Archive for January 10, 2014

Venter blodige kutt i Dell


2013 ble et vondt år for pc-produsentene, som i syv kvartaler på rad har opplevd en global reduksjon i antallet leverte enheter.

Selv om det er store individuelle forskjeller er det klart at bransjen, med sine tynne marginer ser behov for å omstille seg.

Nå skal Dell være i ferd med å kvesse sparekniven.

– Så mange som 30 prosent av staben knyttet til salgs- og markedsføringsaktiviteter blir berørt i Europa, Midtøsten og Afrika, mens tilsvarende funksjoner i Amerika står foran et 20 prosents kutt.

Det hevder The Register med bakgrunn i to anonyme kilder.

Dell nektet torsdag å bekrefte nedbemanningene, som ifølge avisens estimat ser ut til å ramme minst 9.000 av selskapets drøyt 111.000 ansatte.

PC-giganten sier at de gjengitte prosentene ikke stemmer. Samtidig gjør de lite for å dempe spekulasjonene om en blodig kuttrunde.

– Ved behov vil vi fortsette å ta tøffe beslutninger for å sikre suksess på lengre sikt. Noen av beslutningene kan påvirke staben vår, sier en Dell-talsperson i en kommentar.

Så sent som i forrige måned bekreftet Dell at de tilbød frivillig avgang med sluttpakker til ansatte som ledd i nedbemanning og kostnadskutt.

Dell er nå privateid, etter at toppsjef og gründer Michael Dell etter lengre tids kamp i fjor høst sikret flertall blant aksjonærene for sitt forslag om å kjøpe selskapet av børs, noe han gjorde ved å ta opp store lån sammen med kapitalfondet Silver Lake.

Gmail blir mindre privat


Hvis du er Gmail-bruker er sjansen stor for at du også har konto i Googles sosiale nettsamfunn, Google+. De to tjenestene er i økende grad knyttet mot hverandre på godt og vondt.

Google gjør nå et kontroversielt valg ved å la fullstendig fremmede ta kontakt, helt uavhengig av om de kjenner e-postadressen din eller ikke.

Endringen ble kunngjort i går og skal rulles ut de nærmeste dagene.

– Har du noen gang hatt lyst til å sende e-post til noen du kjenner, men så har dere ikke hatt e-postadressene til hverandre? Fra og med denne uken, når du skriver en ny e-post, anbefaler Gmail Google+-forbindelsene dine som mottakere, selv om dere ikke har utvekslet e-postadresser ennå, skriver Google.


Nå blir det mulig å kontakte personer i Google-universet, uavhengig av om du har e-postadressen deres eller ikke.

Heretter vil det dukke opp forslag til mottaker, inkludert vedkommendes profilbilde, etter hvert som man taster inn personnavn i til-feltet.

Den nye funksjonen er del av Googles initiativ for å smelte sammen tjenestene sine med Google+. Alle som oppretter en Gmail-konto får i dag automatisk også en Google+-konto, og det sosiale nettsamfunnet, en slags konkurrent til Facebook, oppgis å ha 540 millioner aktive brukere. Medlemsmassen vil nå fungere som et gigantisk kontaktregister.

Meldinger fra ukjente vil da ende ende opp i Gmail-innboksen. Avsenderen vil likevel ikke få innsyn i din e-postadresse, med mindre du svarer på meldingen.

Funksjonen blir tvangsinnført ved å gjelde automatisk. Det er likevel fullt mulig å blokkere for slik kontakt, men det krever aktiv handling.

En ny innstilling i Gmail lar brukerne bestemme hvem som kan sende deg e-post via Google+. Denne kan endres fra «Alle på Google+» til opsjoner som «Utvidede kretser», «Kretser» eller «Ingen».

– Minner om Buzz-fiaskoen
Sjef for aktivistgruppen Electronic Privacy Information Center, Marc Rotenberg, sier til Los Angeles Times at funksjonen «er en uhyggelig påminnelse om Buzz-fiaskoen», da Google forsøkte å tvinge Gmail-brukere over i den sosiale nettjenesten Buzz.

