Satser på tysk personvern


Europeiske bedrifter er i ferd med å erkjenne at avansert personvern er en potensiell eksportvare.

På tjenestesiden har norske Jottacloud gått i spissen med sine snokefrie lagringstjenester.

I Tyskland har Lancom Systems slått til med snokefritt nettverksutstyr.

Ved åpningen av CeBIT-messen i Hannover ble forbundskansler Angela Merkel orientert om selskapets nye rutere, av gründerne Ralf Koenzen og Stefan Herrlich.

Ruterne utnytter Lancoms proprietære operativsystem LCOS, med selskapets proprietære krypteringsteknologi. Lancom har avgitt et høytidelig løfte om ikke å tillate bakdører i deres systemer. Forretningsideen er å «utnytte det stabile politiske og juridiske rammeverket i Tyskland til å bygge pålitelige produkter upåvirket av etterretningsorganisasjoner».


Byrået for informasjonssikkerhet BSI sertifiserer Lancoms VPN-rutere.

Lancoms VPN-rutere skal sørge for å kryptere all informasjon de formidler. Det tyske forbundsbyrået for informasjonssikkerhet BSI sertifiserte ruterne i fjor sommer etter standarden «Common Criteria EAL 4+», den høyest mulige sikkerhetssertifiseringen for kommersielle rutere.

Lancom tror merkelappen «Made in Germany» kan vinne fram blant bedrifter som følger seg utsatt for virksomheten til amerikansk og britisk etterretning. Angela Merkel har selv vært utsatt for amerikansk avlytting, og markerer nå støtte for eksport av snokvern.

– Avsløringene om etterretningstjenester de siste månedene har framhevet problemstillinger rundt sikkerhet og konfidensialitet. Nå er det på tide å se på hvor IT-produkter kommer fra og til å bruke vår egen teknologi til å forsvare oss, sier Lancom-gründer og daglig leder Ralf Koenzen.

Møt din nye fastlege: Deg selv


KOMMENTAR: Årets heteste vekstområde for ny anvendelse av nettet og informasjonsteknologi? Det er kroppen din, det. Under årets South by Southwest-konferanse er det knapt noe det snakkes mer om enn sammensmeltingen av kroppsnær teknologi, trådløst nett, skylagring, «big data» og smart programvare som monitorerer trening, livsstil og helse.

Kroppen din skal på nett, fra krybbe til grav.

Vi skal telle, vi skal måle, vi skal selvdiagnostisere. En presentasjon her under SXSW heter megetsigende «kroppsnær teknologi og det kvantifiserbare selvet».

Det moderne menneskets kombinasjon av forfengelighet og dødsangst er gull verdt for den nye alliansen mellom legemiddelindustri og teknolologiindustri.

Puls, blodtrykk, glukosenivå, pust, antall skritt, antall forbrukte kalorier, søvnkvalitet – dette er bare de noen av mest åpenbare eksemplene på hvordan kroppsnær teknologi kan hente informasjon som kan benyttes i alt fra livstilsforbedrende tiltak til forebyggende og behandlende helsearbeid.


Jan Omdahl er mangeårig kommentator om teknologi og nye medier i Dagbladet. Etter at Dagbladet og digi.no fikk samme eiere vil flere av hans kommentarer og saker bli publisert i digi.no.

For Anne Wojcicki i 23andMe er det dine arvestoffer det handler om.

Hun kaller DNA et «programmeringspråk for framtida», og mener genetikk og personalisert medisin, «big data» og nettsamfunn til sammen kan hjelpe oss til et sunnere liv.

Wojcicki, som holdt søndagens Keynote-presentasjon i Austin, er biolog, bioteknolog, og gründer. Magasinet Fast Company kaller henne «USAs modigste toppsjef». Hun er gift med Google-grunnlegger Sergey Brin, og sammen utgjør de ett av den amerikanske teknologiindustriens mektigste par.

