I går falt kjennelsen i saken der tele- og nettoperatøren Verizon angriper kjørereglene for nettnøytralitet etablert av det amerikanske teletilsynet FCC. Partsinnleggene ble hørt i september i fjor (se artikkelen Nettnøytralitet kan stå for fall).

Det var to hovedpåstander i Verizons angrep mot FCC.

Den ene går ut på at Verizon, som nettoperatør, står fritt til å forvalte sin båndbredde, og at FCCs 10 regler for nettnøytralitet, fra 2010, ikke har juridisk kraft.

Den andre er at FCC ikke har juridisk myndighet til å pålegge nettoperatører noe som helst: Internett faller ikke under kategorien «utility», og tilhører følgelig ikke et område som føderale myndigheter kan blande seg inn i.

Kjennelsen, ved to av de tre dommerne, David Tatel og Judith Rogers, gir Verizon medhold i at FCCs regler for nettnøytralitet ikke har juridisk kraft. Samtidig slår den fast at FCC har en viss myndighet over Internett, blant annet «myndighet til å gjennomføre tiltak som fremfor utbredelsen av infrastruktur for bredbånd».

Dommer Laurence Silberman skrev en dissens, der han argumenterte for Verizons standpunkt om at FCC ikke har noe grunnlag for å blande seg inn i hva som skjer på Internett.

I en uttalelse beklager juridisk direktør Randal Milch i Verizon at kjennelsen gir FCC myndighet over Internett.

Han trøster seg med at retten setter nettnøytralitetsreglene til side, slik at «bredbåndstilbydere kan tilby nye og innovative tjenester til sine kunder».

Samtidig bedyrer Verizon at de aldri vil finne på å blokkere lovlig innhold, og at de prinsipielt står fast på prinsippet om et åpent Internett.

Den viktigste praktiske følgen kjennelsen vil få, er at nettoperatører nå står fritt til å ta seg betalt av innholdsleverandører mot å gi dem tilgang til en «hurtigfil» i bredbåndsnettet. Dette er spesielt viktig for strømmetjenester som Netflix, Youtube, HBO, ESPN og kringkastere generelt.

Forbrukerorganisasjonen Consumers Union fyrer løs mot kjennelsen, som «alvorlig slag» mot konseptet om et fritt og åpent Internett».

– Den utleverer forbrukere til en håndfull kabel- og teleselskapers nåde, slik at disse kan favorisere innhold de tjener mest på, heter det i en uttalelse fra talsperson Delara Derakhshani.

De frykter høyere priser til forbrukere, uten å nevne den fordelen det kan være at strømmet innhold leveres med garantert overføringskvalitet, særlig i mobile nett der det kan bli knapt med båndbredde.

En annen forbrukergruppe, Public Knowledge, spår at kjennelsen vil utløse flere avtaler der innholdsleverandører betaler for garantert båndbredde.

Kjennelsen er publisert på Documentcloud.org (pdf, 81 sider): US Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, Case No. 11-1355.

Siden FCC utformet sine regler i 2010, har tilsynet fått ny sjef: Julius Genachowski har gått av, og Tom Wheeler har tatt over.

Wheeler sier det kan tenkes at han vil anke kjennelsen. Samtidig har han også støttet tanken om at nettoperatører må ha anledning til å prøve ut nye typer tjenester.

En avgjørende faktor i hvordan kjennelsen vil slå ut i praksis, vil være graden av åpenhet fra nettoperatørenes side om hvordan de forvalter sin båndbredde: Hvilke innholdsleverandører får hvilke garantier, og hvilke tiltak skal sikre at også innhold som nettoperatørene formidler uten særskilt betaling, når fram til brukerne.

Bakgrunnen for Verizons engasjement er et forslag de fremmet i 2010 sammen med Google, som alternativ til FCCs regler om nettnøytralitet.

Hensikten med dette forslaget, Verizon-Google Legislative Framework Proposal, var å vinne forståelse for at nettoperatører må kunne styre trafikken i sine nett, at de må kunne prioritere visse typer trafikk framfor andre, og at de må kunne ta seg betalt av dem som vil ha sitt innhold fremst i køen, særlig i mobile nett, når trafikken skal prioriteres.

Reaksjonene på dette forslaget var delte blant innholdsleverandører. Tendensen var at strømmetjenester så positivt på initiativet fra Verizon og Google – Youtube er, som kjent, eid av Google – mens mer statiske leverandører, som nettbutikkene Amazon.com og Ebay, var skeptiske. IBM, Cisco og Microsoft støttet Verizon og Google.

