KOMMENTAR: Jeg misunner ikke de 19.000 som jobber i Nav. De har en viktig jobb: Etaten forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, sørger for at pensjonister, trygdede og sykemeldte får sin inntekt og at «velferdssamfunnet» faktisk fungerer som vi har bestemt at det skal fungere.

Men de har dessverre ikke hensiktsmessige verktøy til å gjøre jobben.

IT-systemene til Nav kan beskrives som en stinkende suppe: Et lappeteppe av fagsystemer som i liten grad snakker med hverandre, og som gjør at saksbehandlerne må bruke særdeles mye tid på å legge inn informasjon i flere systemer. Situasjonen er den at IT-systemene faktisk gjør at Nav ikke har vært i stand til å igangsette vedtatte og viktige sosialpolitiske reformer. Informasjon går tapt og dobbeltarbeidet er formidabelt.

For å bøte på dette har Nav fått tilsagn på 3,3 milliarder kroner for å modernisere hele IT-regimet.

Som digi.no har meldt tidligere, og som VG slår opp på forsiden torsdag, har dette vært mislykket. «Moderniseringsprogrammet», som skulle ta Nav fra kaos til effektiv kontroll ble lagt ned i fjor høst. Utad sa Nav nesten ingen ting. Vi i digi.no forsøkte å få innsyn i moderniseringsprosessen. Det ble en utmattende affære for en liten redaksjon: Konkrete spørsmål ble besvart med bomull. Da vi ba om innsyn i kontrakter fikk vi vite at de bare kunne sendes som papir – filene var for store til å sendes elektronisk og Dropbox hadde de ikke hørt om. Vi måtte kaste kortene.

Nattesøvnen til ansvarlig statsråd, Robert Eriksson, burde få seg en alvorlig knekk de neste ukene. Det er tvingende nødvendig at Navs ansatte får gode IT-verktøy. Ellers vil de ikke kunne gjøre jobben sin. Dessuten står man i fare for å betale det hvite ut av øyet for å holde gamle, men helt kritiske, løsninger gående. Dette er systemer som krever kompetanse som på sikt vil forsvinne. Systemene er heller ikke egnet for å delta i den helt nødvendige digitaliseringen av offentlig sektor,

Dessuten: Lappetepper har en tendens til å gå opp i sømmene.

Den kanskje viktigste ingrediensen i NAVs IT-suppe heter InfoTrygd. Det er et system som ble laget på 1970-tallet. Om dette systemet skulle kollapse eller gå ned, som var tilfellet for Altinn, vil det få alvorlige konsekvenser for store grupper av det norske folk. Det nå avviklede «moderniseringsprogrammet» skulle løse dette problemet.

Men bare dager etter at prosjektet faktisk leverte grunnmuren som skulle erstatte det antikvariske systemet, fikk de ansatte beskjed om at det var over – og at de kunne få andre oppgaver i etaten. Innleide konsulenter ble kastet på dør. Utviklingsarbeidet stoppet opp.

Hvorfor kom denne beslutningen? I VG har de lykkes med å få Nav til å innrømme at det var Accenture som ga rådet til ledelsen i Nav. Accenture er tungt inne som både leverandør og rådgiver i etaten. Selskapet, som ikke gir noen kommentarer om sine kundeforhold, bygget blant annet løsningen for pensjon i Nav (Pesys). Men de hadde en beskjeden rolle i moderniseringsarbeidet: Dette skulle Nav klare selv, gjennom å være sin egen systemintegrator. Hovedleverandøren av kompetanse og teknologi ble Steria.

Mye tyder på at den avdelingen som skulle modernisere systemene, «Moderniseringsprogrammet», møtte betydelig intern motstand. I fjor kunne digi.no fortelle om en «limerick» som en IT-leder leste opp under en samling i fjor høst:

«Nav skulle modernisere
Og gikk over bekken etter flere
Det gikk ikke bra
Og Joakim sa
Dere kan jo faen ikke levere!»

Bare dager etter at en leder i Nav hetset sine kollegaer ble det kjent at programmet ble lagt brakk etter å ha brukt 700 millioner kroner. De fem linjene sier mye om utfordringene moderniseringsprogrammet faktisk hadde, og de reiser spørsmålet om det overhodet var mulig for dette programmet å lykkes.

Begrunnelsen for at man la ned moderniseringsprogrammet var frykt for at man ikke ville bli ferdig til innføringen av en ny uføre-reform i 2015. I stedet for å bygge opp et helt nytt system, som skulle erstatte Infotrygd og en rekke andre gamle systemer, valgte man å stoppe arbeidet på grunn av tidspress for å innfri reformen.

