Evry setter tirsdag denne uken blekket på en stor kontrakt med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om drift av den statlige ID-porten (MinID).

– Verdien på avtalen er på rundt 150 millioner kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry til digi.no.

Innlogging- og autentiseringplattformen er bokstavelig talt nøkkelen til offentlige nettjenester, og dette er følgelig en svært viktig del i digitaliseringen av AS Norge.

Avtalen gjelder også drift av det nye Digitalt kontaktregister, som sjøsettes i neste kvartal. Registeret inneholder alle innbyggeres kontaktdata og kan brukes av alle offentlige virksomheter i sin tjenesteutvikling.

Med i leveransen er også gjennomføring av et migreringsprosjekt, som etter det digi.no erfarer dreier seg om å flytte løsningen.

Nederlag for Basefarm
digi.no har skaffet til veie en redegjørelse fra Difi som bekrefter at Evry danket ut konkurrenten Basefarm, som tapte på pris.

Basefarm ble i prosessen vurdert til å ha en marginalt høyere kvalitet på leveransen, samt på gjennomføring av migreringsprosjektet. Det hjalp lite for selskapet som fra før drifter Altinn-plattformen for det offentlige.

Forskjellene var imidlertid for små, særlig tatt i betraktning at Evry levert et tilbud med en «totalkostnad» som var drøyt 8 millioner lavere enn det Basefarm tilbød.

I oppsummeringen er Basefarm rangert med 9,76 poeng, mot Evry som oppnådde 9,95 poeng etter en såkalt vektet modell, der kvalitet på leveransen (50 prosent) telte mer enn kostnad (30 prosent).

– Vi var best på alle parametre, bortsett fra pris, sier salgsdirektør Lars Lersveen i Basefarm til digi.no. Han er skuffet og erkjenner at tapet av kontrakten må oppfattes som et nederlag for dem..

Fram til nå er det nemlig Basefarm som har driftet ID-porten, et prestisjeoppdrag som nå glipper for dem.

Lersveen velger å se fremover, og viser til at det er mye som skjer i markedet og andre store kontrakter å kjempe om i tiden som kommer.

– Mange store globale aktører beveger seg, det er spennende partnerskap og enorme bevegelser i markedet. I fjor skapte det mange store avtaler, og det blir vel så mange i år, tror jeg. Vi jobber med en del store caser, sier salgsdirektøren, uten at han kan gå nærmere inn på detaljene på nåværende tidspunkt.

Difi og Evry vil først sende ut pressemeldinger om kontraktinngåelsen tirsdag.

Microsofts oppkjøp av Nokias mobildivisjon har ført til en del spekulasjoner omkring andre mobilleverandørs villighet til å satse på Windows Phone i framtiden. Nokia er den klart største leverandøren av Windows Phone-baserte mobiler, og i utgangspunktet er det lite som tyder på at Nokias Windows Phone-konkurrenter får det enklere når Nokia-divisjonen blir Microsoft-eid.

På den annen side er det lite som tyder på at Microsoft ønsker å være den eneste brukeren av Windows Phone. En fordel for selskapet er at utvalget av etablerte og tilgjengelige smartmobil-operativsystemer ikke er stort.

Sony Mobile, tidligere Sony Ericsson, er blant selskapene som lenge har satset utelukkende på Android. Men dette er en situasjon selskapet ikke ønsker at skal fortsette. Det forteller Pierre Perron, leder for Sony Mobile Europe, til TechRadar.

– Vi ønsker ikke å være en enkelt-OS-fabrikant. Jeg tror ikke det er en levedyktig posisjon på lang sikt. Vi sitter stor pris på samarbeidet med Google. Vi har samarbeidet med dem lenge og har en grad av modenhet i den diskusjonen, det er bra. Men på samme tid har Google et forhold til direkte konkurrenter, sier Perron.

Windows Phone
Til TechRadar bekrefter Perron derfor at Sony Mobile er i samtaler med Microsoft om bruk av Windows Phone.

– Vi fortsetter våre diskusjoner med andre partnere, inkludert Microsoft, som en del av vårt partnerskap med dette selskapet i det bredere Sony-spektrumet, sier Perron. Med dette mener han at Sony allerede samarbeider med Microsoft om pc-er.

– Vi utforsker dette som en del av vår diskusjon i mobilområdet også. Én ting er det å bruke selve Windows Phone, noe annet er «hva kan vi levere på toppen av den?», forteller Perron.

