Mitel Networks har fullført overtakelsen av Aastra Technologies, heter det i en pressemelding.

Avtalen om å slå sammen de to kanadiske teleselskapene ble kjent i november i fjor. Overtakelsen av Aastra koster Mitel 392 millioner kanadiske dollar (2,2 milliarder norske kroner).

Mitel posisjonerer seg primært som leverandør av bedriftskommunikasjon. Selskapet viser til rapporten MZA PBX/IP PBX Market, World Quarterly Edition, Q2 2013, som slår fast at de som følge av sammenslåingen er verdens femte største i dette feltet, og markedsleder i Vest-Europa.

Dette er et tilfelle der et mindre selskap kjøper en større konkurrent. Før sammenslåingen hadde Mitel i overkant av 1500 ansatte og en årsomsetning på 577 millioner US dollar. Aastra hadde nærmere 2000 ansatte og en årsomsetning på 607 millioner dollar.

Ifølge pressemeldingen vil det nye Mitel ha en årsomsetning på 1,1 milliarder amerikanske dollar, hvorav 100 millioner fra nettskyen, og 60 millioner brukere globalt.

Aastra har hatt en norsk datter siden desember 1994. Mitel har hittil ikke hatt egen representasjon i Norge.

I 2011 ble det påvist at Aastra har en ledende posisjon i det norske bedriftsmarkedet. Aastra har også gjort seg bemerket gjennom en telefoniløsning til Universitetssykehuset i Nord-Norge, som blant annet sikret IP-telefoni til sykehuset i Longyearbyen.

Akamai, et selskap som tilbyr distribuerte tjenester for innholdslevering på Internett, kom i forrige uke med en oppdatert utgave av selskapets State of the Internet-rapport. Rapporten er basert på blant annet hastighetsmålinger av trafikk til omtrent 760 millioner ulike IP-adresser globalt i tredje kvartal i fjor.

Det har aldri eksistert noen felles definisjon på rask en internettforbindelse må være for å bli kalt bredbånd, men Akamai setter nå grensen til være 4 megabit per sekund, mens høyhastighets bredbånd oppgis å være 10 megabit per sekund eller mer. Det er ikke forklart i rapporten hvorfor grensene settes ved disse nivåene, men med 4 megabit per sekund vil en enslig bruker kunne benytte de fleste tilbudene som finnes på nettet, inkludert HD-video. Dersom flere deler forbindelsen, økes nødvendigvis kapasitetsbehovet.

Fire megabit per sekund høres ikke veldig høyt ut i dag, men ifølge Akamai er det likevel bare 52 prosent av IP-adressene i Norge er knyttet til en forbindelse på dette eller høyere nivå. Dette er en forbedring på 17 prosent fra tredje kvartal i 2012, men gir bare en 44. plass globalt. Sør-Korea ligger først med en andel på 93 prosent, foran Sveits med 90 prosent.

Raskt bredbånd
Andelen i Norge som har raskt bredbånd, altså 10 megabit per sekund eller mer, er på 23 prosent. Her har det skjedd en betydelig framgang, med en forbedring på 25 prosent på et kvartal og 55 prosent på et år. Det gir Norge en 19. plass. I Sør-Korea har 70 prosent tilgang til Akamais servere med en kapasitet på 10 megabit per sekund eller raskere.

Målte hastigheter
Den målte gjennomsnittshastigheten på forespørsler fra Norge er ifølge Akamai 8,3 megabit per sekund. Dette er 13 prosent høyere enn i andre kvartal i fjor og 34 prosent høyere enn i tredje kvartal i 2012. Dette gir en 17. plass globalt og dårligst i Norden. Avstanden opp til Sverige, som ligger på 12. plass 9,3 megabit per sekund, er likevel ikke veldig stor. I Sør-Korea, som også her ligger på første plass, er den målte gjennomsnittshastigheten derimot 22,1 megabit per sekund. Best i Europa er Nederland med 12,5 megabit per sekund. Det gir en fjerdeplass globalt.

Gjennomsnittshastigheten er ikke basert på den maksimale kapasiteten til hver av de målte forbindelse, men på den faktiske hastigheten målt der og da. Det kan være flere årsaker til at nedlastingen fra Akamai ser med mindre hastighet enn det som er mulig ved ideelle forhold. Flere samtidige nedlastinger over samme forbindelse, fra én eller flere brukere, er blant disse. Selv om man betaler for en bred linje mellom seg og operatøren, så må man dele med mange andre den kapasiteten operatøren har mot resten av Internett, inkludert direkte eller indirekte forbindelser med Akamai. Dette er faktorer som påvirker Akamais målinger.

