En patentrettssak mellom Motorola Mobility og patentselskapet Intellectual Ventures endte denne uken med å bli erklært ugyldig av dommeren. Rettssaken hadde da pågått i nesten to uker ved en distriktsdomstol i Delaware. Årsaken til ugyldiggjøringen er at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Dermed må saken opp på nytt.

Saken det dreier seg om, er trolig denne som digi.no omtalte første gang i 2011. Da ble Motorola Mobility saksøkt av Intellectual Ventures for krenkelser av seks patenter. Saken har siden tid blitt redusert til å dreie seg om tre patenter, som beskriver metoder som ifølge Intellectual Ventures er benyttet i Motorolas maskinvare og i Android-relaterte deler av Google Play. Ifølge Reuters er dette første gang i selskapets 14-årige levetid at Intellectual Ventures bringer en patentstrid helt fram til en rettssak. Tidligere saker skal ha endt med forlik. Men selskapet er i ferd med å forberede flere rettssaker.

– Resultatløse rettssaker er et sjeldent faktum i livet, og det er skuffende (for oss, og sannsynligvis også for Motorola) at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Men ser fram til en ny rettssak om disse patentene, og også to andre kommende rettssaker med Motorola Mobility senere i år, sier Melissa Finocchio, som har tittelen «chief litigation counsel» i Intellectual Ventures, i en pressemelding.

Intellectual Ventures er kanskje mest kjent fordi Microsofts tidligere teknologisjef, Nathan Myhrvold, er blant grunnleggerne. I 2011 ble det kjent at Google på et tidspunkt hadde investert i ett av Intellectual Ventures fond. Det er uklart når denne investeringen skjedde, men trolig var før Google for alvor begynte å kritisere den typen patentvirksomhet som blant annet Intellectual Ventures driver med.

Patenttroll
Begrepet patenttroll brukes vanligvis om selskaper uten annen virksomhet enn å håndheve patenter selskapet har kjøpt eller forvalter på vegne av andre. Mange rettssaker mellom teknologiselskaper og patenttroll dreier seg om patenter med svært dårlig kvalitet. Slike saker oppleves som helt unødvendige av de saksøkte, men koster dem likevel tid og penger.

Ifølge Reuters hevder Intellectual Ventures at selskapet kun investerer i immateriell eiendom med høy kvalitet og at selskapet ikke går i gang med lettsindige rettssaker. Med tanke på at dette er selskapets første rettssak, stemmer i alle fall det sistnevnte.

Intellectual Ventures saksøkte Motorola Mobility på et tidspunkt hvor det ennå ikke var avklart om Google skulle få kjøpe mobilselskapet. Nå kan det hende at striden ikke avgjøres før salget av Motorola Mobility til Lenovo er et faktum.

Digi.no skrev i går om et tv-innslag laget av NBC News om hvilke IT-sikkerhetsforhold som kan møte deltakere og besøkende under OL i Sotsji. Saken har vakt mye oppsikt og blitt møtt kraftig kritikk, også i digi.nos kommentarfelt. Mange mener at inntrykket som skapes i reportasjen, hvor en spesialist fra Trend Micro er det tekniske alibiet, ikke bare ganske villedende, men også at situasjonen i Sotsji og Russland forøvrig ikke er unik.

Blant dem som har gått offentlig ut med kritikk, er Paul Proctor, en ledende analytiker hos Gartner. I et blogginnlegg skriver han at han riktignok er glad for at NBC News bringer oppmerksomhet til de kritiske forholdene ved IT-sikkerhet. Men han betegner reportasjen som villedende på to viktige områder.

Det ene er den innledende påstanden om at man blir «hacket» så snart man skrur på den mobile enheten eller datamaskinen. Det andre er inntrykket man får om at man er mye mer utsatt for dette dersom man er i Russland.