For 99 dollar gir 23andMe sine kunder en full genetisk profil, gjennom en analyse av DNA fra en spyttprøve som sendes inn. Å ta prøven kan sette mennesker i stand til å forebygge egen sykdom og få bedre livskvalitet, mener Wojcicki.

– Målet var å forandre helsevesenet. I dag er forebyggende medisin ikke lønnsomt. Derfor er jeg en stor tilhenger av Obamacare og ideen om at man skal kunne tjene penger på å forebygge sykdom. Jeg tror på forebyggeíng heller enn behandling, på genetisk informasjon som basis for personalisert medisin, på at kunnskap om dine genetiske helserisikofaktorer setter deg i stand til å ta bedre beslutninger, og at vår bruk av «big data» kan forbedre folks helse og sette fart i forskning på mange viktige helseområder.

Wojcicki snakker om et mer forbrukerdrevet helsevesen, der det bør være en selvfølge at du skal ha tilgang til din egen legejournal og andre medisinske data uten å måtte spørre fastlegen om lov. Det samme gjelder genetisk informasjon: Du eier ditt DNA.

Men ideen er ikke ukontroversiell. Som Dagbladet har skrevet om ved flere anledninger, er det en rekke selskaper som tilbyr liknende analyser. Noen, som danske Gonidio, oppfordrer foreldre til å genteste barna, noe som får fagfolk til å se rødt, mens Bioteknologinemda vil forby privat gentesting av barn under 16 år.

ANDRE vil la oss monitorere egen helse via dingsene våre. Nylig var det mye ståhei om Googles smarte kontaktlinse som kan varsle og forebygge diabetsanfall. Da Samsung lanserte sine nye Galaxy S5-telefon, var den innebygde pulsmåleren en av nyskapningene som ble trukket fram. Helse- og treningsapper er også en sentral del av tenkningen rundt selskapets smartklokke, Galaxy Gear.

Noe liknende er det all grunn til å forvente at Apple gjør med sin iWatch, om eller når denne dukker opp i markedet. Apple tenker helse for alle penga, og en egen «Healthbook»-applikasjon skal etter sigende være en del av iOS 8, neste generasjon av Apples mobile operativsystem.

I FØRSTE OMGANG er det mest snakk om teknologi på kroppen. Et uttall løsninger med ymse sensorer her og der, koblet trådløst til apper på dingsene våre, som igjen er koblet til nettskyen, der vår høyst personlige helseinformasjon blir små biter av store datasett og crunches til «big data» med almen helsenytte, stor kommersiell verdi og betydelige personvernmessige implikasjoner.

Vil du ikke, så skal du. Markedet for kroppsnær teknologi forventes å passere 70 milliarder kroner i 2018, og helsertelaterte produkter vil drive 60 prosent av denne veksten.

Litt lenger fram i tid, men ikke så veldig langt fram, flytter teknologien inn i kroppen. Da snakker vi om kybernetisk helsepleie, om implanterte sensorer, piller med innbygde følere på størrelse med sandkorn, medsiner som sender informasjon om kroppens respons når de tas.

Det er en gigantisk helserevolusjon på gang. For deg, for fastlegen din, for helsevesenet, for helsepolitikerne og storsamfunnet.

– Jeg tror ikke folk forstår at digital helse vil skape en enorm kulturell endring i hvordan vi tenker om helseopplysninger, sa dr. Leslie Saxon, grunnlegger av Center for Body Computing (CBC) ved universitetet i Sør-California og overlege i hjertemedisin, under en presentasjon. Når man lytter til Saxon, får man inntrykk av at fastleger og personlige trenere kan få rolige dager framover.

– Hva får deg til å yte best og leve sunnest? Samme sensor som brukes til å forbedre livsstilen din vil også bruke til å monitore helsen din. Den samler inn din legejournal hele tida, og laster den opp til nettskyen. Selvdiagnostiserende løsninger gjør det mulig for oss å være i forkant med forebyggende tiltak og nødvendsig behandling. Samme sensor vil også kunne være din personlige trener, og matche din aktivitet perfekt til målene du har satt deg i henhold til kroppens respons.

