Tiden framover, nå som alle oppfordres til å kryptere mest mulig på Internett, kan bli svært lukrativ for det lille, amerikanske selskapet TQP Development, som allerede har vist seg å være et vellykket patenttroll. Selskapets eneste virksomhet er nettopp å kreve inn penger for panter, først og fremst ett som dekker kombinasjonen av den kryptografiske protokollen SSL (Secure Sockets Layer) og den mye brukte flytchiffer-designen RC4. Patentet tilhørte opprinnelig Michael Jones, som søkte om det i 1992. Jones er i dag ansatt som konsulent for TQP. Eier av selskapet er patentadvokaten Erich Spangenberg, som eier en rekke slike selskaper.

Svært mange nettsteder benytter allerede dette oppsettet for å hindre innsyn i internettrafikken. TQP skal allerede ha innkrevd 45 millioner dollar fra i alt 139 selskaper, inkludert Amazon, Google, Apple, eBay, Expedia og Microsoft. Samtlige selskaper har blitt saksøkt, men svært sjeldent har sakene endt opp med en dom. Det er svært kostbar å føre rettssaker i USA, og beløpene som TQP vanligvis krever er betydelig lavere enn de typiske rettskostnadene. Spesielt mindre selskaper er derfor tilbøyelige til å gi etter for kravet, mens enkelte større selskaper har forhandlet seg fram til forlik.

Men den amerikanske nettbutikken Newegg bestemte seg for å bekjempe patenttrollet. Derfor har det i det siste foregått en rettssak i Marshall, Texas.

Ifølge Ars Technica, som har dekket saken svært bredt, har Newegg forsøkt å få avvist patentet ved å vise til tidligere kjente oppfinnelser («prior art»), men juryen endte i går opp med å finne nettbutikken skyldig på alle de fire punktene saken har dreid seg om. Juryen avgjorde også at erstatningen Newegg må betalte til TQP, skal være på 2,3 millioner dollar. Dette er likevel betydelig lavere enn kravet, som var på 5,1 millioner.

Newegg kommer dog til å anke saken.

Fra 29. november, førstkommende fredag, får advokatkontoret Simonsen Wogt Wiik igjen lov til å samle inn og loggføre IP-adresser for å jakte på fildelere som laster opp eller deler opphavsrettslig beskyttet materiale. Det rettslige grunnlaget for dette er en lovendring som ble banket gjennom av Stoltenberg-regjeringen.

Denne åpnet opp for at opphavsmenn kan samle inn og lagre IP-adresser uten å søke om konsesjon fra Datatilsynet. Nå holder det å varsle tilsynet om at man vil starte denne virksomheten.

Vi spurte Simonsen Vogt Wiik hvordan denne virksomheten faktisk foregår. Hvordan jakter de på piratene?

– Når det gjelder den praktiske behandlingen av IP-adresser, skjer dette ved at ansatte hos Simonsen Vogt Wiig gjør selvstendige søk og oppsøker steder der ulovlig aktivitet erfaringsmessig finner sted, skriver Rune Ljostad, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiik, i en e-post til digi.no.

– Hensikten er å bygge opp et oppdatert faktagrunnlag for videre dialog med internettilbyderne om eventuelle tiltak mot ulovlig fildeling.

Ljostad forteller at ulovlig fildeling i Norge i all hovedsak er knyttet opp mot BitTorrent-nettsteder, samt noe FTP-tjenere. Disse søkes opp via en helt vanlig nettleser og søkemotor, og dels ved hjelp av indekser og søkemotorer som er tilgjengelig i programvaren som benyttes for å koble seg til selve fildelingsnettverket.

– Vi har satt opp en datamaskin med egen bredbåndslinje i våre lokaler. Våre ansatte som arbeider med dette, opptrer på samme måte som andre brukere i fildelingsnettverkene. De benytter vanlig nettleser og Torrent-klientprogramvare og logger seg eventuelt inn med et kallenavn de selv har valgt – som andre brukere, avslører Ljostad til digi.no.