Introduksjonen av Buzz i 2010 regnes som en personvern-brøler av de sjeldne. Google ønsket å få en flying start på tjenesten ved å importere alle personer man hadde kommunisert med i Gmail som kontakter, men dette endte i skandale da alt fra voldsofres sensitive opplysninger til politiske aktivisters kontakter og journalisters konfidensielle kilder brått ble delt ut i all offentlighet.

Slik sett ser sammenligningen til Rotenberg ut til å være en smule overdrevet. Det som er likt er at ny funksjonalitet blir innført som et påskrudd standardvalg, fremfor å la brukerne velge å aktivere det selv.

Lapper hull i XP


Microsoft byr tirsdag på årets første pakke med sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare.

Januar-utgivelsen er den magreste på flere år. Bare fire sårbarheter blir håndtert, ifølge et forhåndsvarsel.

Til gjengjeld inngår en feilfiks mot en sårbarhet i Windows XP, som fort kan vise seg å bli en av de siste til den aldrende plattformen. Støtten for nye sikkerhetsoppdateringer til XP blir offisielt avviklet den den 8. april.

Det dreier seg om en såkalt nulldagssårbarhet i XP og Windows Server 2003 som ble oppdaget i november (CVE-2013-5065).

Selv om det har vært observert angrep mot denne sårbarheten, som kan gi full kontroll med ofrenes system, velger Microsoft å betegne trusselen som «viktig» og ikke det høyeste nivået av advarsler («kritisk»).

Pakken inkluderer feilfiks mot ytterligere tre sårbarheter. Programvaren som er berørt er Windows 7, Windows Server 2008, Word, Sharepoint Server og Dynamics AX.

GSM-krypto ble bevisst svekket


Beskyttelsen mot mobilavlytting ble bevisst svekket da GSM-standarden ble laget på 80-tallet, forteller professor og tidligere mangeårig ansatt i Telenor, Jan Arild Audestad, til Aftenposten.

Audestad som er professor emeritus ved Høgskolen i Gjøvik og NTNU, sier til avisen at krypteringen av GSM-nettet ble mye svakere enn planlagt.

– Opprinnelig foreslo vi at krypteringsnøkkelen skulle bestå av 128 bit, fordi man visste svært lite om angrep på kryptosystemer og hvor sikre de var. Kravet var at nøklene og algoritmene skulle være sikre i minst 15 år etter at de ble installert, forteller Audestad til Aftenposten.


Forteller om press: Jan Arild Audestad har mer enn 40 års erfaring innen telekommunikasjon.

Isteden ble det bestemt at krypteringsnøkkelen skulle bestå av 54 bit. Audestad forteller at en såkalt kryptoekspert mente at det var helt sikkert at med 128 bit ville nøkkelen være for lang til å kunne knekkes.

– Selv i dag er det riktig, sier han.

Fortsatt i bruk
Ifølge Aftenposten er det den gamle A5/1-krypteringen som kan knekkes, og denne krypteringen må brukere av gamle mobiltelefoner og Netcom-kunder på det gamle GSM-nettet fortsatt leve med.

Les også: GSM-krypteringen A5/1 ble sprengt i 2010, blant annet med bistand fra norske Frank Stevenson

Samtaler i 3G-nettet, og i GSM-nettet hos Tele 2 og Telenor, har den mye sterkere krypteringen A5/3. Det er imidlertid enkelte unntak – blant annet i Telenors nett langs svenskegrensen.

Det er usikkert om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har kapasitet til å knekke 128 bits kryptering i dag. Flere eksperter sier til Aftenposten at dette er lite sannsynlig siden krypteringen ikke har noen svakheter.

Ved hjelp av hacking eller andre metoder er det imidlertid fullt mulig å komme seg direkte inn på nettet likevel og dermed høre samtalene ukryptert.

Overrasket
Audestad forteller at britene på 80-tallet var svært lite interessert i å ha en sterk kryptering. Etter å ha protestert mot forslaget endte man opp med et kompromiss.

