Besøker man en nettbank i dag, ser man av nettadressen at dataene overføres ved hjelp av HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure), en kryptert kommunikasjonsprotokoll. Benytter ikke nettbanken dette, bør man bytte nettbank.

Akkurat det samme kan man si om nettbutikker, sosiale medier, e-posttjenester og alle andre nettsteder hvor man kan komme til å oppgi fortrolig informasjon, inkludert brukernavn og passord. Dette kan fort komme på avveie dersom dataene sendes ukryptert via internett.

Alle store og seriøse aktører har dette på stell, men hva med båt- eller sangforeningens nettsted som kanskje drives av et medlem på hobbybasis?

Noe av årsaken til at små nettsteder i mindre grad benytter HTTPS og kryptering, kan være at HTTPS ikke er så enkelt å få til. I alle fall ikke første gangen. Men snart skal det hele kunne bli enklere.

Let’s Encrypt
I går kunngjorde nemlig Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som kjemper for brukerne digitale rettigheter, et nytt initiativ som har som mål å gjøre all webtrafikk kryptert. De viktigste virkemidlene er å gjøre det hele både enkelt og gratis.

Bak initiativet, som kalles for Let’s Encrypt, står også aktører som Cisco, Akamai, Mozilla, IdenTrust og forskere ved University of Michigan.

I kunngjøringen skriver EFF at den største hindringen for utbredelsen av HTTPS har vært kompleksitet, byråkrati og kostnadene for sertifikatene.

– Vi er alle kjent med advarslene og feilmeldingene som produseres av feilkonfigurerte sertifikater. Disse advarslene er et hint om at HTTPS (og annen bruk av TLS/SSL) avhenger av et forferdelig komplisert og ofte strukturelt dysfunksjonelt autentiseringsbyråkrati, skriver EFF.

– Behovet for å innhente, installere og administrere sertifikater fra det byråkratiet er den viktigste årsaken til at nettsteder holder seg til HTTP istedenfor HTTPS. I våre tester tar det en webutvikler typisk 1 til 3 timer å aktivere kryptering for første gang. Let’s Encrypt-prosjektet sikter mot å rette på dette ved å redusere oppsettstiden til 20 til 30 sekunder, heter det i kunngjøringen.

Når det gjelder kostnadene, så må det legges til at det finnes instanser som tilbyr gratis sertifikater til tjenester som ikke krever annet enn et grunnleggende autentiseringsnivå.

Let’s Encrypt-initiativet skal offisielt ikke settes i gang før til sommeren, men det har blitt kunngjort allerede nå fordi programvaren som skal bidra til å redusere oppsettstiden, fortsatt er under utvikling og har behov for eksterne testing. Programvaren, lets-encrypt, er så langt kun tilgjengelig for konfigurering av webserveren Apache HTTPD på Linux-baserte systemer. Det er planlegges å gjøre den tilgjengelig også for andre plattformer etter hvert. Verktøyet er skrevet i Python.

Dagens testutgave av verktøyet må ikke brukes til annet enn nettopp testing. Årsaken er at det installeres sertifikater som er signert av en utsteder som kun er til for testing. Sertifikatet vil dermed utløse en advarsel i brukernes nettleser.

Alt man skal behøve å gjøre for å etablere HTTPS for et domene, er å skrive en enkel kommando:

$ lets-encrypt example.com

Alt som kreves for utstedelse og installasjon av sertifikatet, blir automatisk sørget for. Sertifikatet vil bli utstedt av en egen sertifikatinstans, Let’s Encrypt CA, som non-profit-organisasjonen Internet Security Research Group (ISRG) skal sørge for. Det vil også være muligheter for litt mer avansert funksjonalitet, slik som å sørge for omdirigering fra HTTP til HTTPS og tilbakekalling eller fornyelse av sertifikater.

Kommunene krever at staten gir langt tydeligere beskjed om hva slags IT-tiltak som er på trappene – og klar melding om hva det vil koste og hvordan det skal finansieres.

Det kommer frem i et notat fra kommunesektorens organisasjon KS til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), og som digi.no har fått innsyn i.

For sent
Her kommer det frem at statlige etater iverksetter store digitaliseringsprosjekter som berører kommunene, som i sin tur blir trukket inn alt for sent.

Det står i kontrast til det formelle målet om at stat og kommune skal spille på lag for å gi innbyggere og næringsliv best mulig digitale tjenester.

Konkrete eksempler er:

• A-ordningen.
• Sikker digital post til innbyggere.
• Nødnett.
• Meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren.
• Ny løsning for det offentlige kartgrunnlaget.

Krever mye
I tillegg kommer de mindre satsningene, som også krever betydelige ressurser i kommunene.

Eksempler er:

• Statens Landbruksforvaltnings løsninger for søknad og rapportering fra landbruket.
• Kulturdepartementets løsning for søknad om tippemidler.
• Husbankens bostøtteordning.
• BUF-etats barnevernløsning.

Koster slit
Hos KS peker områdedirektør Trude Andresen spesielt på A-ordningen.

Dette er en felles innrapporteringsordning for arbeidsgivere, der fem rapporter til Nav, Skatt og SSB krympes til én felles rapport.

Den trer i kraft fra nyttår, men og her har det kostet kommunene mye slit å bli klare i tide.

– Det har tatt mye ressurser som ikke var planlagt for, siden sektoren ble sent trukket med, sier områdedirektør for digitalisering, Trude Andresen, til digi.no.

Les litt mer om A-ordningen

Må se helheten
De siste årene har kommunene meldt fra til departementet om sine behov:

*** Det er helt greit med en sterkere nasjonal styring av IT-tiltakene, men da må kommunene få være med og ha reell innflytelse underveis.

*** Staten må lære å se stat og kommune som en helhet når IT-tiltakene planlegges.

*** Konkret har KS foreslått at de største IT-løftene i offentlig sektor ikke skal høre hjemme i et fagdepartement. Da er det bedre å organisere dem som tverrfaglige program som inkluderer hele offentlig sektor.

Kommer for sent
Formelt har regjeringen sitt på det tørre:

Det såkalte Digitaliseringsrundskrivet pålegger statlige virksomheter å drøfte kommende IT-tiltak med KS hvis de «i vesentlig grad berører kommunesektoren».

Men det følges ikke opp i praksis:

– Dette er gode intensjoner, men erfaringene viser at KS allikevel kommer for sent inn i prosessen og at virksomhetene fortsatt forholder seg til egen sektor, kommer det frem av notatet.

Krever opprydding
Nå foreslår KS å få ryddet opp i dette i form av et fast årlig møte med KMD.

Møtet bør finne sted i januar og ha som mål å etablere en felles virkelighetsoppfatning, drøfte prioriteringer og mulige løsninger for strukturelle og økonomiske utfordringer for kommunal sektor samlet.

– Situasjonen er blitt bedre de siste årene, men det er fremdeles mye å ta tak i, sier områdedirektør Andresen.

Usikker på metoden
KS har bedt KMD om å vurdere forslaget, som ble fremmet på et møte mellom partene 10. november.

Et svar fra departementet er ennå ikke klart.

I en kommentar til digi.no er ikke statssekretær Paul Chaffey (H) sikker på at et møte på starten av året er svaret på problemet.

– Det kan være litt skjevt i forhold til budsjettprosessene, mener han.

Flere muligheter
Samtidig mener han det «er greit å minne om at KMD er med på å finansiere Komm IT» – et program i KS som nettopp skal sørge for bedre samspill mellom kommunene og mellom kommunene og staten på IT-området.

Chaffey trekker også frem at KS bør ha mulighet til å fremme budskapet i samarbeidsorganet Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning).

Alle skal med
– Uansett er vi enige om å involvere alle parter så tidlig som mulig. Det er jo et krav i Digitaliseringsrundskrivet.

– Men ifølge KS blir ikke dette kravet fulgt opp i praksis.

– Da må vi se på konkrete tilfeller av dette og finne ut hvordan kommunene faktisk skal bli tatt med, svarer Chaffey.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas bekrefter onsdag at Økokrim har avhørt ham som vitne i korrupsjonssaken om VimpelComs virksomhet i Usbekistan.

Også nederlandsk økokrim har avhørt Baksaas, opplyser han til NRK. Også Økokrim bekrefter vitneavhøret.

Onsdag ettermiddag var Baksaas og styreleder Svein Aaser innkalt til næringsminister Monica Mæland (H) for å gi en redegjørelse. På vei inn i møtet, sa Baksaas følgende da han ble spurt om han føler seg trygg på at VimpelCom ikke har begått korrupsjon:

– I de dokumentasjonene som VimpelCom har redegjort for i sin rapportering, så er alle beslutninger og avtaler gjort innenfor anti-korrupsjonslovgivning etter amerikansk lov.

Også Aaser kom med en optimistisk kommentar til de fremmøtte journalistene.

– Jeg føler at vi har gjort den jobben vi bør gjøre. Om det er godt nok, får andre vurdere, sa styrelederen på vei inn til næringsministeren.

Klassekampen og flere andre medier har de siste dagene skrevet om korrupsjonsmistanker mot VimpelCom i forbindelse med selskapets aktiviteter i Usbekistan. Utbetalinger på inntil 600 millioner kroner fra VimpelCom skal ha gått til selskaper som har vært kontrollert av datteren til Usbekistans president.

Det norske storkonsernet kontrollerer 43 prosent av stemmene i VimpelCom, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er en av fire nordmenn i VimpelComs styre. (©NTB)

Spillselskapet Funcom presenterte i dag sine kvartalstall, og det ser ikke lyst ut – underskuddet i tredje kvartal er på 47 millioner kroner.

Driftsresultatet i tredje kvartal er på minus 6,6 millioner dollar – i samme kvartal i fjor var resultatet 826.000 dollar i pluss.

Grunnen til de svake resultatene er selskapets nåværende spillportefølje, som ikke gjør det spesielt bra.

Dette inkluderer de tre online-spillene som Funcom fortsatt drifter: Anarchy Online, Age of Conan og The Secret World. Samtlige disse tjener for så vidt penger, men brukerbasen krymper. Anarchy Online og Age of Conan er gamle spill, det sistnevnte ble lansert i 2008, og The Secret World ble aldri noen massiv suksess, selv om det har et stabilt antall spillere.

Funcoms nyeste satsning er familievennlige LEGO Minifigures Online, som er nok et nettbasert rollespill. Funcom innrømmer allerede nå at interessen for spillet ikke er imponerende høyt, selv om det ikke er tatt med i de nyeste kvartalstallene.

Lego-spillet ble lansert til PC tidligere i oktober, og får en iOS- og Android-versjon til nettbrett i løpet av de kommende månedene.

I børsmeldingen som ble lagt ut for et par dager tilbake heter det at selskapet ved slutten av tredje kvartal 2014 har mulighet til å finansiere driften for de neste tolv månedene i tillegg til å starte arbeid med utvikling av et nytt spill i 2015.

Det meldes også at «Funcom vil gjennomgå struktur og organisasjon med mål om å redusere kompleksiteten og bringe kostnadene på linje med nåværende og fremtidige inntekter». Funcom har vært gjennom mange kutt og reduksjoner, og det er tydeligvis ikke over, med andre ord.

Den offentlige innloggingsportalen Id-porten tar i bruk den Java-frie løsningen til Bank ID.

– Det betyr en vesentlig forbedring av brukeropplevelsen for alle som logger seg inn på offentlige tjenester via Id-porten, lyder Difis motiv i en pressemelding.

Programtillegget Java har vært synonymt med trøbbel og dårlig sikkerhet i lang tid.
Tidligere i høst var en alternativ løsning utviklet hos Bank ID.

Problemer hver dag
Ikke minst bør det føre til langt mindre trykk på supporttjenesten fra folk som sliter med Java:

Fram til september i 2014 har det vært nærmere 41 millioner pålogginger til offentlige tjenester i Id-porten.

Her benytter en stor andel av brukerne Bank ID. Andelen i oktober var på snaut 35 prosent.

– Hver eneste dag får vår brukerstøtte henvendelser fra folk om problemstillinger knyttet til Java, sier fagdirektør Tor Alvik.

Statistikken derfra viser en én av 10 samtaler handler om Java-problemer.

Kritisk
For staten er det kritisk å få løst problemet med programtillegget Java virtual machine, som hos mange brukere får nettleseren til å gå stå.

Alle offentlige tjenester som kan legges på nett, skal over på den kanalen i løpet av neste år.
Så langt er 500 tjenester omfattet.

Les også: Første bank uten Java

Tidlig
Id-porten hadde smått med trafikk inntil Bank ID ble en godkjent eID, og så har Java vist seg å være en ekstra bremsekloss.

– Fordi ID-porten er en felles påloggingsløsning og en sentral byggekloss i utviklingen av offentlige tjenester på nett, er det viktig for Difi å være tidlig ute med å implementere nye løsninger, sier Alvik.

Gamle nettlesere
Ikke alle nettlesere støtter den nye Bank ID-versjonen.

Derfor vil Id-porten i en overgangsfase automatisk lose brukere med eldre nettlesere som ikke støtter Java-fri Bank ID, til en innlogging med Java.

KRONIKK: I Norge har vi velferdstjenester som de fleste andre land kan misunne oss. I kjølevannet av disse tjenestene har det vokst frem et enormt skjemavelde.

Det finnes store effektiviseringsgevinster ved digitalisering av disse skjemaene, men trenger vi dem egentlig?

Digitalisering kan gi enorme samfunnsøkonomiske gevinster. En analyse utført av Oslo Economics for Fornyingsdepartementet i 2012 fant at innføring av digitale skjemaer for statlige virksomheter alene kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 1,7 milliarder kroner (pdf). Det er rimelig å forvente at enda større gevinster kan frigjøres i kommunal sektor.

Mentalt steg
Etter å ha jobbet med effektivisering i offentlig sektor i en årrekke, ser jeg at mange av prosessene er unødvendige og at vi kunne oppnådd svært mye med en tyngre digital satsning. Men dette krever et stort mentalt steg for byråkratiet, ledelsen i de offentlige virksomhetene og hos våre folkevalgte.

Det snakkes i dag mye om brukervennlige nettsider og digitale tjenester. Er det ikke mest brukervennlig dersom man slipper å fylle ut søknadskjemaer, enten det på papir eller digitalt? Tenk deg f. eks at prinsippet for forenklet selvangivelse ble brukt på alle offentlige tjenester.

Følgende scenarioer er eksempelvis mulig å få til med dagens teknologi:

• Fastlegen registrerer en graviditet hos Nav og fødselspengene starter for alle som er i fast jobb automatisk basert på opplysningene i inntekts- og arbeidstakerregistrene.
• Kommunen fjerner behovet for barnehagesøknader ved å automatisk tilby plass i den nærmeste barnehagen med ledig kapasitet når barnet fyller ett år (man kan så heller aktivt gi beskjed om man ønsker en annen barnehage eller kontantstøtte).
• Innskriving til skole skjer automatisk til nærskolen (man kan så heller aktivt gi beskjed om barnet ønskes til en annen skole).
• Elever får automatisk utdanningsstøtte når skatteopplysningene tilsier at det er et behov.
• Personer med bevegelseshemninger får automatisk tilsendt parkeringskort for dette, basert på fastlegens diagnose og registering.

Det er selvfølgelig langt ifra gratis å innføre dette. Denne typen løsninger kan også øke de offentlige utgiftene. Ta frikort på helseutgifter som et eksempel. For tak 1, som nå ligger på 2.105 kroner, er dette allerede automatisert. Når egenandelstaket er passert sendes nå frikortet ut og overskytende beløp man har krav på blir utbetalt. Dette gir økt rettferdighet, da mange av ulike grunner ikke søker om refusjon selv om man har krav på det. Men av samme grunn betyr det også økte offentlige utgifter.

IT-sikkerhet og personvern knyttet til økt digitalisering vil man alltid kunne sette spørsmålstegn ved. Dette er viktig og må adresseres, men er mulig å løse. Skal vi komme oss videre er det viktig å rette blikket mer mot mulighetene som finnes enn mot hindringene. Evry har nylig gjennomført en undersøkelse via Norstat som viser at nordmenn er teknologioptimister og klar for nye løsninger. Hele 84 prosent tror økt digital satsning i offentlig sektor vil gi forbedringer for deres egen situasjon.

Jeg er overbevist om at økt digitalisering og nye, automatiserte fordelingsrutiner vil kunne frigjøre enorme beløp, samtidig som ressurser og kompetanse vil utnyttes mer optimalt.

Apple har endelig sluppet WatchKit – programvaren som gjør det mulig å utvikle applikasjoner til Apple Watch i forkant av smartklokkens lansering våren 2015.

WatchKit gir utviklerne tilgang til å utvide sin iPhone-applikasjon til Apple Watch, og dette kan gjøres på tre måter: En fullverdig app som aktiveres og kontrolleres fra klokken (men er fremdeles nødt til å ha kode liggende på en tilkoblet iPhone), såkalte «Glances» som er passiv informasjon som dukker opp på klokkens skjerm, og varslinger som er interaktive og lar brukerne reagere på dem og gå videre til en app.