Sony Ericsson har også tidligere levert Windows-baserte telefoner. Den siste som kom i salg skal ha vært Xperia X1. Den var basert på Windows Mobile 6.1 og kom i salg høsten 2008.

Det er likevel ingenting som tyder på at det kommer nye, Windows-baserte smartmobiler med det aller første.

Dropbox melder at de er på vei mot en normaltilstand etter en helg med store driftsproblemer.

Den populære tjenesten som tilbyr lagring og synkronisering av filer i nettskyen gikk fredag ned for telling.

Det hele startet som følge av en planlagt oppgradering av operativsystem på enkelte av maskinene i serverparken, oppgir selskapet i en kunngjøring.

En diskré feil i vedlikeholdskriptet gjorde at oppgraderingen rettet seg mot et mindre antall aktive maskiner, noe dette skriptet egentlig skal sørge for å unngå.

Slik Dropbox forklarer infrastrukturen har de mange tusen databaser, hver satt opp med én master og to slave-maskiner for redundans. Feilen gjorde at noen av master-slave-parene ble berørt, noe som igjen gjorde at hele nettjenesten falt ned.

Det bedyres at ingen av brukernes data ble rammet, bare tilgjengeligheten. De berørte databasene skal ikke ha inneholdt filer.

Tjenesten ble delvis gjenopprettet fra backup med «mesteparten» av funksjonaliteten intakt i løpet av tre timer, ifølge Dropbox.

Med sitt enorme omfang av lagrede data – Dropbox oppgir å ha mer enn 200 millioner aktive brukere, og mer enn én milliard filer blir synkronisert via tjenesten hver dag – så er det klart at gjenopprettingen av alle databasene tok lenger tid.

Åpen kildekode
I en oppdatering søndag het det at nesten alle (minst 99 prosent) av brukerne igjen hadde full tilgang til filene gjennom webgrensesnittet på dropbox.com. Det var da fortsatt enkelte problemer knyttet til synkronisering av filer, men for et mindretall, opplyser selskapet.

Det blir i en teknisk gjennomgang redegjort for hva Dropbox har lært av episoden. Det er blant annet innført et ekstra lag av sikkerhetssjekker, for å bekrefte hvilke maskiner som er i produksjon før en oppgradering.

Standardverktøyet for å tilbakestille MySQL-data fra backup er for treg når det gjelder data i det omfanget vi snakker om her, erkjenner de. Dropbox opplyser at de derfor har utviklet et eget nytt verktøy, som gjør denne jobben langt raskere.

Dette verktøyet planlegger de å utgi i åpen kildekode. Slik ser det altså ut til å komme iallfall noe godt ut av hendelsen.

– For å øke hastigheten på gjenopprettingen utviklet vi et verktøy som parallelliserer innlesingen av binære loggfiler. Dette gjør det langt raskere å gjenopprette store MySQL-sikkerhetshopier. Vi planlegger å utgi dette verktøyet i åpen kildekode, slik at andre kan dra nytte av det vi har lært, heter det.

I skrivende stund mandag morgen er det fortsatt enkelte ting som gjenstår i arbeidet med å gjenopprette full normaltilstand. Det omfatter blant annet bilde-fanen som er avskrudd. Alle bilder skal imidlertid være tilgjengelig fra det ordinære fillageret.

Ankedomstolen U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit konkluderte i slutten av forrige uke med at Apple ikke har krenket et enkelt, Motorola Mobility-eid patent med selskapets iPhone-produkter. Ankedomstolens kjennelse er dermed den samme som den International Trade Commission (ITC) kom fram til i april i fjor, bortsett fra at ITC-saken også omfattet fem andre patenter. Dette skriver Reuters.

Denne patentsaken skal ha vart siden 2010, da Motorola saksøkte Apple for krenkelser av patenter knyttet til blant annet støyreduksjonsteknologi og berøringsskjermer. Dette var to år før Google kjøpte selskapet.

– Vi er skuffet over avgjørelsen og vurderer våre muligheter, sier Matt Kallman, en talsperson for Motorola, til Bloomberg. Apple ønsket derimot ikke å kommentere utfallet.

Den aktuelle patentsaken er bare én av flere som de to selskapene har anlagt mot hverandre de siste årene.

En oversikt i Wall Street Journal før jul minner om at ikke bare Google og Facebook, men også Microsoft og Amazon, gjør betydelige investeringer i fysiske nettverk. Motivet er å sikre global båndbredde til sine innholdstjenester.

