Telecomputing melder om to nye IT-driftsavtaler innen olje og gass, med henholdsvis Songa Offshore og Fred. Olsen Production. De har også fornyet avtalen med Bergesen-selskapet BW Offshore for ytterligere tre år. Alle tre er globale aktører.

Avtalene gjelder driftsløsninger etter Telecomputings konsept «Hybrid Cloud», en kombinasjon av Microsoft Cloud OS og egenutviklede tjenester.

Fred. Olsen Productions eier og drifter flere fartøy av typen FPSO, «floating, production, storage and offloading», det vil si flytende plattformer der petroleum lagres og prosesseres. Noen FPSO ser ut som skip, andre har form av bøyer. Fred. Olsen Production ble kjøpt av Yinson Holdings i fjor, og tatt av børs 20. januar. På grunn av overtakelsen skilles selskapet ut fra IT-miljøet i Fred. Olsen Group. Telecomputing skal levere driftsløsning til selskapets kontorer i Oslo, Singapore, Gabon og Nigeria, samt til fartøy utenfor vestkysten av Afrika.

Norsk-kypriotiske Songa Offshore leier ut rigger. Selskapet har fem rigger, og har bestilt fire til, som skal settes i produksjon i løpet av 2014 og 2015. Samtidig skal tallet på ansatte dobles. Selskapet har kontorer i Kypros, Stavanger, Oslo, Houston, Kuala Lumpur og Singapore.

BW Offshore har brukt Telecomputing til IT-drift til fartøy og kontorer siden 2007. Selskapet har 14 FPSO-er og én FSO (bare lagring, ingen prosessering). Disse er plassert utenfor Mauritania, Nigeria, Mexico, Brasil, Russland, Australia, USA og Norge.

Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, har stått uten sjef etter at Paul Chaffey ble statssekretær for Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nå er Håkon Haugli ansatt som ny administrerende direktør, melder Abelia i en pressemelding.

I fjor høst ble det spekulert i om tidligere justisminister Grete Faremo (ap) var aktuell for jobben. Ryktene traff imidlertid på partiet. Haugli er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og satt i perioden 2009 til 2013. Han satt først i kommunal- og forvaltningskomiteen før han gikk over til Helse- og omsorgskomiteen.

– Jeg har fulgt Abelia med stor interesse fra det var en papirskisse i 2001 til den organisasjonen det er i dag. Jeg er imponert over det Abelia har oppnådd, og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, sier Haugli.

– Framover vil Norge møte nye utfordringer: Økt internasjonal konkurranse og færre yrkesaktive for hver pensjonist, for å nevne noe. At norsk utdanning og forskning er av høy kvalitet og at næringslivet har gode rammebetingelser, er viktig for oss alle. Abelia vil derfor fortsatt være en kontinuerlig forkjemper for mer kunnskap. Abelias medlemsbedrifter er viktige bidragsytere i å møte de store samfunnsutfordringene, fortsetter Haugli.

Det er Ragnar Kårhus, styreleder i Abelia og Telenor-direktør, som har ledet ansettelsesprosessen.

Haugli er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har tidligere hatt direktørstillinger i forsikringsselskapet Gjensidige samt vært konsulent i McKinsey & Co. Haugli starter i sin nye stilling 1. mars.

IBM og Twitter kunngjorde i slutten av forrige uke at selskapene har kommet fram til en avtale om salg og krysslisensiering av patenter. Dermed er patentstriden mellom selskapene, som oppsto i 2013, avsluttet.

Ifølge selskapene kjøpte Twitter allerede i desember mer enn 900 patenter fra IBM. I tillegg har selskapene altså lisensiert ulike patenter fra hverandre.

– Dette kjøpet av patenter fra IBM, sammen med lisensavtalen, gir oss større åndsverksbeskyttelse og handlingsfrihet til å innovere på vegne av alle de som bruker vår tjeneste, sier Ben Lee, juridisk direktør i Twitter, i en pressemelding.

Det er ikke oppgitt hva de aktuelle patentene dreier seg om.

– Vi er fornøyde med å nå denne avtalen med Twitter fordi den illustrerer verdien av patenterte IBM-oppfinnelser og demonstrerer vårt forpliktelse til å lisensiere tilgang til vår brede patentportefølje, sier Ken King, daglig leder for immateriell eiendom hos IBM, i pressemeldingen.

– Vi ser fram til en produktivt forhold til Twitter i framtiden.