Derfor er målingen av gjennomsnittlig maksimalhastighet kanskje vel så interessant. Dette tallet er baserte på den høyeste hastigheten som er målt per unike IP-adresse i perioden. Tallet for Norge er 28,2 megabit per sekund, noe som er 22 prosent høyere enn ett år tidligere. Med tanke på at bare 23 prosent av de norske IP-adressene har blitt målt med en hastighet på 10 megabit per sekund eller høyere, forteller denne målingen at mange av dem med raskt bredbånd i Norge, har et virkelig raskt bredbånd. Altså langt mer enn 30 megabit per sekund i nedlastingshastighet.

Tilsvarende tall for Sør-Korea er 65,4 megabit per sekund, mens Romania er på topp i Europa med 45,4 megabit per sekund.

Mobil
I den delen av rapporten som handler om mobildata, har Akamai innført en rekke krav som nok er fornuftige, men som gjør det vanskelig å sammenligne for eksempel Norge med andre land. For eksempel er det kun leverandører med minst tusen unike IP-adresser som er med i oversikten, og kun dersom Akamai er sikre på at IP-adressene kun brukes til mobiltrafikk. Det gjør at kun én nordisk, ikke navngitt mobiloperatør er med. Denne er dog norsk. Gjennomsnittshastigheten til denne leverandøren er på 4,8 megabit per sekund, mens gjennomsnittlig maksimalhastighet er på 23,7 megabit per sekund. Dette gir en plassering i øvre halvdel blant de resultatene som er offentliggjort. Det klart beste resultatet er det en russisk mobiloperatør som står for, med 9,5 megabit per sekund i gjennomsnittshastighet og 49,8 i gjennomsnittlig maksimalhastighet.

IPv6
Norge har tidligere blitt framhevet ett av de landene med størst andel IPv6-brukere, men i rapporten til Akamai er ikke Norge engang blant topp ti, hvor Romania leder med 7,3 prosent og Japan ligger på 10. plass med 1,9 prosent. Googles tilsvarende tall er ikke helt likelydende. Norge har der en andel på 2,27 prosent, langt foran våre nordiske naboer.

Rapporten til Akamai tar også for seg andre temaer, blant annet DDoS-angrep fra ulike land.

Den franske mobil- og nettoperatøren Orange opplyser, ifølge nettstedet PC Inpact, at deres kundedatabase har lekket personlig informasjon som følge av et datainnbrudd 16. januar mot «Mon Compte»-siden («Min konto») på selskapets nettsted for privatkunder i Frankrike.

Ifølge Orange gjelder lekkasjen færre enn 3 prosent av privatkundene, det vil si under 800 000 kontoer. Mon Compte-siden ble tatt ned straks angrepet ble oppdaget. Den ble tilgjengelig igjen etter noen timer, da nødvendige tiltak var gjennomført. Lekket informasjon omfatter fornavn, etternavn, postadresse, e-postadresse og telefonnummer, men ikke passord.

I sin kundeinformasjon om tilfellet, sier Orange at angrepet sannsynligvis er skjedd gjennom phishing. Kundene advares mot suspekte henvendelser. De som er rammet av lekkasjen, er personlig underrettet. Teknisk direktør i Orange, Laurent Benatar, presiserer at spesielt følsomme opplysninger, som passord og digital bank-ID, ikke lagres i databasene som ble angrepet.

Microsoft ønsker å få kundene sine vekk fra sin gamle arbeidshest Windows XP, og over på nyere systemer. Det er lettere sagt enn gjort.

Bare to måneder før de (nesten) slutter å utgi oppdateringer, så er bruken av det tilårskomne operativsystemet på vei oppover.

Tall fra Net Applications viser at Windows XP økte sin globale markedsandel fra 28,98 prosent i desember i fjor til 29,23 prosent i januar i år.

Det skal være første gang på nærmere to år at denne andelen øker nevneverdig, her representert med en vekst på 0,86 prosent på en måned.

Rundt regnet (32 prosent) er fortsatt hvert tredje Windows-maskin utstyrt med XP, operativsystemet som i sommer kan feire sin 13 årsdag.

Tallene er nedslående for Microsoft, som aktivt forsøker oppmuntre bedriftskunder til å oppgradere, for slik å unngå risikoen ved å bruke et operativsystem som snart ikke lenger får sikkerhetsoppdateringer.

En annen skuffelse er det nok at Windows 8.x heller ikke øker i nevnte periode. Ifølge tallene fra Net Application står markedsandelen på stedet hvil med henholdsvis 6,89 prosent (Windows 8) og 3,6 prosent (Windows 8.1).

Verdens mest utbredte operativsystem er Windows 7 med en markedsandel på 47,49 prosent.

Det kan være mange årsaker til at bedrifter ennå ikke har sett seg tjent med å oppgradere til noe mer moderne enn Windows XP. Kostnader, mangel på tid og ressurser er blant disse.