Han forteller at deres ansatte er tilstede i nettverkene på samme måte som alle andre brukere, og dermed kan iaktta hva som foregår: Hva som blir sagt og delt, og av hvem.

– Det som skiller oss fra andre brukere, er formålet med tilstedeværelsen: Mens de øvrige brukerne i all hovedsak er til stede for å medvirke til eller selv begå straffbar opp- og nedlasting, er vi til stede for å ivareta de krenkede rettighetshavernes interesser, skriver advokaten.

– Konkret vil dette si opplysninger om når og hvor krenkelsen fant sted, hvem som begikk den, og hva krenkelsen gikk ut på. Vi vil derfor dokumentere dato og klokkeslett krenkelsen fant sted; hvilket fildelingsnettverk den fant sted i (navn, IP-adresse og eventuelt domenenavn); overtrederens kallenavn og IP-adresse, samt fillister som viser hvilke av rettighetshavernes titler som blir krenket (musikkspor, filmer og tv-serier med videre), forteller advokaten som også avslører at de kan foreta enkelte nedlastninger for å fastslå at Torrent-filene faktisk peker mot reelle musikkspor, filmer eller annet materiale som er rettighetsbelagt.

Det er altså en manuell infiltrering, og ikke en maskinell skanning av nettverkene, som er grunnlaget når piratjegerne reiser ut på sine digitale tokt.

SSD-er tilbyr rask, men ganske dyr lagringsplass. Harddisker er billig lagringsplass, men er langt fra like raske som SSD-er. I stasjonære pc-er, som stadig færre kjøper, kan man godt ha både en SSD og én eller flere harddisker. Men i de fleste bærbare pc-er må man velge, enten en relativt liten og kjapp SSD eller en mye større, men tregere harddisk.

Riktignok finnes det også hybride harddisker, som er vanlige harddisker utstyrt med et mellomlager basert på noen få gigabyte med flashminne. Hva som legges i dette raske mellomlageret, kontrolleres vanligvis av systemet.

Denne uken kom Western Digital med en nytt alternativ, nemlig en lagringsenhet som logisk sett opptrer som en separat SSD og en separat harddisk, men som begge oppbevares i samme fysiske enhet. Enheten – WD Black² dual drive – har standard 2,5 tommers formfaktor og 9,5 mm høyde, noe som betyr at den passer inn i så godt som alle vanlige bærbare pc-er.

Det man i praksis får da, er en SSD-basert partisjon på 120 gigabyte og en harddisk-basert partisjon på 1 terabyte. Operativsystemet må ligge på SSD-en, men ellers kan man fordele programvare og data på de to partisjonene som man måtte ønske.

Noe som kanskje vil bli oppfattet som en svakhet med enheten, er at tilgang til harddisk-delen krever bruk av egen programvare. Det vil si at det bare er SSD-delen som er tilgjengelig inntil operativsystemet og spesialprogramvaren er installert. Denne programvaren er dessuten bare tilgjengelig for Windows, riktignok fra Windows XP og opp.

Den doble lagringsenheten har i USA en veiledende pris på 299 dollar + mva. I Norge ser det foreløpig ut til at prisen blir omtrent 2 599 kroner, inkludert mva. Dette er lang mer enn det man ville måtte betale for SSD og harddisk med samme kapasitet og formfaktor, men Western Digital mener nok at kundene er villige til å betale en del ekstra for en slik kombinert løsning.

DEBATT: Sigvald Sveinbjørnsson skriver i en kommentar mandag 25. november om de store
IKT-kontraktene som forsvinner ut av landet. Han skriver at inderne ikke bare vinner på pris, de er også best på kvalitet. Nå bør varsellampene lyse rødt.