Nav bestemte seg for å bygge et nytt system for håndtering av uføre-reformen på basis av Accenture sitt system for pensjon. Grovt sagt: Arbeidet ble flyttet fra et program hvor leverandøren Steria var tungt inne og over til konsulenter som får lønn fra Accenture. Etter råd fra nettopp Accenture.

Toppsjef i Nav, Joakim Lystad, toer sine hender i VG: «Parallelt med at vi vurderte løsninger for moderniseringsarbeidet vårt, hadde vi både en intern og en ekstern revisjon som sikret at våre endelige beslutninger ble uavhengige av Accentures egeninteresser».

De som foretok den eksterne revisjonen er selskapet A-2 AS. Men det VG kanskje ikke vet, og som Nav-direktøren ikke sier er at A2 eies og drives av en lang rekke tidligere Accenture-partnere. Hvor uavhengige er de? Vi vet ikke, men spørsmålet bør stilles.

Hva som er igjen av moderniseringsarbeidet er ikke godt å si – men det kan fort ende opp som et mareritt med galopperende kostnader.

Hele moderniseringen av Nav bør settes under et intenst offentlig søkelys. Dette angår ikke bare IT-bransjen men hele samfunnet. Den stinkende IT-suppen i Nav må snart spises. Det er bare å begynne spisingen – suppen blir dårligere og dårligere for hver dag som går.

Lenovo bekrefter i en pressemelding at de har inngått en avtale om å kjøpe IBMs virksomhet innen x86-servere.

Lenovo betaler 2,3 milliarder dollar: 2 milliarder kontant og resten i Lenovo-aksjer.

Aldri før har noe kinesisk selskap gjort et så stort oppkjøp i et annet land.

Oppkjøpet omfatter System x, bladserversystemene BladeCenter og Flex System, x86-baserte Flex-systemer, samt serverfamiliene NeXtScale og iDataPlex.

IBMs maskinvareavdeling beholder stormaskinene System z, servere basert på Power-prosessorer, også Flex, samt lagringssystemer og dedikerte servere som PureApplication og PureData.

Salget får ingen innvirkning på IBMs satsing på programvare for x86-plattformer, heter det.

Avtalen omfatter et «strategisk forhold» mellom Lenovo og IBM innen globalt videresalg av utvalgte IBM lagringsprodukter, blant dem Storwise, samt visse typer spesialisert programvare.

Kunder forsikres at IBM vil over en lengre periode besørge vedlikehold for produkter som omfattes av oppkjøpet.

Oppkjøpet tilfører Lenovo en årlig omsetning på rundt 4,6 milliarder dollar.

7 500 IBM-ansatte, blant annet der IBM i dag framstiller sine x86-servere, det vil si Raleigh i USA, Shanghai og Shenzhen i Kina, og Taipei i Taiwan, ventes å tilbys å fortsette å arbeide for Lenovo.

Toppsjef Yang Yuanqing i Lenovo sier han håper å kunne gjøre for servere det Lenovo fikk til da de overtok IBMs pc-avdeling i 2005: Få til langsiktig vekst og lønnsomhet.

IBM forklarer at avhendingen vil gjøre det mulig for dem å fokusere på vekstområder som kognitiv databehandling, big data og nettskyen.

At IBM beholder det dedikerte maskineriet, tyder på at de tenker på samme vis som Oracle: Der er man også i ferd med å avvikle x86-satsingen, bortsett fra servere spesielt laget for å forhåndslastes med databaseverktøy er bestemte applikasjoner.

Amerikansk sikkerhetsfobi kan hindre at avtalen gjennomføres i sin nåværende form.

Da Lenovo kjøpte IBMs pc-virksomhet i 2005, krevde amerikanske myndigheter at alle Lenovo-ansatte måtte plasseres slik at de var fysisk avskåret fra kontakt med sikkerhetsfølsom virksomhet i IBM. Flere hundre måtte for eksempel flyttes ut av IBMs område i Raleigh.

Store eller viktige utenlandske oppkjøp av amerikanske bedrifter må godkjennes av Committee on Foreign Investment in the United States (CFIUS). Dette organet består av ledere for flere føderale instanser, blant dem departementet for handel, forsvar, innenriks sikkerhet, justis, og utenriks. Det ledes av finansministeren.