Uavhengig av hverandre, og begge med utgangspunkt i anonyme innsidere, kårer Wall Street Journal og Bllomberg (Business Week) Satya Nadella til Microsofts neste sjef.

Nadella, som har arbeidet hos Microsoft siden 1992, skal altså ha danket ut hete kandidater som Ericsson-sjef Hans Vestberg, tidligere Nokia-sjef Stephen Elop og en annen Microsoft-veteran, Tony Bates.

Microsoft ble opprettet i 1975. Selskapet har bare hatt to toppsjefer: gründer Bill Gates fram til 2000, og Steve Ballmer etter det.

Nadella sies å stå for kontinuitet. Han leder Microsofts nettskysatsing, og er antakelig mer opptatt av bedriftsteknologi og nye forretningsmodeller for programvare enn av mobiltelefoner og nettbrett. I Microsoft har han hovedsakelig forholdt seg til bedriftsmarkedet, der selskapet henter to tredeler av sin fortjeneste.

Det skal ellers være snakk om å bytte ut Bill Gates som styreformann, til fordel for John Thompson, styremedlemmet som leder jakten på ny toppsjef. I så fall kippes ikke Gates helt ut: Han vil i stedet få avgrensede oppgaver i styret.

I fjerde kvartal økte Amazon.com omsetningen med 20 prosent til 25,6 milliarder dollar, går det fram av regnskapet lagt fram fredag. Ifølge Bloomberg hadde analytikerne ventet at Amazon skulle øke omsetningen med 22,5 prosent fra fjerde kvartal 2012.

Skuffelsen fikk den vedvarende bekymringen over de syltynne marginene til verdens største e-handler til å blusse opp, og aksjekursen raste. På det meste falt kursen 13 prosent. Fallet endte på 9 prosent.

Produktsalg fra nettbutikken er Amazons største inntektskilde. Her økte omsetningen med 16 prosent til 21,1 milliarder dollar. Amazon Web Services og andre tjenester økte langt mer, relativt sett, med nesten 45 prosent til 4,5 milliarder dollar.

Nettoresultat før skatt økte med 34 prosent til 451 millioner dollar. Ved å redusere skatten med nesten 8 prosent oppnådde Amazon en kraftig økning av nettoresultatet etter skatt, fra 97 millioner dollar til 239 millioner dollar. Inntjeningen per aksje økte tilsvarende, men det var altså ikke nok til å blidgjøre børsen.

Usikkerheten rundt lønnsomheten til Amazon kom klart fram i prognosen for første kvartal. Selskapet venter en omsetning mellom 18,2 milliarder dollar og 19,9 milliarder. Det tilsvarer en vekst mellom 13 prosent og 24 prosent. «Worst case» gir minus 200 millioner dollar i driftsresultat. «Best case» gir 200 millioner dollar i pluss.

For hele året 2013 økte Amazon omsetningen med 22 prosent til 74,5 milliarder dollar. Noen observatører mener fortsatt at selskapet kan nå 100 milliarder dollar i omsetning i 2014. 2012 ble gjort opp med et tap på 39 millioner dollar. I 2013 ble det et nettooverskudd etter skatt på 274 millioner dollar.

Amazon.com investerer tungt i datasentraler og moderne varelagre. Utgiftsnivået i julesesongen ble høyere enn ventet. Det ble hyret inn 70 000 midlertidige ansatte. Leveringsproblemer hos UPS (United Parcel Service) gjorde at Amazon valgte å gi bort mengder av 20 dollars gavekort for å kompensere for pakker som kom fram etter jul.

Pebble Technologies åpner mandag sin egen app-butikk. Hvis vi skal tro Slashgear skjer dette i kveld klokken 19 norsk tid.

Dermed blir det enklere å distribuere urskiver, apper og såkalte ledersaker-apper (knyttet mot iOS eller Android) for smartklokka.

Mer enn 300.000 kjøpte i fjor Pebble-uret, som så dagens lys etter en vellykket pengeinnsamling på nettstedet Kickstarter.

Det er også utgitt gratis utviklerverktøy (SDK) for plattformen, men hittil har programvaren ikke hatt en egen markedsplass. Derimot har mange uavhengige utviklere levert apper som samspiller med Pebble gjennom Apple App Store og Google Play.

Den amerikanske oppstartbedriften har omtalt sin Pebble appstore som «den første åpne plattformen for å dele apper beregnet på kroppsnær teknologi».

Denne blir tilgjengelig både for det originale Pebble-uret, samt for den nyeste utgaven «Steel». Butikk-appen blir først utgitt til iOS, men Android-versjonen er rett rundt svingen, ifølge Slashgear.

Pebbles app-butikk støtter foreløpig ikke kjøp og salg av programvare. Det er imidlertid mulig for utviklere å tjene penger gjennom å tilby iOS- eller Android-baserte ledskaper-apper, altså apper som snakker med de respektive mobilplattformene, og så selge disse gjennom henholdsvis Apple eller Google.