Det norske lønnsnivået er nå 70 prosent høyere enn snittet av våre handelspartnere. Vi ligger 40 prosent høyere enn Danmark og 54 prosent over Tyskland. Det har lenge vært opplagt at vi ikke klarer å konkurrere på pris, selv mot våre nærmeste naboer. Vi har i stedet tenkt at vi er best på kvalitet. Når vi ikke lenger konkurrerer like godt på kvalitet beviser det at tiden er overmoden for å gjøre noen radikale grep.

Abelia har nylig foretatt en medlemsundersøkelse. Den viser at sammen med virkemidler for innovasjon, er tilgang på kvalifisert og relevant arbeidskraft de viktigste temaene for IKT-bedriftene.

Sveinbjørnsson trekker frem konkrete eksempler i sin kommentar som gjør det enkelt å se de tøffe konsekvensene av hva manglene på å ha kvalifisert arbeidskraft kan medføre. Dette vil få enorm betydning– ikke bare for IKT-næringen i Norge – men også for hele grunnlaget for øvrig næringsliv i det norske samfunnet. Sterke og fremragende IKT-bedrifter er sammen med finansnæringen og kunnskapsintensive tjenestebedrifter helt nødvendige forutsetninger for utvikling av norsk næringsliv.

Da må politikerne åpne øynene. For dette er et meget sterkt signal om hvor viktig det er å bygge kunnskap inn i alt vi gjør – helt fra barnehage, via skole og høyere utdanning og inn i næringslivet.

Fremover vil læring skje overalt, hele tiden og gjennom hele livet. Rask flyt av nye ideer, langt raskere teknologiskift og et globalt arbeidsmarked gjør at evnen til å ta opp i seg ny IKT-kunnskap blir særlig viktig. I dag foregår 99 prosent av all forskning og innovasjon utenfor Norges grenser og norske bedrifter trenger verdens beste tentakler ut mot de globale forsknings- og kunnskapsmiljøene. På samme vis trenger vi også internasjonale selskaper lokalisert i Norge, enten de er indiske, finske eller kinesiske.

Skal norske IKT-bedrifter overleve i en stadig tøffere global konkurranse må de til enhver tid ha tilgang på den beste kompetansen. Vi må satse langt sterkere på læring i de 40 årene vi står i jobb. Vi har til nå satset nesten alle ressurser på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre at Norge henger med, hvis ikke sluttpakker skal bli normalen for 40-45 åringer.

Kompetanseutvikling i og mellom bedriftene er noe av kjernen i fremtidig verdiskaping, og vi blir skremt over at kompetanseinvesteringene i mange næringer er svært lave. Kanskje under-investerer mange virksomheter i frykt for kompetanselekkasje når IKT-ansatte bytter jobb. Fra et samfunns- og næringsperspektiv er det nettopp kompetanseflyt mellom bedrifter som skaper erfaringsoverføring, læring og innovasjon.

Det er i dette perspektivet at vi trenger en ny nasjonal og offensiv strategi rettet mot IKT-bedriftene. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft. I en slik strategi kreves det nytenkning i skole og utdanning og nye koblinger mellom næringsliv, forskning og skole. På den ene side trenger vi langt bedre virkemidler for å stimulere til FoU og innovasjon. Samtidig trenger vi helt nye virkemidler for å stimulere bedriftene til kompetanseinvesteringer. Abelia har tatt til orde for å innføre en ordning med KompetanseFUNN etter mønster av SkatteFUNN slik professor Torger Reve foreslår i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». En slik ordning vil være en ordning som treffer alle bedrifter.

Overordnet er dette er ikke kun problem for IKT-bedriftene alene. Størstedelen av nasjonalformuen i dette landet består av mennesker – av ideer, kunnskap, samarbeidsevne, friksjon, konkurranse og skaperkraft. Til sammen representerer dette over 80 prosent av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats.

Abelia arbeider for at det skal være lønnsomt både for næringslivet og for enkeltindividet å videreutvikle og investere i kompetanse og for at skal være attraktivt for bedrifter å legge de mest kunnskapsintensive aktivitetene av verdiskapingen til Norge. Klarer vi denne utviklingen er vi ordentlig skodd for å ta imot «indarane når dei kjem.»