Kjennelsen bør leses i lys av at det blant det mektigste ikke lenger er noe klart skille mellom bredbåndleverandører og innholdsleverandører. Både Google og Facebook har investert tungt i undersjøiske fiberkabler under Stillehavet og i Sørøst-Asia. Google, Facebook, Microsoft og Amazon har investert i egen fiberinfrastruktur i både Europa og Amerika. Se artikkelen Styrer stadig mer av stamnettet.

Et poeng her er at teletilsyn verden over har utbygging av infrastruktur som prioritert oppgave. Det kan vanskelig legges opp til en politikk som utelukker innholdsleverandører fra å delta i slike investeringer. Det er følgelig om å gjøre å arbeide for praktiske kjøreregler for et åpent Internett, og heve seg over populistisk retorikk.

Google kom i går med Chrome 32, den største oppdateringen til nettleseren på ganske lenge. Den nye versjonen bringer med seg en rekke nyheter, hvorav flere har blitt omtalt av digi.no tidligere.

Den mest omfattende av nyhetene er en ny design på Modern UI-utgaven av Chrome for Windows 8. Åpner man denne, kommer man inn en brukergrensesnitt som svært likt det man finner i Chrome OS. Det inkluderer et eget skrivebord med oppgavelinje, hvor man kan opprette snartveier til websider- og applikasjoner.

En nyhet som trolig vil glede langt flere, er ikonene som nå vises i fanene hvor innholdet lager lyd. Har man mange faner åpne, kan det være vanskelig å finne ut hvilken som plutselig begynner å støye. Det vises også ikoner som markerer faner som tar i bruk webkameraet eller som kringkaster innhold til Chromecast.

Chrome 32 inkluderer også ny funksjonalitet for blokkering av skadevare. Nytt er også «Overvåkede brukere».

Det har en stund vært mulig å opprette flere brukerprofiler lokalt i Chrome. I Chrome 32 er det også mulig å opprette brukerprofiler som først og fremst er beregnet for barn. Brukerprofilen vil administreres av en bruker med Google-konto. Vedkommende kan da se nettleserloggen til de overvåkede brukere, samt opprette hvite- eller svartelister over nettsteder brukeren får eller ikke får besøke. Dessuten er SafeSearch i utgangspunktet aktivert i disse profilene og kan kun endres av administratoren. Men Overvåkede brukere anses fortsatt å være på betastadiet.

Chrome 32 inkluderer også en rekke feilrettinger, samt elleve sikkerhetsfikser. Dessuten følger versjon 12 av Flash Player med.

Blink
Uavhengig av gårsdagens lansering har utviklergruppen som jobber med renderingmotoren Blink i Chromium-prosjektet, presentert noen av planene som gruppen har for 2014. Blant fokusområdene er å forbedre ytelsen til Blink på enheter med begrenset ytelse, noe som først og fremst betyr mobiltelefoner.

– Webbruken fortsetter å flytte seg fra desktop til mobil. Likevel er den mobile weben fortsatt langt unna å nå sitt potensial, delvis fordi webmotorer (som Blink) ikke er i nærheten å være gode nok på ytelsesbegrensede enheter. For å lykkes på mobil, må Blink ende 2014 med å være lang mer fantastisk på mobilen, skriver den Google-ansatte programvareingeniøren Eric Seidel i et diskusjonsinnlegg.

De konkrete målene er å gjøre skrolling og 60 Hz animasjon jevnere. Man ønsker å forbedre responstidene ved input, samt den innledende oppstartstiden. Blink skal være nummer én i alle troverdige og realistiske ytelsesmålinger for den mobile weben. Det loves redusert bruk av både strøm og minne. Det sistnevnte skal oppnås blant annet ved hjelp av et underprosjekt som kalles for Oilpan, som handler om innføringen av Garbage Collection i Blink.

I tillegg til å fjerne årsaken til mange minnelekkasjer, skal Oilpan også årsaken til «use-after-free»-krasj, noe som vil gi bedre sikkerhet. En presentasjon av Oilpan finnes her, mens en lengre gjennomgang er tilgjengelig her.

Man ønsker også å inkludere mer støtte for nye webstandarder og -teknologier, slik at den åpne weben i enda større grad kan konkurrere mot det systemspesifikke applikasjoner kan tilby.

