Dette leserinnlegget er fra en Nav-ansatt på et kontor i Norge. Redaksjonen kjenner hans identitet, men av hensyn til arbeidsplassen er han anonym. Innlegget kommer etter at IT-problemer rammet samtlige ansatte i etaten mandag denne uken. Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget (lenke til svaret finnes også i bunnen av leserinnlegget).

DEBATT: Etter å ha ringt brukerstøtte for Nav-ansatte, mandag 3. februar kl 12.30, er siste nytt at det tar minst en halvtimes tid til før vi kan logge inn på våre datamaskiner. Systemet er nede i hele landet. Møtet mitt med en kollega der vi skulle behandle mange saker og fatte vedtak, er ikke mulig å gjennomføre uten data.

Vi har allerede mistet to timer svært verdifull arbeidstid. Hele kontoret er på randen av resignasjon. Dette er en av mange dager som igjen preges av trøbbel med programmer og tilganger. Litt senere på dagen leser en kollega på sin smarttelefon at pressevakten i Nav uttaler seg til nettavisene om at brukerne ikke kunne ringe i en periode, og heller ikke komme inn på Navs selvbetjeningsløsninger. Årsaken var strømbrudd. Ikke spesielt oppsiktsvekkende og strømbrudd kan skje. Skepsisen melder seg på kontoret likevel. De langvarige utfordringene med data i vår hverdag ledsages gjerne av forklaringer som handler om «eksterne» årsaker.

Jeg nekter å gi opp denne dagen, finner fram iPaden og kobler meg opp via delt internett på mobil slik at jeg kan gjøre økonomioppgaver. Jeg tar også turen innom ledelsen som har møte, hører med dem om de kan melde fra om at dette ikke er holdbart til fylkesdirektør slik det har blitt gjort før, men denne dagen smiler de og rister bare på hodet.

For de som ikke jobber i Nav er det ikke lett å lese av mandagens medieoppslag at kanskje tusenvis av Nav-ansatte ikke kunne jobbe i mange timer. Dette er en svært viktig sak som må få et etterspill. De fleste på vårt kontor fikk ikke logget seg på egen datamaskin før vi gikk hjem 15.30. Følgende regnestykke kan være realistisk: 19.000 ansatte, 5 timer nedetid og en kostpris per time på 450 kr. Det blir over 42,5 millioner kroner. Tallene er skremmende, men det jeg virkelig er opptatt av nå, er at “ingen” ser ut til å få vite dette, utenfor systemet.

Hverdagen i Nav er tett knyttet til programvaren og datasystemene vi bruker. Et av dem er Infotrygd. Brukergrensesnittet ligner Pascal, det gamle programmeringsspråket fra 80-tallet. Det er bare en dame på kontoret som behersker dette. Det er en rekke ulike programmer, og mange av dem kan ikke kommunisere, som Arena og Gosys. Enkelte forsøker å holde et slags dobbelt system med å legge inn informasjon begge plasser, slik at alle kan holde seg oppdatert, men slikt tar tid. Kollapsen i datasystemet i går føyer seg inn i en lang rekke problemer som er it-relatert i min jobb i Nav. Jeg er utdannet i realfag fra NTNU og har god datakompetanse. For meg virker det tydelig at det er mange kortsiktige løsninger, basert på en rekke programmer som allerede eksisterer, men som ikke snakker sammen.

Få uker før moderniseringsprogrammet ble lagt ned i høst, var 1000 ansatte i Nav på to inspirasjonsseminarer i Arendal som fortalte om de nye mulighetene som programmet innebar. Vi fikk også vite at det var viktig for oss å ta inn over oss den «moderne» it-kulturen som Nav nå var en del av. Rett i etterkant av seminaret ble Nav-direktør Joakim Lystad sitert på følgende i media: «- Det er for mange Nav-brukere som har uheldige brukeropplevelser. Målet mitt er jo at det skal bli færre og færre av dem. Vi er stolte av de forbedringene som vi klarer å få til i Nav år for år, men vi er ikke stolte av der vi er ennå, sier Lystad til Dagbladet.»

Dette må være et eksempel på svært dårlig ledelse og er alt annet enn motiverende for oss som jobber i Nav. Vi har ikke it-verktøyene eller stabiliteten vi trenger for å kunne gjøre en god jobb, og så blir vi angrepet av egen toppsjef i media for å være dårlig på relasjonskunnskap og kommunikasjon.

Hensikten virker klar. Å ta fokus vekk fra der skoen egentlig trykker. Han er mer redd for opinionen enn sine egne ansatte, som er resignerte i forhold til «det store systemet». Han er tilsynelatende mer opptatt av å skjule de virkelige problemene, enn å løse dem.

