreløpig ikke klart hvor mye DockPort vil kunne levere. Et mål skal likevel være at DockPort skal kunne brukes til å drive en pc eller et nettbrett ved hjelp av én eneste kabel.

En annen vesentlig forskjell er det at DockPort, som av VESA anses som en utvidelse av DisplayPort, vil kunne implementeres royaltyfritt i brikker og grensesnitt fra mange leverandører. Det kan føre til konkurranse og lav pris. Allerede i juli i fjor lanserte TI en DockPort-brikke med en utsalgspris på 1,85 dollar. Det er uklart i hvor stor grad den følger standarden, som ikke vil være fullført før i neste kvartal.

Kompleksiteten gjør at Thunderbolt-kablene, som er aktive, er kjent for å være temmelig dyre. DockPort støtter passive kabler.

– Med bare én billig kontakt kan brukerne nå få tilgang til strømforsyning, mus, tastatur, eksterne lagringsmedier, skrivere, spillkontrollere og opptil fire eksterne skjermer. Det er mye fra en enkelt, standardisert kontakt, sier Steve Belt, sjef for AMDs strategiske allianser, i en pressemelding.

Spørsmålet nå er hvordan resten av bransjen vil motta DckPort. Det er liten grunn til å tro at for eksempel Intel er spesielt begeistret. Andre, for eksempel brikkesettleverandører, vil derimot kunne være langt mer positive.

Apple-toppsjef Tim Cook og Samsung Electronics-toppsjef Oh-Hyun Kwon skal møtes innen den 19. februar i et forsøk på å forlikes før en rettssak som etter planen skal innledes i mars. Dette skriver Reuters.

Det hele dreier seg om påstander fra Apple om at Samsung har krenket flere av Apples patenter.

Det er på ingen måte første gang de to selskapene møtes i retten for å løse patentstridigheter, verken i USA eller i andre land. I alle fall i USA har dette klart gått Apples vei, som så langt har blitt tilkjent omtrent 930 millioner dollar i erstatning fra Samsung.

Etter flere år i skyggenes dal gikk trafikken til DuckDuckGo i taket i 2013.

Søkemotoren har opplevd en enorm vekst siden avsløringene om amerikansk etterretnings snoking i nettjenestene til blant annet Google, Microsoft, Yahoo og Facebook.

DuckDuckGo har akkurat kunngjort at de oppnådde 1 milliard søk i løpet av fjoråret.

Legger man til trafikk via tjenestens programmeringsgrensesnitt (API-er) og maskiners automatiske oppslag ble det foretatt mer enn 7 milliarder søk hos dem, har The Next Web regnet seg ut til.

I motsetning til etablerte søkegiganter som Google, Bing og Yahoo, lover DuckDuckGo brukerne full anonymitet, ingen lagring av søkehistorikk eller persondata.

Da Google endret brukervilkårene på sine tjenester, slik at brukerbetingelsene ble lik for både mailtjeneste og YouTube, reagerte flere europeiske personvernmyndigheter. I Spania ble selskapet nylig ilagt en bot, blant annet for ikke å ha informert brukerne godt nok om at de skanner innhold i e-poster for å målrette markedsføring.

Nå har også franske personvernmyndigheter gikk en hard smekk til nettgiganten. Ifølge Cnet News må Google betale 150.000 euro, 1,2 millioner kroner. Dette er den høyeste boten franske personvernmyndigheter noensinne har ilagt et selskap.

I tillegg til boten, som neppe vil svi for Google rent finansielt, krever også franske CNIL (tilsvarende Datatilsynet i Norge) at nettgiganten advarer sine brukere via sine franske nettsider.

Dette betyr at Google må legge ut en melding på Google.fr at endringene de gjorde i brukerbetingelsene tilbake i våren 2012 ikke er i samsvar med fransk lovgivning.

Det er særlig fire forhold franske personvernmyndigheter har reagert på: Det første er at Google ikke på tilstrekkelig måte informerer brukere om at personlige data blir behandlet, ei heller hvorfor dette skjer. For det andre blir det reagert på at Google ikke innhenter samtykke for at informasjonskapsler blir lagret på brukernes terminaler.