Mandag mistet IT-giganten Evry kontrakten med DNB om drift av nettbank, og nå har selskapet fått trøbbel med Telenor. En feil i selskapets løsning for konsernvalg fører til at Telenor må foreta valget på nytt til uken.

I begynnelsen av november skulle over 6.600 Telenor-ansatte stemme på sine kandidater til styrer og bedriftsforsamling i Telenor, men dataproblemene førte til at hele valget måtte kanselleres og foretas på nytt i neste uke, skriver Dagens Næringsliv.

Konserntillitsvalgt Per Gunnar Simonsen i El- og IT-forbundet i Telenor sier at feilene var så store at det ikke var mulig å få til et rettferdig valgresultat.

– Nå må vi nullstille og begynne på nytt igjen og mobilisere nok en gang. Folk har jo mer enn nok å gjøre på jobben, og nå må vi mase på dem igjen, sier han.

Evry, som Telenor eier i overkant av 30 prosent av, sier at selskapet har rettet feilene, men dropper likevel hele løsning for konsernvalg fordi det skal ha vært for få kunder som ville bruke løsningen. (©NTB)

Microsoft lanserte i går sitt siste stikk i en pågående, kontroversiell svertekampanje rettet mot Google.

Denne gang er det Chromebook som får unngjelde i en reklame basert på reality tv-programmet Pantelånerne i Las Vegas.

En kvinne blir «intervjuet» utenfor pantesjappa, der hun forteller at hun håper å få byttet inn en Google Chromebook, slik at hun får råd til å reise til Hollywood.

– Hva får deg til å tro at den er verdt så mye, sier pantelåner Rick Harrison før han bryter ut i sin karakteristiske fnising.

– Ingen ekte pc
Ifølge ham er maskinene basert på Googles operativsystem Chrome OS nemlig ingen «ekte bærbar pc». Den kjører jo verken Windows eller Office.

Fordi Chromebook-applikasjoner er webbaserte, så er disse maskinene i praksis en ubrukelig «murstein» når du ikke er tilkoblet internett, hevder Rick.

– Og i de tilfeller der du er påkoblet nett så overvåker Google surfevanene dine, slik at de kan selge annonser – det er sånn du blir «scroogled», slår tv-stjernen fast.

Dette er et negativt ladet ord, som Microsoft har kommet opp med for rakke ned på konkurrentens angivelig mindreverdige produkter.

Bred kampanje
Angrepet mot Chromebook er bare det siste i en lang rekke tilsvarende vinklede annonser, og del av Microsofts såkalte Scroogled-kampanje. Tidligere har de blant annet gjort narr av søkemotoren til Google, nettleseren deres Chrome og eposttjenesten Gmail.

Nylig lanserte Microsoft også en helt egen nettbutikk med t-skjorter, kopper og andre effekter med anti-Google-budskap i et forsøk på å latterliggjøre konkurrentens produkter.

For ikke lenge siden flokket verdenspressen seg til industribygda Rjukan, nord i Telemark. Grunnen var et solspeil som lokale ildsjeler hadde montert for å bringe sollys ned til den vintermørke dalen, hvor Norsk Hydro tidligere har hatt produksjon.

Tirsdag ble det klart at Rjukan blir speilingslokasjon for datasenteret til Green Mountain i Rennesøy. De varslet på en pressekonferanse at det de neste årene skal investeres rundt 600 millioner kroner til et datasenter i industribygda.

Det har vært flere datasenter-initiativ i Rjukan tidligere, men ingen har klart å få opp en kommersiell drivbar satsning. Tidligere i høst ble det imidlertid klart at Green Mountain fikk DNB som leiertaker på sitt fjellhall-anlegg utenfor Stavanger.