Jeg er selv aktiv bruker av databaserte løsninger på fritiden, som Dropbox, interaktive læringsprogrammer og en rekke ulike kommunikasjonsplattformer. Dataløsningene på jobb, som I tillegg til å være til dels utdatert, også er ustabile, gjøre hverdagen til en utfordring. Med gamle systemer, må vi I det minste ha stabilitet I løsningene og ikke nedetid flere ganger hver uke.

Jeg etterspør hva som egentlig skjedde denne mandagen, hvem som var berørt hvor omfattende var dette? Hvis det virkelig gjaldt hele landet er dette svært alvorlig, og det ser heller ikke ut til å være noe engangstilfelle. Jeg etterlyser også en helt annen type dialog (den er jo nesten fraværende) og informasjonskultur, for at ledelsen rundt Nav IKT skal være troverdig. Jeg er ikke sikker på at Jokakim Lystad er den rette mannen til å lede dette arbeidet. Vi trenger friske koster med god it kompetanse, som tør å ta nye systemer i bruk.

En advokat ringer meg på slutten av mandagen. Jeg har ikke kunnet se at hun, nok en gang, har forsøkt å kontakte meg siden Gosys-programmet har vært nede. Hun kontaktet meg også forrige mandag, men da jeg skulle ringe henne tilbake var det noe galt med telefonsystemet slik at jeg ikke kunne høre henne selv om hun tok telefonen. Jeg kommer på dette i løpet av samtalen med henne, hun er kvikk, skarp og lar det ikke være tvil om at jeg er vanskelig tilgjengelig og at hun er tydelig misfornøyd.

Jeg må beklage og si at telefonen ikke fungerte sist mandag heller, og at jeg ikke kunne høre hva hun sa da jeg skulle ringte henne opp.

Jeg er fremdeles på overskuddsiden, men da hun nå fortsetter med å fortelle om mine vanskelig tilgjengelige kolleger hennes klient er blitt utsatt for, går teppet ned for meg. Jeg går i forsvar. Jeg lover å ringe hennes klient, mens hun på sin side spør meg retorisk om jeg vet hvilken virkning det har på folk å oppleve å bli behandlet slik og ikke få kontakt. Jeg tenker at dette hadde aldri skjedd om telefonen hadde virket forrige mandag og Gosys ikke hadde vært nede i dag.

Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget. Svaret finner du her.

Dette er et svar på et leserinnlegg fra en anonym Nav-ansatt, som digi.no har publisert torsdag. Svarinnlegget fra Nav er signert IKT-direktør Nina Aulie.

Det er svært sjelden vi opplever så omfattende problemer som vi hadde mandag formiddag. Både brukere og ansatt ble berørt, heldigvis førte det ikke til noen forsinkelser i utbetalinger til brukere som sender oss meldekort via nav.no.

Årsaken til problemene var at strømmen gikk da Hafslund byttet trafostasjon. Samtlige av NAVs systemer ble rammet.

Ved strømbrudd har vi en reserveløsning, basert på batteri og dieselaggregat, som skal sørge for at vi fortsatt har våre tjenester tilgjengelige for publikum og ansatte. Denne fungerte først som normalt, men da strømmen kom på igjen fikk vi en overspenning som slo ut reserveløsningene. Da mistet samtlige av våre systemer strøm. Når vi startet systemene opp igjen, måtte dette gjøres på en kontrollert måte og i riktig rekkefølge. Underveis i denne oppstartprosedyren mandag ble det avdekket følgefeil som måtte rettes før både våre ansatte og brukerne kunne få tilgang til systemene igjen.

Det er heldigvis sjelden at vi har hendelser som er så omfattende, men målet er alltid å redusere risikoen til et minimum. Vi vil nå ha en tett dialog med Hafslund og andre leverandører om hvorfor strømbruddet fikk så store konsekvenser for våre systemer, slik at vi kan gjøre det vi kan for å hindre at dette skjer en gang til.

Vi beklager på det sterkeste alle utfordringer denne hendelsen fikk for våre brukere og våre ansatte. Telefonisystemene var tilgjengelig fra kl. 10:30, etter å ha blitt satt ut av drift ca 10.15. Publikumsløsningene var tilgjengelig først fra kl. 15:15, og øvrige løsninger en time senere. Det har ikke gått data tapt som en konsekvens av feilsituasjonen, og alle som har levert meldekort får penger utbetalt uten forsinkelser.

Når det gjelder situasjonen rundt modernisering, har Joakim Lystad redegjort for bakgrunnen for de vanskelige valgene blant annet i VG for kort tid siden. Beslutningen som ble tatt var vanskelige, men nødvendige. Målene for moderniseringsarbeidet ligger fast, men vi skal organisere det på en annen måte, og vi skal sørge for å levere uførereformen til fristen 1.1. 2015.