– De ønsket bare å ha en nøkkellengde på 48 bit. Vi ble veldig overrasket. Vesttyskerne protesterte fordi de ville ha en sterkere kryptering for å hindre spionasje fra Øst-Tyskland. Kompromisset ble en nøkkellengde på 64 bit hvor de siste ti bitene skulle være null, altså en effektiv nøkkellengde på 54 bit, sier professoren.

En annen som bekrefter historien, er nederlenderen Peter van der Arend. Han forteller at han «sloss» med britene i saken.

Avlytting
Også Thomas Haug, som var en av de mest sentrale i oppbyggingen av GSM-nettet, forteller at han på 80-tallet ble presset av britene.

– Jeg ble fortalt av en britisk delegat at det var de britiske hemmelige tjenestene som ønsket å svekke sikkerheten slik at de lettere kunne drive med avlytting, sier Thomas Haug til avisen.

Aftenpostens kilder mener arbeidet med GSM ble påvirket av den kalde krigen og den store mistenksomheten mellom Vesten og østblokklandene.

Jan Arild Audestad spekulerer på om årsaken til at britene ønsket svakere kryptering av det nye mobilnettet, var at deres hemmelige tjenester skulle kunne avlytte radiosamband. Ingen av avisens kilder kan huske at norske myndigheter forsøkte å påvirke i den ene eller andre retningen. (©NTB)

Slik fungerer 4-i-1-brettet


Som digi.no skrev i forrige uke, forsøker Intel og flere pc-selskaper seg nå på å gjøre Windows 8-baserte nettbrett og hybrider mer attraktive ved utstyre maskinene også med Android. Flere operativsystemer på én maskin er jo forsøkt tidligere. Ikke bare har mange på egenhånd drevet med «dual-booting», ved å installere to operativsystemer – typisk Windows og Linux, men en periode ble mange pc-er levert med et lite «mulitimedia-operativsystem» i tillegg til Windows. Dette kunne laste på sekunder, men med svært begrenset funksjonalitet. Ingenting tyder på at dette ble mye brukt.

Selv om oppstartstiden til vanlige operativsystemer har blitt mye kortere siden den gang, er den fortsatt for lang til at det er praktisk å veksle mellom systemene etter behov. Derfor har det på forhånd vært en del skepsis til de kombinerte Windows- og Android-brettene.

Nå viser det seg at i alle fall oppstartstid ikke er en faktor som bør hindre at muligheten benyttes. Med det første produktet fra Asus med en slik løsning, Transformer Book Duet TD300, skal man kunne veksle mellom operativsystemene med en vekslingstid på omtrent 3,5 sekunder. I reklamevideoen til Asus går det betydelig raskere enn som så, men videoen nedenfor, som er gitt ut av Liliputing, for man et bedre inntrykk av hvor raskt maskinen fungerer.

Nettbrettene kan leveres med en Intel Core i7-prosessor og fire gigabyte med RAM, noe som skal sikre svært god ytelse, selv om batteritiden på 5-6 timer (med henholdsvis Windows 8.1 og Android 4.2.2) ikke er like imponerende.

Ikke virtualisering?
Mange som veksler mellom to eller flere operativsystemer operativsystemer på samme pc i dag, benytter virtualisering. Asus skriver i pressemeldingen om Transformer Book Duet TD300 at enheten og dens Instant Switch ikke benytter operativsystem-virtualisering, men gir begge operativsystemene full tilgang til prosessoren. Når man skifter mellom operativsystemene, skal man kunne fortsette fra der man slapp.

Hvor lang tid en kaldstart av enheten tar, er ikke oppgitt. Heller ikke om det er mulig å velge at den kun skal starte opp bare ett av systemene. I de mange videoene som har blitt utgitt, ser man tilsynelatende alltid veksling mellom Windows og Android, men ikke hvilke valg man har under oppstarten.

Asus kaller TD300 for en 4-i-1-enhet fordi den både kan fungere som brett og som en bærbar pc med begge operativsystemene, dersom man monterer nettbrettet på et medfølgende tastatur. IPS-skjermen til nettbrettet er på 13,3 tommer med 1080p-oppløsning. Inne i brettet er det en SSD på opptil 128 gigabyte, samt et spor for SD-kort. Tastaturet kan leveres med en harddisk på inntil 1 terabyte.

