EU-kommisjonen og europeiske forbruker- og konkurransemyndigheter har torsdag og fredag hatt møter med app-bransjen, representert ved Apple, Google og den europeiske bransjeorganisasjonen for spilleverandører ISFE Interactive Software Federation of Europe), går det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen.

Bakgrunnen for møtene er klager om at forbrukere, også barn, føres bak lyset av såkalte «app-interne» betalingsordninger. Slike ordninger er blant annet typiske for spill, der man mens man spiller får tilbud om å betale for å oppnå ny funksjonalitet.

Kommisjonen konstaterer at over halvparten av det europeiske nettspillmarkedet er spill som averteres som «gratis», samtidig som de ofte innebærer til dels kostbare kjøp under selve spillet. Det erfares at forbrukere ofte ikke er fullt ut klar over at beløp trekkes automatisk fra deres kredittkortkonto etter hvert som de spiller.

EUs justiskommissær Viviane Reding understreker at Europas app-bransje har et «enormt potensial» til å skape arbeidsplasser og vekst og til å bedre folks daglig liv gjennom fornyende teknologi. Samtidig advarer hun at forbrukere må ha tillit til nye produkter.

– Å villede forbrukere er helt klart en feilaktig forretningsmodell. Det strider også mot ånden i EU-reglene om forbrukervern, sier hun.

Også EUs forbrukerkommissær Neven Mimica peker på at «forbrukere og særlig barn» trenger bedre vern mot uventede kostnader fra app-interne kjøp.

– Det skader ikke bare forbrukerne økonomisk. Det setter hele troverdigheten til dette svært lovende markedet på spill. Alle vil tjene på at konkrete tiltak gjennomføres så raskt som mulig, sier han.

EU-kommisjonen mener disse fire tiltakene er nødvendig:

• Spill som averteres som «gratis» skal ikke villede forbrukere om de faktiske kostnadene spillet medfører.
• Spill skal ikke inneholde direkte oppfordringer til barn om å kjøpe noe.
• Det må gis bedre informasjon om betalingsordninger. Det skal ikke være standard innstilling at en betaling går gjennom uten et eksplisitt «ja» fra brukeren.
• Det må oppgis en epostadresse til klager og forespørsler.

Kommisjonen sier de håper bransjen frivillig slutter seg til dette, og at de uansett vil følge utviklingen med tanke på ytterligere tiltak om nødvendig.

Kommisjonen viser til tall fra spredte kilder som tyder på kraftig vekst i det europeiske app-markedet.

En undersøkelse fra den tyske bransjeorganisasjonen for IT, telekommunikasjon og nye medier, Bitkom, viser at den tyske app-interne omsetningen ble doblet til 240 millioner euro fra 2012 til 2013 og at over en million app-kunder er barn og ungdom i alderen 10 til 19 år.

En undersøkelse som EU-kommisjonen ikke nevner, gjort av amerikanske Swrve (se artikkelen «Gamere» flest betaler aldri) viser at 0,15 prosent av spillerne står for halvparten av omsetningen gjennom app-interne kjøp. Det skulle tyde på at de ivrigste punger ut med rundt 1000 kroner i måneden.

Stadig skrives det om datainnbrudd som rammer nettsteder rundt om i verden, og en stor andel av disse innbruddene handler om at et stort antall brukerkonti har blitt stjålet.

Shapeshifter ser i så måte ut til å være et interessant produkt. Det er utviklet av Shape Security, et selskap grunnlagt av Sumit Agarwal. Han er tidligere sjef for Googles mobile produkter og seniorrådgiver i det amerikanske forsvarets kyberinnovasjonsavdeling med 14 års bakgrunn fra offiser i det amerikanske luftforsvaret, med fokus på sikkerhet.

Også Derek Smith (tidligere Pentagon) er blant medgründerne. Selskapets 58 ansatte har blant annet folk som tidligere har jobbet for Google, VMware, Mozilla, Cisco mer flere. Selskapet har de siste to årene hentet inn 180 millioner kroner i finansiering.

Shapeshifter-boksen utnytter en teknikk kjent fra virusbransjen – sanntids-polymorfisme. Skadevare bruker ofte dette for å kamuflere seg for antivirusprogrammer ved at de endrer form for hver maskininfeksjon, selv om funksjonaliteten beholdes.