Blant det som nevnes er «responsiv» bildevisning, push-levering av varsler, mer maskinvareintegrasjon, bedre offline-funksjonalitet og støtte for ServiceWorker. Det sistnevnte er et system i nettlesere som tilbyr hendelsesdrevne skripts som kjøres uavhengig av websider.

Et annet mål for Blink-temaet i 2014 er å tilby bedre, mobilorienterte webutviklingsverktøy.

NSA skal ha satt inn programvare i nær 100.000 datamaskiner rundt om kring i verden, melder New York Times i et større oppslag onsdag. De infiserte maskinene gir den amerikanske signaletterretningen en digital motorvei for å avfyre angrep i kyberrommet – i tillegg til å være svært gode verktøy for å drive overvåkning.

Mesteparten av programvaren blir sneket inn til maskinene gjennom nettverk, men NSA har også utviklet en rekke løsninger for å nå enheter som ikke er koblet til internett. Det viser dokumenter og kildeutsagn som den amerikanske storavisen har fremskaffet.

En av teknologiene som NSA har benyttet seg av belager seg på å bruke skjulte radiosignal fra små kretskort og USB-pinner, som settes i forbindelse med basestasjoner NSA har satt opp flere kilometer fra angrepsmålet. Som New York Times selv skriver: Dette er teknologi som ville fått James Bonds ikoniske teknologi-leverandør Q til å smile gjenkjennende.

Takket være lekkasjene fra NSA-varsler Edward Snowden vet man litt om hvilke kapasiteter den amerikanske etterretningsgiganten har i sin besittelse. En av enhetene som har blitt lekket er Cottonmouth 1, som ser ut som en helt vanlig USB-plugg med en liten sender og mottaker innebygget.

Denne enheten kan sende ut informasjon fra en skjult radioforbindelse, og kan både sende og motta data. En annen variant av den samme løsningen er et ørlite kretskort som kan installeres i datamaskinen, enten av en agent eller fra leverandøren, som kan koble maskinen til NSAs systemer – selv om brukeren tror den er trygg ettersom den ikke er koblet til noe nettverk.

Nightstand er kodenavnet for mottaksstasjonen som disse enhetene kan kommuniksere med. Dette apparatet passer inn i en litt større dokumentmappe, skriver New York Times, og under ideelle forhold kan den opprette kontakt via radio over en avstand på over 12 kilometer.

NSA har nektet å kommentere opplysningene om disse innretningene.

– Vedvarende og selektiv publisering av spesifikke teknikker og verktøy brukt av NSA for å nå legitime utenlandske etterretningsmål er skadelig for sikkerheten til USA og våre allierte, sier en talsperson for NSA til New York Times. NSA nekter for at deres kapasiteter har blitt brukt mot amerikanske mål og borgere, og de nekter for at utenlandske selskapet har blitt kompromittert, eller at informasjon har gått fra deres operasjoner til amerikanske selskaper.

Fredag denne uken er det ventet at president Barack Obama vil annonsere hvilke begrensinger han vil sette på NSA og de hemmelige amerikanske tjenestene, i lys av avsløringene Edward Snowden har brakt til torgs.

Huawei har lagt frem foreløpige tall for 2013-regnskapet som viser en årlig omsetning på mellom 238 og 240 milliarder kinesiske yuan. Yuan veksles for tiden omtrent 1:1 mot norske kroner.

Verdens største produsent av telekom-utstyr, en ledelse de har beholdt etter å ha gått forbi svenske Ericsson i 2012, styrer mot en omsetningsøkning på 8 prosent.

Det privateide selskapet i har over flere år operert med tosifret vekst, men bommer på det uttalte målet om 10-12 prosent.

Lønnsomheten i været
Huawei venter seg et rekordartet driftsresultat før skatt på mellom 28,6 og 29,4 milliarder yuan. Det er 43,3 prosent høyere enn i 2012, og indikerer en fantastisk forbedring i lønnsomheten.

Økt effektivitet som følge av intern omorganisering og nye opplæringsprogram myntet på å motivere ansatte blir nevnt blant tiltakene de har gjennomført, som skal ha bidratt til denne utviklingen.

Kontroversielle
Det må bemerkes at Huawei i praksis er bannlyst fra store kontrakter i USA, Australia og enkelte andre land, etter beskyldninger om bånd til kinesiske myndigheter og sikkerhetsrisiko med utstyret de leverer. Påstandene har aldri blitt bevist, og blir avvist på det sterkeste av selskapet.

I Europa og vekstmarkeder stiller det seg annerledes. Huawei er for eksempel hoffleverandør av mobilnettene til Telenor og Netcom her til lands.