ET KROPPSLIG OVERVÅKINGSREGIME som det Woicicki og Saxon beskriver har utvilsomt stort potensiale, men også noen dypt problematiske sider. Hvordan beskyttes dine personlige, sensitive helsedata? Skal du ha betalt for at de brukes i «big data»?

Hva betyr det for folkehelsen at vi alle skal gå rundt og måle blodsukker og scanne føflekker dagen lang, for deretter å føle oss presset til å dele resultatene i sosiale medier? Hva gjør det med vårt forhold til kropp og helse at vil alltid vet nøyaktig hvor dårlige valg vi tar?

Er du blant dem som synes dagens deling av kaloriforbruk, antall skritt og løpte kilometer via treningsapper er noe av det mest interessante Facebook har å by på, er det grunn til å se lyst på den sosiale medieframtida.

Men først og fremst, insisterer Saxon, snakker vi om en revolusjon i folkehelsen:

– Trådløs helse er den ene løsningen som virkelig setter pasienten i sentrum for diskusjonen om helsevesenet, og det er den ene modellen for levering av helsetjenester som virker.

Det siste skal nok taes med en klype salt. Men det er liten tvil om at vi snakker om en vekstnæring med enormt potensiale, i grenselandet mellom tjenesteyting og konsulentviksomhet, programvare- og elektronikkbransje, legemiddelindustri og helsvesen.

DET ER DETTE som får ivrige teknologijournalister til å snakke om the connected body, mens folk som Jack Young, venturekapitalist i Qualcomm Life Fund, stiller i en paneldebatt under overskriften Hva skjer når helse og teknologi møtes? med store, blinkende dollartegn i øynene.

Netcom utvider «4G»-dekning


I mars og april vil antall kommuner der Netcom-abonnenter har tilgang til «4G» mobil økes fra 116 til 166.

Årsaken er at Netcom tar i bruk de nylig tildelte frekvensene i 800 MHz-båndet, den såkalte «digitale dividenden» som tidligere ble brukt til analog tv.

Startskuddet markeres av aktiveringen av basestasjoner på Hovden, Golsfjellet, Geilo og Skeikampen. 800 MHz-båndet gir større rekkevidde, og egner seg følgelig bedre i grisgrendte strøk.

Lettere å lage Android-skadevare


En ny kommersiell tilgjengelig tjeneste, Dendroid, selges for 300 dollar og tilbyr folk med skumle hensikter å legge til fjernstyringsfunksjonalitet i Android-apper.

Tjenesten gjør at man kan ta utgangspunkt i en helt vanlig .apk-fil (filformatet som brukes for å distribuere apper til Android) og bake inn fjernstyringsfunksjonalitet, som gjør at kjøperne deretter kan kontrollere enheten via et webgrensesnitt.

Apper som er modifisert med Dendroid-verktøyet kan blant annet bruke telefonens ringefunksjon, ta opp lyd, snappe opp tekstmeldinger, knipse og laste opp bilder, åpne apper og få enheten til å delta i et DDOS-angrep.

Til Techworld sier en sikkerhetsekspert fra Bitdefender at selv om Dendroid i stor grad minner om en tidligere løsning, AndroRAT, så er Dendroid-tjenesten mer stabil og i stor grad myntet på kommersiell bruk.

I en video fra skaperen av Dendroid (som nå er fjernet fra Vimeo der den ble publisert), hevdes det at Dendroid bruker teknikker for ikke å bli oppdaget av antiskadevareprogrammer og Bouncer; Googles mekanisme for å luke ut skadevare fra Google Play-butikken.

I følge Symantecs blogg er dette en uunngåelig utvikling, etter at lignende tjenester myntet på Windows, for eksempel Zeus og SpyEye, har blitt tatt godt i mot i undergrunnsmiljøer.