Proctor bruker det meste av innlegget på sitere og kommentere uttalelser fra reportasjen. Det er mye å sette fingeren på, blant annet sammenblandingen av begreper. Det faktum at brukere selv, i hvert av tilfellene, måtte bidra aktivt for at enhetene skulle bli infisert, er blir i liten grad trukket fram. Det samme gjelder det faktum at en sentral faktor ved det hele var opprettelsen av en «honningkrukke» som skulle lokke til seg hackere.

– Så de skapte et åpent og attraktivt mål, for deretter å rapportere at det vakte interesse?, skriver Proctor, som ikke er imponert.

Detaljer er nettopp det som gjerne mangler i slike korte nyhetsreportasjer på tv. Det samme preger ofte budskapet fra IT-sikkerhetselskaper, som lever av å selge løsninger som beskytter mot slike trusler.

Også hjemme
Proctor mener likevel at det mest villedende ved reportasjen er at man får inntrykk av at IT-angrep, som jo tross alt skjer, er noe som er avhengig av hvor man befinner seg, og at det er verre i Russland enn de fleste andre steder.

– Jeg vil oppfordre Richard Engle og NBC News å gjenta det samme eksperimentet på en Starbucks i sentrum av Manhattan. De samme «russerne» er der også og venter på dem, og deg…, avslutter Proctor.

Forøvrig har en leser ledet oss til dette innlegget av sikkerhetsbloggeren Robert Graham. Der plukkes reportasjen i enda større grad fra hverandre og betegnes som hundre prosent uredelig.

Det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom blir nå møtt av flere søksmål i kjølvannet av datasenterfiaskoen Greenfield. Nettavisen Nett.no kunne denne uken melde at Norges største IT-selskap, Evry, har stevnet det statlige selskapet. Også Måløy-selskapet Norwegian Datasenter Group har varslet søksmål. De hevder Entras håndtering av saken har kostet dem 400 millioner kroner.

Det hele startet i 2011 da Entra Eiendom helt uventet kastet seg inn i markedet for datasenter. Den store eiendomsaktøren mente at deres kompetanse innenfor næringseiendom, med en stor kundebase innen offentlig sektor, ville passe bra for en satsning innen datasentre. Selskapet så at det ville komme betydelig etterspørsel etter slike sentre og ville få sin del av kaken.

Men for å realisere planene var de avhengige av kunder som ville bli med. Datasentre er særdeles kapitalkrevende. Å bygge ut uten en god kundebase i bunn ville vært for risikabelt. Samtidig hadde Evry et problem. For å kutte kostnader hadde selskapet bestemt seg for å konsolidere sine datasentre rundt om kring i landet. De ville være en perfekt kunde med sine store driftsavtaler med blant annet banker.

Etter lange sonderinger gikk Entra og Evry inn i eksklusive forhandlinger sommeren 2012. Men på sin kant forsto Entra at de ikke ville klare å realisere datasenter-eventyret alene. De inviterte dermed inn Norwegian Datasenter Group, som fra før hadde planer om et datasenter i Lefdal Gruver på Nordvestlandet, som partner og aksjonær. Sammen med Entra gikk de ut for å skaffe finansiering til den store utbyggingen. Lønnsomheten skulle sikres gjennom en milliardavtale inngått med Evry. Men etter hvert ble Evry tvilende til om Entra ville stille seg bak datasentersatsningen. Uten Entras finansielle muskler ville det være svært vanskelig å reise finansiering til å starte utbyggingen.

I begynnelsen av januar i fjor meldte imidlertid Entra at de ville trekke seg ut av hele satsningen. En rekke lederskifter i selskapet hadde gjort at de ambisiøse planene om å bli ledende på datasenter-drift rett og slett ble skrinlagt. Måløyselskapet satt igjen tilbake og Evry trakk seg fra hele avtalen da de forsto at finansieringen ville bli et problem.

Dermed satt Evry i en kjip situasjon: Ett av de viktigste grepene selskapet tar for å spare kostnader og øke kvaliteten sto plutselig i fare. De trengte en løsning. Omtrent samtidig hadde det amerikanske selskapet Digiplex, som driver to store datasentre i Oslo-området, bestemt seg for å satse videre i Norge og ville bygge et nytt senter.