Googles A-aksje skal etter planen splittes den 2. april. Datoen ble ifølge The Verge kunngjort av Patrick Pichette, Googles finansdirektør, under telefonkonferanse etter at selskapet la fram resultatet for fjerde kvartal i forrige uke.

Kursen på A-aksjen er i dag på nesten 1200 dollar, noe som på flere måter er ganske upraktisk. Derfor ønsker selskapet å dele hver av dagens A-aksjer opp i to, i én A-aksje og én C-aksje. Fra starten av vil disse aksjene bli introdusert til kurs. Men i motsetning til A-aksjene, vil ikke C-aksjene innebære noen stemmerett, noe som kan føre til at verdien av C-aksjene vurderes lavere.

Hensikten med dette, i stedet for å øke antallet A-aksjer, er ifølge The Associated Press at Google-gründerne Larry Page og Sergey Brin ikke ønsker å gi fra seg kontrollen de har over selskapet. Til sammen skal de to ha 56 prosent av stemmene, selv om de eier under 15 prosent av aksjene.

Page og Brin eier nemlig B-aksjer, som innebærer tidoblet stemme per aksje, sammenlignet med A-aksjer.

Splitten har vært planlagt lenge, men ble forsinket på grunn av et massesøksmål i 2012 fra vanlige aksjonærer som frykter at verdien på C-aksjene vil blir betydelig lavere enn A-aksjene, siden C-aksjene ikke gir stemmerett.

Ifølge The Associated Press ble resultatet av søksmålet et forlik som innebærer at Google skal betale erstatning til aksjonærene – til sammen inntil 7,5 milliarder dollar – dersom gjennomsnittsprisen på C-aksjene det første året er minst 1 prosent lavere enn den tilsvarende prisen på A-aksjene. Erstatningen vil avhenge av hvor stor prisforskjellen blir. Maksimal utbetaling vil skje dersom prisforskjellen er på 5 prosent eller mer.

C-aksjene vil knyttes til dagens tickersymbol, «GOOG», mens A-aksjenes tickersymbol vil bli endret til «GOOGL».

Telio forteller i en pressemelding at deres datterselskap Nextgentel vil levere fiber til alle butikker og kontorer til TeliaSonera i Norge, blant dem alle Netcom-butikkene.

Formelt dreier avtalen seg om at TeliaSonera Norge skal ta i bruk fiberutgaven av Nextgentel-produktet DataNet, et virtuelt bedriftsnett – «IP VPN» – solgt under slagordet «tjenestegaranti og høy sikkerhet».

Dette nettet skal stå ferdig i løpet av første kvartal. Det skal dekke 65 steder, hvorav 60 er i Norges største handlesentra.

Avtalen vil gi Nextgentel anledning til å tilby konkurransedyktige fiber-tjenester til andre potensielle kunder i de samme handlesentra. Nextgentel tror det kan dreie seg om 5000 til sammen, hvor av 4000 ikke har et kundeforhold til Nextgentel fra før.

Avtalen legger dermed et grunnlag for at Nextgentel kan øke sitt nåværende kundegrunnlag blant norske utsalgssteder med opptil 20 prosent, fra dagens 20 000.

Dette er drahjelp fra selskapets forrige eier. Telio varslet i desember 2012 at de ville kjøpe Nextgentel fra TeliaSonera. Kjøpet ble fullført et par måneder seinere.

Statoil forlenger sin avtale om innkjøp av systemutvikling fra Bouvet med ytterligere to år.

De to partene har samarbeidet i en årrekke. Dette er den klart største av i alt fem ulike avtaler det børsnoterte norske IT-selskapet har med oljegiganten, som også er deres største kunde.

Tjenesten innenfor denne avtalen blir levert i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo, og vil løpe de neste to årene med varighet fra 1. mars 2014.

– Det er klart dette er viktig for oss. Dette er også en avtale som bare har vokst i omfang de siste 4-5 årene. Dette er en tillitserklæring så vi er kjempefornøyd, sier Bouvet-toppsjef Sverre Hurum til digi.no.

Konsulentene deres skal levere et svært bredt sett av tjenester innen Net, Java, SAP og mye annet. I praksis dreier det seg om utvikling og forvaltning av Statoils systemer på de fleste tekniske områder.

Ingen av partene oppgir verdien på avtalen, men digi.no vet at det ikke er småtterier. Totalt omsetter Bouvet etter det vi erfarer for godt over 100 millioner kroner årlig, bare på avtalene med Statoil.

De øvrige fire avtalene Bouvet har med Statoil er en rammeavtale for konsulentinnleie, enterprise-avtale innen Oil Trading and Operation, ServiceCenter og Business Process Services.