Vi skal fortsette å modernisere NAV og utvikle ikt-systemene våre til glede for våre ansatte og våre brukere. Vi kan vi ikke glemme hvem vi er til for, og så lenge brukere opplever dårlig service eller tjenester, må vi forbedre oss. Målet må alltid være at de løsningene vi utvikler støtter opp under det viktige samfunnsoppdraget vi har.

Nina Aulie, IKT-direktør.

Twitter publiserte i går sine tall for fjerde kvartal. Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er omsetningen mer enn doblet, til 243 millioner dollar.

Nettoresultatet er minus 511 millioner dollar, mot minus 8,7 dollar for et år siden.

Ifølge toppsjef Dick Costolo er kvartalet Twitters hittil sterkeste.

Børsen er ikke like begeistret: Twitter-aksjen falt 10 prosent da tallene ble kjent, fra 66 dollar til 60. På et tidspunkt var kursen 54 dollar. Ved børslanseringen i november kostet Twitter-aksjen 26 dollar. Toppnoteringen i desember var 76 dollar.

Costolo peker på at snittallet på månedlige brukere (MAU, «monthly active users») er opp 30 prosent til 241 millioner. Snittallet på månedlige brukere på mobil er opp 37 prosent til 184 millioner. Timeline-visninger i kvartalet økte med 26 prosent fra fjerde kvartal 2012, til 148 milliarder.

Tallene tyder på lavere vekstrate innen brukere og visninger enn tidligere. Costolos motargument er at annonseinntektene per timeline-visning har økt med 76 prosent til 0,00149 dollar.

I inneværende kvartal tror Twitter på en omsetning mellom 230 og 240 millioner dollar. For hele 2014 er omsetningsprognosen mellom 1,15 og 1,2 milliarder dollar.

Twitter forklarer det store underskuddet med at de investerer mye i både teknologi og forskning og utvikling. Selskapet regner med investeringer på mellom 330 millioner og 390 millioner dollar i 2014. Et mål er å tiltrekke flere brukere og øke bruken ved å gjøre tjenestene enklere å forholde seg til. Costolo innrømmet at særlig nye brukere har vanskelig for å orientere seg.

En nyhet som vil innføres i løpet av 2014 er sortering av ytringer etter emne. Hittil har kronologi vært enerådende.

Bloomberg peker på at tallene for fjerde kvartal er dårligere enn ventet, og at det kan være vanskelig for selskapet å forsvare sin markedsverdi på 37,4 milliarder dollar.

I en pressemelding annonserer Sony i dag at de har inngått en intensjonsavtale om å selge VAIO-divisjonen til Japan Industrial Partners (JIP). Avtalen forventes ferdigstilt i løpet av mars måned.

Det betyr i praksis at Sony slutter å produsere PC-er, som i hovedsak er et resultat av at PC-markedet har falt syv kvartaler på rad. I fjorårets siste kvartal hadde PC-salget sunket med 6,9% i forhold til samme kvartal året før, i følge tall fra Gartner.

Sony og JIP sikter på 1. juli som endelig dato for salget. Det nye selskapet vil i utgangspunktet fokusere på det japanske markedet for konsument- og bedriftsmaskiner og dernest evaluere mulighetene for flere markeder.

250 til 300 ansatte fra Sonys PC-divisjon vil bli ansatt i det nye selskapet. I følge Engadget vil Sony imidlertid kutte 5.000 ansatte globalt (1500 i Japan).

Sony vil derfor ikke lage flere VAIO-PC-er etter denne vårens nye modeller, men understreker at de fortsatt vil håndtere kundeservice for eksisterende VAIO-kunder.

OSLO/MESH (digi.no): – Offentlig sektor viser stor interesse for å ta i bruk skytjenester. Det fortalte konsernsjef Torstein Harildstad i Software Innovation på et frokostmøte i regi av Microsoft mandag.

De er storleverandør av systemer for arkiv og saksbehandling med 600 virksomheter og 200.000 brukere på kundelisten, og burde derfor vite hva de snakker om.

Snart lanserer de hele sin produktportefølje som skytjenester.

Kunder som velger dette alternativet får da innholdet lagret i utlandet, nærmere bestemt på Microsoft Azure med datasentraler i Amsterdam eller Dublin.

– For øyeblikket lagrer vi alle dataene lokalt hos kundene våre. Men når vi nå skal flytte hele produktporteføljen vår over i nettskyen, så vil det å ta stilling til datalagring skje i aktiv dialog med kundene våre, sier Software Innovation-sjefen.

De som aksepterer at innholdet lagres i Azure skal få den muligheten. Ellers kan man beholde lokalt installert løsning som nå, eller få en blanding av de to leveransemodellene.