Tidligere oppfatninger av de store globale innholdsleverandørene som gratispassasjerer er for lengst foreldet. Investeringer i fiber og undersjøiske kabler gjør dem til tele- og nettselskapenes konkurrenter. Operatørene mislykkes stort sett i å klatre oppover i verdikjeden ved å satse på innhold. Det er langt enklere for innholdsgigantene å investere i fysisk infrastruktur. De har store kontantbeholdninger, som av skattemessige hensyn i stor grad bør investeres utenfor USA. De bygger datasentraler verden over: Det ville være meningsløst ikke å sikre kontrollen over båndbredden inn og ut av disse sentralene. NSA-skandalen i USA har gitt dem enda et motiv: Det er enklere å unngå overvåkning i egne nett enn i delte.

Google
Google har de siste årene bygget opp et eget nettverk av private fiberoptiske kabler, både på land og under vann. Den samlede lengden på fiberforbindelsene som Google kontrollerer, alt fra fibernett i amerikanske byer til sjøkabler under Stillehavet, anslås til over 160 000 kilometer.

I USA har Googles satsing på egne fibernett – se Google Fiber – tvunget tradisjonelle operatører til å konkurrere på båndbredde. Google legger ikke alltid egen fiber. De satser også på «mørk fiber», det vil si at de inngår langsiktige leieavtaler med dem som eier fiberkablene, og som ikke har tilstrekkelig økonomisk styrke til å forhandle fram avtaler der Google heller skulle betale etter båndbredde framfor å disponere selve den fysiske forbindelsen.

Teleselskap som inngår avtaler med Google klager over aggressiv oppførsel: Google legger typisk fram ferdigskrevne avtaleutkast, og unngår langvarige forhandlinger.

Internasjonalt har Google inngått i konsortier med tradisjonelle teleselskaper for å legge og drifte undersjøiske kabler. Dette startet i 2008 da de ble med på Unity Cable System sammen med Bharti Airtel, Global Transit, KDDI, Pacnet og Singtel.

Unity er en fiberkabel på 9 620 kilometer under Stillehavet, mellom Los Angeles og Chikura i Japan. Kapasiteten er 7,68 terabit per sekund. Den samlede investeringen var 300 millioner dollar. Forbindelsen har vært i drift siden 1. april 2010.

I 2009 ble Google med i et enda større prosjekt, South-East Asia Japan Cable (SJC), som ble operativ 27. juni 2013.

SJC starter der Unity slutter, det vil si i Chikura i Japan, og går sørvestover til Singapore, med forgreninger til Kina, Hongkong, Filippinene, Brunei og Thailand. Fra Brunei går det en landforbindelse til Indonesia. Den samlede lengden er 9 700 kilometer. Investeringen kom på 400 millioner dollar.

I tillegg til Google, omfatter SJC-konsortiet de to kinesiske telegigantene China Mobile og China Telecom, Hongkong-filialen Donghwa til den taiwanske operatøren Chunghwa, Brunei International Gateway Sendirian Berhad (BIG), Globe Telecom (Filippinene), KDDI (Japan), Singtel (Singapore), PT Telekomunikasi Indonesia og TOT Public (Thailand).

SJC har en kapasitet på 28 terabit per sekund.

Facebook
I juni ble Facebooks første datasentral utenfor USA operativ, i Luleå i Sverige (se artikkelen Facebooks nye datasenter åpnet).

Satsingen på eget fibernett er mindre kjent: Sentralen i Luleå betjenes av «mørk fiber» som Facebook leier av TeliaSonera. For å forklare hvorfor TeliaSonera leier ut selve kablene framfor å ta seg betalt per trafikkvolum, sier Erik Hallberg, selskapets globale stamnettsjef helt enkelt til Wall Street Journal: «Reglene er i ferd med å endres. Alle vi i markedet må tenke mer åpent.»

Makten har forskjøvet seg: Innhold er kongen. Nettet som TeliaSonera leier ut til Facebook dekker hele Europa. Fiberkablene lå ubrukt fram til Facebook fikk dem til å lyse opp.

Facebooks første, og hittil eneste, investering i en undersjøisk fiberkabel ble kjent i juli 2012. De gikk da inn i et konsortium etablert i 2009, kalt Asia-Pacific Gateway (APG).

APG overlapper delvis SJC-kabelen som Google er med på. Den forbinder Malaysia, Singapore, Vietnam, Hongkong, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea. Facebook sluttet seg til konsortiet samtidig med den malaysiske operatøren Time dotCom. Det var denne tilslutningen som fikk fart i prosjektet. Den 10 000 kilometer lange AGP antas å kunne bli operativ i tredje kvartal i år.