Advarer mot åpne WLAN-soner


Sjefen for European Cybercrime Centre (EC3), danske Troels Ørting, advarer mot å bruke offentlige, trådløse nett, eller WLAN-soner, når man besøker nettbank eller andre tjenester hvor det utveksles følsom informasjon. Dette skriver BBC News.

– Vi har sett en økning i misbruket av WiFi for å stjele informasjon, identitet eller passord og penger, fra brukere av offentlige eller usikre WiFi-forbindelser, sier Ørting til BBC News.

– Vi bør lære brukerne at de ikke bør behandle sensitiv informasjon mens de er på et åpen, usikret, trådløst nett- De bør gjøre dette hjemmefra hvor de faktisk kjenner WLAN-et og dets sikkerhet, men ikke dersom de er på en kafé et sted. Da bør du du ikke ta kontakt med banken eller gjøre alle disse tingene som faktisk overfører veldig følsom informasjon, sier Ørting.

Hvem som helst kan sette opp et åpent, trådløst nettverk («hotspot») og gi det et vilkårlig navn. Dette kan gjøres med nesten enhver smartmobil eller pc. Deretter kan trafikk som egentlig skal gå til brukerens nettbank, for eksempel ledes innom en tjeneste angriperen setter opp, som fanger opp de sensitive dataene uten at brukeren merker noe. Dette er blant det som kalles for «man-in-the-middle»-angrep.

– Alt du sender gjennom det trådløse nettverket er potensielt i fare, og dette er nå vi er nødt til å være veldig bevisste på, både som individuelle brukere og som politi, sier Ørting.

Sørger etter tap av 20 ansatte


Det er fortsatt ingen bekreftede spor etter Flight 370 fra Malaysian Airlines som lørdag forsvant med 227 passasjerer ombord og et crew på 12. Passasjerflyet av typen Boing 777-200 var på vei fra Kuala Lumpur til Beijing.

Nå viser det seg at 20 av passasjerene er ingeniører og andre eksperter ansatt hos den amerikanske brikkegiganten Freescale Semiconductor.

De jobber spesifikt med å effektivisere brikkeproduksjonen ved selskapets fabrikker i kinesiske Tianjin og den malaysiske hovedstaden Kuala Lumpur, opplyser kommunikasjonsdirektør Mitch Haws til Reuters.

– Dette er svært erfarne folk med en teknisk bakgrunn som gjør dem veldig viktige. Det er et stort tap for selskapet, sier Haws til nyhetsbyrået.

Freescale Semiconductor har om lag 23.000 ansatte på verdensbasis. Selskapet er en av de første halvlederprodusentene, opprinnelig etablert som en spinoff av Motorola allerede i 1948. Hovedkvarterer ligger i Austin, Texas.

Brikkeselskapet utvikler et bredt sortiment av mikrobrikker og tilhørende teknologi, inkludert ARM-baserte prosessorer og systembrikker, blant annet til bilindustrien, forbrukerprodukter, telekom og industri.

En av de største konkurrentene, Texas Instruments, uttrykte søndag sine kondolanser til familiene og kollegene til de som er rammet i en twittermelding.

Google gir ut SDK til «kroppsnær teknologi»


Google skal utgi utviklerverktøy som lar tredjepart utvikle Android-baserte apper til såkalt kroppsnær teknologi eller «wearable technology», en kategori enheter som omfatter Google Glass, smarte klokker, treningsarmbånd og så videre.

Utviklerverktøyene, software development kit (SDK) slippes løs «om cirka to uker». Det røpet Sundar Pichai, Googles sjef for Android-, Chrome- og Google Apps-virksomhet under en paneldebatt på South by Soutwest-konferansen i Austin, Texas søndag.

– Vi skal legge fram en visjon for utviklere om hvordan vi forestiller oss at dette markedet kan fuingere, sa Pichai ifølge Cnet.