Det største som hendte selskapet i Norden i fjor var kontrakten med danske TDC, med en oppgitt verdi på drøyt 4,2 milliarder kroner over en seksårsperiode.

Stort forskningsbudsjett
De siste 10 årene har Huawei, som ble grunnlagt så sent som i 1987, investert minst ti prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Det oppgis at de i fjor alene brukte 14 prosent eller 33 milliarder yuan på forskning.

I ukene før jul oppdaget flere detaljistkjeder i USA at det lakk ID-er fra deres kunderegistre. Den største kjeden som har innrømmet det, er Target.

Den første meldingen derfra gikk ut på at 40 millioner ID-er kunne ha kommet uvedkommende i hende. Fredag sendte Target ut en pressemelding med et nytt tall, 70 millioner ID-er. Kjeden presiserte at de ikke visste om, eller i hvilken utstrekning, de to gruppene overlapper. Tallet på ID-er på avveier er følgelig et sted mellom 70 millioner og 110 millioner.

Også Neiman Marcus-kjeden opplyser å ha opplevd lekkasje av kunders ID i desember.

Ifølge Reuters har ytterligere minst tre kjente amerikanske kjeder opplevd det samme. Det spekuleres i om samme kriminelle gjeng står bak alle tilfellene.

Target har publisert en spørsmål- og svargjennomgang av det de har vært offer for: Data breach FAQ.

Her forklares at det ble oppdaget et «aksesspunkt» i deres nettverk som var blitt infisert med et skadeprogram.

Søndag 12. januar ble toppsjef i Target, Gregg Steinhafel, grillet av CNBC.com.

Her forklarte han at skadeprogramvare – datavirus – var blitt installert på kasseapparater. Etterforskningen har ennå ikke brakt på det rene når dette skjedde, hvordan det skjedde eller hvem som sto bak.

Steinhafel formulerer seg slik at det er umulig å få klarhet i om noenlunde hvor mange kasseapparater er infisert, eller hvor mange butikker som har operert med datavirus på sine kasseapparater.

Kildene som Reuters bygger sin melding på, sier skadevaren trolig har vært av typen «RAM scraper». Ifølge Security Week vil det si at den ondsinnede koden leser direkte enten fra kasseapparatenes minne, eller fra minne i bakenforliggende servere.

Poenget er at informasjon knyttet til betalingstransaksjoner er kryptert, unntatt i minnet til apparatene som behandler dem.

I 2013 advarte Visa mot flere typer angrep som fanger opp ukrypterte opplysninger om betalingstransaksjoner. Se advarselen Preventing Memory-Parsing Malware Attacks on Grocery Merchants (pdf, 3 sider) fra april 2013, og oppdatering som kom i august, Retail Merchants Targeted by Memory-Parsing Malware (pdf, 3 sider). Felles for angrepene som nevnes i dette materialet, er at de retter seg mot Windows-baserte systemer.

Advarslene kom etter flere tilfeller der kriminelle hadde prøvd seg med begrensede angrep, mot Michael Stores i mai 2011, Barnes and Noble i oktober 2012, og Schnucks Markets i april 2013.

I ettertid spekuleres det i om disse angrepene kan ha vært øvelser i forkant av det store varpet mot Target. Target er USAs nest største butikkjede. Selskapet er nummer 36 på Fortune 500-listen. Årsomsetningen er over 73 milliarder dollar. Kjeden har over 360 000 ansatte.

I 2013 fikk IBM innvilget 6 809 patenter i 2013, noe som er ny rekord for selskapet. Den voldsomme patent-skrivingen gjorde at selskapet, for sitt 21. år på rad, ble det selskapet i verden som fikk flest patenter innvilget.

IBMs patenter kommer fra 41 ulike land og mer enn 31 prosent av patentene kommer utenfra USA, skriver Bloomberg News. Bak IBM kommer sør-koreanske Samsung (4 675 patenter) og japanske Canon (3 825).

Patenter kan gi en god indikasjon om hvor IBM ser den teknologiske fremtiden. I fjor kom patentveksten hovedsakelig fra analyse fra store datamengder, eller Big Data. Ett eksempel som blir trukket frem av Bloomberg er Watson, som IBM kaller kognitiv databehandling.

Watson ble forrige uke skilt ut som en egen enhet i IBM, som håper å kunne kommersialisere supermaskinen som for alvor ble kjent da den vant en Jeopardy-konkurranse på amerikansk fjernsyn.