I tillegg til Time og Facebook, er tre kinesiske operatører med – China Mobile, China Telecom og China Unicom – samt Chunghwa (Taiwan), KT (Sør-Korea), LG Uplus (Sør-Korea), NTT (Japan), StarHub (Singapore), Viettel (Vietnam) og VNPT (Vietnam).

APG vil få en kapasitet på 55 terabit per sekund.

New Cross Pacific
New Cross Pacific (NCP) er en kommende undersjøisk fiberkabel som skal være operativ i fjerde kvartal 2015.

NCP skal knytte sammen Kina (Busan og Shanghai), Taiwan, Japan og minst to byer på USAs vestkyst. Den totale lengden anslås til rundt 15 000 kilometer.

Pressemeldingen til den sørkoreanske teleoperatøren KT nevner fire andre deltakere i konsortiet: China Mobile, China Telecom, China Unicom og taiwanske Chunghwa.

I tillegg nevnes et «USA-basert selskap», og det presiseres at konsortiet omfatter «teleselskaper og teknologiselskaper».

Ifølge Submarinenetworks.com er denne amerikanske aktøren mest sannsynlig enten Facebook eller Google.

NCP skal knyttes til både Trans-Pacific Express (TPE) den nesteldste fiberkabelen under Stillehavet, fra september 2008, og den kommende AGP som Facebook er med på.

Microsoft og Amazon
I motsetning til Facebook og Google, har verken Microsoft eller Amazon hittil vært med på konsortier for undersjøiske kabler. Kilder hos begge forteller til Wall Street Journal at de satser stort på egne fibernettverk, enten gjennom langsiktige leieavtaler for «mørk fiber» eller ved å grave ned egne kabler.

Microsoft har også inngått avtaler med selskaper som driver fiberkabler under Stillehavet. Disse avtalene sikrer Microsoft enerett til båndbredde i overkant av 1 terabit per sekund. Datasentralansvarlig Christian Belady sier til avisen at Microsoft investerer stadig mer i fysiske nettverk, og at de etter hvert vil bruke like mye på nettverk som på datasentraler.

James Hamilton, en av lederne for nettskysatsingen til Amazon, sier til avisen at Amazons nett opplevde kraftige endringer i 2013, og at det vil bli enda større endringer i 2014. Nettverksinvesteringene bidro til at Amazons kapitalinvesteringer økte med 44 prosent til 2,6 milliarder dollar de første ni månedene i 2013. Amazon venter at denne høye veksten vil vedvare over tid.

Hamilton forklarer at det er essensielt for Amazon å styre sin egen fiber, ikke minst fordi selskapet har begynt å utvikle sitt eget nettverksutstyr. Fiber sikrer høy ytelse og reduserte kostnader.

Nettnøytralitet
Utviklingen der amerikanske innholdsgiganter skaffer seg stadig mer kontroll over stamnettet – internettets underforliggende fysiske infrastruktur – bør mane fram en ny tilnærming til den ofte svevende debatten om nettnøytralitet.

Blant dem som oppfordrer til større realisme i diskusjonen om hvordan knappe bredbåndsressurser skal forvaltes, er den danske teleanalytikeren John Strand.

– Europeerne må stikke fingeren i jorden og skjønne at skillelinjene ikke går mellom operatører på den ene siden og innholdsleverandører på den andre. Det vesentlige skillet går mellom små europeiske teleoperatører og innholdsleverandører på den ene siden, og de amerikanske gigantene på den andre, og aktører og politikere må handle deretter, sier Strand.

KOMMENTAR: Tingenes internett er et uttrykk som brukes om bruken av Internett som kommunikasjonsmiddel mellom maskiner som ikke hører hjemme i kategoriene pc, nettbrett og mobiltelefon. I mange tilfeller vil denne kommunikasjonen ikke direkte involvere mennesker i det hele tatt. Kommunikasjon mellom smarte husholdningsmaskiner, som det har blitt vist fram mange av under denne ukens Consumer Electronics Show, er et eksempel på dette.

Tingenes internett lyder på mange måter forlokkende og åpner for ny og spennende funksjonalitet. Cisco kom denne uken med en rapport som hevder at et noe mer utvidet teknologiområde – Internet of Everything, som er forbindelsen mellom mennesker, prosesser, data og ting – kan generere en verdi på 4,6 billioner dollar for organisasjoner i offentlig sektor globalt det neste tiåret. Dette kommer i tillegg til andre fordeler som bedre informasjonstilgang, beredskap, personalsikkerhet og mye annet.