Hele enheten veier omtrent 1,9 kg. Det er ventet at den vil komme i salg i andre kvartal, forhåpentligvis med en langt nyere Android-versjon enn snart et år gamle 4.2.2.

– Bunnen er nådd


I syv kvartaler på rad har PC-markedet falt, målt i antall utsendte enheter til markedet. Det viser tall presentert av analyseselskapene Gartner og IDC. PC-markedet er med andre ord nitrist, men det er håp.

– Selv om PC-leveransene fortsatte fallet på verdensmarkedet i fjerde kvartal, så tror vi i økende grad på at markedet, som det amerikanske, bunner ut, konkluderer Gartner, som presenterte sine tall for fjerde kvartal 2013 torsdag. De fant at det totale volumet av PC-er som ble sendt ut i markedet falt til 82,6 millioner enheter i dette kvartalet. Det representerer en nedgang på 6,9 prosent fra samme periode i 2012.

IDC mener på sin side at det ble sendt ut 82,2 millioner enheter i fjerde kvartal, en nedgang på 5,6 prosent fra samme periode året før. Fra 2012 til 2013 mener IDC at det totale leveransevolumet av PC-er falt med 10 prosent. Dette samsvarer med Gartner sine tall. Det er den største nedgangen i markedet siden statistikkene begynte å komme tidlig på 80-tallet.

Det er to «krefter» som har spilt inn på nedgangen. I utviklede markeder har trangere økonomiske tider ført til at både privatpersoner og bedrifter har vært mindre aktive kjøpere. I vekstmarkeder, som eksempelvis Kina, er det smarttelefoner og nettbrett som suger opp kjøpekraften fra tradisjonelle PC-investeringer.

Det er Lenovo som nå kan smykke seg med tittelen «verdens største PC-produsent». De hadde en markedsandel på 18,6 prosent i fjerde kvartal og vokste med 9 prosent i antall leverte enheter. HP står oppført med en andel på 16,8 prosent av markedet og opplevde et fall på 8,5 prosent i samme periode.

Dell beholder en klar tredjeplass med en andel på 12,2 prosent. Den gode nyheten for Dell er at de økte sine PC-leveranser med 5,8 prosent, og at de gjør det sterkt i det amerikanske markedet.

Det er Acer, med en markedsandel på 6,7 prosent, som ble den store taperen. 21,4 prosent av deres volum forsvant fra fjerde kvartal 2012 til 2013. Tallene over er hentet fra IDCs rapport.

Kreftmedisin fra tekstanalyse

Det nye dataprogrammet leste gjennom 60 000 forskningsartikler, analyserte teksten og fant nye enzymer som kan brukes i kreftbehandlingen.

Av de ti første funnene som programvaren gjorde, har syv vist seg å være riktige.

På enzymjakt

Datagiganten IBM gikk sammen med Baylor College of Medicine i Houston om å utvikle den nye programvaren.

Den ble sluppet løs på mer enn 60 000 artikler som tok for seg p53, et protein med en viktig funksjon for å bekjempe kreft.

Programvaren analyserte setninger i de vitenskapelige artiklene, og ved hjelp av analysen lærte den seg hva som er kjent om proteinkinaser.

Dette er enzymer som reagerer med p53 og endrer hvordan proteinet oppfører seg. Derfor tar mange kreftbehandlinger sikte på å påvirke disse proteinkinasene.

Det som dataprogrammet lærte seg om proteinkinasene, brukte det i neste omgang til å sette opp en liste av andre stoffer som var nevnt i litteraturen, som sannsynligvis var uoppdagede proteinkinaser. De fleste oppdagelsene som er sjekket hittil, viste seg å være korrekte.

Syv av ti

– Vi har testet ti. Syv av dem ser ut til å være virkelige proteinkinaser, sier professor Olivier Lichtarge ved Baylor College of Medicine.

