Archive for January 16, 2014

Dumper gammel iPhone i India


Apple skal være i ferd med å støvsuge sine lagre for den billigste utgaven av iPhone 4 for å relansere modellen i det indiske markedet, melder ZD News og Times of India.

Årsaken er at giganten taper terreng til sin erkekonkurrent Samsung i det indiske smarttelefon-markedet.

Apple stoppet produksjonen av iPhone 4 på sensommeren i fjor, og trakk de enkleste modellene fra markedet for å øke salget av «billigutgaven» iPhone 5c. Men det indiske markedet er svært prissensitivt og den store salgssuksessen er uteblitt.

Når Apple nå relanserer sin billigste iPhone 4 (8 GB) i det indiske markedet vil utsalgsprisen ligge på 30.000 rupi, en kopp kaffe over 3 000 kroner. Den billigste iPhone-modellen (4S) som i dag er å oppdrive i India koster ifølge Times of India 5400 kroner.

Apple vil også understøtte salget av sitt usolgte iPhone 4-lager med betalingsplaner og innbytteavtaler.

Komprimerer datatrafikken


Google kom i går med versjon 32 av selskapets Chrome-utgave for Android og iOS. Den viktigste nyheten er komprimering av datatrafikken. Ved å redusere datamengden som må overføres til nettleseren med inntil 50 prosent, vil brukerne i mange tilfeller kunne redusere størrelsen på telefonregningen. Det hele skjer ved at webinnholdet først lastes ned av en server hos Google, som komprimerer det og sender det komprimerte innholdet videre til nettleseren.

Dette er på ingen måte ny funksjonalitet. Opera Mini har alltid vært basert på en slik en slik teknikk, mens de øvrige Opera-nettleserne lenge har støttet slik komprimering gjennom Turbo- eller Offroad-funksjonene. Også nettleseren Skyfire, som Opera kjøpte i fjor, tilbyr en tilsvarende funksjonalitet.

En del vil nok være skeptiske til å la hele datastrømmen til nettleseren gå via Googles servere. Men hele komprimeringsfunksjonen frivillig å bruke og i utgangspunktet deaktivert. Det kan skrus på i Chrome 32 under «Innstillinger > Administrering av båndbredde». Ordningen omfatter dessuten ikke sikkert innhold (HTTPS/SSL) eller innhold som blir vist i Inkognito-faner.

De resterende nyhetene i Chrome 32 for smartmobiler og nettbrett er relativt små. Det skal i Android være enklere å lage hjemmeskjerm-snarveier til websider direkte fra Chrome. Dessuten skal iOS-utgaven nå ha fått samme Google Translate-funksjonalitet som det Android-utgaven har hatt en stund.

Det loves dessuten bedre sikkerhet, stabilitet og ytelse.

Microsoft deler ut skjermleser


Microsoft og GW Micro kunngjorde denne uken et partnerskap som innebærer at skjermleseren Window-Eyes gjøres fritt tilgjengelig for brukere av Microsoft Office 2010 og nyere. Dette inkluderer også Office 365, men ikke Office for Windows RT.

Window-Eyes støtter i alle fall Office-applikasjoner som Word, Excel, PowerPoint, OneNote og Outlook, men også annen programvare. Den er tilgjengelig på 17 ulike språk, inkludert norsk.

Det er ukjent hvilke økonomiske betingelser som ligger til bunn avtalen. GW Micro er på ingen måte noen nykommer i markedet. Selskapet har tilbudt hjelpemidler til blinde og svaksynte siden selskapet ble etabler i 1990. Den første versjonen av Windows-Eyes kom i 1995.

Gratisversjonen av Window-Eyes er ikke helt identisk med det produktet GW Micro tar betalt for. Betalversjonen inkluderer blant annet talesynthesizerne Eloquence og Vocalizer, brukerguider og veiledninger med lyd, punktskrift og store fonter, fri support og annonsefri tilgang til GW Micros tilpassede Skype-klient, GWConnect.

Window-Eyes kan lastes ned fra denne siden.

Det finnes forøvrig en helt gratis skjermleser til Windows. Den heter NVDA (Non-Visual Desktop Access) og er tilgjengelig her. Den er også oversatt til norsk.

EU krever raskt svar fra Google


EU-kommisjonens konkurransekommissær, Joaquín Almunia, er ikke fornøyd med innrømmelsene Google har kommet med i striden om selskapets søketjeneste. Google har i to omganger foreslått endringer, men selskapets konkurrenter mener disse endringene i beste fall er utilstrekkelige. Konkurrentene mener at Google blant annet utnytter selskapets markedsmakt i søkemarkedet til å fremheve andre av selskapets egne tjenester på søkesiden, i stedet for tjenester fra konkurrentene. Derfor krever disse økt synlighet i Googles søkeresultater, enda mer enn det Google har foreslått.