Tirsdag feirer Facebook sitt tiårsjublileum. Mye vil bli sagt i sakens anledning om hvordan verdens største nettsamfunn har vært den vesentligste driveren i det siste tiårets framvekst av det sosiale nettet, og om hvordan selskapet ganske langt på vei har lykkes med sin mer eller mindre uttalte ambisjon om å bli «det sosiale operativsystemet»: En universell plattform for en stadig større del av våre digitale liv.

Noen vil også minne om at vårt forhold til Facebook er dypt problematisk, med sine personvernmessige og forbrukerpolitiske utfordringer, sin stadig mer kommersielle profil og sin glupske apetitt på vår tid.

I Facebook-ledelsen er man allerede langt inne i arbeidet med å definere sitt og vårt andre tiår på det sosiale nettet. Et glimt av hvor Mark Zuckerberg og kompani har tenkt seg fikk vi allerede før helga, med presentasjonen av den nye iOS-applikasjonen Paper, som slippes for amerikanske iTunes-brukere i morgen, dagen før jubileet. Paper viser innholdet i nyhetsstrømmen på Facebook i et mer magasinliknende fullskjermformat på smartmobiler og nettbrett, og organiserer den tematisk i seksjoner, tydelig inspirert av apper som Flipboard.

Det spekuleres allerede i om Paper vil kunne utkonkurrere dagens Facebook-app. Det gjenstår å se, men at applikasjonen har fått et navn som også betyr «avis», er uansett en påminnelse om hvordan den inngår i Facebooks stadig tydeligere mediestrategi.

Nylig skrev jeg om hvordan Upworthy, Buzzfeed og andre delingstjenester tapetserer din og min nyhetsstrøm på Facebook med lenker til virale nyhetssaker og videoklipp. Du kjenner typen: «This Baby Has No Idea His Parents Are The Coolest Ever. But These Photos Are Proof.» Fenomenet er meget interessant i seg selv, men gjennomslagskraften det har hatt kan også leses som et resultat av en helt bevisst forretningsstrategi fra Facebooks side:

Mark Zuckerberg og kompani vil gjøre nyhetsstrømmen sin til din foretrukne «morgenavis» – stedet man går for å skaffe seg oversikt over de viktigste nyhetene, før man deler og diskutere dem med sine venner.

For å oppnå dette gjør Facebook stadig endringer i algoritmen som styrer vektingen av ulike typer innhold som vises i brukernes nyhetsstrøm. I desember i fjor kunngjorde selskapet at det hadde gjort endringer som skulle prioritere «relevant innhold» av høy kvalitet.

I klartekst: Innhold fra anerkjente redaksjonelle medier skulle prioriteres på bekostning av virale kattevideoer delt av vanlige brukere. Ifølge All Things D vil Mark Zuckerberg at Facebook skal bli «verdens beste personaliserte avis».

Dit er de fortsatt et stykke fram, for å si det forsiktig. Men utviklingen fra privat og personlig oppslagstavle via sosial delingsplattform for kattevideoer, bursdagsfeiringer og spillinvitasjoner til en aggregator av nyheter og underholdning, er klar og tydelig for alle som vil se.

For nettaviser og andre medier er Facebook både en parasittisk konkurrent og en distribusjonsplattform.

Noen ser først og fremst konkurrenten, og en applikasjon som Paper vil trolig forsterke denne bekymringen. Facebook forsyner seg grovt av mediebrukernes tid. For mange vil nyhetsinnholdet man får gjennom nyhetsstrømmen og Facebooks nettleser være tilstrekkelig – noe som nødvendigvis må ha en svekkende effekt på merkevaren til mediene som leverer innholdet.

Men Facebook skaper også trafikk til dette innholdet som betyr stadig mer i nettmedienes økonomi. Hvis ikke noe er drastisk endret i Paper sammenliknet med dagens løsning, vil et klikk på en nyhetsingress fra en nettavis generere en visning av den originale websiden, med tilhørende annonseinntekter for det aktuelle nettmediet.

Avhengighetsforholdet som oppstår er likevel skjevt, på uklare premisser og uten forutsigbarhet. Blant teknologikyndige kolleger i Dagbladet og Aller Internett har det i det siste gått en diskusjon om dette, etter at noen spurte hvorfor enkelte saker den siste tiden hadde fått et unormalt høyt antall «likes» på Facebook. Andre hadde nylig opplevd plutselig nedgang i hvor mange som så sakene de delte på Facebook.