– Vi har planene klare for en større datasentersatsning på Rjukan i Telemark for nærmere 600 millioner kroner i årene fremover, og vi inviterer andre til å følge etter. Senteret vårt skal være operativt allerede i mai 2014, derfor er første byggetrinn igangsatt, sier Knut Molaug i en pressemelding som blir sendt ut tirsdag.

Han stilte opp på pressekonferansen sammen med en lang rekke lokalpolitikere fra Rjukan og Telemark, samt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP), som ble flankert av statssekretær og telemarking Bård Hoksrud (FrP).

Hensikten bak at Green Mountain vil bygge ut er behovet for et speiling-senter for den eksisterende driften de har på Rennesøy. På pressekonferansen kom det frem at det skal bygges 5000 KVM, som etter det digi.no erfarer blir i nye haller som ikke være i fjell men på industriområdet i bygda.

Ministeren hadde få konkrete lovnader å gi da han ble utfordret på at Norge ligger bak både Sverige og Finland når det kommer til datasenter-industrien og rammebetingelser for denne. Da digi.no spurte om det kunne være aktuelt å se på disse bedriftene likestilt som kraftkrevende industri, med særordninger for innkjøp av kraft, svarte Solvik-Olsen at dette var noe regjeringen absolutt skulle se på.

Men hvorfor stilte ordføreren i Tinn kommune, Steinar Bergsland, opp på en slik pressekonferanse? Stikkord er næringsutvikling: Rjukan er en fordums industristorhet, som de siste årene har slitt i kjølvannet til et nedlagt Norsk Hydro.

– Dette er fantastiske nyheter for Rjukan, Tinn kommune og for Telemark, sier ordføreren. Selv om det bare vil komme ca. 20 arbeidsplasser knyttet til datasenteret alene, mener Bergsland at det vil få store ringvirkninger.

– Dette vil løfte lokalmiljøet og kunne få store ringvirkninger, sa Bergsland som mente at en arbeidsplass på datasenteret ville danne grunnlaget for mellom ti og tyve arbeidsplasser ellers i kommunen.

Kommunen er også inne på eiersiden i et konkurrerende datasenterprosjekt i kommunen, men som så langt ikke har realisert sine planer.

I går kveld, norsk tid, ble forsyningsfartøyet Progress 53P sendt opp i bane fra Baikonur-kosmodromen i Kasakhstan ved hjelp av en Soyuz-rakett. Det ubemannede fartøyet ventes å ankomme International Space Station (ISS) den 29. november.

Ombord i romskipet er blant annet et videokamera som skal kunne filme Jorden kontinuerlig med et detaljnivå på én meter. Dette skal være det første kameraet i sitt slag.

Videokameraet, og et stillbildekamera som produserer bilder med 5 meters oppløsning, skal begge monteres på den russiske Zvezda-modulen til ISS og mer eller mindre kontinuerlig strømme bilde- og videodataene ned til Jorden. I alle fall bildene fra stillbildekameraet vil brukes til å lage en bildestrøm som skal gjøres gratis tilgjengelig på nettstedet til kanadiske UrtheCast (uttales som «Earth cast»), som står bak prosjektet.

ISS kretser rundt Jorden nesten 16 ganger i døgnet i en bane som gjør at alt areal på Jorden, mellom 51 grader nordlig og 51 grader sørlig lengde, vil dekkes av stillbildekameraet som lager bilder som tilsvarer en bredde på 40 kilometer på jorden. Dette tilsvarer området mellom England i nord og Chile i sør. Det vil altså ikke inkludere bilder av for eksempel Norge.

Ifølge britiske Rutherford Appleton Laboratory, som har laget kameraene, skal stillbildene ha omtrent samme detaljnivå som det blant annet Google Earth tilbyr. Man vil kunne se blant annet bygninger og folkemengder. Men bildene i strømmen vil være helt nye.