Flere eksperter sier til Bloomberg at CFIUS opplagt vil måtte interesser seg for Lenovos oppkjøp av IBMs x86-serveravdeling.

CFIUS kan være opptatt av tilgangen oppkjøpet gir Lenovo til IBM-servere innen kritisk infrastruktur og offentlig virksomhet. En annen grunn til bekymring er om IBM-servere framstilles nær militære anlegg eller tilsvarende følsom offentlig virksomhet.

Saksgangen er at CFIUS har 30 dager på seg til å godkjenne et utenlandsk oppkjøp. Dersom de ikke vil gi en godkjennelse innen den fristen, må de iverksette en granskning. En slik granskning kan ikke vare mer enn 45 dager. Den kan inneholde krav til oppkjøpet: Forhandlinger om disse kravene kan erfaringsmessig ta opptil flere måneder. Det var blant annet tilfelle da Kinas største olje- og gasselskap, Cnooc, i fjor avtalte å overta den amerikanske virksomheten til kanadiske Nexen. CFIUS godtok oppkjøpet til slutt.

Venstres nestleder Terje Breivik går tirsdag til uken på Stortingets talerstol for å fremme forslag om en nasjonal bredbåndsplan.

Allerede nå kan du lese forslaget i kortversjon (pdf).

Planen går i all enkelhet ut på tre ambisjoner. (1) 90 prosent av alle norske hjem, næringsliv og offentlige virksomheter skal ha tilbud om 100 megabit/s bredbånd innen 2020. Samme kapasitet og mål skal ha 40 prosent dekningsgrad allerede innen 2015.

(2) Staten skal legge til rette for at Norge får et landsdekkende stamnett nummer to, for å gjøre avhengigheten av Telenors stamnett mindre og bidra til bedre konkurranse.

(3) Norges fiber-kapasitet mot utlandet styrkes, konkret ved at det tilrettelegges for etablering av nye undersjøiske kabler.

– Dette har jeg stor tro på at blir vedtatt, mer eller mindre i tråd med det Venstre nå foreslår. Telekom- og bredbåndsatsingen brukte vi en del tid på i Nydalen (sonderingene mellom Venstre, Krf, Høyre og Frp om grunnlag for regjeringsplattform), sier Breivik til digi.no.

100? 200?
Alt dette er forslag Venstres nestleder trakk frem også under valgkampen i fjor høst. Men da var ambisjonen enda høyere: Alle bør få 200 Mbit/s.

– Som et minimum må vi ha ambisjoner som svenskene. Minimum 40 prosent skal ha tilbud om 100 Mbit/s båndbredde i 2015 og 90 prosent skal ha tilbud om 200 Mbit/s innen 2020. Det blir for uforpliktende hvis vi politikere ikke er konkrete nok, sa Terje Breivik.

Det var under et medlemsmøte i Norsk Fiberforening at han «doblet» målet til stor jubel fra fiberbransjen. To uker senere ble han valgt inn til sin første periode på Stortinget.

Nå har pipen fått en annen lyd.

– 100 eller 200 megabit er litt underordnet i denne sammenhengen. Det er teknologien brukt ved endepunktene som betyr noe. Fordelen med 100 kontra 200 er at det kan være mer teknologinøytralt, sier Venstre-nestlederen.

– Fordelen med 100?

– Det skjer for eksempel mye spennende basert på radiobasert bredbånd, noe vi har tatt høyde for i forslaget ved å legge til rette for større frekvensspektrum. Vi politikere kan ikke låse oss fast i teknologivalg.

I forslaget, som legges frem av Terje Breivik og partikollega Ketil Kjenseth, understreker de at forrige regjering, de rødgrønne, begrenset sine bredbåndsambisjoner ved at tilgang burde være av «tilstrekkelig kapasitet».

– Hvor hadde norske skiløpere vært i dag hvis målsettingen hadde vært å være tilstrekkelig god på ski? Du må ha definerte mål som ambisjon, men ikke mer enn at det er realistisk å oppnå, sier Breivik til digi.no.

Forslaget legger opp til et spleiselag mellom offentlige og privat næringsliv for å finansiere målene. Det vises blant annet til en dekningsrapport fra analysefirmaet Nexia, som estimerer at kostnaden kan bli mellom 2,5 og 3,7 milliarder kroner.

Andre spesialister har redegjort for at utbygging til samtlige husstander, altså med bredbånd av de hastighetene vi snakker om her, kan koste et sted mellom 20 og 30 milliarder kroner. Men det er altså 100 prosent dekning.