Han presenterte foreløpige funn på et IBM-seminar om kognitiv databehandling – det vil si programvare som etterligner måten menneskehjernen fungerer på, som kan lære og resonnere; også omtalt som kunstig intelligens.

Lichtarge beskrev også en tidligere test av programvaren, der den fikk tilgang til litteratur fra før 2003 for å finne p53-kinaser. Programmet fant sju av de ni kinasene som er oppdaget siden 2003.

Finner stoffene raskere

– p53-biologi er sentral for alle typer sykdom, sa Lichtarge, ifølge MIT Technology Review.

I dag oppdages det gjennomsnittlig én ny proteinkinase i året. Med denne sorten programvare kan de finnes langt raskere, mener Lichtarge.

På seminaret fortalte han at selv om programmet var satt opp for å se etter proteinkinaser, ser det også ut til at det er i stand til å finne andre enzymer som hittil ikke er oppdaget, og andre typer protein som kan påvirke p53.

Overfor forskning.no understreker Olivier Lichtarge at det er snakk om foreløpige funn på et tidlig stadium, og at han la dem frem uten å være klar over at det var en journalist blant tilhørerne.

– Jeg har ikke noen svar å gi deg nå. Grunnen er, og jeg vil gjerne understreke det igjen nå på samme måte som jeg gjorde i presentasjonen min, at resultatene er foreløpige og at de trenger mer testing og fagfellevurdering før jeg vet hvor nyttige de er, sier Lichtarge.

Tekstanalyserer medisin

MIT Technology Review forteller hvordan legemiddelindustrien bruker tekstanalyseverktøy for å grave i publikasjoner, patenter og molekyl-databaser. For eksempel kan et selskap som forsøker å finne en ny malariamedisin, bruke tekstanalyse for å finne molekyler med egenskaper som ligner de medisinene som allerede finnes på markedet.

Fordi programvaren kan søke bredere, kan den finne omtale av molekyler i artikler eller patenter der mennesker ville oversett den.

Forskningslitteraturen er så omfattende at det er umulig for en spesialist å lese gjennom alt som kan komme til nytte. I fjor ble det lagt over en million nye artikler til det amerikanske nasjonalbibliotekets database over biomedisinske forskningsartikler, Medline.

Nå omfatter Medline 23 millioner artikler, skriver MIT Technology Review. Informasjon som er viktig for ett tema, kan være skjult i en bisetning i en artikkel som egentlig handler om et helt annet tema.

– Interessant metode

Norske forskere ser på tekstanalysen som en interessant metode. – I og med at det ikke er gjort noen kontrollforsøk ennå, så er det jo endel å utsette på dette metodemessig, og for tidlig å konkludere.

Men det er en interessant idé å bruke automatisk tekstanalyse til å finne ut hva som er mest signifikant i den enorme skogen av funn, sier lektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo.

Han kan ikke si ennå om dette er veien å gå for forskning i fremtiden:

– Den måten forskning fungerer på, er at vi prøver ut masse forskjellige ting, og så konstruerer etterprøvbare og reproduserbare forsøk som kan falsifisere eller bekrefte en hypotese. Men hypotesen er åpenbar: At maskinelle analyser av et stort antall artikler vil klare å finne frem til lovende stoffer som mennesker ikke klarer å finne i samme grad, sier Hannemyr.

Mest til tekstsøk

Professor Jan Tore Lønning, som leder forskningsgruppen for språkteknologi ved Universitetet i Oslo, forteller at tekstverktøy allerede brukes i forskningen, men mer til søk enn til analyse:

– I medisin og biologi kan det brukes for å finne frem i forskningsartikler. Det er ikke alltid du finner ting ut fra tittelen på artikkelen. Derfor er det forskjellige måter å søke gjennom store baser på, for å finne det som er relevant, sier han.

Derimot er det nytt å bruke tekstanalyse for å forsøke å komme frem til andre slutninger og trekke ut andre mønster enn det de opprinnelige artiklene har gjort.

Google følger epidemiene

Et annet eksempel på tekstsøk som verktøy i medisinen, er de årlige influensaepidemiene. – Google-data kan brukes til å spore hvordan en epidemi sprer seg, forklarer Lønning.