Produktet fungerer på samme måte og settes opp på serversiden, hvorpå det sørger for at enkelte nettsider blir endret på før de serveres til brukeren – hver gang. Et typisk eksempel er et brukernavn/passord-skjema der skjemafeltnavnene endres for hver sidevisning, slik at man ikke klarer å gjennomføre automatiserte angrep med boter. Shapeshifter-boksen sørger så for å «oversette» denne trafikken både til og fra webserveren og skal kreve liten anstrengelse å sette opp.

Her er en video som presenterer produktet:

Mer informasjon finner du på shapesecurity.com.

San Francisco-selskapet Swrve lever av å hjelpe utviklere av mobile spill til å tjene penger. Hovedproduktet deres er en markedsføringsplattform som kan integreres i en spillapplikasjon. Det gjør utviklerne i stand til å spore brukernes atferd, henvende seg til spesifikke brukersegmenter, justere deler av spillet og utveksle meldinger med spillere i selve spillapplikasjonen.

Swrve har nettopp publisert en rapport, January 2014 Monetization Report. Rapporten bygger på atferdsanalyser av flere millioner spillere, og lover spesielt spillutviklere innsikt i hva de kan gjøre for å øke sin inntjening. Rapporten skal heretter utgis månedlig. Alle dataene i den første rapporten er fra januar 2014.

Mobile spillapplikasjoner tilhører som regel kategorien «freemium»: Spillet er i utgangspunktet gratis. Utviklernes hovedinntektskilde er tilleggsfunksjonalitet som kjøpes gjennom selve spillet. Det er følgelig avgjørende at spilleren lokkes til å kjøpe noe.

Ifølge Swrve, er det kun 1,5 prosent av spillerne som lar seg lokke til å kjøpe noe. Det store flertallet av «gamere» – 98,5 prosent – betaler aldri.

Av de som betaler for noe, er det et lite mindretall av virkelig ivrige spillere: 50 prosent av omsetningen kommer fra 10 prosent av de som kjøper et eller annet.

Det innebærer at 0,15 prosent av spillermassen står for 50 prosent av utviklernes inntekter.

I slutten av oktober i fjor publiserte Applift.com anslag over det globale spillmarkedet: Antallet brukere av mobile spill i 2013 ble vurdert til 966 millioner, den globale omsetningen ble vurdert til 12 milliarder dollar.

Setter man sammen anslagene til Swrve og Applift, kommer man fram til at en hard kjerne på rundt 1,45 millioner spillere (0,15 prosent av 966 millioner) står for en omsetning på 3 milliarder dollar i året, tilsvarende et snitt på over 2000 dollar i året, det vil si i overkant av en norsk tusenlapp i måneden.

Merk at Applift oppgir andelen betalende mobilspillere til 38 prosent, mens Swrve, som nevnt, oppgir 1,5 prosent. Her er det lettere å feste lit til Swrve, som bygger sin rapport på konkret analyse av flere millioner spillere, enn til Applift.

Andre funn fra Swrve:

• Annenhver spiller som betaler for noe, gjør det bare én gang i måneden. Bare 13 prosent går til fem eller flere innkjøp i løpet av en måned.
• Det gjennomsnittlige tidsforløpet mellom første bruk av et spill og det første innkjøpet, er 24 timer. Deretter tar det i snitt 100 minutter til innkjøp nummer to, for dem som fortsetter å kjøpe.
• Ser man på kjøp de to første ukene etter at en spiller begynte på et bestemt spill, kommer 60 prosent av omsetningen det første døgnet.

Poenget for utviklere av mobilspill er følgelig enkelt: Det gjelder å hekte brukere og få dem til å betale så fort som mulig.

– Spillutviklere bør spørre seg selv om de forstår hvem blant kundene som bidrar med den største omsetningen, og i hvilken grad de har innrettet sin strategi med tanke på å pleie disse, heter det i Swrve-rapporten.

Google planlegger at en første, kommersielt tilgjengelig smartmobil basert på Project Ara vil komme i salg i begynnelsen av 2015. I Ara-prosjektet utvikler Google en smartmobil som eierne kan sette sammen og oppgradere etter eget ønske ved hjelp av standardiserte moduler, omtrent som Lego-klosser, festet til et endoskjelett.

Prosjektet ledes av Paul Eremenko, som inntil april i fjor var visedirektør for DARPAs Tactical Technology Office. DARPA, Defense Advanced Research Projects Agency, er de amerikanske forsvarsdepartementets etat for utvikling av ny, militær teknologi. Teknologier som ligger til grunn for dagens internett og GPS-tjeneste ble i sin tid utviklet ved (D)ARPA.

I et intervju med Time forteller Eremenko langt flere detaljer om prosjektet enn det som tidligere har vært kjent. Blant annet skal modulene kunne skiftes ut uten at smartmobilen må skrus av eller startes på nytt.

Ulempen med den modulbaserte tilnærmingen, er at den vil kreve mer plass enn det en nøye gjennomtenkt og integrert design gjør mulig. Det er allerede svært trangt inne i mange smartmobiler. Tanken er at man kanskje ikke trenger alle modulene på en gang. For eksempel vil noen kanskje velge en ekstra batterimodul i stedet for kameraet eller høyttaleren.

Andre vil kanskje velge vekk slike standardkomponenter og i stedet utstyre mobilen med noe langt mer spesialisert, Eremenko nevner blant annet en modul for øyeundersøkelser og en som kan registrere og dele terrengdata. Google håper økosystemet etter hvert vil kunne bestå av tusenvis av moduler, hvorav forskjellen på mange kun vil være utseendet.

Salgsmetoder
Telefonene skal tilbys på tre ulike måter. Den enkleste og svært grunnleggende utgaven skal koste 50 dollar og typisk bli solgt i dagligvarebutikker. Denne vil ikke engang ha mobilradioer, kun WLAN-støtte. Men den skal også leveres med en applikasjon som skal gjøre det enkelt for brukeren å skaffe seg flere moduler etter behov. Ifølge Eremenko vil en typisk kunde være en alpakkabonde i Peru som ikke engang har en enkel mobiltelefon i dag.

Metode nummer to er at kunden konfigurerer og bestiller sin mobil ved hjelp av «Ara-mobilen» til en venn. Google mener at en venn som har en tilsvarende telefon, kan gjøre det enklere for den nye kunden å velge de «riktige» modulene.

Den tredje salgsmåten skal være mobile utsalgssteder som får plass i en standard container. Dette vil gjøre det enkelt å flytte utsalgsstedene etter behov. Eremenko ser for seg en mulighet hvor kundene kan velge en konfigurasjon ved hjelp av et spesielt nettbrett som måler en rekke fysiologiske egenskaper, slik som galvanisk hudreaksjon, ufrivillige muskelbevegelser, endringer i pupilstørrelse og hjerterytme for å se om kunden er fornøyd med eller frustrert over prosessen. Humørsvingningene vil kunne brukes som en faktor for hvilke anbefalinger salgsapplikasjonen vil gi.

Anbefalingene vil også kunne ta i bruk data om brukeren, hentet fra sosiale medier som Facebook og Google+. Dette kan for eksempel fortelle salgsapplikasjonen om brukeren for eksempel reiser eller fotograferer mye, og utstyre telefonen med et ekstra stort batteri eller en bedre kameramodul.

Eremenko understreker at alt dette vil være frivillig og kun skje dersom kunden samtykker. Det skal også være fullt mulig for kunden å velge vekk anbefalingene.

To år
Ara-prosjektet er ikke oppkalt etter fuglen med samme navn, men etter Ara Knaian, en forsker og gründer som nå også er ansvarlig for prosjektets elektriske, mekanisme og programvarebaserte teknologier.

Den første utforskningen av konseptet skal ha skjedd høsten 2012, men arbeidet tok først virkelig av den 1. april i fjor, mens ATAP-gruppen til Google (Advanced Technology and Projects) fortsatt var en del av Motorola Mobility. En fungerende prototype skal være klar om noen uker, før den første modulutviklerkonferansen går av stabelen i midten av april.

Typisk for både ATAP- og DARPA-prosjekter er at de typisk involverer svært små grupper av mennesker, tre i Ara-prosjektets tilfelle, og har en varighet på omkring to år. Dersom Ara-prosjektet viser seg levedyktig om et års tid, vil det sannsynligvis overlates til andre i Google, slik at Eremenko og hans kollegaer kan ta fatt på noe nytt.

IDC er blant analyseselskapene som fritt tilbyr prognoser for smartmobilmarkedet noen år framover. Denne uken kom selskapet med en ny prognose.

IDC har blitt kritisert for disse prognosene, ikke minst på grunn av spådommene om hvor raskt Windows Phone skal vinne markedsandeler. For eksempel spådde selskapet i mars 2011 at Windows Phone vil ha en markedsandel på hele 20,9 prosent i 2014. Senere har selskapet en rekke ganger nedjustert prognosene.

I juni 2012 mente IDC at markedsandelen i 2016 ville være på 19,2 prosent. Bare seks måneder senere, etter lanseringen av Windows Phone 8, ble prognosen justert ned til 11,4 prosent for 2016.

I september i fjor, etter at Microsofts planer om oppkjøp av Nokia mobiltelefonavdeling var blitt kjent, var andelen redusert ned til 10,2 prosent, men først i 2017.

I den nye prognosen er markedsandelen til Windows Phone blitt ytterligere redusert, til 7,0 prosent, samtidig som at tidshorisonten er flyttet til 2018.

På kortere sikt, for 2014, venter IDC at markedsandelen vil vokse til 3,9 prosent, fra 3,3 faktiske 3,3 prosent i 2013, ifølge IDCs egne tall. IDC tror at mye av veksten vil skyldes de nye partnerskapene Microsoft har inngått med leverandører som holder til i vekstmarkeder som Kina og India.

IDC tror at Microsofts økte andeler i smartmobilmarkedet først og fremst vil tas fra Android og BlackBerry. Androids markedsandel ventes å bli redusert fra 78,6 til 76,0 prosent fra 2013 til 2018, mens BlackBerry nærmest utraderes.

Apples iOS ventes å få noe redusert markedsandel siden det er lite som tyder på at selskapet er interessert i å tilby smartmobiler med lav pris. Det meste av veksten smartmobilmarkedet skjer allerede i de utviklingslandene, og der vil Apples produkter fortsatt være for kostbare for de fleste.

Forøvrig mener IDC at etterspørselen etter de mindre smartmobilplattformene, slik som Firefox OS, Sailfish OS, Ubuntu og Tizen, vil vokse betydelig i årene kommer. Allerede i år ventes 50 prosent høyere enhetssalg av slike produkter enn i fjor, og det ventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 32,7 prosent i leveransen av disse produktene fram mot 2018.

Prisfall
IDC har denne gangen også forsøkt å spå hva som blir gjennomsnittlig utsalgspris for enheter som er basert på de ulike plattformene. Det er ventet at gjennomsnittprisene vil falle for alle, bortsett fra hos de minste plattformene. Disse vil likevel drive de i gjennomsnitt billigste smartmobilene.

IDC mener at gjennomsnittprisen på Windows Phone-telefoner vil falle mest, faktisk så mye at den blir lavere enn gjennomsnittsprisen for Android-telefoner i 2018, som også ventes å falle betydelig.

Analyseselskapet mener at veksten i smartmobilmarkedet totalt sett vil bremses kraftig i årene som kommer, fra 19,3 prosent i 2014, til 6,2 i 2018. IDC mener faktisk at markedet vil falle en smule i blant annet Nord-Amerika og Europa.

Britisk etterretning har samlet inn og analysert millioner av bilder som Yahoo-brukere har tatt med sine webkameraer, uavhengig av om brukerne har vært terrormistenkt eller ikke, melder The Guardian.

Den britiske overvåkingsorganisasjonen GCHQ fikk hjelp av sine amerikanske kolleger i etterretningsorganisasjonen NSA, ifølge dokumenter som er lekket av varsleren Edward Snowden og som avisen The Guardian gjengir torsdag.

Lekkasjene viser dokumenter fra GCHQ som er datert til perioden 2008 og 2010. Her omtales overvåkingsprogrammet Optic Nerve, som ifølge de samme dokumentene samlet inn flere millioner bilder som Yahoo-brukere hadde tatt med sine webkameraer, kameraer som er innebygd i datamaskiner.

Utenfor mistanke
Bildene ble sendt videre for analyse til databasene til GCHQ og NSA, helt uavhengig av om brukerne som hadde tatt bildene var under terrormistanke eller ikke, ifølge avisen.

Bare i løpet av en seksmånedersperiode i 2008 samlet GCHQ inn bilder fra over 1,8 millioner Yahoo-brukere verden over. Et stort antall av bildene hadde seksuelt innhold.

«Beklageligvis viser det seg at et overraskende stort antall mennesker bruker kommunikasjon med webkamera til å vise intime deler av kroppen sin til andre mennesker. I tillegg er det slik at programvaren som Yahoo bruker gjør at mer enn én person kan følge en webkamera-strømming uten nødvendigvis å sende en tilsvarende strømming tilbake, viser at dette brukes for å kringkaste pornografi», står det skrevet i et dokument.

Yahoo forbannet
Andre dokumenter viser at praksisen også pågikk i 2012. GCHQ insisterer ifølge The Guardian på at innsamlingen av bilder har vært «nødvendig, proporsjonal og i tråd med britisk lovgivning».

Yahoo på sin side reagerte med sinne og vantro da de fikk vite om saken av The Guardian.

Selskapet avviser å ha visst om bildeinnsamlingen og anklager overvåkingsorganisasjonene for «å ha tatt brudd på brukernes privatliv til et helt nytt nivå». (©NTB)

Kvartals- og årstallene som Itera publiserte onsdag viser at selskapets nye struktur har ført til økt vekst.

I fjerde kvartal økte driftsinntektene med 10 prosent til 125 millioner kroner, sammenliknet med fjerde kvartal 2012. Driftsresultatet (Ebitda) ble nesten doblet, fra 6,8 millioner kroner til 13,2 millioner. Nettoresultat før skatt økte fra 1,9 millioner kroner til 7,0 millioner. Det er 460 ansatte, 7 prosent mer enn for et år siden.

I kvartalsrapporten heter det:

– Itera har i realiteten bygget et helt nytt konsern på 10 måneder. I stedet for den tidligere strukturen, med selvstendige datterselskap, er Itera nå et integrert kommunikasjons- og teknologiselskap. Konsernet leverer prosjekter i tverrfaglige team. Grenser mellom fagområder og selskapskulturer er utvisket og erstattet av sterkt fellesskap, faglig mangfold og delingskultur.

I pressemeldingen heter det:

– De 10 største kundene utgjorde 42 prosent av konsernets omsetning i fjerde kvartal, opp fra 37 prosent i samme kvartal i fjor. Veksten for de 30 største kundene utgjorde 42 prosent i forhold til fjerde kvartal i fjor, og 38 prosent for året som helhet i forhold til 2012.

Konsernsjef Arne Mjøs mener Itera ligger godt an i forhold til markedets «megatrend», digitalisering.

Itera beskriver seg som et «kommunikasjons- og teknologiselskap» som leverer «rådgivning og strategi, design og utvikling, drift og forvaltning».

CGI kunngjør at de har inngått en fireårskontrakt med EPIM (Exploration and Production Information Managment Association) om drifting og videreutvikling av IT-systemene som administrerer olje- og gassaktiviteter på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Avtalen har en samlet verdi på 74 millioner kroner over de neste fire årene.

Les også: CGI skifter sjef

Selskapene har samarbeidet om Licence2Share-løsningen (L2S) siden 2009, som gjør at både operatørselskaper, samarbeidspartnere og myndigheter har et felles IT-system å forholde seg til. Systemet har over 7.500 brukere.

Avtalen består av tre kontrakter i tillegg til en intensjonsavtale. CGI skal drifte L2S-nettskyløsningen for norsk sokkel, de skal drifte den internasjonale løsningen og oppgradere portaldelen for å forbedre brukergrensesnittet. Intensjonsavtalen er inngått i forhold til å standardisere og profesjonalisere EPIMs sluttbrukersupportavtaler.

– Vi er svært glade for at EPIM har forlenget samarbeidet når det gjelder drifting av løsningen i Norge og internasjonalt. Det er også viktig for oss å få ansvaret for utviklingen en ny versjon av løsningen slik at denne kan fremstå med et moderne og enda mer brukervennlig grensesnitt, sier Svein Atle Hagaseth, ansvarlig leder for CGIs License2Share-løsning i Norge.

To av IBMs mest profilerte initiativ det siste året – Watson for kognitiv informasjonsbehandling og MobileFirst for å skape verdi gjennom mobile applikasjoner – samkjøres i en ny konkurranse der målet er å legge Watsons kraft i alle hender: IBM Watson Mobile Developer Challenge, under slagordet «the power of Watson in the palm of your hand».

Utfordringen går til bedrifter og enkeltutviklere: Kom med ideer til mobile applikasjoner basert på Watson. Ideene til nye applikasjoner kan være rettet mot forbrukere eller mot bedriftsmarkedet. Det eneste kravet er å benytte Watsons nettskytjeneste og gjøre bruk av IBMs kognitive teknologi: Tilgang til store mengder ustrukturerte data, gitt av et system som svarer på spørsmål på naturlig språk, og som lærer av tilbakemeldinger det får.

Watson startet, som kjent, med et prosjekt for å konkurrere i spørrekonkurransen Jeopardy. Siden seieren i 2011 har IBM arbeidet med å anvende teknologien på ulike felter, fra kreftbehandling til finans, med vekslende hell. En kommersiell applikasjon innen behandling av lungekreft ble tilgjengelig i februar i fjor.

Systemet kjører på IBMs Power-servere. Forbedringer i teknologien gjør at Watson fysisk sett er redusert til en tidel av sin opprinnelige størrelse, samtidig som ytelsen er økt med en faktor på 24.

Konkurransen
Frist for å innlevere forslag er satt til 31. mars. 28. april skal 25 finalister kåres. Disse mottar det de trenger for å utforme prototyper. I løpet av mai vil fem av disse inviteres til å presentere sine prosjekter til et dommerpanel. 31. mai kunngjøres tre vinnere.

Vinnerne får medlemskap i Watson Ecosystem Program. De vil få veiledning fra IBM slik at de kan utvikle en levedyktig kommersiell applikasjon.

Landsdekkende data- og telekom-entreprenør Relacom (tidligere Bravida) kvitter seg med 350 av sine 2000 medarbeidere, altså rundt 18 prosent.

– Årsaken til kuttrunden er at vi ønsker å styrke konkurransekraften, sier kommunikasjonsjef Frode Bjørntvedt til digi.no.

Målet er frivillig avgang i størst mulig grad, men allerede nå er det klart at det også blir oppsigelser.

– Det vil helt klart bli oppsigelser. Men omfanget kan jeg ikke si noe om ennå. Først må vi ha en runde med de ansatte for å se hva vi får ut på frivillighet, fortsetter han.

Hovedtyngden blir på Østlandet med Hedemark, Oppland, Buskerud, Oslo og Akershus, men stillinger blir berørt også i resten av landet. Ingen avdelingskontor skal legges ned.

– Det er en overkapasitet vi må ta ut. Prosessen skal verken påvirke kvaliteten eller leveringssikkerheten som vi har forpliktet oss til overfor kundene våre, sier Bjørntvedt.

Han kunne ikke gå nærmere inn på hva slags kompetanse de kvitter seg med.

– Volum og etterspørsel i markedet endrer seg hele tiden. Nå må vi foreta en justering og sørge for at vi har riktig kapasitet og kompetanse.

De ansatte ble informert om nedbemanningen i møter onsdag. Det var allerede innført ansettelsestopp.

Ingen av de som blir overflødige får tilbud om sluttpakker.

– Nei, det vil nok ikke være snakk om sluttpakker. Det er det ikke åpning for i et lavmarginsmarked som vi opererer i, forteller kommunikasjonssjefen.

Parallelt med nedbemanningene kjører Relacom et kostnadskuttprogram som ble vedtatt i fjor hvor målet er å spare inn 50 millioner kroner. Nedbemanningene som kommer nå skal være del av dette.

Selskapet måtte kutte kraftig også i 2010. Den gangen forsvant om lag 300 stillinger som følge av endringer hos Telenor.