Utviklerverktøyene skal ikke bare være myntet på smartur. Google byr på OS og programmeringsgrensesnittene, men overlater til utviklere selv å finne ut hvilke nye formfaktorer og enheter de egner seg for.


Googles talestyrte teknologibrille er bare ett eksempel på hva som kan videreutvikles av tredjepart. Nå ønsker Google å gjøre Android stort også utenfor nettbrett og mobiler.

Google er langt ifra det eneste selskapet som jobber med enheter vi er ment å bære på kroppen. Det gjør tilsynelatende alle de store, selv om mange av dem ikke har kunngjort produkter ennå. Ved å utgi operativsystem og SDK som utnytter enhetenes sensorer håper Google å gjenta suksessen Android har fått på smarttelefoner og nettbrett.

Ifølge Cnet vil operativsystemet være basert på Google Now’ talestyring og tilhørende søkefunksjonalitet, som også er sentralt i Google Glass, teknobrillene digi.no var så heldige å få prøve nylig.

Tror det «tar av»
Smarte briller, klokker, treningsarmbånd og så videre regnes som en ny kategori kroppsnær teknologi, som ved hjelp av sine sensorer kan berike livene våre. De tross alt få eksemplene som finnes i butikkene i dag er spådd å eksplodere i løpet av få år.

Allerede inneværende vil dette markedet være verdt 1,4 milliarder dollar. Innen fire år vil verdien ha økt til 19 milliarder dollar, ifølge beregninger fra analysefirmaet Juniper Research.

Mexico slår til mot telemonopol


Mexico by (NTB-AFP): Mexicanske reguleringsmyndigheter har besluttet å gripe inn mot landets viktigste telenettverk og TV-kanal som kontrolleres av mangemilliardæren Carlos Slim.

Myndighetene har fastslått at Slims nettverk America Movil er et monopol og har gitt ham ordre om å åpne opp for konkurrenter.

TV-selskapet Televisa, som hevder å være det største i den spansktalende verden, har 70 prosent av seerne for TV og 60 prosent for kabel-TV.

På telefonsiden dominerer Slims selskaper markedet, med 80 prosent av landlinjene og 70 prosent av mobiltelefonien.

En reform i telekommunikasjonene er et av målene til den nye presidenten Enrique Peña Nieto. (©NTB)

Turister melder fra om egen fiskelykke

Fisketurismenæringen i Norge er i stor vekst, og situasjonen har skapt bekymring for hva dette gjør med norske fiskebestander.

Det finnes ingen oversikt over turisters fiskefangster, heller ingen obligatorisk fangstrapportering.

Et nytt verktøy er nå utviklet spesielt for fisketuristnæringen, der fiskerne selv registrerer via app eller nettleser. Sist sommer ble prototypen testet ut.

Turistene må motiveres

Fem turistfiskebedrifter i Troms var med på testen, både små og store bedrifter.

Bedriftene oppfordret sine fiskende gjester til å registrere den daglige fangsten. De fikk tilgang til nettbrett med en fiskeregister-app, slik at de enkelt kunne fylle inn.

Turistene rapporterte fangst på torsk, sei, hyse og kveite.

Verktøyet er laget på norsk, engelsk og tysk, men siden den bruker foto av de ulike fiskeslagene, stilles det få krav til språkkunnskaper.

Testen viste at turistenes motivasjon for å rapportere inn fangster er varierende, men at en positiv holdning og oppmuntring fra eierne av fiskecampene bidrar til at flere rapporterer.

Noen ønsker å rapportere anonymt, antakelig på grunn av frykt for overvåkning fra myndighetene.

Tilgang på nettbrett økte motivasjonen, og turistene bidro med mange gode ideer til videre utvikling av systemet.

Fakta på bordet

Trude Borch har i mange år forsket på fisketurisme. Hun har bidratt i utviklingen av prototypen med råd om brukervennlighet og om hva som skal til for at fangstdata som rapporteres er solide.