Følger du aktiviteten på nett – nyheter, blogger, tweets – så kan du følge langt bedre med på utviklingen enn om du venter på de offisielle rapportene. De fleste vil fortelle for eksempel på bloggen sin, Twitter eller Facebook at de har influensa lenge før det kommer i helsestatistikken.

– Data på nettet ligger foran offisiell rapportering av helsestatistikk, som først må samles inn fra legene og bearbeides, sier Jan Tore Lønning.

Watson får egen forretningsenhet


I februar 2011 vant IBM Watson en mesterskapskonkurranse i spørrekonkurransen Jeopardy. På det tidspunktet besto Watson av flere rack med Power 7-servere drevet av en samling nye teknologier innen naturlig språk og kunstig intelligens.

IBM beskriver det Watson gjør som «kognitiv databehandling». Teknologiene er betraktelig krympet siden Jeopardy-mesterskapet. I en pressemelding beskrives dette slik: Watson er smartere, 24 ganger raskere og 90 prosent mindre. Fra å fylle et soverom med dobbeltseng, nøyer teknologiene seg med tre servere i «pizzaeske»-format.

IBM har prøvd å tjene penger på Watson.

I mars 2012 inngikk de en avtale med Citigroup om å gjøre Jeopardy-vinneren til finansrådgiver. Andre prosjekter gikk ut på å lære Watson alt om kreft, med tanke på rådgivning innen diagnose og behandling.

I mai i fjor kom to initiativ: Utvalgte utviklere skulle få tilgang til Watson som en lukket skytjeneste, og IBM lanserte en tjeneste, Watson Engagement Advisor som bedrifter kunne bruke til å bedre samspillet med kundene.

Ifølge Wall Street Journal har det gått trått å selge Watson: Per utgangen av oktober i fjor var den samlede omsetningen knyttet til Watson beskjedne 100 millioner dollar. Avisens kilde er avskrift av en intern telekonferanse ledet av IBM-sjef Ginni Rometty.

På konferansen sa Rometty at IBM måtte ta sikte på å oppnå 10 milliarder dollar i årlig omsetning fra Watson innen 10 år, det vil si innen 2023. Samtidig ble det satt et mål på minst 1 milliard dollar i årlig omsetning innen 2018.

I går kunngjorde IBM en vesentlig opptrapping i kommersialiseringen av Watson.

Watson-ekspertisen skal samles i en egen forretningsenhet, Watson Business Group. Enheten skal lokaliseres til 51 Astor Place på Manhattan i New York City, et nytt og moderne bygg midt i «Silicon Alley». Utviklerne får følge av konsulenter og selgere: Den samlede bemanningen skal bli 2000.


Watson Business Group skal huses på Manhatten, i moderne, fasjonable og sentrale 51 Astor Place.

Enheten skal ha fire grupper: Forskning og utvikling («Innovation»), forretningsutvikling («Transformation»), utlegging av tjenester og løsninger for kunder («Implementation»), samt salg og markedsføring («Engagement»).

Samtidig lanseres tre tjenester: en avansert søketjeneste beregnet på utdanningsinstitusjoner, forlag og legemiddelleverandører; en tjeneste for å ta i mot spørsmål på naturlig språk og lete opp svar i store datamengder; en tjeneste for visualisering i utforskning av store datamengder.

IBM bekrefter ikke forretningsmålene for Watson-enheten fra telekonferansen i oktober. Enheten bokføres innen avdelingen for big data og analyse, der omsetningsmålet nylig ble økt fra 16 milliarder dollar i 2015 til 20 milliarder dollar.

IBM sier videre at de arbeider med å legge Watson til rette med tanke på distribusjon gjennom SoftLayer, den globale nettskyen med 13 datasentraler og smidig teknologi som de kjøpte i juni i fjor.

Watson Business Group skal ledes av Michael Rhodin, senior visepresident I IBM og tidligere programvaresjef. Det skal investeres 1 milliard dollar i enheten.