Men selv om IBM har vært som en grossist å regne hva gjelder patenter, har selskapets omsetning falt de siste seks kvartalene. Det gjør forskningsinnsatsen til selskapet, som var på mer enn seks milliarder dollar årlig fra 2010 til 2012, enda mer imponerende.

Evry foretar endringer i sin norske organisasjon for å bedre lønnsomheten. IT-giganten er ikke fornøyd med omsetningen. Det fremgår av børsmelding.

Det gamle IS Partner, virksomheten de overtok fra Statoil Hydro, og som trakk med seg mange driftsrelaterte tjenester for storkunder, har ikke hatt en tilfredsstillende utvikling, forteller kommunikasjonsdirektør Geir Remman til digi.no.

Det er bare ett år siden Evry varslet en større omorganisering og engasjerte tidligere Microsoft-sjef Knut Morten Aasrud som ny konserndirektør.

Norgesavdelingen som han ledet blir med umiddelbar virkning splittet opp. Aasrud har selv sagt opp sin stilling i selskapet.

Evry Norway blir erstattet av to nye forretningsområder: Evry Norway Industry Verticals under ledelse av konserndirektør Anne-Cecilie Fagerlie, samt Evry Norway Regions, der konserndirektør Morten Søgård er konstituert som ny leder.

Fagerlie kommer fra stillingen som leder av Private i Evry Norge, mens Søgård i dag er konserndirektør forretningsutvikling.

– Vi ønsker å tydeliggjøre mer fokus mot region for å bli mer kraftfulle i det segmentet. Når det gjelder vertikaler, bransjeløsninger, har vi en del interessante løsninger som vi ønsker å få enda raskere til markedet, sier Remman.

Det ligger ifølge ham ingen dramatikk i endringene.

– Jeg tenker at dette er evolusjon. Det vi gjorde forrige gang var en større endring. Det er naturlig at vi forsterker og videreutvikler oss i takt med hva markedet etterspør, sier kommunikasjonssjefen til digi.no.

For veldig mye av organisasjonen er er det i denne omgang business as usual, bedyrer han.

Han ansatte grunn til å frykte nedbemanninger?

– Vi har ikke varslet noen nedbemanninger som følge av dette, svarer Geir Remman.

Den høyt respekterte Java-oppfinneren har latt seg intervjue av Infoworld, for å sette sin dom over hvordan Oracle har forvaltet arven etter Sun Microsystems.

Anledningen er at det snart er gått fire år siden Oracle snappet opp Sun for 47 milliarder kroner.

Gråter for Solaris
James Gosling er aller mest kritisk til skjebnen Solaris har fått. Behandlingen operativsystemet har fått fra Oracle levner han ikke mye ære.

Dommen er strykkarakteren F, minus.

– Solaris er fullstendig dødt. Lisenskostnadene er blitt så høye at det galskap bare å vurdere å bruke, maskinvaren Oracle tilbyr gir ingen mening. Selv har jeg måttet konvertere alle mine Solaris-systemer til Linux. Det er til å gråte av, sier veteranen til Infoworld.

Til gjengjeld er han langt mer positiv til hvordan hans eget hjertebarn Java er behandlet siden Oracle med Larry Ellison i spissen overtok eierskap til teknologien.

Java-innsatsen mener han står til respektable B+ i karakter.

Dette vil for noen fremstå som overraskende. Da patentkrangelen mellom Oracle og Google (der rettighetene til Java står sentralt) blusset opp for noen år siden, lanserte Gosling egne t-skjorter med påskrift som oppfordret Ellison til å frigjøre teknologien.

– De har gjorde en overraskende god jobb med Java, med unntak for «voksesmertene» i å lære seg hvordan de håndterer sikkerhetsproblemer, sier han nå om Oracle.

Gosling var selv teknologidirektør i Oracle i en periode etter Sun-oppkjøpet, før han valgte å si opp stillingen uten å fortelle hvorfor.

– Det er vanskelig å svare på hvorfor jeg slutter. Det vil bare gjøre mer skade enn å ikke si noe, var meldingen den gangen.

Senere gikk han til Google, før han året etter begynte som sjefutvikler i et oppstartselskap som utvikler svømmende roboter. Der er han fortsatt.

Sun-veteranen er mer avmålt i sin karakteristikk av hvordan Oracle har pleiet MySQL-databasen, som han gir midt-på-treet-karakteren, C.