Det er utbyggingen til de mest øde stedene, og den siste nøgne øy som er forbundet med de aller største kostnadene, og som for tilbydere av bredbåndtjenester er minst regningsvarende.

– Terje Breivik, hvor mye er det rimelig at staten skal spytte inn for at folk som frivillig velger å bosette seg på svært avsidesliggende steder skal få tilgang til 100 megabit/s bredbånd?

– Nei, å komme med noe tall på sånt er egentlig helt uinteressant. For det første vet vi ikke kostnaden på dette. Det kan også være behov om 100 Mbit på den ytterste nøgne øy, noe som også kan utløse stor verdiskaping hvis det tilbys.

Dirigering av nettrafikk er ikke alltid så enkelt. Det har vært mange tilfeller hvor nettbrukere ikke har fått tilgang til ønskede tjenester fordi noen har gjort en tabbe, enten i domenenavnsystemet (DNS) eller i oppsettet av rutingtabeller. Dermed har trafikken blitt sendt til feil sted. Vanligvis får slike feil små konsekvenser fordi feilene raskt blir oppdaget eller bare berører et begrenset antall brukere.

Langt verre var en feil som skal ha skjedd tirsdag denne uken. Da skal så mange om en halv milliard kinesiske nettbrukere ha mistet tilgangen til mengder av nettsteder. Årsaken skal ha vært å finne i det som populært kalles for Den kinesiske brannmuren, altså som hindrer kinesiske nettbrukere i å få tilgang til blant annet innhold som kritiserer kinesiske myndigheter.

Ifølge Bits-bloggen til The New York Times ble enorme mengder trafikk fra kinesiske nettbrukere rutet til en IP-adresse som benyttes av amerikanske selskapet Sophidea. Selskapet holder angivelig til i Cheyenne, Wyoming, men ikke i det bolighuset som mange amerikanske aviser har hevdet.

Ifølge Bits-bloggen skal China Internet Network Information Center, et kinesisk, statlig organ som tar seg av Internett-spørsmål, ha oppgitt at problemet var knyttet til oppsettet av domenavnsystemet (DNS) i Kina. Omtrent 75 prosent av de kinesiske DNS-serverne skal ha vært berørt.

Proxy
At trafikken ble rutet til nettopp Sophideas adresse, var neppe tilfeldig. Selskapet skal angivelig tilby tjenester som omdirigerer Internett-trafikk (proxy-tjeneste), noe som kan gjøre det mulig for brukere bak en brannmur, som den kinesiske, å få tilgang til nettjenester som egentlig er blokkert.

En teori som gjengis av Bits-bloggen, er at de kinesiske myndighetenes sensurregime egentlig hadde til hensikt å blokkere tilgangen til Sophideas tjenester. I stedet ble altså store mengder av den kinesiske trafikken omdirigert til nettopp Sophideas adresse.

Lite er kjent om Sophidea, som i utgangspunktet framstår som et ganske lyssky selskap som har blitt registrert via en stedfortreder. Selskapets IP-adresser skal ha vært involvert i tilfeller av spamutsendelse allerede i 2010, men det er ikke usannsynlig at dette egentlig har blitt gjort av selskapets kunder.

I en pressemelding fra Idex heter det at selskapet har mottatt en bestilling på 300 000 fingeravtrykkslesere til Hongkong-selskapet World Wide Touch Technology (WWTT).

Det dreier seg om sveipe-utgaven av fingeravtrykksleseren Colibri, som ble forberedt for masseproduksjon i 2013. En annen utgave av Colibri virker ved trykk.

WWTT skal bruke Colibri-leseren i sin skytjeneste FingerQ, som lar brukere kryptere lynmeldinger på biometrisk vis.

I fjor høst investerte WWTT 5 millioner dollar i Idex. Investeringen, og tjenesten FingerQ, er beskrevet i vår artikkel Global aktør investerer i Idex.

Idex-sjef Hemant Mardia sier WWTT er i gang med en kraftig utvidelse av FingerQ, og at han ser denne utvidelsen om en stor mulighet for Idex.

Microsoft slutter å støtte Windows XP den 8. april i år. Det betyr at selskapet ikke lenger vil gi ut sikkerhetsoppdateringer til operativsystemet til vanlige brukere. Premier Support-kunder kan derimot betale en sum per pc for å få sikkerhetsoppdateringer flere år framover.

Dessuten lover Microsoft å gi ut oppdateringer til selskapets antivirusprodukter for Windows XP helt fram til 14. juli 2015. Men selskapet oppgir at dets forskning viser at effektiviteten til antiskadevare-løsninger er begrenset på operativsystemer som ikke lenger blir oppdatert.

Dette berører en selvfølgelig en mengde pc-brukere, trolig mellom 20 og 30 prosent, men også en mengde spesialiserte systemer. Minibanker er blant disse.

Til Bloomberg Businessweek sier Robert Johnston, markedsdirektør ved NCR, den største leverandøren av minibanker i USA, at mer enn 95 prosent av alle minibanker, både i USA og globalt, er basert på Windows XP. Riktignok er en andel av disse basert på spesialutgaven Windows XP Embedded, som Microsoft vil støtte helt fram til 12. januar 2016. Men de øvrige vil etter alt å dømme stå uten sikkerhetsoppdateringer etter at den første lappetirsdagen i april er over.

DNB
Også i Norge er det mange minibanker som benytter Windows XP. Digi.no har spurt DNB, Norges største bank, hva som er situasjonen hos dem.

– Det er våre leverandører av kontanthåndtering og programvare, Loomis og Nets, som i dag eier våre minibanker og har ansvaret for programvare og oppdatering. Det stemmer at de fleste minibanker kjører på Windows XP, og våre leverandører jobber for tiden med tidspunkt for oppgradering av programvaren, skriver Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, i en e-post til digi.no.

Han legger til at oppdateringene ikke vil få merkbare konsekvenser for kundene, og at programvareoppdateringene etter det DNB kjenner til skal kunne gjøres uten å skifte ut maskinvaren.

Westerveld forklarer videre at oppdatert sikkerhetsprogramvare, sammen med det faktum at automatene kjøres i et sikret og lukket nettverk, skjermet fra ekstern tilgang fra for eksempel Internett, gjør at sikkerheten vil bli ivaretatt.

– Vi følger opp våre leverandører for å sikre en rask overgang til operativsystem som har support utover 2015, sier Westerweld og poengterer at det hele er en global utfordring på automatområdet, uavhengig av leverandør.

Håndheving av regler om personvern og informasjonssikkerhet der ansatte bruker i mobilt utstyr i stort omfang, krever egne verktøy for mobil forvaltning. Avhengig av hva man legger vekt på, snakker man om «mobile device management» (MDM), «mobile application management» eller «mobile content management». Hos analyseselskapet Gartner er sekkebetegnelsen MDM.

VMware forteller i en pressemelding at de kjøper en av de tre fremste leverandørene av MDM, AirWatch.

De to andre som troner øverst i Gartners «magiske kvadrant» for MDM, er MobileIron og Citrix. Ifølge Gartner-analytiker Lars-Olof Wallin er tendensen at de store leverandørene, blant annet SAP, IBM og Symantec, er i ferd med å minske forspranget til ledertrioen (se artikkelen Mobile klienter kan temmes). Det gjelder særlig SAP, som også er oppført i Gartners lederkvadrant.

AirWatch har avanserte og allsidige verktøy for å forvalte mobile enheter, mobile applikasjoner og mobilt innhold, ifølge Gartner. Selskapet støtter «konteinerisering» av bedrifts-e-post, nettleser, innhold og applikasjoner. Brukere kan utstyres med «dual personas» – én som bedriftsbruker, og én for private gjøremål – og AirWatch kan også forvalte flere ulike brukere på samme fysiske enhet.

AirWatch-verktøyene kan leveres gjennom nettskyen fra selskapets egen datasentral i hjembyen Atlanta. De kan også leveres gjennom infrastrukturtjenester som Terremark og Amazon Web Services. Terremark er for øvrig en viktig nettskypartner for VMware.

AirWatch oppgir å ha over 10 000 kunder fordelt på 150 land, samt 1 600 ansatte fordelt på ni kontorer.

Kjøpet er godkjent av begge selskapenes styrer, og antas å kunne fullføres innen utgangen av mars.

VMware betaler 1,54 milliarder dollar, hvorav 1,18 milliarder dollar kontant. Kjøpet er delvis finansiert av et lån på én milliard dollar fra VMwares største eier, EMC.

Ifølge VMware-sjef Pat Gelsinger vil AirWatch inngå i porteføljen for sluttbrukerløsninger, slik at «våre kunder vil få mulighet til avgjørende å trappe opp tjenester til sine mobile brukere, uten å gå på akkord med sikkerheten».