Etter forhandlinger med Evry endte det med at det ble Digiplex, ikke Entra Eiendom, som realiserer planene. Avtalen mellom Digiplex og Evry innebærer at Digiplex står for investeringen mens Evry forplikter seg til 20 års drift. Første byggetrinn er på 4 200 kvadratmeter. Det skal stå klart 1. september 2014, og skal kunne skaleres etter behov.

Men at den statlige aktøren trakk seg har skapt problemer for både Evry og Norwegian Datasenter Group. Allerede da Entra trakk seg ut varslet Evry ved toppsjef Terje Mjøs at det kunne bli aktuelt å søke erstatning. Hvor mye de har tapt på at en ny aktør måtte tre inn i avtalen er ukjent, men det kan være snakk om betydelige summer. Evry vil ikke kommentere saken i digi.no. Entra sier imidlertid til Nett.no at de jobber med et tilsvar til stevningen og vil nedlegge påstand om full frifinnelse.

Også Måløyselskapet Norwegian Datasenter Group (NDG) har gått til sak mot Entra, og hevder i Nett.no at de kan ha tapt hele 400 millioner kroner på den kjedelige saken. Den rettsaken er berammet til januar 2015. Søksmålet fra NDG har blitt møtt med et motsøksmål fra Entra.

Googles Hangouts, en Skype-lignende tjeneste som er tett knyttet til Google+, har raskt blitt populær i mange kretser. Blant annet benyttes tjenesten jevnlig av president Barack Obama i offentlige samtaler med velgere.

Derimot har tjenesten så langt i mindre blitt rettet mot bedrifter, selv om oppgavehåndteringssystemet til norske Symphonical er et hederlig unntak. Selskapet lanserte en ny versjon av løsningen i desember i fjor.

Men i går kom det to nyheter som kan bidra til å gjøre Hangouts til et mer attraktivt videokonferansealternativ for bedrifter.

Google presenterte i går en ny enhet, Chromebox for Meetings, som er en maskin bygget av Asus. Maskinen leveres med HD-kamera, en kombinert mikrofon- og høyttalerenhet og en fjernkontroll. Den er utstyrt med Intel Core i7-prosessor for å gi den solid ytelse, men kjører Chrome OS for at den skal være enkel å betjene og administrere.

Enkelt
– Gå inn i rommet, klikk på fjernkontrollen én gang, og du er umiddelbart i gang med møtet. Det er slutt på komplekse oppringningskoder, passord og eller PIN-koder. Del skrivebordet ditt trådløst, intet behov for kabler og adaptere. Integrasjon med Google Apps gjør det enkelt å invitere andre og legge til romm for videomøter, direkte fra Google Calendar. Møter med alle, overalt. Opptil 15 deltakere kan være med i videomøtet fra andre konferanserom, sine datamaskiner, nettbrett eller smartmobiler. Har du behov for å ha et møte med en kunde som ikke bruker Chromebox til møter? Det er også enkelt – alt de behøver er en Gmail-konto, lover Caesar Sengupta, Google-sjef for produktledelse, i et blogginnlegg, før han kommer inn på den andre av gårsdagens Hangouts-relaterte nyheter, et nytt verktøy fra Vidyo som knytter sammen Hangouts med tradisjonelle videokonferansesystemer. Vi kommer tilbake til denne løsningen senere i denne artikkelen.

Forøvrig skal det også være mulig å delta i Hangsouts-konferansen ved hjelp av en vanlig telefon via UberConference.

Løsningen som ble lansert i går, vil fra starten av kun være tilgjengelig i USA. I løpet av året skal den også komme i salg i Australia, Canada, Frankrike, Japan, New Zealand, Spania og Storbritannia. Norge er dog ikke nevnt. Prislappen på 999 dollar inkluderer ett år med administrasjons- og supportavgift, som senere skal vil koste 250 dollar i året.