En artikkel i Wall Street Journal tidligere denne uken kartlegger problemene IBM har hatt med å kommersialisere Watson. Overgangen fra Jeopardy til praktisk råd innen felter som finans og kreftbehandling har vært langt vanskeligere enn ventet. Å anvende Watson innen et gitt fagfelt krever at utviklerne mestrer ikke bare de kompliserte teknologiene som ligger til grunn for Watson. De må også bli eksperter innen fagfeltet som Watson skal anvendes på.

Kreftforskningen ved M.D. Anderson Cancer Center ved University of Texas var blant Watsons tidlige brukere. Avtalen var Watsons største da den ble undertegnet i 2012, med en verdi på 15 millioner dollar. IBM håpet den ville vokse til 100 millioner dollar.

Ideen var å legge mengder av faglitteratur i Watson og utvikle en rådgiver innen behandling av blodkreft. Prosjektet opplevde store startvansker: Det gikk uker mellom hver gang utviklerne og legene hadde kontakt, og da de møttes hadde de store problemer med å forstå hverandre. I fjor våres var omtrent ingenting oppnådd. Da ble det tatt tiltak for å bedre samarbeidet mellom lederne av hver gruppe, og utviklerne begynte å snakke med legene flere ganger i uken.

Nå sies det at Watson-blodkreftrådgiveren kan settes i produksjon innen utgangen av 2014, og at en mer allmenn kreftrådgiver kan være operativ om halvannet til to år.

En annen Watson-kreftrådgiver utvikles ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York.

Også her sies det at en tidlig utgave kan brukes på pasienter seinere i år, forutsatt at visse tester tilfredsstilles. Forsker Mark Kris ved senteret forklarer at utviklingen har vært langt mer kompleks enn ventet.

Watson-kreftrådgiveren er lagt opp slik at den skal foreslå mulige behandlinger, og oppgi hvor sikker den er på at hver behandling er korrekt. Et typisk resultat på det nåværende stadium er at den foreslår tre mulige behandlinger, men er bare 32 prosent sikker på at noen av den er den riktige.

Den Watson-baserte finansrådgiveren som Citigroup er med på å utvikle har heller ikke oppnådd tilfredsstillende resultater.

En talsperson for banken sier at mann fortsett arbeider med å finne fram og teste bruksområder for Watson.

Forsikringsselskapet WellPoint mente de kunne bruke Watson for å sjekke samsvaret mellom legens anbefalte behandling og pasientens forsikringspolise.

Utviklingen stoppet opp, ifølge WellPoint, fordi læringsteknologien i Watson var treg til å tilegne seg WellPoints retningslinjer. Etter et toppmøte mellom Rometty selv og WellPoint-sjefen gikk IBM med på å justere måten Watson lærer på.

Det førte til at Watson ble tilstrekkelig dyktig til at WellPoint nå bruker løsningen på daglig basis.

IBM opplyser at de har mottatt 750 henvendelser fra utviklere og bedrifter som vil være med og prøve ut Watson. Blant prosjektene som er kjent, er et i regi av e-handelsselskapet Fluid. De håper å utvikle en applikasjon som kunder kan chatte med på samme måte som med en ekspeditør i en fysisk butikk.

Andre som arbeider med Watson er Nielsen Holdings og Royal Bank of Canada.

Pirater aksjonerte mot svensk etterretning


Piratpartiets ungdom gikk tirsdag til aksjon mot det svenske etterretningsorganet Försvarets radioanstalt (FRA), som driver signalspaning og overvåker all nettrafikk som krysser Sveriges landegrenser.

Målet var å overvåke overvåkerne, skriver nettstedet Torrentfreak.

En lilla kassebil med overvåkningsutstyr ble parkert få meter fra hovedkontoret til en av Sveriges hemmelige tjenester, som holder til i landlige omgivelser på øya Lovön vest for Stockholm.

– Hverken politikere eller FRA-ledere ønsker å fortelle hva de faktisk holder på med. Så da mente vi det var nødvendig å bedrive litt signalspaning selv, sier ungdomspartiets leder Gustav Nipe.