Det betyr at alle tredjeparts-apper vil måtte være knyttet sammen med en iPhone, og mesteparten av prosesseringen skal skje på mobilen. Klokke-appen vil kun være en utvidelse.

I pressemeldingen viser Apple til noen brukseksempel: For eksempel det å kunne raskt se nye Instagram-bilder på klokken og like dem, og man får øyeblikkelig oversikt over nye bilder og nyhetsstrømmen. En American Airlines-app vil minne brukerne på at det på tide å reise til flyplassen eller gå til gaten, gir oppdateringer om eventuelle endringer i gaten og gir informasjon om ankomst.

Apple skriver også at senere neste år vil utviklerne kunne lage native Apple Watch-applikasjoner som ikke vil kreve en tilkoblet iPhone.

Utviklerne får nå også laste ned en ny betaversjon av iOS, med nummer 8.2, og Xcode 6.2. Dette kreves for å utvikle apper til smartklokken.

Det har allerede kommet frem noe ny informasjon om klokkens spesifikasjoner via utviklere. For eksempel skjermoppløsning: Det finnes to skjermstørrelser for Apple Watch, der den ene har oppløsning på 272×340 piksler, mens den andre er 312×390 stor.

WebRTC er en kommende webstandard for sanntidskommunikasjon, ikke minst videotelefoni. Men for kunne bruke en slik løsning, er det helt nødvendig at det brukes lyd- og videoteknologier som støttes av alle nettlesere. Dette har bydd på problemer, men bare på videosiden.

Valget av lydkodekene, G.711 og Opus, skal ha foregått uten særlig oppstyr allerede for to år siden. Men det har vært klare fronter i diskusjonen om videokodek. Dette har ført til en fastlåst situasjon i IEFT-arbeidsgruppen RTCWEB. Spørsmålet har dreid seg om hvilke av kodekene H.264 og VP8 som skal velges.

Nå kan det se ut til at man har kommet et stort skritt videre, ved å inngå et kompromiss basert på et forslag fra Cisco, Google og Mozilla. I stedet for å velge én av kodekene, gjør man begge obligatoriske i de fleste tilfeller. Det vil si for produkter som leverandøren hevder har WebRTC-støtte.

Konsensus
Det er Andreas Gal, den nye teknologisjefen i Mozilla, som skriver dette, etter at det ble oppnådd det Gal kaller for sterk konsensus under det siste IETF-møtet som ble arrangert på Hawaii. Det dreier seg dog ikke om et vedtak riktig ennå.

Mens W3C spesifiserer nettlesernes programmeringsgrensesnitt for WebRTC, står IETF for standardiseringen av protokollene som brukes av teknologien.

Les også: Åpner for pluginfri Skype i nettleseren

I praksis skal det være bred enighet om at nettlesere skal støtte både H.264 og VP8 i forbindelse med WebRTC. Også endepunkter med full WebRTC-støtte skal i utgangspunktet støtte begge kodeker. Men dersom noen av de to kodekene blir helt og fullt royaltyfrie, uten noen utestående patentkrav, vil endepunktene bare være nødt til å støtte denne kodeken.

Det stilles dog ingen krav til en tredje kategori enheter, som kalles for WebRTC-kompatible. Disse kan ta i bruk begge kodekene, bare én av dem eller til og med ingen av dem. Denne kategorien finnes fordi det tross alt kan være brukere med endepunkter som av en eller annen grunn ikke kan bruke én eller begge de to kodekene.

Gal mener at begge de to kodekene har fordeler. H.264 er svært utbredt, støttes av mye maskinvare og blir stort sett ansett for å ha et bedre forhold mellom komprimering og bildekvalitet enn VP8. Den Google-eide VP8-teknologien tilbys på sin side royaltyfritt, selv om dette har blitt utfordret. Den støttes av mye moderne maskinvare, men langt fra like mye som H.264.

H.264 støttes av de aller fleste nettlesere i dag, etter av Firefox fikk Ciscos OpenH264-pluginen integrert nå i høst. VP8 støttes av Chrome, Firefox og Opera.

Etter Google og Microsoft er det IBMs tur til å forsøke å forandre hvordan vi bruker e-post.