– Lei skreddersøm
Harildstad kan ikke love billigere løsninger for de som biter på skykroken, men peker i stedet på at kostnadene blir mer forutsigbare.

Han peker også på utfordringer som han hevder nettskyen løser best:

– Kundene våre i Norge begynner å bli lei skreddersøm. De begynner å bli lei av store oppgraderingsprosjekter. De ønsker standard programvare som er lett å oppgradere, hvor leverandørene tar ansvar for oppgraderingen, og med ny funksjonalitet som del av vår egen innovasjonsprosess. En cloud-løsning sikrer dette, hevder Harildstad.

Som IT-leverandører tar de Datatilsynets avgjørelse i Narvik/Moss-saken til inntekt for at det åpner seg muligheter for å tilby lagring av kundedata i nettskyen.

– Tror du vi får se saksbehandling fra norske byråkrater kjørt i en internasjonal nettsky i løpet av året?

– Ja, hvis kundene vil så er vi klare, sier Torstein Harildstad.

Risiko
Selv om noen få norske kommuner har tatt i bruk enkle skytjenester for epost og kalender er dette forholdsvis upløyd mark.

Datatilsynet maner til forsiktighet. De understreker at det er opp til virksomhetene selv å foreta risikovurderinger.

– Det kommer helt an på hva slags dokumenter de dytter opp der [i skyen]. Hvor følsomme er de? Hva kan gå galt og hva er konsekvensene hvis det går galt? Det må være med i vurderingene, sier tilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

– Det er riktig at vi åpnet for bruk av Google Apps i Narvik-saken, men det var med en veldig beskjeden følsomhet i dataene som skulle ut. Det var ikke fagsystemer eller saksbehandling, fortsetter han.

«Langt innenfor loven»
Software Innovation har selv gjort undersøkelser rundt lovligheten, og forsikrer at de ikke vil tilby noe som strider med norsk lovgivning.

– Det stemmer, vi skal være langt innenfor det loven og forskriftene krever. Arkivloven krever for eksempel at arkivverdige dokumenter skal lagres i Norge. Det sørger vi for, sier salgsdirektør Odd-Henrik Hansen.

Statlig snoking
En ting er lovlighet. Noe annet er opplevd tillit til at innholdet i skytjenestene er trygt lagret.

Forrige års avsløring av USAs omfattende overvåkning av nettjenester, og det faktum at IT-gigantene kan bli pålagt å overgi kundedata etter hemmelige rettsordre, er en del av bildet.

– Det kan få betydning for risikovurderingen. Det skaper en usikkerhet, men samtidig skal vi ha en realistisk tilnærming til dette. Det er ikke sånn at enhver opplysning, fordi den potensielt kan fanges av NSA, er nok til at man ikke kan lagre i en amerikansk nettsky. Vi skal ikke overdrive risikoen, sier Datatilsynets Bjørn Erik Thon.

Microsoft er blant aktørene som har protestert kraftig mot USAs statlige snoking. De har også innført ulike krypteringsrelaterte tiltak, samt lovet å bekjempe pålegg de mottar om utleveringskrav.

– Trygg lagring
Dersom pålegget er utstyrt med munnkurv, les forbud mot å varsle kunden – slik tilfellet er med NSA – har Microsoft forpliktet seg til å ta rettslige skritt for å utfordre forbundet. Men av samme grunn kan de ikke gi noen garantier om utfallet.

Microsoft Norge-sjef Michael Jacobs ble utfordret på det samme tidligere denne uken. Dataene er trygge, formanet han.

Tilbake til Software Innovation:

– Satt litt på spissen, hvor mange kunder får dere, hvis dere gjør kundenes dokumenter tilgjengelig for amerikansk etterretning?

– Det er vi veldig spent på, og gleder oss til å komme tilbake til deg med suksesshistoriene, svarer salgsdirektør Odd-Henrik Hansen.

Skytjenesten 23 Video, som lar bedrifter forvalte video og publisere video på sine nettsider – «cloudbasert video CMS» – melder om en vesentlig utvidelse, døpt «Actions».

Hensikten er enkel innlegging av lenker i videoer, til nettsider, kommentarer, sosiale feeds, pre- eller post-roll, produktinformasjon, bannerannonser og så videre.

Slike lenker behøver ikke legges inn manuelt i den enkelte videoen. Actions kan brukes sammen med øvrige verktøy fra 23 som blant annet skreddersy bedriftens videospiller.

Det innebærer at man kan stille inn selve videospilleren til dynamisk å hente informasjon fra resten av nettsiden, eller fra produktkatalogen. 23 ser for seg avanserte eksempler der videospillerne kan settes til dynamisk å utløse spesielle typer «Actions», som å hente og legge ut påmeldingsskjema.

Slike hendelser kan utløses av ulike typer data, for eksempel hvor i geografien videoen blir sett, eller fra data forretnings- og kundesystemer.