VMware oppga samtidig foreløpige tall for fjerde kvartal 2013.

Sammenliknet med samme kvartal 2012 antas omsetningen å øke med 15 prosent til 1,48 milliarder dollar. Korrigerer man 2012-tallet for virksomheter som ble avhendet i 2013, som Pivotal, blir økningen 20 prosent.

Endelige tall lagges fram tirsdag kveld norsk tid, 28. januar.

Nav skal modernisere sin IT-plattform kraftig, og har fram til 2018 satt av 3,3 milliarder kroner til moderniseringen. Nå har et delprosjekt blitt stanset etter at 700 millioner kroner er brukt.

Nav kan ikke svare på hvor mye av disse pengene som er bortkastet, skriver VG.

Moderniseringsprogrammet i Nav har hatt opptil 200 ansatte, de fleste innleide konsulenter, for å jobbe med å få til en felles IT-plattform som skal erstatte den tungrodde IT-plattformen som brukes i dag og består av over 300 ulike datasystemer.

Etter et halvt år og 700 millioner kroner satte direktør Joakim Lystad foten ned for det som var prosjektets første delmål – uførereformen – som trer i kraft 1. januar 2015. Nav falt tilbake på å bruke det mest moderne av de gamle systemene istedenfor.

– IT-systemene i Nav må moderniseres, for mer effektiv saksbehandling og for å gi våre brukere bedre tjenester. Men i ettertid ser vi at vi var for ambisiøse, og at vi ikke så kompleksiteten i å samordne den nye plattformen med de eksisterende løsningene og ordningene, sier Lystad til avisen.

Den første delen av prosjektet hadde en kostnadsramme på 1,7 milliarder kroner, men Lystad kan ikke svare på hvor mange av de 700 millionene som ble brukt fram til prosjektet ble stoppet som er bortkastet.

Han bekrefter imidlertid at Nav leide inn konsulenttjenester for 1,5 millioner kroner for å få hjelp til å ta beslutningen om å stoppe prosjektet.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) mener at IT-problemene burde ha blitt oppdaget på et mye tidligere tidspunkt, men sier at han fortsatt har tiltro til arbeidsdirektøren. (©NTB)

I juni i fjor kunngjorde HP en ny plattform for å analysere «big data», døpt HAVEn.

Det engelske ordet «haven» viser til et område der man søker trygghet og ro, eller som framstår som et avgrenset paradis.

For HP er det en sammensetning: H står for «Hadoop», A for Autonomy, V for Vertica, E for «enterprise security» og «n» for det mangfold av applikasjoner HP forestiller seg vil bli bygget på plattformen. I det følgende vil det konsekvent skrives Haven for å betegne denne plattformen.

Hadoop er, som kjent, et rammeverk i åpen kildekode for å lagre og prosessere store mengder data på klynger av x86-servere. Hadoop tilbyr blant annet et distribuert filsystem (HDFS), verktøy for å forvalte maskinressurser (YARN) og en programmeringsmodell for dataprosessering i stor skala (MapReduce).

I webinaret Big Data in Action beskriver Dan Wood, HPs markedssjef for Big Data i Europa, Hadoop som et verktøy for å katalogisere store mengder data, i forkant av videre behandling med ekte analytiske verktøy.

HP har altså lagt Hadoop til grunn for sin big data-plattform.

Autonomy og Vertica er de viktigste oppkjøpene HP gjorde i 2011, det året tidligere SAP-sjef Leo Apotheker styrt HP og hadde som ambisjonen å gjøre verdens største maskinvareleverandør til en stormakt innen programvaren.

Autonomys rolle i Haven er å få fram betydningen av menneskeskapte data, første og fremst korte eller lange tekster fra dokumenter, blogger og ytringer i sosiale medier. Dan Wood sier at Autonomy gjør det mulig å fange opp følelser, sinnelag og stemninger. Programvaren kan også brukes til å analysere tale.

Vertica beskrives som et analytisk databaseverktøy, HPs motstykke til i-minne-løsninger som SAPs Hana og Oracle. Poenget er å tilby analyse av store mengder data i høy tempo, fra transaksjonssystemer, sensorer og andre kilder til strukturert informasjon.

– Haven krever ikke at du tar i bruk alle moduler, understreker Wood. – Du kan gjerne bygge løsninger på bare Vertica og Hadoop, eller bare Autonomy og Hadoop.