Saken har pågått i omtrent tre år.

Ifølge Reuters sa Almunia at han fortsatt venter på et svar fra Google på hans utspill om at selskapet ikke har strukket seg langt nok. Men kommissæren begynner å bli utålmodig. Samtidig kan det virke som at Google ikke er villige til å strekke seg lenger enn det selskapet allerede har gjort.

– Vi trenger mer, ikke i løpet av det neste året, men i løpet av de neste ukene, sa Almunia.

Dersom Google ikke kommer med ytterligere innrømmelser, risikerer selskapet rettssak i EU-systemet med en strafferamme på 5 milliarder dollar i bøter.

Her er HPs nye smarttelefon


Hewlett-Packard har vært klare på at også de må tilby smarttelefoner og nettbrett for å være relevante i dagens marked.

Etter å ha brent seg kraftig på den feilslåtte webOS-satsingen noen år tilbake, sto de plutselig på bar bakke i produktkategorien som har tatt store jafs av det tradisjonelle pc-markedet.

Comeback
I fjor introduserte de flere ulike nettbrett og hybrider med henholdsvis Android og Windows 8.1 som operativsystem, men året kom og gikk uten tegn til smarttelefoner.

Dette hullet i porteføljen er de nå i ferd med å lukke. I løpet av dagen skal HP kunngjøre sine planer om et mobil-comeback, ifølge Re/code.


Slate 6 måler noe under 9 millimeter på det tynneste, mot storebror Slate 7 sine 9,5 mm.

Det dreier seg om to nye enheter, begge forvokste smartmobiler eller såkalte «phablets» med henholdsvis seks- og syv-tommers skjerm. Disse blir levert med 16 gigabyte intern lagringsplass, som kan dobles til 32 gigabyte ved hjelp av MicroSD-kort.

Enhetene kjører Android 4.2 Jelly Bean og har firekjernet prosessor. Hva slags prosessor er foreløpig uklart. Lanseringsplanene blir bekreftet av HPs markedsdirektør Ron Coughlin.

India først
Lanseringen skjer allerede neste måned i India, som inntil videre er eneste marked der disse produktene kommer for salg.

HP har en sterk posisjon som den klart ledende pc-leverandøren i landet, en posisjon de ellers globalt har tapt til Lenovo det siste året. India har også andre spesielle forhold som gjør at det kan virke fornuftig å satse der først.

I motsetning til de fleste andre land blir mobiltelefoner i India oftest solgt uten tilhørende abonnement og bindingstid.

Det er lite sannsynlig at HP nøyer seg med å satse på denne kategorien i bare ett land. Så indikerer de også at det er større planer.

– Jeg vil ikke si hvor eller når, men du kan forvente at vi vil gjøre mer de kommende månedene. Da skal vi røpe flere detaljer. Men akkurat nå er vi opptatt av å få til en vellykket lansering i India, sier Ron Coughlin til Re/code.

Jon Bing er død


Den kjente professoren i rettsinformatikk er død, 69 år gammel.

Jon Bings venn og partner i Bing Hodneland Advokatselskap, Jon Wessel-Aas, bekrefter det triste budskapet overfor Dagbladet.

– Alle som kjenner Jon vet at han ikke har hatt helt topp helse i det siste. Men vi ventet likevel ikke på dette. Jeg syns det er veldig, veldig trist. Vi har akkurat fått vite det, så jeg har ikke så mye mer og meddele akkurat nå, sier Wessel-Aas til avisen.

Ingen annen jurist har satt et større avtrykk i norsk IT-bransje enn nettopp Bing, som gjennom foredrag og publikasjoner har gjort digital jus til et tema langt utenfor juridiske eller andre fagkretser.

Han greide å fremstille jus så enkelt at også IT-folk kunne skjønne det.

Blant svært mange andre høythengende utmerkelser, ble Bing i 2006 tildelt Den norske Dataforeningens hederpris for sine mangeårige faglige bidrag til og hans organisering av informasjonssamfunnet.

I 1999 ble han utnevnt til Ridder av første klasse, St. Olavs Orden.

Mest kjent er han kanskje for offentligheten som science-fiction-forfatter, blant annet gjennom samarbeidet med Tor Åge Bringsværd. Han har også forfattet en stor mengde faglitteratur.

– Forferdelig, forferdelig trist. Takk for alt til selve ur-nerden i norsk offentlighet, mannen som lærte det norske folk om IT og fremtiden, skriver forfatterkollega, astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth i en melding på Google+.


Personlige betraktninger fra teknologiredaktør Eirik Rossen:

Jon Bing stilte villig opp da jeg i 1987 trengte et intervjuobjekt rundt temaet «informasjonsteknologi i den tredje verden». Det ble en fulltreffer for oss begge. Jeg kjørte ham i helfigur på forsiden av Datatid. Han fortalte meg noen måneder seinere:

– Det ble mange foredrag etter det oppslaget.

Siden var det han jeg kunne ty til i alt som hadde med jus og IT å gjøre. Han tilbød også veiledning på andre felter, som kunstens betydning for å utforske framtiden. Han brukte «fabelprosa» til å prøve ut ulike scenarier. Et sted lot han et romskip lande på en planet der roboter drev økologisk jordbruk, og sørget for at forskremte og utsultede mennesker aldri mer fikk utvikle seg over jakt- og samlerstadiet.

Han fikk meg til å lese meg opp på felter som «The Representation of Law in Computer Programs». Han gjorde personvern til noe konkret og håndgripelig. Han elsket nettet og alle mulighetene det gir. Han kom uoppfordret med innsigelser når han mente digi.no tråkket feil.

Sist vi snakket sammen var i høst: Han ryddet tid i en travel timeplan for å diskutere et felt han hadde begynt å arbeide med i 2008: Internasjonal forvaltning av Internett. Han var fascinert over det han beskrev som «en pyramide av avtalerelasjoner». Han skulle inntil videre nøye seg med å observere, men advarte samtidig mot overilt traktatfesting med overordnet rolle til for eksempel ITU.

WinAmp lever videre


Belgiske Radionomy, som tilbyr en global tjeneste hvor radioentusiaster fritt kan etablere egne, nettbaserte radiostasjoner, skal ha kjøpt musikkspilleren og nettradiotjenesten Shoutcast av AOL. Dette ble opplyst i en pressemelding som ble utgitt via PR Newswire, men som senere har blitt trukket. Men administrerende direktør i Radionomy, Alexandre Saboundjian, bekrefter det hele overfor belgiske De Tijd.

Nyheten kommer ikke som noen stor overraskelse. Etter at AOL i november kunngjorde at WinAmp, Shoutcast og de tilhørende nettstedene skulle legges ned den 20. november, forble alle tilgjengelige også etter dette. Helt på tampen av året ble det kjent at winamp.com-domenet var blitt overført Radiononys DNS-servere, noe som langt på vei forklarte hva som var i gjære.

Saboundjian forteller at Radionomy har store planer for begge de to tjenestene selskapet har kjøpt opp. Ifølge De Tijd opplyser han at mens markedet for slike mediespillere for desktoppen er svært modne, så er situasjonen en helt annen innen mobil. Derfor planlegger Radionomy i første omgang å lansere WinAmp for Android og iOS innen begynnelsen av april. Men også underholdningssystemer for biler blir nevnt i saken.

Skriver ut celler for å kurere blindhet

3D-skriveren spyr ut 1000 celler i sekundet. Og best av alt: Cellene overlever den tøffe behandlingen og er klare til å gjøre jobben sin på netthinnen.

Forsiktig med store ord

– Til vår store overraskelse overlevde disse cellene utskriftsprosessen, konstaterer Keith Martin. Han er professor ved universitetet i Cambridge.

Sammen med kolleger fra flere institusjoner i den engelske universitetsbyen, har han klart å skrive ut celler som kan brukes til å reparere øyne.

Det er første gangen noen har lykkes med å skrive ut celler fra sentralnervesystemet til voksne dyr på 3D-skriver, ifølge Martin.

Men han maner til å være forsiktig med de store ordene om en kur mot blindhet foreløpig:

– Vi er på et relativt tidlig stadium, og må være forsiktige med å si at vi er i ferd med å finne en kur.

– Men det vi kan si, er at vi kan bruke blekkskriver-teknologi til å bygge opp celler svært nøyaktig, at vi kan skrive ut rundt 1000 celler i sekundet svært presist, og at cellene overlever utskriftsprosessen svært godt og at de beholder evnen til å bygge opp nye forbindelser, sier Martin til forskning.no.

– Dette er et verktøy vi kan bruke til å reparere netthinnen, men det er ikke klart til å brukes på mennesker ennå, sier han videre.

Dyrker celler

Foreløpig er forsøkene gjort med celler fra rotter. Ganglieceller, som er nerveceller som finnes i netthinnen, er dyrket i laboratoriet, før de blandes inn i blekket som brukes i en blekkskriver.

– I stedet for å bruke blekk med partikler av pigment for å få farge, bruker vi blekk med netthinneceller i, forklarer Keith Martin.

Etter utskriften har forskerne fortsatt å teste cellene. De fant at det ikke er noen forskjell mellom cellene fra 3D-skriveren og cellene fra et levende øye. De overlever og vokser nøyaktig like godt.

Akkurat dette er Martin overrasket over, siden det er litt av en belastning for cellene å passere gjennom skriveren i høy fart:

– I praksis overlever disse cellene å bli skutt ut med en fart på 50 kilometer i timen. Det var en virkelig overraskelse for oss. Det er som å overleve å bli skutt ut av en kanon, sier Martin.

Utskrift lag på lag

Nå arbeider forskerne i Cambridge videre med å utvikle celle-utskrivingen slik at den faktisk kan brukes for å reparere netthinnen.

Etter at de har lykkes med å skrive ut ett lag nerveceller og ett lag støtteceller, blir det neste skrittet å skrive ut flere lag for å bygge opp en full netthinne.

– Netthinnen er en struktur med mange lag. Vi har vist at vi kan bygge opp i det minste to lag, slik at vi kan ta gliaceller og 3D-skrive netthinnens ganglieceller oppå, sier Keith Martin. Gliaceller er små celler som finnes i hele nervesystemet.

Artikkelen om forsøkene, som er publisert i tidsskriftet Biofabrication, slår fast at dette et viktig skritt i utviklingen av vev som kan transplanteres og brukes i regenerativ medisin, og at det kan hjelpe til med å kurere blindhet.

Lapper på netthinnen

– Det vi ser på nå, er hvordan dette kan utvikles til forskjellige måter å reparere netthinnen på. Med tiden ser vi ikke noen grunn til at du ikke skal kunne skrive ut mange forskjellige celletyper, på samme måte som du kan skrive ut med mange forskjellige farger i blekket, mener Martin.

Han ser for seg at det kan gå an først å bruke biter av en kunstig netthinne til å lappe på en netthinne som trenger behandling. I neste omgang håper han at det blir mulig å bygge opp en netthinne på en syntetisk membran eller en annen, lignende støttestruktur, for så å feste den til øyet.

– Det er virkelig gjort store fremskritt med stamcelletransplantasjoner i øyet, konstaterer han.

Martin håper funnene er et skritt videre for å kunne behandle grønn stær og forkalkning på netthinnen – de viktigste årsakene til blindhet og svaksynthet i Norge.

– Vi arbeider hardt for å utvikle denne teknologien til bruk på mennesker, og vi ser på hvordan den kan brukes også til andre nervereparasjoner, sier Keith Martin.

Referanse:

Barbara Lorber, Wen-Kai Hsiao, Ian M Hutchings, Keith R Martin, Adult rat retinal ganglion cells and glia can be printed by piezoelectric inkjet printing, Biofabrication 6 (2014), doi:10.1088/1758-5082/6/1/015001

Kald snarvei til CO2-lagring

 

Verden over jakter forskere på løsninger som skal gjøre det overkommelig å fange CO2 fra store energi- og industrianlegg.

Mange av de aktuelle metodene bruker kjemikalier eller avanserte materialer til å trekke CO2 ut av gassen som skal renses. Men nå er et kaldt alternativ inne i varmen.

Når CO2-holdige gasser komprimeres og kjøles, blir CO2-en flytende – i likhet med damp på kalde badespeil – og kan tappes av som væske.

Beregninger fra Sintef tyder på at denne resepten i flere tilfeller er billigere og mindre energikrevende enn konkurrerende fangstmetoder, trass i spådommer om det motsatte. Godt nytt for alle som håper Europa skal komme i gang med CO2-håndtering:

– CO2 som fanges i væskeform, kan nemlig lastes rett på skip og fraktes til lagringssteder offshore før rørledninger kommer på plass. Hvis funnene våre åpner for kald CO2-fangst, kan de dermed bidra til å framskynde CO2-lagring i Nordsjøen, sier Sintef-forsker Kristin Jordal.

Møtt med skepsis

Ifølge beregningene kan den kalde løsningen kutte energiforbruk og kostnader for CO2-fangst med hele 30 prosent i en av de «grønne» kullkraftprosessene som verden nå snuser på.