Gründer og teknologisjef i 23, Stefen Tiedemann Christensen, ser for seg en svært fruktbar kombinasjon av Actions og «business intelligence». Meningsfull interaktivitet kan bygges inn i videosatsingen.

Daglig leder i 23, Ditte Graa Wulff, sier målet med Actions er å tilrettelegge video med tanke på å drive trafikk, engasjement og salg.

– Vi ser en økning av bedrifter som lansere videodrevne kommunikasjonsstrategier. For at dette skal lønne seg, må det handle om mer enn å trykke play og stopp. Det må bli en sammenhengende og naturlig del av alt annet bedriften kommuniserer på nettet for å nå sine mål.

Derfor må det bli vanlig å lenke videoer til annen informasjon, mener Wulff.

– Actions kommer til å føre med seg økt verdi til videoene, blant annet i økt konvertering til ønsket handling.

Blant norske referansekunder er nettbutikken Dingsy.no. De ser for seg «viral spredning» på sosiale medier av produktvideoer med innebyggede kjøpslenker.

Joaquín Almunia, EU-kommisæren med ansvar for konkurranse, kunngjorde i dag at Google har gitt kommisjonen et bedre forliksforslag i forbindelse med kommisjonens antitrust-etterforskning angående søk- og annonsering på Internett.

Google garanterer nå at hver gang selskapet henviser til sine egne, spesialiserte søketjenester på selskapets nettsted, så skal også tjenestene til tre rivaler gjøres klart synlige for brukerne og på en måte som kan sammenlignes med den Google bruker for selskapets egne tjenester for kategorier som produkter, restauranter, hoteller og annet.

Hvilke av rivalene som skal vises, skal til enhver tid velges ved hjelp av en objektiv metode. Ifølge New York Times vil dette skje gjennom en slags auksjon som en uavhengig kontrollør har oppsyn med. Rivalene vil altså måtte betale Google for å få tilgang til denne plassen på Googles søkesider.

Prinsippet skal ikke bare gjelde for eksisterende tjenester, men også for nye tjenester og nye utgaver av de eksisterende tjenestene.

Forbrukerne i fokus
– Mitt oppdrag er å beskytte konkurransen til fordel for forbrukerne, ikke for konkurrentene. Jeg mener at det nye forslaget som har kommet fra Google, etter lang og vanskelige forhandlinger, nå kan komme kommisjonens bekymringer imøte, sier Almunia i en pressemelding.

– At at det hindrer Google i å forbedre selskapets egne tjenester, tilbyr det brukerne et reelt valg mellom konkurrerende tjenester på en sammenlignbar måte. Det er opptil dem [brukerne, red. anm.] å velge det beste alternativet. Denne måten vil både åpne for og oppfordre til innovasjon og forbedring av tilbudene til både Google og selskapets rivaler. Ved å gjøre dette forslaget om til en juridisk bindende forpliktelse for Google vil sikre at konkurranseforholdene både gjenopprettes raskt og opprettholdes i de kommende årene, sier Almunia. En avtale vil gjelde for hele EØS-området i fem år.

Flere forpliktelser
I tillegg til det nevnte, vil Google gi innholdsleverandører mulighet til å melde seg ut av Google spesialiserte søketjenester uten at de på annet vis straffes av Google. Google skal fjerne eksklusivitetskrav i selskapets avtaler med utgivere i forbindelse med søkeannonsering. Det betyr at annonsekampanjer på Googles søketjeneste også kan foregå på konkurrerende søketjenester.

Ifølge Googles forslag skal et uavhengig organ ha oppsyn ned at Google faktisk overholder disse forpliktelsene.

I tiden framover skal EU-kommisjonen informere Googles rivaler, som har stått bak klagen til EU-kommisjonen, om hvorfor kommisjonen mener at Googles tilbud kommer kommisjonens bekymringer imøte. Rivalene vil da ha muligheten til å gjøre sine synspunkter kjent for kommisjonen, før kommisjonen tar en endelig beslutning om å gjøre forpliktelsene til Google juridisk bindende.

Siste mulighet
Utkastet fra Google er det tredje i rekken. Almunia skal ha gjort det klart at det ikke ville bli et fjerde. Dersom Google ikke hadde strukket seg betydelig i denne siste runden, ville saken høyst sannsynlig endt opp i EU-domstolen med utsikter om en milliardbot til Google. Det skal sannsynligvis mye til for at dette vil skje nå, siden kommisjonen tross alt kjenner til de innvendingene rivalene har hatt mot de forrige forslagene fra Google.

EU-kommisjonen har på denne siden offentliggjort flere detaljer om Google nyeste forslag, inkludert illustrasjoner over hvordan Google foreslår at de rivaliserende tjenestene skal vises i søketreffene.