Også Dell og HP skal komme med Chromebox-produkter i løpet av de neste månedene.

Eksisterende systemer
Den andre Hangouts-relaterte nyheten som kom i går, er altså en løsning fra Vidyo, som Google har vært teknologipartner med siden i fjor.

Den nye løsningen VidyoH2O for Google+ Hangouts, er en programvarebasert løsning som gjør mulig for brukere av H.323/SIP- og IP PBX-systemer å delta i Hangouts-møter. Dette inkluderer produkter fra leverandører som Cisco, Polycom, Lifesize, Avayas og Vidyo selv.

– I august 2013 kunngjorde vi at Vidyo utvikler en Scalable Video Coding-utvidelse (SVC) til VP9 og WebRTC, og at Vidyo vil utnytte denne felles utviklingsinnsatsen til å forbedre Google+ Hangouts-opplevelsen for bedrifter, sier Ofer Shapiro, medgründer og administrerende direktør i Vidyo, i en pressemelding.

– VidyoH2O for Google+ Hangouts er det første produktet i en ventet serie med innovative løsninger, som er et resultat av dette WebRTC-samarbeidet med Google. Dette er nok et eksempel på hvordan Vidyo gjennomfører konvergensen mellom konsument- og bedriftsløsninger, sier Shapiro.

Det nye produktet skal bli tilgjengelig den 31. mars i år. Det kan installeres lokalt eller kjøres fra nettskyen. I begge tilfeller dreier det seg om en abonnementsløsning som i utgangspunktet skal koste mellom 99 og 149 dollar per måned per port.

Kommende standard?
Den nevnte SVC-løsningen skal gi bedre feiltoleranse og bedre opplevelse under forhold med begrenset båndbredde. En detaljert gjennomgang finnes her.

Google Chrome ventes å bli den første nettleseren som får støtte for dette, men Vidyo og Google har ønsker om å gjøre SVC for VP9 til en åpen standard.

Financial Times skriver at IBM har engasjert meglerhuset Goldman Sachs for å utrede et salg av halvlederdivisjonen, IBM Microelectronics.

De skal lete etter potensielle kjøpere, men et mulig utfall er at IBM finner en partner og velger delt eierskap for brikkeproduksjonen. IT-giganten har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

– Dette er et skritt vekk fra selskapets arv. Det blir trolig deres største strategiske omstilling på 20 år, sier bransjeanalytiker Patrick Moorhead til avisen.

IBM er en av få selskaper i verden som tar seg råd til å sprøyte milliarder av dollar inn i de høyteknologiske fabrikkene som trengs for å etse ut databrikker.

Det er produksjonsanleggene som vurderes solgt. IBM planlegger å beholde sin kompetanse innen brikkedesign, ifølge Wall Street Journal.

Foruten å utvikle blant annet minnebrikker og prosessorer basert på Power-arkitekturen, for bruk i IBMs egne servere, så har selskapets anlegg også solgt produksjonskapasitet til tredjepart.

IBM har i mange år beveget seg vekk fra sitt opprinnelige opphav, maskinvare, og over til tjenester, konsulentvirksomhet og programvare med hyggeligere marginer.

I tur og orden har de gitt opp produksjon av blant annet skrivere, harddisker og pc-er. IBMs x86-servere ble nylig solgt til kinesiske Lenovo, som i sin tid også kjøpte ut pc-divisjonen.

Deres siste regnskapskvartal understreket problemene. IBM opplever tilnærmet en totalsvikt innen omsetningen av maskinvare.

Chrome anses som Googles viktigste plattform, også foran Android. Nettleseren er tilgjengelig for alle de viktigste operativsystemene og gjør det derfor mulig for utviklere å lage applikasjoner basert på webstandarder og en hel del tilleggsfunksjonalitet, som kan kjøres på både Windows, OS X, Linux, Chrome OS, Android og iOS, uten at det må gjøres noen større, operativsystem-spesifikke tilpasninger. Slik støtte for de to sistnevnte operativsystemene er foreløpig relativt eksperimentell.

Dersom man starter en Chrome-applikasjon på en pc i dag, må det startes en fullstendig Chrome-prosess i hvert tilfelle. Disse prosessene inkluderer mye som ikke alltid vil være nødvendige å ha tilgang til for enkle applikasjoner.

Kanadiske François Beaufort greide i fjor det kunststykket å bli ansatt av Google for å drive med det samme som han lenge hadde gjort som entusiast, nemlig å trekke fram små historier fra bak kulissene i Chromium-prosjektet. Han kaller seg selv for «Happiness Evangelist». Chromium er åpen kildekodeprosjektet som Google Chrome bygger på.

Tidligere denne uken skrev Beaufort om et nytt delprosjekt i Chromium-prosjektet som sikter mot å lage et minimalistisk kjøremiljø for Chrome-applikasjoner. Dette skal tilby de fleste av programmeringsgrensesnittene til Chrome, uten å kjøre resten nettleseren.

Offisielt støttes App Shell, som det hele kalles, foreløpig bare av Chrome OS. Men ifølge Beaufort er det mulig for interesserte å kompilere en Linux-versjon på egenhånd.

Applikasjoner kan da startes ved hjelp av kommandoen: app_shell –app=/path/to/extension

Nest Labs?
I debatten under innlegget til Beaufort går det fram at hovedtanken ved App Shell er at det i alle fall skal kunne brukes på dedikerte Chrome OS-baserte enheter som er laget for bare å kjøre én eneste applikasjon. På disse enhetene vil applikasjonen lastes automatisk og brukergrensesnittet til Chrome OS være skjult. Det er ikke oppgitt hva slags type enheter dette kan være. Men en kanskje ikke helt virkelighetsfjern mulighet er i den typen enheter som Nest Labs står bak. Google kjøpte Nest Labs for en knapp måned siden.

Det foreslås også at App Shell kan distribueres som en del av installasjonsverktøyet til separate applikasjoner, for eksempel til Windows, uten at dette ser ut til å være et hovedmål i første omgang.

Google har ansatt Susan Wojcicki som toppsjef i datterselskapet YouTube. Dette bekrefter Wojcicki selv på Google+. I likhet med forgjengeren, Salar Kamangar, er Wojcicki blant de virkelig veteranene i selskapet. Begge ble ansatt i 1998. Det var i garasjen til Wojcicki at Google etablerte sitt første kontor. Wojcicki ble selv ansatt først noe senere den samme høsten, som den 16. i selskapet. Wojcickis søster, Anne, er forøvrig gift med Sergey Brin.

Wojcicki har lenge vært Googles annonsesjef, mye av tiden sammen med Sridhar Ramaswamy, som kom til Google i 2003. Nå overtar Ramaswamy hele ansvaret.

– Salar og hele YouTube-laget har bygget noe forbløffende. YouTube et globalt fellesskap med en milliard personer som kuraterer videoer enhver anledning. Alle laster opp sitt innhold for å nå hele verden og til og med tjene penger. Som Salar har Susan en sunn mangel på respekt for det umulige og er begeistret over å forbedre YouTube på måter som folk vil elske, skriver Google-sjef Larry Page i e-post som er gjengitt av amerikansk presse.

Ifølge Re/code skal Kamangar nå starte på et helt nytt prosjekt innen Google. Dette sammenlignes med det tidligere Android-sjef Andy Rubin gjorde i fjor. Han er nå ansvarlig for Googles robotsatsing, noe som i alle fall har ledet til oppkjøp av en rekke selskaper, inkludert Boston Dynamics og japanske Schaft.

Cisco kunngjorde i går at selskapet har inngått en krysslisensieringsavtale med Samsung. Dette skjedde dagen etter at en tilsvarende avtale ble gjort mellom Cisco og Google. For omtrent to uker siden inngikk Samsung og Google en slik avtale om deling av teknologier.

Avtalen mellom Cisco og Samsung omfatter hele patentporteføljen til begge de to selskapene, men også patenter som selskapene søker om i løpet av de neste ti årene.

Dermed kan de tre selskapene fritt bruke hverandres patenterte teknologier i produkter. Det er Googles kjøp av Motorola-patentene som har gjort selskapet i stand til å være med i en slik pakt.

Cisco gjentar budskapet fra kunngjøring om Google-avtalen, at denne typen patentavtale reduserer partenes risiko for potensielle rettstvister og i stedet retter fokus mot innovasjon for å bringe fram nye produkter og tjenester.

– Vi ser fram til å samarbeide med Cisco. Vi regner med at denne avtalen vil resultere i gjensidig vekt og, ikke minst, være til fordel for begge selskapers kunder over hele verden, sier Seungho Ahn, sjef for Samsungs senter for immateriell eiendom, i en pressemelding.

Samsung har nylig også inngått en krysslisensieringsavtale med Ericsson om patenter relatert til GSM-, UMTS- og LTE-standardene. Avtalen er en del av et forlik mellom selskapene, i en rettsstrid hvor Ericsson anklaget Samsung for patentkrenkelser. En erstatningsutbetaling på 4,2 milliarder svenske kroner til Ericsson, inngår i avtalen, sammen med løpende utbetaling av royalties fra Samsung til Ericsson fra og med det inneværende kvartalet.

I morgen braker det løs i Sotsji med åpningen av De olympiske vinterleker, som for første gang arrangeres i Russland.

På forhånd har det vært skrevet mye om terrorfare, og et sikkerhetsopplegg som mangler sidestykke i idrettshistorien.

Det som forhåpentligvis blir en folkefest er også et OL i overvåkning, der utøvere og publikum kan vente seg tidenes mest inngripende masseovervåkning.

Utstyret OL-turistene tar med seg kan være fristende mål.

Varsku, OL-turister
Den amerikanske tv-kanalen NBC har besøkt Russland nå rett før lekene blåses i gang. Med bistand fra en IT-sikkerhetsekspert fra Trend Micro, ønsket de å ta den digitale sikkerheten nærmere i øyesyn.

De tok med seg en Macbook, en bærbar pc og en Android-basert smarttelefon. Alt sammen flunkende nytt utstyr.

– Vi ønsket å se hva som skjedde med utstyret straks vi koblet oss til internett i Russland, forklarer NBC-journalist Richard Engel i en videoreportasje.

Mindre enn 24 timer etter at de ankom Moskva var alle enhetene blitt infisert av skadevare og under full kontroll av uvedkommende.

Lokkedue
På forhånd hadde teamet sørget for å opprette en hel serie av nye, falske kontoer på ulike nettjenester og i sosiale medier, inkludert ny e-postkonto. Ingen av kontaktene eller øvrige detaljer var ekte, foruten journalistens navn.

Sikkerhetseksperten forklarer at de opprettet en falsk persona, som en «honningkrukke» (honeypot) eller lokkedue for å se hva slags oppmerksomhet det kunne tiltrekke seg.

Android-telefonen ble raskt kompromittert. Det skjedde ved surfing på web ved besøk på en lokal restaurant, der enheten plutselig ble servert en ondsinnet APK-fil, som er installasjonsfil for Android-applikasjoner.

Tilbake på hotellet var det ankommet e-post til den flunkende nye e-postadressen. Meldingen var personlig stilet til journalisten «Hei Richard…» og det fulgte med et tilsynelatende legitimt vedlegg. Et klikk og pc-en var under kontroll av andre.

På Macen var det et ikke nærmere angitt nettsted som anbefalte dem å installere et gratis antivirusprogram. Som i virkeligheten viste seg å være en trojaner, som umiddelbart ga uvedkommende full tilgang til alt innhold på maskinen.

Forholdsregler
Så, hva kan man egentlig gjøre for å redusere risikoen?

Rådet er å sørge for å installere ekte antivirusprogramvare før du reiser til Russland. Sørg også for å skru av eventuell Bluetooth-støtte, både på telefonen din og øvrig elektronikk, ettersom også dette er en angrepsvektor, opplyser Trend Micro.

Selvsagt bør du også til en hvert tid sørge for å holde all programvaren oppdatert, og være generelt svært oppvakt før man klikker på lenker og vedlegg.

Eller du kan ta samme forholdsregler som den australske regjeringen gjør før offisielle besøk til Kina: Legg igjen utstyret hjemme og reis dingseløs.

Amerikanske US Cert har utstedt en egen kunngjøring om de elektroniske farene for besøkende til OL 2014 i Sotsji.

Apple er ung som mobilprodusent og har mye penger. Det gjør det attraktivt å saksøke selskapet for patentkrenkelser, i alle fall dersom man er sikker på at man har en god sak.

Tyske IPCom er et klassisk patenttroll som siden 2007 har kjøpt opp mer enn tusen europeiske, amerikanske og asiatiske patenter fra primært Bosch og Hitachi. Ifølge selskapet berører patentene blant annet mobile kommunikasjonstandarder som UMTS (3G) og LTE (4G). Selskapet har tidligere hatt rettsstrider med blant annet HTC, Nokia og Deutsche Telekom. IPCom opplyser til Wall Street Journal at i alle fall Deutsche Telekom har måttet betale minst hundre millioner euro til IPCom etter et forlik i fjor.

IPCom skal på et tidspunkt ha krevd penger fra en rekke mobilleverandører for et europeisk patent om mobilradioer, EP 1 841 268 B1. Nokia, HTC, Vodafone, Ericsson og Apple skal alle ha avvist kravet og etter alt å dømme hevdet at patentet ikke er gyldig. Men den 22. januar i år kunngjorde IPCom at Europäische Patentamt i München har bekreftet patentets gyldighet. I pressemeldingen går det fram at IPCom har tilbudt lisenser i henhold til FRAND-vilkår (Fair, Reasonable, And Non-Discriminatory), slik det er vanlig med standardessensielle patenter.

På løpende bånd
Foreløpig har IPCom tre planlagte rettssaker angående krenkelser av det nevnte patentet kalenderen det kommende halvåret. Den 2. april starter en rettssak mot de tyske elektronikkjedene Saturn og MediaMarkt, den 28. mai en rettssak mot Nokia, men allerede den 11. februar starter rettssaken mot Apple i Mannheim tingrett.

Tingretten skriver i en pressemelding at IPCom krever en erstatning på omtrent 1,57 milliarder euro, pluss renter, for de påståtte patentkrenkelsene til Apple.

Bloomberg skrev i går at Apple overstrømmes av patentkrav. For tiden skal 228 krav være uløste. I løpet av de tre siste årene har selskapet blitt saksøkt 92 ganger av selskaper som håndhever patenter. 51 av disse sakene skal så langt være avgjort. Det er uklart om disse tallene også gjelder søksmål utenfor USA.

Kostbare troll
Bloomberg-saken dreier seg om et problem i USA, hvor patenttrollene tydeligvis ofte slipper å betale motpartens advokatutgifter selv om de taper det som omtales som uberettigede rettssaker. Spesielt mindre selskaper vil dermed kanskje gå med på en lisensavtale med patenttrollet, selv om de egentlig mener at kravet er uberettiget.

Det er likevel gigantene Apple og Google som nå står i spissen for en gruppe selskaper som nå krever at det blir enklere å kreve erstatning for advokatutgifter fra patenteiere som taper rettsaker. Dette temaet skal behandles i to ulike rettsaker i USA denne måneden.

Både Apple og Google skal ha blitt utsatt for mer enn 190 søksmål hver fra patenttroll de siste fem årene.