Endringer Facebook gjør kan plutselig føre til voldsom trafikk for visse typer innhold og bestemte typer medier, men ikke før har de enkelte avisene og nyhetsnettstedene forsøkt å tilpassse seg, gjør Facebook uten varsel nye endringer, og trafikken forsvinner igjen.

Noe liknende opplevede mange medier da Facebook for et par år siden oppfordret dem til å bygge egne apps, eller såkalte «social readers». Enkelte medier opplevde en helt ekstrem trafikkvekst – før Facebook uten varsel skrudde på ett eller annet under panseret, og trafikken forsvant som dugg for solen. For avisa The Guardian stupte trafikken fra seks millioner brukere av appen så langt ned mot null at man så seg nødt til å trekke hele produktet.

Vi drukner i informasjon. Behovet for aktører som filtrerer og kuraterer innhold, som gir deg en personalisert oversikt tilpasset dine interesser, bli stadig større. Noen bygger slike filtre med programvare. Google forsøkte med Google News, der en smart algortime valgte ut og presenterte nyhetsoverskrifter og ingresser fra andre medier, for så å sende brukerne dit. Det fungerte bare sånn passe.

I Facebooks modell er det langt på vei brukerne selv som utgjør «algoritmen». Vi finner og filtrerer for hverandre. I Paper skal man også ha et utvalg ansatte Facebook-redaktører som kuraterer innhold og prioriterer hvilke nyhetssaker som «slås opp».

Det begynner unektelig å likne veldig på en avis – rent bortsett fra at det er andre som leverer og tar kostnaden ved journalistikken.

Likevel er det fristende, og kanskje nødvendig, for mediene å fiske Facebook-trafikk, og å vinkle saker slik at Facebooks datasystemer «liker» dem, og de synes for mange brukere.

Men så lenge forutsigbarheten og åpenheten ikke er bedre, og forholdet til Facebook er preget av denne vanskelige blandingen av konkurranse og synergi, er mediene bedre tjent med flørt enn fast følge.

digi.no meldte denne uken at tekniske problemer hos Evry fikk store konsekvenser. Minst én million norske bankkunder var uten nettbank store deler av tirsdagen. For flere av landets største banker fungerte verken mobilbank eller minibank.

Evrys stormaskin stoppet opp cirka 13.30 tirsdag ettermiddag. Først klokken 21 om kvelden begynte ting å ta seg opp. Fra midnatt ble det også en halvtime nedetid for de berørte bankene, før alt gikk som normalt fra 00:30.

digi.no har sett en logg fra hendelsesforløpet. Evry bekrefter at denne er korrekt (se nederst i denne saken)

Det viser seg at årsaken var at en kommentarlinje i et skript for rutinemessig vedlikehold feilaktig var opphevet som kommentar, slik at kommandoen i stedet ble eksekvert.

Tirsdag kveld hevdet Evry at det var en «sentral komponent i IBM stormaskin» som forårsaket at flere banker ble berørt av driftsproblemene.

Det som egentlig skjedde fremstår som en banal tastefeil i skript.

Den aktuelle kommentarlinja beskrev kode som måtte kjøres på databaseserveren for å kopiere en database i Evrys testmiljø, men i den aktuelle prosedyren gjorde den samme kommandoen at hele stormaskinens operativsystem ble stoppet. Dermed ble jobben lagt til i en automatisk omstartskø, og så feilet omstart gang på gang. Siden dette var såpass tidlig i oppstartsekvensen ble det heller ikke produsert loggmateriale som gjorde det lett å avdekke feilen.

For – denne feilen ble, ifølge vår kilde, ikke oppdaget før ni timer etter at systemet gikk ned, altså rundt halv elleve på kvelden. Evry fikk, etter flere forsøk, ut en systemlogg som ble sendt til IBM i USA for analyse, som igjen fant ut hvilken jobb som feilet slik at Evry til slutt kunne fjerne denne fra oppstartsprosedyren og isolere feilen.

I mellomtiden var systemene for kort, betaling og minibank flyttet over på en annen maskin, som gjorde at disse tjenestene var operative fra klokka ni på kvelden. Da feilen så ble luket bort, ble det besluttet at systemene skulle flyttes tilbake på den opprinnelige maskinen, for å minimere risikoen for ikke å rekke morgenoppgjøret som går 05:35. Det var altså årsaken til nedetiden mellom midnatt og 00:30.

Evry har som strakstiltak endret tilgangsnivåer slik at denne type kommandoer ikke lenger tillates å bli eksekvert i batch-jobber.