– MySQL er ennå ikke avlivet, men raskt på vei mot overflødighet. Erstattet av forker (avgreininger fra åpen kildekode-prosjektet) og NoSQL, sier han.

Server-satsingen til Sun og prosessorteknologien Sparc er det derimot ikke riktig av ham å bedømme Oracle på, sier Gosling. Det grunngir han med at Sparc opplevde store problemer allerede før de overtok.

Applikasjonsserveren Glassfish og NetBeans IDE er de to siste teknologien fra gamle Sun som veteranen feller en dom over. I begge tilfeller gir han Oracle relativt godkjente B minus i karakter for hvordan de har forvaltet arven.

USAs høyesterett har nektet å behandle den såkalte «handlekurvpatentsaken» mellom nettbutikken Newegg og patenttrollet Soverain Software, melder Reuters.

Avgjørelsen betyr et endelig punktum for Soverains evne til å saksøke nettbutikker for brudd på tre av deres patenter – US Patent 5,715,314, 5,909,492 og 7,272,639 som var hevdet å dekke alle former for virtuelle handlevogner i nettbutikker.

I 2003 overtok Soverain rettighetene til såkalte handlekurvpatenter etter konkursboet til OpenMarket som gikk dukken i 2001. Året etter startet de å saksøke nettbutikker for å håndheve sine patentrettigheter. De to første søksmålene endte i forlik. Gap godtok et forlik i februar 2005 for et ukjent beløp. Forliket i august 2005 kostet Amazon.com 40 millioner dollar.

De lønnsomme forlikene ga Soverain blod på tann. I 2010 saksøkte de flere andre amerikanske nettbutikker, blant dem Nordtrom’s, Macy’s, Home Depot, Radioshack, Kohl’s og Newegg. Alle unntatt Newegg inngikk forlik.

I første rettsrunde tapte Newegg: De ble dømt til å betale 2,5 millioner dollar til Soverain. I søksmålet hadde Soverain krevd 34 millioner dollar.

Newegg anket avgjørelsen, og i januar i fjor vant de fram i en distriktsrett i Texas. I ankeinstansen kjennelse står det at handlekurvpatentene er ugyldige. Løsningen er åpenbar for enhver nettbutikk, konseptet stammer fra 1980-tallet, og ideen er ikke-patenterbar.

Kjennelsen rev bort grunnlaget for Soverains eksistensberettigelse.

Soverain hadde bare én mulighet igjen: Få USAs høyesterett til å ta opp saken og gjøre om ankeinstansens kjennelse.

I og med Høyesteretts beslutning om ikke å behandle saken, blir ankeinstansens kjennelse stående.

«Handlevognpatentene» er døde og maktesløse, og Soverain må finne en ny forretningsmodell.

Newegg må imidlertid fortsette å forsvare seg mot et annet patenttroll: I november tapte de en rettsrunde mot et krypteringspatent tilhørende TQP.

Google-eide YouTube har fått masse kritikk etter at tjenesten i november i fjor byttet ut det opprinnelige kommentarsystemet med ett som er basert på Google+. Det meste av kritikken har dreid som om at brukerne nå måtte opprette en Google+-profil til brukerkonto. Dette til tross for at det hadde ligget i kortene i mer enn to år at dette ville skje.

Selv om denne delen kritikken ikke har stilnet helt, så lever nok YouTube helt fint videre med dette. For det er tvilsomt at YouTube hadde noen illusjoner om at en så stor endring ville være smertefri. Men det er fortsatt masse kommentarer til videoene, og kommentarnivået minner muligens litt mindre om kloakk enn det som tidligere kunne være tilfellet.

Nå, drøyt to måneder etter at utskiftingen ble gjennomført, har YouTube tydelig begynt å evaluere erfaringene av det det hele. I et blogginnlegg skriver teknikeren Patrick Doyle at en gjenganger i kritikken har vært måten kommentarene til videoene administreres på.

– Mange av dere har fortalt oss at dere bruker deres YouTube-innboks til å administrere kommentarer. Med det nye kommentarsystemet, som flyttet kommentarmeldingene til varsler, var det en tabbe å fjerne denne funksjonen, innrømmer Doyle.

YouTube har derfor valgt å prioritere utviklingen av en ny side for kommentaradministrasjon, hvor man både kan få oversikt over, moderere og etter hvert også å svare på kommentarer fra andre direkte på denne siden, som nå er tilgjengelig.

Ifølge Doyle dreier det seg foreløpig bare om en første utgave av kommentarsiden. Det loves mer funksjonalitet om ikke så lenge.