IBM kunngjorde nemlig nettopp det de kaller for Verse, som skal kombinere sosial samhandling med analyse i nettskyen – og målet er å totalt forandre måten vi jobber på. På mange måter et mer ambisiøst og helhetlig mål enn de nye e-post-initiativene til Google og Microsoft.

Den nye e-post-plattformen skal revolusjonere innboksen, skriver IBM i pressemeldingen, og skal gi oss tilgang til en intelligent assistent som både skal organisere og prioritere arbeidsoppgaver og relasjoner.

Poenget er at Verse skal integrere diverse kommunikasjonsmetoder, enten det er tradisjonell e-post, kalender, meldinger, statusoppdateringer, videosamtaler eller fildeling, og det skal gjøre det mulig å gjennomføre smarte søk på tvers av disse forskjellige innholdstyper.

Den innebygde analysemotoren skal gi brukerne en smart oversikt over alle relevante begivenheter, og systemet lærer seg brukerens preferanser og prioriterer over tid. Verse skal for eksempel kunne komme med aktuell bakgrunninformasjon om prosjektet det jobbes med, og hvem som er ansvarlig for det. IBM påpeker at andre e-post-plattformer er opptatt av å analysere brukernes innboks for å tjene penger på det ved å øke annonseringen, og dette fungerer ikke med bedriftskunder og andre som er opptatt av personvern.

IBM skal ha investert 100 millioner dollar i utviklingen av Verse, og bruker sin ekspertise i analyse og nettsky for å gi brukerne de beste resultatene. Brukerne vil også i tiden fremover kunne bruke Watson-verktøyene for å få tilgang til enda mer omfattende tilleggsinformasjon om prosjekter og samhandling.

Verse benytter seg av et helt nytt designspråk som IBM har utviklet, og denne vil brukes på tvers av appene og web-grensesnittet. Kontaktene representeres som runde ikoner, samtidig som IBM gjennomtenkte måter å finne ting på, uansett kilden, enten det er e-post-kontoer eller sosiale nettverk. IBM hinter også at deres nye samarbeid med Twitter vil tjene betydelig på Verse-integrasjon.

Ikke minst – IBM lover sikkerhet av høyeste grad.

– Lanseringen av IBM Verse handler om hvordan kunnskapsarbeidere kan jobbe og samhandle mer effektivt. Analyse forandrer hvordan vi tenker, beslutter, skaper og samhandler. Ved å integrere avansert analyse som lærer deg å kjenne, hva du mener er viktig, nøkkelpersoner og grupper du samhandler med, så vil brukerne få mer tid til å fokusere på verdiskapende arbeid. Det er på tide å fokusere mer på jobben enn på innboksen, skriver Otto Backer Solberg i IBM Norge i en e-post til digi.no.

Verse ser definitivt lovende og elegant ut, og IBM lover å rulle ut en iOS-applikasjon først, deretter en Android-app. Betatestingen for inviterte brukere starter nå i november, og bredere utrulling kommer etter nyttår.

Ingen tvinger Telenor til å være en stor minoritetseier i VimpelCom, sier Transparency Internationals daglige leder i Norge, som mener Telenor bør vurdere å kvitte seg med selskapet.

Flere medier har avslørt at VimpelCom etter alt å dømme har foretatt omstridte utbetalinger til selskaper i blant annet Gibraltar som et ledd i forberedelsene til å få mobillisenser i Usbekistan.

– Ingen tvinger Telenor til å sitte med sin aksjepost i VimpelCom, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International til Aftenposten.

Les også: Telenor kalt inn på teppet

Utbetalinger på inntil 600 millioner kroner fra VimpelCom skal ha gått til selskaper som har vært kontrollert av datteren til Usbekistans president. Det norske storkonsernet kontrollerer 43 prosent av stemmene i VimpelCom, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er en av fire nordmenn i VimpelComs styre.

I et leserinnlegg i Klassekampen tirsdag skriver Baksaas at han har forståelse for det kritiske søkelyset som rettes mot selskapet.

– Det er mange som spør hva Telenor egentlig kan akseptere, og om selskapet i det lange løp er tjent med å sitte med eierpost i VimpelCom, sier Guro Slettemark, som etterlyser en skikkelig redegjørelse fra Vimpelcom

– Telenor er solid representert i VimpelComs styre, som i siste instans har ansvaret for slike utbetalinger, sier hun. (©NTB)