En kilde digi.no har vært i kontakt med mener at bankhavariet denne uken har skremmende likheter med et tilfelle fra 2001, da ansatte i daværende Fellesdata klarte å stoppe halvparten av Norges banker med et tastetrykk.

Kritisk feil
Vi har fått hendelsesloggen bekreftet av Evry. Våre opplysninger stemmer helt overens med et overordnet sammendrag selskapet nå legger frem overfor digi.no:

• 13:27: Det oppstår stopp i CPU2 på mainframe/stormaskin. Dette medfører at alle online og batch systemer stopper.
• Online produksjon ble reetablert igjen klokken 21.00
• 00:00-00:30 Det ble sendt ut varsling og kundeinformasjon i forkant på av at online produksjonen ble tatt kontrollert ned og opp, og flyttet tilbake til original konfigurasjon for å gjennomføre en normal eksekvering av batch med lavest mulig risiko.

I forbindelse med ordinært arbeid i akseptanse-test miljøet, oppstår en kritisk feil:

• En rutinejobb for å kopiere en database i testmiljø (image copy) inneholder en kommentar som angir en kommando som skal eksekveres i DB2.
• Ved en feil er tegnet som maskerer ut denne linjen som kommentartekst fjernet. (uthevet av digi.no)
• Kommandoen blir dermed eksekvert. IBM operativsystemet (JCL) har en likelydende kommando med en helt annen konsekvens, at hele operativsystemet på CPU2 stoppes. Dermed stopper både test og produksjon på CPU2. DB2 operatøren har ikke forutsetninger for å vite dette.
• Når denne kommandoen blir feilaktig eksekvert legger den seg også i en automatisk restart kø. Restart (IP/L) feilet derfor gjentatte ganger på samme punkt, men systemet ga ingen indikasjon på hva som feilet, da dette skjer så tidlig stadium i oppstartsekvensen at det ikke var produsert en logg som viste hvor eksakt oppstart feilet.
• Videre arbeid for å identifisere hvor problemet lå var da å sende en systemdump til analyse hos IBM. Det ble gjort 3 forsøk før det lyktes å få en fullstendig dump.
• Denne systemdumpen ble analysert på IBM lab i USA. IBM identifiserte i hvilken jobb feilen lå, og EVRY eliminerte deretter denne jobben i oppstartsprosessen. Det ble deretter verifisert at CPU2 startet normalt.

«Logisk sikkerhetshull»
Evrys kommunikasjonsdirektør Geir Remman bedyrer at stormaskinmiljøet deres er konfigurert i henhold til anbefalt industristandard fra IBM.

Han unngår å svare på spørsmål fra digi.no om endringene i skript er blitt utført av folk uten tilstrekkelig kompetanse på IBMs skriptspråk JCL (Job Control Language).

I stedet viser han til en ferdigskrevet kommentar vi mottar på e-post:

– Analyse av rotårsaken avdekket et logisk sikkerhetshull mellom test og produksjonssystemene som ikke har vært kjent hverken for EVRY eller andre som bruker samme teknologi. Periodiske systemkontroller er utført som planlagt men nevnte feil er ikke blitt avdekket gjennom dette arbeidet, sier Remman.

Arbeidet på testsystemet, som utløste hendelsen, er ifølge Evry gjort i henhold til fastlagte prosedyrer.

– Evry har endret kommando autorisasjonene slik at gjeldende og eventuelt tilsvarende alvorlige kommandoer ikke tillates eksekvert i batch, for å forhindre tilsvarende konsekvens.

Geir Remman avslutter med å si at de har beklaget hendelsen, og at Evry har vært åpen om hele årsaksforholdet overfor kundene sine.

Tele2 kunngjorde i dag at kunder med abonnentene Large og Extra Large automatisk vil kunne ta i bruk selskapets 4G-tjeneste (LTE) uten tillegg i pris fra og med den 1. mai. Først i oktober vil 4G-tilgang inngå også i de øvrige abonnementene.

– Vi velger å tilby 4G til de kundene som bruker mest data og som har størst behov for høyere hastighet først. Alle andre vil få det til høsten, forklarer Hanne Løvstad, direktør i Tele2, i en pressemelding.

I pressemeldingen loves det hastigheter på opptil 40 megabyte per sekund (MB/s), men det er nok 40 megabit per sekund (Mb/s) det menes.