Apple har blitt saksøkt for patentkrenkelse av Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF), en stiftelse som håndhever patenter på vegne av University of Wisconsin-Madison. WARF mener at Apples nyeste systembrikke, A7, krenker det mer enn 15 år gamle 5,781,752-patentet, som tar for seg «en tabellbasert dataspekulasjonskrets for parallellprosesserende datamaskiner».

De fleste prosessorer har en såkalt pineline med flere trinn for å utføre mange typer instruksjoner. Hvert trinn bruker én eller flere klokkesykluser før de behandlede dataene sendes videre til neste trinn. Til slutt kommer de ferdigbehandlede dataene ut av pipelinen og kan lagres eller tas i bruk direkte av andre instruksjoner.

Dersom den neste instruksjonen i køen avhenger av resultatet til den forrige, må behandlingen av denne neste instruksjonen i utgangspunktet vente til den forrige er ferdig. Dersom det ikke finnes andre instruksjoner i køen som kan forsere køen og kjøres utenom rekkefølge («out-of-order»), vil til slutt hele pipelinen være arbeidsledig inntil resultatet av den første instruksjonen er klart og tilgjengelig for de neste instruksjonene.

Forutsigelse
Derfor har mange prosessorer teknologi som forsøker å forutse hva som blir resultatet av instruksjoner, slik at prosessoren tidligere kan starte behandlingen av instruksjonene som venter på dette resultatet. Dersom forutsigelsen er feil, må disse instruksjonene behandles på nytt. Men ofte er forutsigelsen riktig, og da har man fått en gevinst i redusert ventetid.

Det finnes flere måter å gjøre dette på, og det nevnte patentet beskriver en slik metode.

I søksmålet skriver WARF at A7-brikken tar i bruk den metoden som er beskrevet i patentet. Det hevdes at arbeidet som førte fram til metoden er anerkjent som en stor milepæl innen mikroprosessordesign, og at flere av forfatterne av patentet har fått priser og verv på grunn av blant annet dette arbeidet. Dette brukes i søksmålet som argument for at metoden er godt kjent og at Apple vanskelig kan ha unngått å vite om patentet.

WARF mener dermed at Apple har krenket patentet med hensikt for å oppnå betydelig økt effektivitet og ytelse. Stiftelsen krever derfor at Apples påstått uautoriserte bruk av patentet stoppes, både midlertidig og endelig, samt erstatning for denne bruken.

Salgsforbud?
Avhengig av hva domstolen, United States District Court for the Western District of Wisconsin, velger å gjøre, risikerer Apple i verste fall et import- og salgsforbud i USA mot både A7-brikken og produktene som benytter denne – noe som inkluderer iPhone 5S, iPad Air og iPad Mini med Retina-skjerm.

Apple har dog flere valgmuligheter. Det ene er å inngå et forlik med WARF før saken kommer opp. Andre muligheter er å bestride enten patentets gyldighet eller at A7 benytter metoden som patentet beskriver.

I 1998 etablerte Posten et nytt forretningsområde som ble hetende Fjernhandel. Det var et uttrykk for at e-handel ville bli det nye store satsingsområde for Posten. Etter kort tid ble det nedlagt: Kundene kom ikke.

I dag – 15 år etter – bygger Posten nå en stor terminal for over 1 milliard (!) kroner på Alna i Oslo. Kjøp av varer «over nett» har tatt av. Det man spådde for 15 år siden er først nå blitt en realitet.

Men det er ikke bare e-handel i betydning kjøp av varer over Internett som har tatt av. Det gjelder i høyeste grad også kjøp av tjenester, og at internett-basert teknologi forandrer både bedrifters forretningsmodell og kunders adferd vesentlig. Men dette er ikke så synlig. Vi tar det for gitt.

Det er derfor en viktig påminnelse på denne utviklingen når nå Arne Krokan – professor ved NTNU og kjent som pådriver for Smart Læring eller MOOC («massive online open course») – nå har utgitt en bok om hvilke økonomiske effekter denne utviklingen har.

Boken Nettverksøkonomi går relativt grundig gjennom de økonomiske variablene som påvirkes av nettverksteknologien, og egner seg utmerket som lærebok i temaet på både bachelor og masternivå innenfor e-handel, e-business og sosiale medier.

Men en god bok kunne blitt ennå bedre. Jeg har tre innvendinger mot denne.

Boken tar opp de samme temaene som Krokan beskrev i sin forrige bok, Den digitale økonomien, fra 2010. Ifølge forfatteren er det meningen at Den digitale økonomien nå skal oppdateres og deles i tre. Den første tar opp de grunnleggende betingelsene for overgang til et digitalt nettsamfunn. Den andre handler om forretningsmodeller, og den tredje de samfunnsmessige utfordringene som følger av teknologiske endringer.