Pågrepet
De tre ungdommene til stede rakk imidlertid ikke å fange opp data. De ble straks pågrepet av bevæpnede vakter og holdt tilbake i 45 minutter, mens bilen ble gjennomsøkt.

«Spionene» fikk klar beskjed om at de ville bli arrestert hvis de gjorde forsøk på å aktivere utstyret sitt, skriver Torrentfreak.

Gustav Nipe reagerer på behandlingen, som han beskriver som aggressiv. Ungdomspolitikeren fremholder at de verken tok seg inn på forbudt område eller bedrev noen form for ulovlig aktivitet.

– Alle har lov til å skanne luften etter signaler i Sverige, sier han.

Försvarets radioanstalt forteller at de tok hendelsen med ro.

– De benyttet seg bare av sine demokratiske rettigheter ved å uttrykke meninger om vår virksomhet. Ingenting av det de gjorde er noe vi har problemer med, sier informasjonssjef Anni Bölenius i en kommenter til Dagens Nyheter.

FRA-loven
I 2008 vedtok svenske myndigheter de kontroversielle FRA-lovene som gir svenske myndigheter mulighet til å overvåke nett-trafikken som går gjennom landet. Store deler av den norske trafikken går nettopp gjennom svenske nett.

Rett før jul avslørte det svenske TV-programmet Uppdrag granskning at FRA også samarbeider aktivt med USA om å hacke seg inn på datamaskiner.

FRA har tidligere forklart overfor den svenske Riksdagen at signalovervåkningsorganet ikke holder på med datainnbrudd, og at slik virksomhet i såfall ville vært ulovlig.

– Vi tror ikke at de har rent mel i posen, sier Piratpartiets ungdomsleder i en pressemelding, som ble sendt ut i etterkant av stuntet.

– Galaxy S4 er for lik forgjengeren


Samsung Electronics er ikke fornøyde med salget av fjorårets toppmodell, Galaxy S4. I et intervju med Bloomberg sier markedsdirektør ved selskapets mobilvirksomhet, Younghee Lee, at dette skyldes at utseendet til S4 rett og slett er for likt utseende til S3.

– Det er til dels sant at da vi gikk til S4 fra S3, opplevde ikke forbrukere særlig forskjell på de to produktene fra et fysisk perspektiv, så markedsreaksjonen var ikke stor. For S5 går vi tilbake til det grunnleggende. Det handler mest om skjermen og opplevelsen av dekselet, sier Lee.

Samsung er på ingen måte klare til å avsløre alle detaljer om Galaxy S5 riktig ennå. Men Lee tar likevel livet av noen spekulasjoner og rykter i Bloomberg-intervjuet.

– Vi har kunngjort vår første flaggskipmodell i første halvdel av hvert år, omkring mars eller april, og vi sikter fortsatt mot en lansering omkring det tidspunktet, sier hun.


Global markedsdirektør for Samsungs mobilvirksomhet, Younghee Lee.

Det betyr at ryktene om at Samsung denne gang vil avduke telefonen under Mobile World Congress i Barcelona i februar, ikke stemmer.

– Når vi lanserer vår S5-enhet, kan du også regne med en Gear-etterfølger med mer avanserte funksjoner, og den klumpete designen vil også bli forbedret, lover Lee.

Lee verken bekrefter eller avviser ryktene om at Galaxy S5 vil inkludere en irisskanner.

– Mange er fanatiske angående teknologi for irisgjenkjennelse. Vi vurderer muligheten, er alt Lee vil si.

Ryktebørsen forteller forøvrig at den nye toppmodellen blant annet vil ha deksel i metall, 64-bits systembrikke, 5 tommers skjerm med 1440×2560-oppløsning, 3500 mAh batteri, 2,5 gigabyte med RAM, 32 eller 64 gigabyte med intern lagringsplass og 16 megapikslers hovedkamera. Det er også mange spekulasjoner om en separat «flex-modell» som angivelig skal leveres med fleksibel 5,2 tommers skjerm. Bortsett fra litt svakere batterikapasitet skal denne ellers være identisk med grunnmodellen.

Det ryktes også at Galaxy S5 vil være støv- og vanntett.