Wood mener Haven er tilpasset tre typer data som alle er av interesse for moderne bedrifter:

• Tradisjonelle data, det vil si det som leveres av ERP-systemer, CRM-systemer, datavarehus og så videre
• Maskindata, det vil si alt som genereres i eller av selve IT-systemet: loggfiler, data om oppdateringer av databaser og forespørsler overfor servere, klikkdata, sensorer og så videre
• Menneskelige data, det vil si alt som legges ut av dokumenter og ytringer, ikke bare sosiale medier men på web generelt

Alt kan sies å bidra til konseptet big data.

Wood advarer at det er noe mer: mørk data, «dark data».

Han viser til en undersøkelse, The Digital Universe, publisert av IDC i desember 2012. Her ble det anslått at 23 prosent av all data kunne vært nyttig, dersom det det ble tagget og analyser. I praksis tilrettelegges – «tagges» – bare rundt en åttendedel av denne potensielt nyttige datamengden for mulig analyse. Og forholdet mellom det som faktisk nyttiggjøres gjennom analyse og det som kun tilrettelegges for analyse, er som én til seks.

En annen måte å si det på: 23 prosent av det «digitale universet» kan komme til nytte. I praksis er det kun 0,5 prosent som faktisk gjør det. «Mørk data» viser ikke til det unyttige, men til det potensielt nyttige som ikke utnyttes.

Erfaringene til HPs referansekunder for Haven tyder på at deres «mørke data» ikke bare var av den «menneskelige typen». De gikk også glipp av nyttig informasjon fra sine tradisjonelle bedriftssystemer og fra sin maskinvare.

I oktober 2012 publiserte Harvard Business Review hva bedrifter oppnår ved å skaffe seg en «360 graders oversikt» over sine kunder. En «360 graders oversikt» er når man i sanntid fanger opp både strukturerte data som klikkstrømmer, transaksjoner og loggfiler, og strukturerte data som samtaler, e-postmeldinger og ytringer i sosiale medier. Studiet konkluderte med at en 360 graders kundeoversikt øker produktiviteten med 5 prosent, og lønnsomheten med 6 prosent.

Oppgaven HP nå har, er altså å overbevise sine kunder om at Haven er et hensiktsmessig grunnlag for å bygge opp en 360 graders oversikt over alt som vedgår kunder og drift, og sørge for at all potensielt nyttig data bidrar til innsikt i sanntid om hvordan ting kan gjøres bedre.

En av de fremste referansekundene på HP Haven er motebutikkjeden Guess.

Her var problemet at Guess brukte nattlige batchkjøringer til å prosessere CRM- og ERP-data og greide ikke å styre butikkene i samme takt som moten. Løsningen var å erstatte batchkjøringene med Vertica, og få innsyn i sanntid. Innsynet ble gjort tilgjengelig for de butikkansatte gjennom en app for nettbrett: Det er, som kjent, de som løpende kan gjøre noe med hva som stilles ut og anbefales.

En referansekunde på Autonomy-delen av Haven er Nascar, et selskap som arrangerer en spesiell type baneløp for bil.

Her var poenget å følge med på stemninger, hva «fansen» er opptatt av i øyeblikket: et race, en bil, en sponsor, en fører. Informasjon fra systemet brukes til å tilrettelegge nettsted og tv-dekning, minutt for minutt, inklusiv annonser. Til grunn ligger millioner av ytringer i sosiale fora.

HP ser på Haven som et økosystem, der partnere er tiltenkt en avgjørende rolle.

Håpet er at partnere og uavhengige utviklere skal sette sammen og dele på applikasjoner på Haven-plattformen. Haven har en egen utviklerportal, og det er ordninger som gjør det mulig å prøve ut produktet uten å betale lisens.

Blant Haven-applikasjoner fra HPs partnere:

• Accenture har utviklet et verktøy for sikkerhetsanalyse.
• Avnet har laget et analytisk verktøy for helse- og omsorg.
• Capgemini har framstilt et verktøy for risikovurdering innen forsikring.
• Deloitte har utviklet en løsning for å avdekke når misfornøyde medarbeidere snoker for mye rundt i interne systemer («Insider Threat Analysis»).
• Pwc har en løsning for prediktiv analyse innen e-handel.
• Wipro har et verktøy for analyse av service behov innen industriproduksjon.

IT-selskaper kan ikke selv unnlate å bruke produkter som de skal selge til andre.

HP oppgir to eksempler på intern bruk av Haven: Vertica-baserte løsninger legges til grunn for daglige justeringer av nettstedet hp.com. Autonomy-baserte løsninger brukes til å analysere ustrukturert informasjon, for eksempel fra løpende kundeundersøkelser.