Min innvending mot den forrige boken var at han tok for gitt at teknologien skapte en «ny» økonomi, at den så og si opphevet de tradisjonelle økonomiske lovene.

Alle de elementene som han der – og nå i denne boken – fremhever som «nye» økonomiske elementer, så som transaksjonskostnader, nettverkseffekter, «increasing returns» og så videre er ikke nye elementer, men tvert om også eksisterer i den fullstendig fysiske verden. Å bruke en betegnelse som «oppmerksomhetsøkonomi» er med på å tilsløre realitetene: Det er egentlig ikke noe annet enn god «gammeldags» merkevarebygging.

Riktignok tar Krokan noen forbehold i denne boken. Han sier: «Selv om de fleste av mekanismene som styrer den den digitale økonomien er godt kjent for økonomer, er det likevel forskjeller», nemlig at «dynamikken i den digitale økonomien blir forskjellig fra varesamfunnets industrielle effekt» (side 30). Nettopp. Men siden dette er en lærebok burde dette temaet vært tatt opp mer grundig, og også slik at det hadde appellert til leseren (studenten) å foreta en drøfting, sammenligning, av hvordan teknologi påvirker en bedrifts produkter og forretningsforhold sammenlignet med den tradisjonelle vareutvekslingen.

På side 24 i samme bok, har han en enklere – og mer korrekt – definisjon av «ny» økonomi, nemlig at teknologien bidrar til å senke arbeids- og kapitalkostnadene, men øke markedsførings- og designkostnadene. Han kunne – og burde – ha lagt til at den også bidrar til å utvikle økt produkt- og kundedifferensiering. Det siste er kanskje den viktigste effekten. Vi ser det veldig enkelt på bankenes overgang til nettbank: Filialer og ansatte som foretar betalingstjenester for oss er borte (redusert arbeids- og kapitalkostnader). I stedet legges ressursene i en nettbank med selvbetjeningsfunksjoner, brukervennlig grensesnitt og tilgang til kundetilpassede produkter. Banken er blitt nettbank, og i ferd med å bli MyBank (en personlig bank designet for dine behov).

Min andre innvending gjelder hvordan Krokan i kapitel 3 forsøker å beskrive forskjellen på «tingenes økonomi» og den digitale økonomien.

I den fysiske verden, sier han, er produktene et knapphetsgode. I den digitale verden er tilgangen til produktene ubegrenset og de «slites» ikke ved bruk. Eksempel: Det er bare én som kan lese en fysisk avis, men mange kan lese samme avis i nettutgave samtidig. Dette er det fagøkonomer har kalt «rival» og «non-rival»-produkter. Krokan kaller dette for private og kollektive goder, noe som i hvert fall gir meg en annen assosiasjon enn det opprinnelige faguttrykket.

Prinsippet er antagelig det samme. Men det kunne utvides vesentlig. Når et produkt blir digitalisert endrer det også produktets egenskaper. At det kan anvende innebygde søkemotorer er en ting. Du kan få mer informasjon ut av en nettavis ved å koble informasjonselementer i avisen sammen, eller ved å bruke lenker som gir tilgang til «partnere» som gir merinformasjon. Verdien av en digital avis, kan derfor være større – for kunden/leseren – enn en fysisk avis. (Dette vil jo også gjelde for fysiske produkter som bare delvis blir digitalisert, det vil si digitaliseringen går på økt informasjonsinnhold og mer kunderettet service.)

I tillegg kunne han ha tatt med hvordan teknologien endrer dynamikken i samhandlingen mellom leverandør og kunde: Den bygger ned avstanden mellom de to. Den gir mulighet for langt større produktrikdom, produktvariasjon og funksjonalitet i produktet, og større muligheter for kundebinding enten direkte eller gjennom partnere. En teori om dette finnes i boken Blown to Bits som kom i 1999 og som Krokan kun så vidt nevner.

Min tredje innvending er at omtalen av de økonomiske parameterne burde vært koblet til konkrete forretningsmodeller.

Grunnen til at det ikke er gjort er nok at denne boken er den første i en serie på 3. Den neste boken omhandler nettopp hvordan teknologien endrer forretningsmodeller. Men for en leser – og en student – ville det hatt større verdi at disse to elementene var behandlet i samme bok. Endrede forretningsmodeller vil vise dynamikken i den «digitale» økonomien. For å vri litt på et slagord fra dot.com-tiden – fra «Content is King» til «Context is King». Det er i den konkrete sammenheng studentene kan forstå hvordan teknologien endrer forretningsmodeller.

Et overblikk av hva som har skjedd siden dot.com-revolusjonen kan gi nyttig lærdom.