Men det er spesielt én faktor som kan virke ødeleggende for disse fantastiske mulighetene, nemlig at programvare i praksis aldri er feilfri. Alle disse tingene, som tingenes internett vil bestå av, vil avhenge av programvare, eventuelt fastvare. Det vil kun være et tidsspørsmål før det blir oppdaget sårbarheter som kan fjernutnyttes i disse produktene. Spørsmålet som da melder seg, er hvordan du får oppgradert programvaren i det smarte kjøleskapet, eller et mer kjent eksempel – smart-tven.

Joda, leverandøren kommer sikkert til å tilby et webbasert grensesnitt man kan benytte, men hvor lenge? Allerede i dag anses det av mange som et problem at sikkerhetsoppdateringer ikke tilbys til smartmobiler etter et år eller to.

Men dette er enheter som mange uansett skifter ut etter et par år. Hva da med enheter som man vil beholde i minst fem til ti år? Kommer elektronikkleverandørene til å gi ut sikkerhetsoppdateringer til disse så lenge, når man allerede ser at det ikke gjøres til to år gamle smart-tver? Det er vel heller tvilsomt.

Det sammen gjelder alle andre systemer som skal kunne kobles til Internett, fra smarthjem-systemer som kan brukes til å fjernstyre lys og varme i huset, til informasjons- og underholdningssystemene i bilen. Vil leverandøren fortsette å tilby oppdateringer til disse systemene også etter et tiår? Vil leverandøren fortsatt eksistere om et år eller ti? Eller skal man rett og slett forvente at disse systemene bare er kortvarig moro, selv om det ikke er noe galt med den fysiske delen av produktene? Og da har vi kun snakket om forbrukerdelen av tingenes internett. Helse, næringsliv, infrastruktur og mye annet vil også være berørt, men forhåpentligvis med noe bedre serviceavtaler enn det forbrukerne kan vente seg.

I så fall er man raskt over i det temaet som ble behandlet i en dokumentaren som ble vist på NRK denne uken, Planlagt kort levetid (tilgjengelig til 10. februar).

SAP varsler det de selv beskriver som «sterke tall» for fjerde kvartal 2013 og hele året 2013. Selve tallframleggingen skjer 21. januar.

Problemet for SAP er at rammes av den sterke euroen.

Formelt viser kvartalsregnskapet en omsetningsvekst på 2 prosent til 5,1 milliarder euro, sammenliknet med samme kvartal i 2012. Korrigert for valutakurs, er økningen 6 prosent.

For hele året er omsetningsøkningen 4 prosent til 16,8 milliarder euro. Korrigert for valutakurs er økningen 8 prosent.

Det er størst vekst innen henholdsvis nettskyen og Hana, som begge øker mer enn SAP forutså ved inngangen til 2013.

Nettskyen er opp 121 prosent (ikke korrigert for valutakurs) til 758 millioner euro.

Hana er opp 61 prosent (ukorrigert) til 664 millioner euro.

For et år siden forespeilet SAP et driftsresultat i intervallet 5,85 milliarder til 5,95 milliarder euro. De treffer midt i, 5,9 milliarder euro.

Ifølge de sidestilte toppsjefene Bill McDermott og Jim Hagemann Snabe, er SAP «et av få globale IT-selskaper» som har mestret overgangen til nettskyen uten at det har gått på bekostning av verken kjernevirksomhet eller lønnsomhet.

Det finnes ingen offisielle salgstall for datamaskiner utstyrt med Googles Chrome OS, men de globale tall analyseselskaper som Gartner og IDC får fra distributører og forhandlere viser at det finnes et klart, men foreløpig ganske lite marked for denne typen enheter. Tallene er dog svært usikre.

Tidligere denne uken ble det klart at Gartner mener at det globalt ble solgt drøyt 1,8 millioner Chrome OS-baserte enheter i 2013. I går ble IDCs tilsvarende tall presentert i en artikkel i Infoworld.

IDC er betydelig mer optimistiske når det gjelder 2013-tallene for Chrome OS enn det som er tilfellet for Gartner. Ifølge IDC ble det solgt 2,5 millioner Chromebooks globalt i fjor. Dette tilsvarer omtrent 0,8 prosent av det totale pc-markedet.