Mens stillbildekameraet hele tiden vil ta bilder rett ned, kan videokameraet rettes mot utvalgte punkter på Jorden og filme hvert punkt over en periode på 90 sekunder. Det vil kunne gjøres opptil 150 slike opptak hver dag. De vil ha oppløsning på mellom 4K og 5K (Ultra HD), men begrenset til tre bilder per sekund. Det er likevel nok til å se bevegelser.

Videoen nedenfor viser hvordan kameraene vil være montert på ISS og forskjellen i måten de fotograferer Jorden.

Selve live-strømmen med stillbilder skal gjøres gratis tilgjengelig, men det er uklart i hvilken grad dette også gjelder videoopptakene. Selv om noe av målet for UrtheCast er å kunne bistå både studenter, forskere og humanitære prosjekter, skal det hele finansieres gjennom kommersielle tjenester. Blant annet skal man kunne bestille videoopptak av spesifikke områder. UrtheCast vil også tilby en rekke tjenester knyttet til det etter hvert stadig voksende bildearkivet, for eksempel før-og-etter-bilder av vegetasjon, mosaikkbilder over store områder.

Det har ikke blitt oppgitt noen nøyaktig dato for nå bildene skal begynne å bli tilgjengelige. Men det er ventet at det vil skje i 2014. Man skal trolig kunne sette bildestrømmen på pause, «spole» fram og tilbake og zoome inn og ut. En enkel simulering av hvordan det vil kunne ta seg ut, finnes her.

Akkurat nå foregår en neglebitende thriller om livsgrunnlaget og fremtiden til det norske oppstartsfirmaet.

Uten nødvendige rettigheter risikerer de mageplask og en formue rett i vasken. Men går det som Rolf Larsen og Cloudnames håper kan de ha skutt gullfuglen.

Målet er å sikre seg minst ett av de to generiske toppnivådomenene (gTLD) de søkte om i fjor, henholdsvis .cloud og .global. Bare søknadene kostet flere millioner kroner.

Men for å kunne leie ut registreringer og plass under disse toppdomenene, som er selskapets forretningsidé, må de først kjøpe ut konkurrentene som søkte samme navn.

Da trengs mange flere millioner kroner. Utfallet av en privatauksjon eller en auksjon i regi av nettorganet Icann er uviss, og taperen risikerer å sitte igjen med svarteper.

– Hittil har vi reist bortimot 30 millioner kroner fra egne rekker, hvorav storparten ble skutt inn i oktober i år. Jeg har spyttet inn litt under halvparten av kapitalen, og eier noe over 40 prosent av selskapet, sier Cloudnames-gründer Rolf Larsen til digi.no.

Den nest største aksjonæren er Nils Andresen (den litt mer ukjente broren til tobakksarving Johan H. Andresen), som Larsen beskriver som en god støttespiller gjennom mange år.

Trenger flere penger
For å lykkes har Cloudnames imidlertid beregnet at de trenger ytterligere 2,5 millioner dollar – drøyt 15 millioner kroner.

– Vi må hente ytterligere 2,5 millioner dollar for å ha nok til å sikre oss rettighetene, og selvsagt for å ha penger til å starte opp butikken.

Serieentreprenøren har startet et halvt dusin IT-selskaper, deriblant Riksnett, NetConnect og Active ISP. Trass sine 25 år i bransjen og et stort kontaktnett har Larsen ennå ikke lykkes med å reise den siste resten av pengene.

– Det har vært utrolig tungt å skaffe kapital i Norge. Det kommer nok av at dette er et veldig spesielt tema. De fleste (investorer) tenker programvare eller maskinvare når det gjelder IT, men dette er ingen av delene og faller litt mellom to stoler. Vi forsøker å fortelle at dette (toppnivådomenene) er mer som eiendomsutleie og rettigheter til varemerke.

Larsen er fortsatt på leting etter en «rik onkel» eller finansiell støttespiller, men nå i utlandet. Det har etter hvert blitt mange møter i London, samt i Frankrike der han bor for tiden.

Han er imidlertid optimist og håper på en snarlig løsning. Han ser på toppdomenene som en helt unik sjanse, kanskje blir det mange år før Icann åpner for nye søknader, kanskje har toget gått for alltid.

Microsoft kommer til å avlive én av selskapets tre hovedutgaver av Windows for klienter. Det fortalte Julie Larson-Green, selskapets sjef for «devices and studios», i en spørsmål- og svar-runde på scenen under UBS Global Technology Conference, som ble arrangert i Sausalito, California, i forrige uke. Det hele har blitt transkribert av Microsoft.

Det hele startet med et spørsmål Larson-Green om hennes tanker om parallelløpet mellom Windows 8 og Windows RT på nettbrett.

Forenklet
– Jeg mener […] det er et klart behov for en forenklet forbrukerelektronikk-opplevelse på enheter. Se på iPad, det er et nøkkelklart, lukket system. Det degraderes ikke over tid. Det får ikke virus. Det er ikke så fleksibel, du kan ikke gjøre så mye med det, men det er en mer sømløs opplevelse, og likevel mer forenklet.

– Med Windows kan du gjøre alt du vil. Du kan skrive helt ned til metallet. Du kan legge til ting i dine oppstartsgrupper som vil påvirke batteritiden på lang sikt. Der er kjempebra, kraftige scenarier, men de har sin pris i mobilitet. Så Windows på ARM, eller Windows RT, var vårt første forsøk på å skape denne mer lukkede, nøkkelferdige opplevelsen, som ikke har all fleksibiliteten til Windows, men det har evnene til Office og også alle applikasjonen av den nye typen. Så du kan gi det til barnet ditt og han kommer ikke til å laste inn en masse verktøylinjer i Internet Explorer ved et uhell, for deretter å komme til deg og si, «hvorfor får jeg alle disse popup-ene». Det er rett og slett ikke designet til å kunne gjøre dette, sa Larson-Green om Windows RT.

Ikke godt nok forklart
– Så målet var å levere to typer opplevelser til markedet, den fullstendige kraften til Windows-pc-en din, og enkelheten ved en nettbrett-opplevelse som også kan være produktiv. Det var målet. Kanskje ikke nok – jeg tror vi ikke forklarte dette så veldig godt. Jeg tror ikke vi differensierte enhetene godt nok. De så ens ut. Det er tilsvarende å bruke dem. Det gjorde bare ikke alt det du ventet at Windows skulle gjøre. Så det har vært mye snakk om det burde ha vært en ny merkevare. Vi burde ikke ha kalt det Windows. Hvordan burde vi ha gjort det mer differensiert? Jeg tror at over tid vil du se oss fortsette å gjøre det mer forskjellig, sa Larson-Green, før hun kom til hovedpoenget.

– Vi har Windows Phone OS. Vi har Windows RT og vi har full Windows. Vi kommer ikke til å fortsette å ha tre. Vi tror det finnes en verden hvor det finnes et mer mobilt operativsystem som ikke risikerer batteritiden eller sikkerheten. Men det får også sin pris i form av fleksibilitet. Så vi tror på den visjonen og den retningen og fortsetter ned den veien.

Larson-Green sier ikke rett ut hvilken Windows-utgave som vil måtte vike. Det er ikke engang sikkert blir bare én utgave som forsvinner. Det kan like gjerne skje at Windows RT og Windows Phone smelter samme ved neste korsvei og danner noe nytt. Både Android og iOS benyttes til både smartmobiler og nettbrett. Det er ingen grunn til at Microsofts framtidige, mobile operativsystem ikke skal kunne brukes på samme måte i framtiden.

Men Larson-Green presiserer faktisk ikke at det bare er én utgave som blir borte. Det kan selvfølgelig være at man til slutt ender opp med kun én versjon, som skal kunne brukes overalt. Men det er lite sannsynlig, ikke minst på grunn av behovene som Larson-Green selv nevner.