Tele2 oppgir at selskapet har merket en økning i etterspørselen etter 4G fra dets storkunder på begynnelsen av året, og at det derfor innfører 4G så raskt som det praktisk lar seg gjøre.

NetCom kom med 4G i Oslo allerede i desember 2009. Telenor gjorde det samme først i oktober 2012.

Anfa Research har publisert sine anslag over annonsesalget til norske nettmedier i desember og i hele 2013, på vegne av bransjeorganisasjonene MBL og INMA.

Tallene viser at norske mediers omsetning av nettannonser nådde 236 millioner kroner i desember 2013, 21 prosent mer enn i samme måned i 2012.

I hele året ble det solgt nettannonser for 3,08 milliarder kroner, 19 prosent mer enn i 2012.

Den største relative økningen er annonser til mobil (nettbrett ikke inkludert). Her ble omsetningen mer enn tredoblet, fra 84 millioner kroner til over 280 millioner kroner.

Bannerannonser («display») står for over halvparten av omsetningen – 1,72 milliarder kroner i 2013 – men er også kategorien med lavest vekst, 9 prosent opp fra 2012.

«Stilling ledig» er den største kategorien innen rubrikkannonser, med en omsetning på 414 millioner kroner, opp 11 prosent fra 2012.

Den oppgitte omsetningen er utfakturert, etter fratrekk av rabatter, men før byråprovisjon. Tallene rapporteres av A-pressen Digitale Medier, Mediasite Digital, Edda Media, ABC Startsiden, ABC Nyheter, AdLINK, Adresseavisen, Aftenposten, Agderposten, Aller Internett, Asker og Bærum Budstikke, Bergens Tidende, Dagbladet.no, dn.no, Eniro Norge AS, Finn.no, Fædrelandsvennen, Hardware.no, Hegnar Online, Hjemmet Mortensen, MSN.no, n3sport.no, Nettavisen, NRK.no, RB-konsern (Romsdal Budstikke, Driva og Åndalsnes Avis), Smp-konsern (Sunnmørsposten og Vikebladet), SOL, Start, Stavanger Aftenblad, Teknisk Ukeblad, Eiendomsnett.no, TV2, VG.no, Vårt Land og Webtraffic.

Karbonmaterialet grafén har mange svært gode egenskaper, noe som gjør det interessant på en rekke områder. Materialet har likevel gitt forskerne nok av utfordringer å stri med. Ikke minst gjelder det innen elektronikk. Men det gjøres stadig framskritt, slik IBM kunngjorde denne uken.

Ifølge forskeren Shu-Jen Han ved IBM Research er grafénets elektriske, optiske, mekaniske og termiske egenskaper velegnet for trådløs kommunikasjon.

– Kretser bygget av grafén kan åpne for mobile enheter – fra nettbrett til kroppsbårne – å overføre data mye raskere, på en mer kostnadseffektiv måte, enn dagens silisiumbaserte brikker. For eksempel forbruker den kretser vi har bygger for trådløse mottakere, mindre enn 20 milliwatt for å fungere. Samtidig demonstrerer den en høyere konversjonsforsterkning enn noen annen grafénbaserte RF-krets ved frekvensområder på flere gigahertz, skriver Han i et blogginnlegg.

Med kretsen har man lykkes med å motta og gjenskape en digital tekstmelding, «01001001», «01000010» og «01001101», som er selvfølgelig er en binærkode for «I B M», sendt over en 4,3 GHz-signal uten noen fordreining.

Allerede i 2011 demonstrerte IBM at det er mulig å lage en analog, grafénbasert integrert krets med en bredbånds frekvensmikser. Men man støtte på store vanskeligheten med å lage den integrerte kretsen uten å skade grafénflakene. Resultatet ble at graféntransistorens ytelse ble kraftig redusert.

Nå har man løst dette problemet. Ifølge Han ble det gjort ved å snu helt opp ned på flyten i konvensjonell produksjon av silisiumbaserte, integrerte kretser, slik at grafén første ble lagt til i det siste trinnet av prosessen.

– Dette resulterte i bevaring av grafénenhetens ytelse, og at grafénenheter og -kretser for første gang kan utføre moderne, trådløse kommunikasjonsfunksjoner som er sammenlignbare med silisiumteknologi, skriver Han.

Den integrerte kretsen er en flertrinns RF-mottaker som består av tre graféntransistorer, to kondensatorer, fire induksjonsspoler og to motstander. Kretsen dekker et areal på 0,6 mm og er laget i en 200 mm silisium-produksjonslinje.