Google gir heller ikke brukerne informasjon om hvor lenge personopplysninger blir lagret, og de innhenter data på tvers av en rekke tjenester uten et juridisk rammeverk, mener CNIL.

Dette er ganske likelydende med hva både nederlandske og spanske personvernmyndigheter konkluderte med i fjor høst. I Nederland ble selskapet truet med søksmål fra landets personvernmyndigheter, mens i Spania ble de ilagt bot.

I Norge har Datatilsynet valgt å ikke forfølge saken ettersom de store europeiske landene har engasjert seg. Men det betyr ikke at Google slipper unna i det norske markedet: Datatilsynet har tidligere ilagt selskapet en bot for brudd på personvern-lovgivningen i kjølvannet av StreetView-skandalen.

Smarturet Pebble fanget nerdeuniversitet i fjor. Med 300 000 solgte eksemplarer er det er uomtvistelig verdens mest solgte smartur.

I motsetning til Samsung og Apple, låses ikke brukeren til en bestemt plattform: Pebble samspiller over Bluetooth med iOS og Android. Apper kan lastes ned gjennom begge toneangivende appbutikker for mobil. Hittil er tre millioner apper og urskiver lastet ned. Uavhengige utviklere står for mange av disse, sjekk for eksempel urskivetilbudet på MyPebbleFaces.com.

På den pågående forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas har Pebble presentert sitt nye ur, «Steel».

I det ytre er Steel tynnere, lettere og mer elegant enn forgjengeren. Som navnet angir, er uret i stål. Begge varianter, «Black Matte» og «Brushed Stainless» leveres med både lærrem og stålarmbånd. Urskiven dekkes av Corning Gorilla Glass. Prisen er 249 dollar, frakt er inntil videre gratis ved bestilling fra nettstedet. Utsending starter 28. januar. Nyheten kjører alle eksisterende apper og urskiver. Og den tåler en svømmetur.

Pebble sier de snart er klare til å lansere en egen «Pebble appstore», «den første åpne plattformen for å dele apper beregnet på kroppsnær teknologi». Det gis tilgang til Pebble-butikken gjennom Pebble-appen til iOS og Android: Pebble-apper lastes ned til mobilen, og overføres derfra til uret. Pebble sier dette skal være på plass innen utgangen av januar.

Pebble-apper kommer i seks kategorier:

• «Daily» er apper som gir tilgang til nyheter, trafikk, vær, finansvarsler og så videre.
• «Remotes» er apper som lar klokken fjernstyre kameraer, musikkanlegg, termostater, billåser og liknende.
• «Fitness» er apper som teller skritt, overvåker kaloriinntak, puls og så videre
• «Tools» er nytteapper for å finne fram i en by, huske hvor man har parkert en bil, beregne noe og så videre
• «Notifications» er alle slags varslinger og påminnelser, som fra sosiale medier eller egen kalender
• «Games» er spill som kjøres i selve uret

Blant dem som leverer apper til Pebble er Yelp, Foursquare, GoPro og iControl. På CES ble tre nye prestisjeleverandører kunngjort: Pandora, ESPN og Mercedes-Benz.

Når det gjelder smartur i 2014, blir erfaringen kanskje at mens Samsung og Apple lover, fortsetter Pebble å levere.

Oslo (NTB): Om få dager må Telenor bestemme seg for om de vil delta i en ny kamp om lisenser i det indiske mobilmarkedet.

Innen 15. januar må Telenors ferske mobilsjef i India, Morten Karlsen Sørby, gi beskjed til indiske myndigheter om Uninor skal delta i den kommende lisensauksjonen, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi har ikke landet på noen avgjørelse. Den tar vi rett før tidsfristen. Nå er vi i en analysefase og er i diskusjon med indiske myndigheter om vilkårene i den kommende auksjonen, sier Sørby.

Auksjonen skal etter planen holdes 3. februar, og indiske myndigheter venter å få inn 111 milliarder rupi, tilsvarende 11 milliarder kroner, på auksjonen.

Telenor-selskapet Uninor mistet for snart to år siden mobillisensene i landet. I 2012 betalte selskapet 4 milliarder kroner for å kjøpe tilbake lisensene i seks av i alt 22 regioner.