Alle banker har gått over til nettbank og mer eller mindre differensierte og kundetilpassede produkter. De har med andre ord redusert arbeids- og kapitalkostnadene ved å fjerne filialene og personell som utfører betalingstjenester for oss. De har flyttet fokuset over på markedsføring og kundetilpasning. Men det har ikke ført til en endret konkurransesituasjon – bankene konkurrerer seg i mellom på samme måte som før.

Slik er det ikke i reiselivsbransjen. Mange spådde at reisebyråene ville «dø» for 10 – 12 år siden, både fordi det ville oppstå nye nettbaserte reisebyråer, portaler som sammenlignet priser, og at flyselskapene ville overta en del av reisebyråets funksjoner (som hotellbestilling, konsertbilletter, og så videre). Reisebyråene er ikke blitt borte, men mer spesialiserte, og de har mer fokus på websiden enn på fysiske lokaler (selv om også disse også er beholdt). Men konkurranseintensiteten har økt, ikke bare reisebyråene i mellom, men også med flyselskaper og reiseportaler.

Mange mente også det ville bli mer vanlig å bestille og kjøpe matvarer over nett fremfor å gå i den fysiske butikken. Det har ikke skjedd. Det kan skje: Dagligvarekjedene vokter på hverandre.

Felles for disse «endringene» er at det kanskje ikke er teknologien og dynamikken i de økonomiske parameterne som er avgjørende, men endringen i kundeadferd, i sosial adferd, og så videre.

Derfor er det interessant i den sammenheng å se samme hvordan teknologien påvirker samfunnet. Perspektivene her kan være mange:

I følge marxististisk teori utgjør økonomien overbygningen i et samfunns struktur. Kontrollen over økonomien vil legge føringer for underliggende prosesser så som sosial adferd. Teknologiutviklingen viser at dette ikke stemmer: Internett og sosiale medier har vist at sosiale prosesser endrer økonomien og samfunnsstrukturer, og ikke omvendt.

I tillegg kommer teknologiens to ansikter: På den ene siden har den en stor effekt på den personlige frihet, og har dermed en demokratiserende effekt. På den annen side fører den til det statlige overvåkingssamfunnet, som vi ikke minst har sett i den senere tid.

En kan også foreta komparative – sammenlignende – analyser: Hvordan har teknologi gjennom tidene endret samfunnsstrukturer, skapt og lagt ned arbeidsplasser, og så videre. I så henseende kunne Arne Krokan ha glede av å se nærmere på Erik Brynjolfsson og Andrew McAfees nye bok The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies.

Arne Krokan: Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi
Cappelen Damm 2013
Tilgjengelig som e-bok (98 kroner) og på papir (269 kroner)

Tirsdag sprakk nyheten om at Satya Nadella overtar etter Steve Ballmer som ny toppsjef i verdens største programvareselskap. Nadella overtar et selskap som går svært godt økonomisk, men som mange opplever som en gigant på defensiven.

Nadella kommer fra jobben som leder for Microsofts nettskysatsing. Det antas at han er mer opptatt av bedriftsteknologi og nye forretningsmodeller for programvare enn av mobiltelefoner og nettbrett. Men med seg som viktig støttespiller vil han få Bill Gates, som trer ned fra vervet som styreleder for å jobbe tett den nye toppsjefen tre dager i uken.

Digi.no spurte vår «husanalytiker» og spaltist, britiske Cyrus Mewawalla i CM Research, om han hadde tre råd til den nye toppsjefen. Han kommer med følgende tre punkter som Nadella må jobbe med:

Sett en klar strategi: Microsoft har vært en etterfølger, ikke leder, i store deler av det siste tiåret. Årsaken er at de har forsøkt å være representert i alle markedene. Største deler av overskuddet kommer fra bedriftssegmentet fremfor forbrukersegmentet, så Nadella må raskt bestemme seg for om Microsoft skal konsentrere seg om bedriftsmarkedet eller fortsette å være et konglomerat.

Sett klare mål: Ettersom Bill Gates beveger seg fra styreleder til en ny rolle som «grunnlegger og teknologi-rådgiver», så vil han ha en betydelig innvirkning på Microsofts strategi. Det vil derfor være mye enklere for Nadella å utføre sin strategi på fritt grunnlag dersom han gir klare mål i full offentlighet.

Begynn med innovasjon igjen: Microsofts innovasjonsmotor har vært svak. De trenger å tenke ut av boksen. De trenger å kopiere Apple og Google og skape nye produktkategorier. For å gjøre dette trenger de sannsynligvis en helt ny forretningsstruktur hvor hver og en av de ulike divisjonene ikke føler at de konkurrerer med hverandre og føler seg truet av de andre, som var tilfellet under Ballmers ledelse.

Har du noen råd til Nadella? Bruk gjerne kommentarfeltet under: