Endret tittel: Vi skrev at dette berørte 300 Evry-ansatte i vår første tittel. Det korrekte er årsverk. Dette er nå rettet.

Evry meldte mandag morgen at de har tapt en kontakt om leveranse av IT-drift av «ikke-stormaskiner» til DNB, men samtidig at de kjemper videre om driftsavtalen for stormaskiner.

Samtidig har de forlenget sin rammeavtale om stormaskindrift og en del andre tjenester til ut 2016.

Dette vil få konsekvenser for regnskapet og de ansatte i Norges største IT-selskap, som måtte se seg slått at den indiske IT-konsulenten HCL.

– Evry vil umiddelbart påbegynne tilpasninger til ny avtalestruktur som gjør at kostnadsnivået vil reduseres, skriver selskapet i en pressemelding. Evry anslår at engangskostnadene knyttet til nødvendig omstilling vil være i størrelsesorden 100 millioner kroner, som hovedsakelig får effekt fra andre halvår i 2014 og 2015.

– Om lag 300 årsverk i Every vil bli berørt av ny avtalestruktur. Basert på erfaring fra tidligere omstillingsprosesser, legger Evry til grunn at en betydelig andel av bemanningsreduksjonen vil skje gjennom naturlig avgang og intern mobilitet, skriver selskapet i meldingen.

Evry forventer ikke negative resultateffekter fra den nye avtalestrukturen i 2014 og 2015, men den vil bli 50 millioner kroner lavere i 2016 enn i år som en følge av endringene.

– Leveranser som ikke videreføres blir påvirket fra 1. kvartal 2015 gjennom en gradvis nedtrapping slik at årsomsetningen i 2015 forventes å bli 200 millioner kroner lavere enn i 2014. Tilsvarende antas omsetningen i 2016 å være 400 millioner kroner lavere enn i 2015, skriver Evry videre.

I løpet av årsskiftet vil Evry få beskjed om de fortsatt vil levere driftstjenester til DNBs stormaskiner, eller om de også vil tape dette området for storbanken.

Dell Norge har lett etter ny administrerende direktør etter at Michael Jacobs forlot dem for toppjobben i Microsoft Norge.

I en mellomperiode har finske Sam Forsbom vært fungerende norgessjef, etter tidligere å ha hatt samme stilling i Dell Finland og Dell Sverige.

Nå er imidlertid jakten på Jacobs’ etterfølger et avsluttet kapittel. I en pressemelding mandag kunngjør Dell Norge at Solveig Ellila Kristiansen er utpekt til ny norgessjef.

Ringrev
Hun har de siste tre årene hatt tilsvarende stilling i CA Technologies. Det oppgis at Kristiansen før dette har mer enn 25 års fartstid fra norsk IT-bransje.

Blant annet jobbet hun syv år i Sun Microsystems, der hun også var norgessjef. Det er med andre ord en svært erfaren IT-leder Dell nå har sikret seg.

Kristiansen begynner i Dell rett før selskapet kan ta juleferie, nærmere bestemt den 16. desember. I sin nye stilling vil hun lede et team på rundt 140 ansatte, samt ha selskapets øverste ansvar for strategi og salg.

– Det blir veldig spennende å lede en så fremoverlent teknologileverandør i Norge. Dell står foran en spennende tid fordi vi leverer hele bredden, fra datarommet til pc-en eller nettbrettet på pulten. Markedsinnsikt og helhetlige løsninger skal sikre at våre kunder blir enda mer fornøyde, og at vi er landets mest interessante IT-arbeidsplass, sier Kristiansen i pressemeldingen.

Dells påtroppende norgessjef sies å ha et brennende engasjement for teknologiutvikling, innovasjon og ledelse, og sitter også i styret for Innovation Forum.

Google meldte i forrige uke om at selskapet en uke tidligere hadde fjernet mer enn 20 sårbarheter som var blitt rapportert inn via selskapets dusørprogram. Blant disse sårbarhetene var en alvorlig sårbarhet i systemet for resetting av brukerpassord som har blitt funnet av IT-sikkerhetsspesialisten Oren Hafif.

Vi skal ikke gå inn på alle detaljene – de kan leses her, men sårbarheten gjorde det mulig å få tilgang til Google-/Gmail-kontoer ved hjelp av ganske troverdig phishing. Ikke minst det at det hele har kunnet gjøres med bare google.com-adresser, bidro til troverdigheten. Det er dog ikke kjent at slike angrep faktisk har blitt gjort.