På lenger sikt er IDC derimot mindre optimistiske enn Gartner på vegne av Chrome OS. Mens sistnevnte mener at det vil selges 8 millioner Chromebooks i året allerede i 2015, mener IDC at salgstallet ikke vil være høyere enn 6 millioner – i 2017. Sannsynligvis blir tallet noe helt annet. Verken Gartner eller IDC er særlig treffsikre i sine spådommer for markeder som er preget av store endringer.

Norge
Chromebooks har ennå ikke blitt noe virkelig globalt fenomen, siden det er en rekke land hvor de foreløpig ikke tilbys. Norge er blant disse, selv om de selges i både Danmark og Sverige. Men etter det digi.no erfarer vil kan det bli en snarlig lansering av Chromebooks også i det norske markedet. Men nøyaktig når dette vil skje, vet man antagelig bare ved Googles hovedkontor.

Bedriftsmarkedet
Artikkelen til Infoworld handler forøvrig mye om Chromebook på andre steder enn i hjemmet. IDC-analytiker Loren Loverde sier at Chromebooks sannsynligvis i liten grad har gjort seg gjeldende i andre deler av bedriftsmarkedet enn innen utdanning. I utdanningssektoren er det en rekke skoler, særlig i USA, men også i blant annet Sverige, som har valgt i la elevene bruke Chromebooks i stedet for ordinære pc-er. Lav pris, enkelt administrasjon og ukomplisert bruk er blant argumentene for dette.

Trolig kan enhetene erstatte pc-er til mange ansatte i andre virksomheter også. I alle fall de tilfellene hvor bedriftssystemene som benyttes er webbaserte. Enhetene støtter dessuten Remote Desktop og Citrix, slik at også andre løsninger kan brukes.

– Chromebooks er i bunn og grunn mobile tynnklienter, og mobile tynnklienter har aldri gjort det godt i virksomheter, sier Bob O’Donnell, sjefanalytiker i Technalysis Research, til Infoworld.

Likevel viser andre tall at Chrome OS har tatt betydelige andeler i bedriftsmarkedet for pc-er i USA. Av tallene til NPD Group går det fram at mer enn hver femte bærbare pc (ikke nettbrett) solgt til bedrifter i USA er en Chromebook. Alene skal dette i fjorårets elleve første måneder ha dreid seg om 1,38 millioner enheter, mer enn halvparten av selv de mest optimistiske totaltallene fra Gartner og IDC.

Under denne ukens Consumer Electronics Show ble det fra flere leverandører kunngjort at utvalget av Chromebooks vil øke i månedene som kommer. Blant annet loves det enheter med noe kraftigere maskinvare enn det som til nå har blitt tilbudt.

En faktor som kan bidra til Chromebook-salget, er at mange av brukerne nå – på grunn av erfaringene med nettbrett og smartmobiler – har oppdaget at de ikke er avhengige av Windows for å få gjort noe.

Mye tyder på at Microsoft vil komme med en ny versjon av Windows Phone 8 i løpet av våren, mest sannsynlig rett før eller under Build-konferansen som arrangeres i San Francisco fra den 2. april. Alt tyder også på at versjonsnummeret blir 8.1.

I fjor høst kom det bekymringsmeldinger fra flere programvareutviklere angående oppgraderingsmulighetene til eksisterende Windows Phone 8-telefoner. Bekymringene skal dels ha vært basert på svakere salg enn ventet av Windows Phone-enhetene og priskuttene som ble gjennomført som følge av dette. Dessuten ville Microsoft, ifølge amerikanske Computerworld, ikke si noe om disse planene den gang.

Med historien om hvordan Microsoft håndterte dette med Windows 7.x og misnøyen som fulgte, er det ikke så overraskende at en del har trodd på ryktene. Men nå har Microsoft en gang for alle satt skapet på plass.

– Vi vil ikke ha den samme opplevelsen som vi hadde da Windows Phone 7 ble oppgradert til Windows Phone 8, sier Greg Sullivan, PR-direktør for Windows Phone i Microsoft til amerikanske Computerworld. Han forteller videre at Microsoft har en policy om å tilby oppdateringer til en enhet i 36 måneder. Dette gjelder nødvendigvis fra lanseringsdatoen, ikke salgsdatoen.

Utgivelsen av Windows Phone 8.1 vil trolig også komme ganske kort tid etter at Microsoft formelt har overtatt mobilavdelingen til Nokia. Dagens Nokia-mobiler vil fortsatt kunne tilbys med Nokia-varemerke, men dette gjelder etter at å dømme ikke nye modeller. Derimot har Microsoft lisens på Lumia- og Asha-navnene.