Sintef-forskerne mener at metoden i tillegg vil være egnet til å fange CO2 både ved hydrogenproduksjon fra naturgass og kull og ved framstilling av sement, jern og stål.

– Vi begynte å regne på dette av ren nysgjerrighet. Mange tvilte på at det ville være kostnads- og energibesparende å satse på kjøleteknikk i denne settingen.

– Men vi har vist at flere viktige prosessforbedringer er mulige. Dermed kommer kald CO2-fangst ut som en av de mest lovende teknologiene, sier Jordal.

Hun understreker at mer forskning må til før det kan settes to streker under svarene. Foreløpig vil hun derfor ikke gå lenger enn å beskrive den kalde teknologien som lovende.

Hun synes resultatene er ekstra hyggelige i lys av de små forventningene mange hadde på forhånd.

Snublet over oppdagelse

Noen ganger er det tydeligvis lurt å teste ut hypoteser som virker usannsynlige. Da forskerne først så at den kalde teknologien var lovende, nærmest snublet de over det neste – og kanskje aller viktigste – poenget.

– Ingen av oss som forsker på fangst av CO2 tenkte på skipsfrakt da vi gikk i gang.

– Men da en kollega som jobber med transport av CO2 så prosessen, påpekte han med en gang at lavtemperatur CO2-fangst ville gi oss flytende CO2 med nøyaktig den temperaturen og det trykket CO2 må ha for å kunne lastes ombord i skip. Det var nesten for godt til å være sant!

Først skip – så rør

Til nå har det ofte vært vurdert som mest kostnads- og energieffektivt å sende CO2 til lagringsstedene gjennom rør – i gassform. Dette fordi de fleste teknologiene som fanger CO2 i dag, skiller CO2-en ut som gass.

– Det kan imidlertid ta lang tid å få på plass beslutninger om transportrør for CO2. Skal enkeltaktører investere i små rør, eller vente til flere går sammen om et større rør? Ved å fange CO2-en kald og i væskeform, går det an å starte opp med skipstransport alt mens disse diskusjonene pågår, sier Jordal.

Hun forklarer at det er fullt mulig å utforme kalde fangstprosesser slik at de med forholdsvis enkle grep kan bygges om i ettertid – fra å levere CO2 flytende for skipstransport til å levere den i gassform med det høye trykket den må ha for å gå i rør.

– Dette kan gjøre en gradvis utbygging av CO2-lagring i Nordsjøen mulig, sier Jordal.

Får gigantkontrakt fra Statoil


Capgemini har blitt valgt som tjenesteleverandør til oljeselskapet Statoil, melder selskapet i en pressemelding onsdag. Avtalen løper potensielt over 10 år og innebærer at Capgemini skal forvalte og «transformere» Statoils applikasjonsportefølje for generelle forretningsapplikasjoner.

Det som ikke opplyses i pressemeldingen fra hverken Statoil eller Capgemini er størrelsen i kroner og øre. Etter det digi.no har grunn til å tro er den samlede verdien på mellom 489 og 550 millioner kroner. Det gjør det til en svært stor avtale tatt i betraktning at det gjelder applikasjonsforvaltning.

Statoil har ikke ønsket å oppgi kontraktsverdi i forbindelse med avtalen.

– Kontrakten vil gjøre Statoil i stand til å introdusere innovative løsninger for å understøtte forretningssiden innen oppstrøms olje og gass-prosesser gjennom å benytte seg av Capgeminis globale sektorkompetanse. Capgemini vil levere applikasjonsutvikling og forvalting for SAP, applikasjoner for samhandling og informasjonshåndtering i tillegg til vedlikehold av IT-plattform, skriver IT-selskapet i en melding.

Etter det digi.no erfarer vil kontrakten også medføre endringer i opp til 90 Statoil ansattes arbeidsgiverforhold. Avtalen kommer samtidig med flere andre anskaffelser Statoil har foretatt. Blant annet har Accenture fått en større avtale innen økonomi og finans, mens eiendomsdrift også blir satt ut til en ekstern leverandør.

Årsaken er at Statoil ønsker å spare flere hundre millioner kroner i kostnader de nestene årene. Ifølge Stavanger Aftenblad, som følger Statoil tett, vil det kommer flere tjenesteutsettings-avtaler.

Det var stor konkurranse rundt IT-kontrakten Statoil nå tildelte Capgemini. Etter det digi.no erfarer har både HCL, som fra før er en viktig leverandør til oljegiganten, og Tata Consultancy Services vært med i konkurransen. Ifølge pressemeldingen fra Capgemini vil leveransen leveres av team fra Norge og India.