Sårbarheten åpnet for angrep som kombinerer «cross-site scripting» (XSS) med «cross-site request forgery» (CSRF). Begge deler handler om å utnytte brukerens tillit til kjente systemer.

I konseptbeviset blir brukeren tilsendt en e-post hvor vedkommende bes bekrefte eierskapet til en Gmail-konto ved å klikke på en lenke som er oppgitt i e-posten. Lenken vil gå via angriperens nettsted, men det kan for eksempel ligge på Google Sites. Derfra omdirigeres nettleseren til Googles faktiske side for bekreftelse av kontoeierskap, men URL-en inneholder skriptkode som gjør det mulig for angriperen å fange opp det nye passordet brukeren etter hvert skriver inn.

I konseptbeviset omtales ikke Googles to-trinns verifisering, hvor brukeren vanligvis også må taste inn en engangskode hentet fra en mobilapplikasjon eller SMS, i tillegg til passordet. Brukere som har aktivert dette, vil i mindre grad være utsatt ved passordlekkasjer, både av den nevnte typen og av den typen som berører millioner av Adobe-brukere.

Ifølge Hafif ble sårbarheten fjernet ti dager etter at han varslet Google.

Den tyske programvaregiganten SAP må i retten for å svare for et av de verste prosjekthavariene i selskapets historie.

Saksøkeren er den amerikanske delstaten California, som i februar valgte å terminere kontrakten etter store vansker med å innføre nytt SAP-basert lønnsystem for 240.000 ansatte i 160 ulike offentlige etater.

Kjempesprekk
Da var det svidd av minst 254 millioner dollar på det skakkjørte «21st Century»-prosjektet. Prosjektet var allerede svært forsinket da SAP kom inn i 2010, etter at forrige leverandør BearingPoint fikk sparken.

Innføringen ble stanset da en pilot avslørte at lønnsutbetalinger gikk til uriktige personer og med feil beløp. Sykepenger ble avbrutt på uforklarlig vis. Også barnebidrag gikk til feil mottakere.

I søksmålet mot SAP som ble levert før helgen krever delstatsrevisor John Chiang tilbakebetalt store deler av utgiftene.

Chiangs etat har en spesiell oppgave med å avdekke offentlig sløseri, svindel og misbruk av skattebetalernes midler i California. Ifølge egne nettsider har de bare siden 2007 avdekket mer enn 6 milliarder dollar i svinn.

Samme etat har vært ansvarlig for innføringen av nytt lønnsystem, en modernisering som altså endte i fullstendig katastrofe.

– Delstaten krever minst 150 millioner dollar tilbakebetalt fra SAP, opplyser en talsmann for delstatsrevisoren til LA Times.

Skylder på hverandre
Partene er svært uenige om hva som gikk galt. Delstaten kan takke seg selv, det er de og ikke SAP som er ansvarlig for prosjekthavariet, sier SAP-talsmann Andy Kendzie til avisen.

Han mener det verken er programvaren eller integrasjonsarbeidet de har utført som er ansvarlig for problemene.

– Det var mange problemer og en rekke problemstillinger som peker mot revisjonsetatens kontor. SAP er ikke den skyldige, sier talsmannen.

Kendzie peker på en rapport til senatet i august, som slår fast at kunden hadde et delansvar ved ikke å ha følgt godt nok med i hva som skjedde. Ifølge rapporten skal prosjektet ha vært preget av stort gjennomtrekk av nøkkelpersoner og urealistiske forventninger.

Strømmetjenestene Netflix og HBO Nordic, som begge har sine modertjenester i USA, ble tilgjengelige i Norden i fjor høst. Begge fikk innledningsvis en hel del kritikk, men kritikken var veldig forskjellig.

Da Netflix kom, var tjenesten preget av et litt dårlig utvalg bestående av stort sett eldre filmer. Men kritikken har stilnet etter hvert som innholdet har blitt betydelig forbedret.

Kritikken mot HBO Nordic har overhodet ikke vært rettet mot innholdet, som har vært bra fra første stund og betydelig utvidet siden da. Derimot har tjenesten fått kritikk for både abonnementsordningen, for de tekniske løsningene og utvalget av enheter disse støtter, for diverse løftebrudd, samt for uttalelser fra toppledelsen som har blitt oppfattet som svært arrogante.