En ny lisens kan føre til at den norske telegiganten igjen får innpass i storbyen Mumbai med sine 20 millioner innbyggere. Telenor mistet 2 millioner kunder da lisensen selskapet hadde i denne regionen, ble trukket tilbake.

Ifølge Dagens Næringsliv har Telenors ledelse satt et investeringstak i India på 155 milliarder rupi – 15,5 milliarder kroner. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Telenor rundt 13 milliarder rupi igjen av investeringspotten. (©NTB)

President Barack Obama møtte onsdag sjefene for de amerikanske etterretningsorganisasjonene som ledd i arbeidet med å reformere NSA etter avsløringene til Edward Snowden.

Obama møtte sjefene for CIA, NSA, FBI og den samordnende direktøren for etterretning i Det hvite hus. Også visepresident Joe Biden og justisminister Eric Holden deltok.

Obama arbeider med planer om å bedre kontrollen over NSA, som har ansvaret for USAs elektroniske overvåking over hele verden. Utfordringen blir å balansere behovet for nasjonal sikkerhet med retten til privatliv.

Obamas medarbeidere sier at han brukte mye tid under juleferien på Hawaii til å vurdere nye restriksjoner på NSAs virksomhet etter at Snowden avslørte hvordan organisasjonen virker.

Han vil etter planen legge fram sine forslag til reformer i løpet av få uker, og iallfall før han holder sin tale om rikets tilstand 28. januar. (©NTB)

Android-økosystemet er svært stort og mangfoldig, noe som har gjort det attraktivt for både leverandører og sluttkunder. Men mangfoldet og friheten har sin pris – den beryktede fragmenteringen. Billige mobiler har ofte for dårlig maskinvare til å kjøre de nyeste Android-utgavene. Ofte er det også slik at det bare er de mest populære enhetene som leverandørene tar seg bryet med å oppdatere.

Situasjonen kan ikke sammenlignes med den til iOS, hvor Apple har streng kontroll over alle ledd og ikke lanserer oppdaterte utgaver før de er ferdig testet på alle aktuelle enheter.

Dette gjelder i noe mindre grad Windows Phone, som benyttes av flere mobilleverandører. Men leverandørene kan i liten grad gjøre egne tilpasning i programvaren, og kun én familie med systembrikker, Qualcomm Snapdragon, støttes. Dette gjør testjobben mindre omfattende. Ulempen er begrensede differensieringmuligheter for leverandørene.

HTC tilbyr, i alle fall i USA, en oversikt over hvor langt selskapet har kommet i å tilpasse nye oppdateringer til selskapets ulike modeller. I den forbindelse har selskapet også laget en plansje som forklarer i detalj hvilke stadier nye versjoner av Android må gjennom før de rulles ut til telefonene.

Antallet stadier avhenger av om telefonen selges av en mobiloperatør, som en Google Play-utgave eller som en mer eller mindre vanlig, ulåst telefon.

Verst er det definitivt når mobiloperatøren krever egne tilpasninger. Dette kan utvilsomt føre til betydelig forsinkelser. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til de tilpasninger HTC velger å gjøre i selskapets Sense-skall, som ligger på toppen av Android.

Lenge før man kommer så langt, vil leverandøren av systembrikken ha en avgjørende rolle. Dersom brikkeleverandøren bestemmer seg for ikke å ikke ville støtte den nye Android-oppdateringen med enhetens systembrikke, er løpet kjørt. Da kommer det ikke flere oppdateringer til den enheten.

Oversikten, som vi får gå ut fra at stemmer, viser at den enkelte enhetsleverandør ikke har hele ansvaret for at Android-oppdateringene ofte kommer sent eller ikke i det hele tatt mange modeller.

Plansjen viser også at dersom man er opptatt å få oppdateringene tidlig, så må man velge en enhet med en så ren Android-installasjon som mulig, altså en Nexus- eller Google Play-utgave. Det at Nexus-telefonene aldri ligger på topplistene i alle fall her til lands, tyder kanskje på at brukerne i liten grad er opptatt av nettopp dette.

Google Play-variantene er derimot ikke tilgjengelige i Norge.