- Skal man få til en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av denne næringen, er det avgjørende å ha kunnskap om de faktiske forhold, sier hun.

- Fakta er også viktig for å dempe konflikten mellom turistfiskebedrifter og vårt tradisjonelle yrkesfiske. Et verktøy som dette rapporteringssystemet kan være en viktig brikke i dette, sier Borch.

Dagens forvaltning av fisketurisme begrenser seg til regler for bruk av fiskeredskap, antall kilo fisk man kan ta med ut av landet, og minstemål på fisk som tas i land.
Borch presiserer at det ikke finnes noen begrensing på hvor mye fisk man kan ta ut av havet, kun hvor mye fisk som kan tas ut av landet.

 

Slik ser det ut når turistene registrerer fisk de har fått.

(Foto: Ottar Remmen, Tura AS)

Ærlige rapporter

I forbindelse med testingen av rapporteringsverktøyet kunne turistfiskebedriftene følge med på hvor mye som ble rapportert inn hos dem hver dag. De fleste bedriftene mente det var ganske stort samsvar mellom innrapporterte tall og faktisk fangst.

Ofte satt turistene sammen med eierne av fiskecampen og registrerte fangstene.

– Skal frivillig innrapportering fungere, må bedriftene selv være motiverte for å få deres kunder til å rapportere fangsten, og legge til rette for det. Men det kan hende et ris bak speilet også må til, mener Borch.

En mulig løsning er at turister må vise en kvittering for innrapportert fangst, en slags «sluttseddel», før de får ta sine 15 kilo fisk ut av landet.

Redaktron, journalator

– Om fem år vil en datamaskin vinne Pulitzerprisen, og om 15 år vil mer enn ni tideler av alle nyhetshistorier skrives av dataprogrammer, spår Kristian Hammond i et intervju i tidsskriftet Wired.

Intervjuet ble publisert for rundt to år siden. Altså har den store biomassen av journalister rundt tre år igjen på å ta opp kampen med silisiumreporterne om prestisjeprisene.

Fra fotball til børs

Hammond er teknisk leder og medstifter av firmaet Narrative Science. Firmaet startet i 2010 med å produsere automatisk genererte artikler fra amerikansk fotball.

Råstoffet var statistikk som klubbene la ut på nettet. Programmet kvernet så ut passende formuleringer og spyttet ut nyhetsmeldinger, nesten før kampene var over.

Sportsjournalistikk var et bra utgangspunkt for å kvesse disse første digitale pennene. Sportsarrangementer er stiliserte og regelbundne i utgangspunktet. De egner seg godt for automatisert journalistikk.

Neste  offer var økonomiseksjonen. Dataprogrammet hang saftig verbalt kjøtt på skjelett av børsnoteringer og aksjekurser.

Skreddersøm

I dag markedsfører Narrative Science produktet Quill, fjærpennen. Det kan både grave etter data og bygge dem opp til en god historie som skreddersys for ulike lesergrupper, ifølge reklamen.

– Du kan få hva som helst, fra noe som ligner en andpusten økonomijournalist som skriker nede fra børsgulvet, til en tørr forsker som leder deg pedantisk gjennom stoffet, sier Jonathan Morris fra Narrative Science til Wired.

Programmene til Narrative Science klatrer stadig oppover i den journalistiske næringspyramiden. De lærer seg til mer enn å bare sammenfatte rådata.

De kan også i økende grad tolke naturlig språk, og gjøre vurderinger av hva som er viktigst.  Med andre ord: Lage sine egne vinklinger, igjen skreddersydd for ulike lesergrupper.


Kristian Hammond fra Narrative Science forteller om The Quill.

Zite

Skreddersømmen tråkler også sammen artikler til et lappeteppe i magasinform. Digitale redaktører – vi kan kalle dem redaktroner – tilpasser artikkelkollasjen ut fra smak og interesse hos den enkelte leser.