I går leverte IBM sine tall for fjerde kvartal.

Sammenliknet med samme kvartal i fjor falt omsetningen med 5,5 prosent til 27,7 milliarder dollar. Ifølge Bloomberg hadde analytikerne ventet 28,3 milliarder dollar.

Toppsjef Ginni Rometty erkjenner at tallene er dårlige. Hun tar følgen av det ved å anbefale at ingen i toppledelsen får bonus for innsatsen i 2013.

Resultatet før skatt er ned 11,1 prosent til 6,96 milliarder dollar.

Resultatet etter skatt er opp 6,0 prosent til 6,19 milliarder dollar. I fjerde kvartal 2012 betalte IBM 2,0 milliarder dollar i skatt. I fjerde kvartal 2013 er beløpet redusert med 61 prosent til 777 millioner dollar. Skatteprosenten er senket fra 25,5 prosent til 11,2 prosent.

Skatteposteringen gjør at nettoresultat per aksje, med visse justeringer, nådde 6,13 dollar, så vidt over analytikernes forventning om 6,00 dollar.

Investorene kunne også trøste seg med at IBM fortsatt ligger an til å oppnå et driftsoverskudd på minst 18 dollar per aksje i 2014, og til å nå målet om 20 dollar per aksje i 2015.

Dette hindret ikke IBM-aksjen fra å falle 2,6 prosent da tallene og prognosene ble kjent. I 2013 falt IBM-aksjen 2,1 prosent: Av dem som bidrar til Dow Jones-indeksen er IBM alene om å avslutte 2013 med lavere aksjekurs enn da året begynte.

Tallene viser en nærmest totalsvikt i omsetningen av maskinvare.

Avdelingen «Systems and Technology», vesentlig servere og lagring, omsatte for 4,3 milliarder dollar. Det er 26 prosent mindre enn året før. Da var avdelingens driftsoverskudd 968 millioner dollar. Nå er den ned nesten 80 prosent, til 200 millioner dollar.

For hele året 2013 tapte IBM 500 millioner dollar på maskinvareavdelingen, mot en gevinst på 2,2 milliarder dollar i 2012.

Og det er et poeng at nedgangen i maskinvareomsetningen akselererer. I forrige kvartal var den 17 prosent.

• Stormaskinomsetningen er ned 37 prosent
• Målt i MIPS (millioner instruksjoner per sekund) er stormaskinleveransene ned prosent
• Ny stormaskin ventes først i 2015
• Power-servere er ned 31 prosent
• x86-servere er ned 16 prosent
• Lagring er ned 13 prosent.

I de andre avdelingene er situasjonen blandet.

Innen programvare er omsetningen opp 3 prosent til 8,1 milliarder dollar. Driftsresultatet er opp 6 prosent til 4,2 milliarder dollar.

Global Technology Services, IBMs suverent største avdeling, opplevde en omsetning på 9,9 milliarder dollar, ned 4 prosent. Driftsresultatet falt 2 prosent.

Global Business Services omsatte for 4,7 milliarder dollar, opp 1 prosent. Driftsresultatet økte med 12 prosent.

Observatører mener nedsatt veksttakt i markeder som Kina er et vesentlig bidrag til IBMs maskinvareproblemer. Ledelsens satsing på nettsky og big data oppfattes som riktig, selv om veksten der ikke veier opp for fallet i maskinvare.

I en telekonferanse med analytikere, sa IBMs finansdirektør Martin Schroeter at maskinvaresatsingen lider av «forretningsmodellutfordringer». Han varslet en nedbemanning, men nektet å gi nærmere detaljer.

Ifølge Wall Street Journal har en fagforening som organiserer IBM-ansatte fått henvendelser fra medlemmer som sier de er bedt om å oppgi informasjon innen fredag vedrørende permisjonsvarsel.

I en kommentar til IBM og andre IT-selskapers tiltak for å pynte på sine regnskaper gjennom gjenkjøp av egne aksjer og skattemessige avsetninger, advarer Wall Street Journal at det i praksis er en form for kannibalisme.

Poenget er at tiltakene koster, og at de går på bekostning av mer regningssvarende investeringer, som forskning og utvikling. IBM advares mot en utvikling tilsvarende den i HP, der milliarder ble brukt i årene 2003 til 2011 til å gjenkjøpe egne aksjer. I dag har HP problemer med å stake ut veien fram.