De meste av problemene, inkludert bindingstiden på HBO Nordic, har blitt løst. Men det har vært tydelig at de potensielle kundene lettere har kunnet svelge litt innledningsvis dårlig utvalg, enn problemene HBO Nordic har hatt å stri med – de aller fleste selvforskyldte.

Brukertall
Dette viser seg av tall digi.no har fått fra TNS Gallup. I InterBuss-rapporten for 3. kvartal 2013 oppga 19 prosent av de spurte at de har tilgang til Netflix. Men bare to prosent oppga at de har tilgang til HBO.

Ifølge TNS Gallup reflekterer tallene i undersøkelsen det som oppgis å være internettbefolkningen i Norge, riktignok fra 15 år og eldre. Det er estimert at én prosent av internettbefolkningen utgjør omtrent 36 900 personer. Det vil si at 701 100 personer i Norge har tilgang til Netflix, mens bare 73 800 har tilgang til HBO.

Men i undersøkelsen har deltakerne også blitt spurt de bruker tjenestene daglig. Her scorer HBO langt høyere. Én prosent, det vil si halvparten av alle som har tilgang til HBO, oppgir at de bruker tjenesten daglig. Dette er nesten dobbelt så høy andel daglige brukere som det Netflix har, ifølge rapporten. 5 prosent av de spurte, altså drøyt 26 prosent av dem med Netflix-tilgang, oppga av de ser på tjenesten daglig.

Det er ikke klart hvorfor det er slik, men det kan bety at de som fortsatt har vært tålmodige med HBO Nordic og latt selskapet få lære seg hvordan ting faktisk skal gjøres, nå begynner å bli tilfredse med tjenesten. Men det kan også bety at det er enklere å sette seg ned med en enkelt episode av en tv-serie enn med en spillefilm. Riktignok har også Netflix flere gode tv-serier og HBO én og annen brukbar film, men det er ikke dette som dominerer innholdet.

Ser man på antallet personer som liker henholdsvis Facebook-sidene til henholdsvis HBO Nordic (116 976) og Netflix (31 644), bør HBO Nordic ha mulighet til å vokse i tiden framover. For nylig kunngjorde selskapet at det dropper bindingstiden og tilbyr tjenesten til 79 kroner per måned, det samme som Netflix koster.

Netflix har nok fortsatt flere og bedre avspillingsklienter. Blant de potensielle HBO-kundene virker det som om en klient til Apple TV er det som savnes mest. I forrige uke ble det kjent at amerikanske HBO Go har fått støtte for Googles Chromecast, men dette betyr trolig minimalt for hva den nordiske tjenesten vil tilby.

Sverige
Også i Sverige blir det gjort undersøkelser om rekkevidden til disse og andre strømmetjenester. Det er mulig konkurransen er hardere i Sverige enn i Norge, for de nyeste tallene fra MMS (Mediamätning i Skandinavien) viser at antallet personer i Sverige med tilgang til Netflix bare er 23 prosent høyere enn i Norge, til tross for nærmere dobbelt så mange innbyggere og et større utvalg i internettbefolkningen (9 til 99 år). 35 prosent av disse ser på Netflix daglig.

For HBO kan de svenske tallene umulig være særlig hyggelige. Det er beregnet at bare 68 000 svensker har tilgang til HBO Nordic. Og bare 25 prosent benytter tjenesten daglig.

I september meldte svenske Resymé at en eierandel på 80 prosent i HBO Nordic Holding, som eier HBO Nordic, var blitt solgt av Parsifal Nordic Holding til Home Box Office Nordic Investments.

Apple bekreftet søndag at de har kjøpt opp israelske PrimeSense. Kjøpesummen er ifølge kilder på rundt 360 millioner dollar (om lag 2,19 milliarder kroner), skriver teknologinettstedet AllthingsD.

Det gjør slutt på mange måneders rykter. PrimeSense er kjent for å ha utviklet dybdesensorene som sitter i Microsoft Kinect.

Oppkjøpet blir bekreftet av Apples talskvinne Kristin Huguet som gir standardkommentaren Apple har brukt i slike sammenhenger i mange år nå:

«Apple kjøper mindre teknologiselskaper fra tid til annen, og vi pleier ikke å kommentere våre hensikter eller planer.»

Det er lett å se for seg hvordan PrimeSense-teknologien nå kan finne vei til flere av Apples produkter, både nåværende og ennå-ikke bekreftet utstyr som deres angivelige planer om tv-apparat eller smartur.

Fra før er det kjent at PrimeSense har utviklet en ny sensor kalt Capri, der de har krympet løsningen. som ellers skal være basert på de samme prinsippene som den bevegelsesstyrte Kinect-enheten som finnes til Windows og spillkonsollen Xbox.

Intel utviklet den første 16 bit-prosessoren på 1970-tallet og oppfant x86-arkitekturen. I snart et halvt århundre har de vært den ledende prosessorleverandøren til pc-er og servere.

«Moores lov» som i hele denne tiden korrekt har beskrevet hvordan brikkenes ytelse øker eksponensielt, med en dobling omtrent hvert andre år, ble også fremsatt av selskapets medgründer Gordon Moore i 1965.

Det som ikke er en naturlov, men snarere er utvikling drevet fram av intens forskning, gjør det mulig å produsere stadig mindre, billigere og mer effektive prosessorer.

Mistet grepet
Etter å ha ledet an i mange tiår har Intel imidlertid blitt parkert av konkurrentene innen det hurtig voksende segmentet med nettbrett og smartmobiler.

– Det betaler vi prisen for nå, sa styreleder Andy Bryant på Intels årlige aksjonærkonferanse torsdag.

– Personlig er jeg flau over hvordan vi har rotet oss bort, sa Intels styreleder med henvisning til hvordan de lot rivalene skaffe seg et sterkt fotfeste.

Han viser da til den konkurrerende ARM-arkitekturen som har blitt en de facto standard innen prosessorer til mobile enheter.

Bryant skal ærlig ha erkjent at de bommet fullstendig i sine tidlige betraktninger om hvor populær iPad og andre nettbrett kom til å bli.

Uttalelsene er gjengitt i en rekke amerikanske medier, deriblant AllthingsD, The Oregonian og ZDnet.

Intels toppsjef Brian Krzanich uttrykte samtidig en forsiktig optimisme om fremtiden. Ifølge kildene spår han at pc-salget fortsetter å falle, men i langt mindre grad enn tidligere.

Staker ut ny kurs
Foruten en forsterket satsing på prosessorer til nettbrett, der Intel har som mål å firedoble leveransene sine til 40 millioner enheter neste år, så sikter brikkeselskapet nå mot et for dem helt nytt forretningsområde: De åpner fabrikkene sine for oppdragsbasert fremstilling av konkurrerende brikker.

Nyheten, som egentlig sprakk før månedsskiftet, ble tatt opp også under gårsdagens konferanse. Investorene må ha likt hva de ble fortalt. Etterpå steg Intels aksjekurs med 2,73 prosent.

Microsoft skal i løpet av første kvartal i 2014 begynne å tilby Office 365-kunder muligheten til å sende e-post hvor selve meldingen er ende-til-ende-kryptert, altså at det bare er mottakeren som vil kunne lese den. Tjenesten vil bli tilbudt gratis til Office 365 Enterprise E3- og E4-kunder, samt som en gratis ekstrafunksjon i Windows Azure Rights Management. Office 365 Message Encryption skal også tilbys andre Office 365-kunder, men da mot månedlig betaling.

Office 365 Message Encryption avhenger ikke at også mottakeren må benytte Office 365, men mottakerne må ha en Microsoft-konto eller en Office 365 ID for å kunne gjennomføre autentiseringen.

Den krypterte e-postmeldingen kan sendes til enhver e-postkonto, men den kan i realiteten ikke mottas av alle kontoer. I stedet for at den krypterte meldingen sendes direkte til brukeren, sendes det en e-post med en HTML-fil som vedlegg.

Klikker man på vedlegget, åpnes dette i en ny fane i brukerens nettleser. Der får man instruksjoner om hvordan får til å få vist den krypterte meldingen. Foreløpig har ikke Microsoft gått ut med akkurat disse detaljene, men det opplyses at den avkrypterte meldingen skal vises i nettleseren i et grensesnitt basert på Outlook Web App. I dette grensesnittet kan brukeren også svare på eller videresende meldingen. Også disse meldingene blir sendt som krypterte meldinger.

Det skal være mulig for bedrifter å utstyre all e-post som sendes fra krypteringsportalen med blant annet felles logoer og tekst.

Regjeringen spytter inn 250 millioner kroner. Private investorer bidrar også med 250 millioner kroner.

Pengene sprøytes inn i et gigantisk såkornfond på en halv milliard kroner – rettet mot norsk IT-bransje.

Midlene var varslet i revidert nasjonalbudsjett, men det var først i går ettermiddag det ble klart hvilke to bransjer Innovasjon Norge og næringsdepartementet har blinket ut (det andre fondet er rettet mot olje & gass-næringen og plasseres i Trondheim).

Det private kapitalfondet Alliance Venture Spring i Oslo har fått i oppgave å forvalte pengesekken som skal fostre nye IT-suksesser.

– Vi visste at dette skulle gires mot en eller annen næring, og er superglade for at det ble IKT og Oslo. Dette er noe vi har jobbet for lenge, jubler IKT-Norge-direktør Fredrik Syversen i intervju med digi.no.

Selv om fondet er plassert i Oslo så er det landsdekkende. Det er med andre ord ingen hindringer for at småbedrifter kan få glede av investeringsmidlene hvis de holder til i andre deler av landet.

Ifølge Syversen er satsingen helt unik. Verken Oslo eller IT-næringen har vært noe merkbart satsingsområde for statlige investeringsmidler tidligere. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i investorer.

– Det har vært helt tørt på det å kunne hente såkornmidler i Oslo før. Håpet nå er å finne mange nye case de kan investere i, sier han.

Håpefulle IT-gründere vil nå kunne henvende seg til Alliance, og sende inn forretningsplan og beskrivelse av hva de holder på med. Målet deres blir å finne og støtte virksomhet som har en sjanse til å lykkes internasjonalt.

– De (Alliance) skal finne nåla i høystakken. Send inn forretningsplan og prøv å få deg et møte med dem, er oppfordringen IKT-Norges direktør for næringsutvikling gir.

Ifølge Syversen er det ingen øvre grense for hva såkornfondet kan gå inn med av kapital, men i et typisk case vil de kunne gå inn med fra 1-3 millioner kroner.

Et fond av denne størrelsen rettet mot oppstart av norske IT-bedrifter har han aldri tidligere opplevd.

– Jeg synes dette er en bekreftelse på det vi har prøvd å fortelle myndighetene i lang tid. IKT er det vi må satse på for å ha et levedyktig næringsliv i framtiden. Nå vår vi det bekreftet både i retning og ekte penger, sier en svært fornøyd Fredrik Syversen.

Hyller Oslo
Syversen sendte i går ut en hastig pressemelding der han hyllet teknologi- og entreprenørskapingen i Oslo. Det har fått en helt spesiell energi, mener han, og viser blant annet til oppblomstringen av gründermiljøer som Mesh, StartupLab, Gründergarasjen og BetaFactory.

Knoppskytingen disse miljøene har skapt har alene bidratt til etableringen av mer enn 100 nye selskaper bare det siste året, fremholder Syversen.

Oslo er likevel ikke alene om å kunne få glede av investeringene i det nye halvstatlige såkornfondet for IT-bedrifter.

En fortsette av den amerikanske rettssaken mellom Apple og Samsung, som opprinnelig ble avsluttet i august i fjor, har gått en ukes tid ved en delstatsdomstol i California.

I mars i år reduserte dommer Lucy Koh erstatningen Apple opprinnelig ble tilkjent fra 1 049 343 540 dollar til 598 908 892 dollar. Begrunnelsen var at Koh mente at juryen hadde beregnet det resterende erstatningsbeløpet feil.

Den nye rettssaken har derfor blitt arrangert for å få en ny beregning av den delen av erstatningen som Koh holdt tilbake.

Kravet fra Apple i den nye rettssaken var på 380 millioner dollar, mens Samsung mente det beløpet burde være 52 millioner dollar. Det faktiske beløpet, som ble bestemt av juryen, ble derimot satt til 290 456 793 dollar.

I en uttalelse som er gjengitt av CNET News, sier Apple at kjennelsen forteller Samsung at kopiering har en pris. Samsung ble kjent skyldig i å ha krenket flere av Apples patenter og mønsterbeskyttelser.

Samsung mener på sin side at erstatningsbeløpet i stor grad ble basert på et patent som nylig har blitt underkjent av det amerikanske patentkontoret.

Det er liten tvil om at Samsung vil anke saken.