Spalten jeg skriver her, ville vært tilnærmet umulig å produsere uten en slik personlig redaktron. iPad-appen Zite gir meg idéer til innhold hver uke.

De store spiser de små

Nylig ga Zite meg en melding som både var foruroligende og løfterik. Zite er blitt kjøpt opp av en annen digital magasingenerator, Flipboard.

Zite opphører, men kjerneteknologien skal anrike Flipboard og gjøre den enda bedre. De store fiskene spiser de små, og blir enda feitere og mer velsmakende.

Zite ble kjøpt opp av nyhetskanalen CNN i 2011. Flipboard skal fortsatt levere innhold fra Fareed Zakaria og andre utvalgte CNN-journalister, følge en nyhetsmelding fra nettstedet CNET.

Utfyller levende journalister

Hva betyr så denne utviklingen for journalister og redaktører uten nettkontakt i baken, som fortsatt må ha lunsj og kaffepauser? Og hva betyr utviklingen for arbeidsplassene deres?

Kristian Hammond prøver å berolige journalisten fra Wired som intervjuer ham. Han vil ikke bli erstattet av sin egen Macbook.

De digitale journalistene vil skrive fra arrangementer som deres biologiske kolleger ikke bryr seg med å dekke.

– Har du noensinne sett en reporter på en juniorkamp i baseball, spør Hammond retorisk.

Domener som salgsvare

Men du vinner ikke Pulitzerpriser ved å rapportere fra juniorkamper. Truselen fra silisiumskribentene er nok større enn som så. Og de digitale redaktørene er enda nærmere å utkonkurrere tradisjonelle nettaviser.

Det første som vil dø, er trolig domenenavnets dominans. Et domenenavn er en nettadresse, for eksempel forskning.no eller grenlandspusen.com.

Domenenavnene ble opprinnelig innført på 1970-tallet i urvarianten av internett, ARPANET. De skulle gjøre det lettere å huske navnet på en tilknyttet maskin, framfor bare en tallkode.

Da forretningslivet paraderte inn i nettsamfunnet på 1990-tallet, ble disse huskelappene til knitrende pengesedler. Attraktive domenenavn ble salgsvare.

Det norske advokatfirmaet Bing&Co solgte for eksempel sitt domenenavn bing.no til amerikanske stråmenn i 2008 for gode penger.

De visste ikke at kjøperen bak var Microsoft, som trengte domenet til sin nye søketjeneste Bing. Hadde Bing&Co visst det, kunne de trolig krevd enda mer.

Fortet faller

Siden har medieindustrien bygget opp nettutgaver av sine merkevarer. Domenenavnet har blitt det digitale fortet som må holdes, nesten for enhver pris.  Annonsekronene følger klikktallene på domenet.

Digitale magasinsredaktører som Zite og Flipboard ødelegger denne forretningsmodellen. Artiklene flakser ut gjennom porten på fortet, like fort som gatewayen i routeren kan ekspedere dem videre.

Så slår de seg ned der leserne er, uansett hvor. Den som blar i Flipboard eller Zite, sjekker kanskje hvor artikkelen opprinnelig kommer fra for å vurdere påliteligheten, men fortsetter sjelden til leverandørens godt voktede domene.

For hvorfor skulle de det? Intet forhåndsredigert magasin kan konkurrere med ett som er satt sammen spesielt for deg.

Lære av Spotify

Hvordan skal nettstedene da få penger til å betale journalistene? Problemet er ikke nytt. Musikkverdenen har levd med det lenge. Strømmetjenester truer både plateselskaper og musikkstasjoner på radio og TV.

Kanskje kan strømmetjenester som Spotify også vise en vei ut av uføret. De oppgraderer for øvrig også sin programvare for å tilby brukerne skreddersydde anbefalinger og spillelister, med kjøpet av The Echo Nest.

Dette programmet springer ut av forskning fra MIT Media Lab. Det analyserer milioner av musikkfiler musikalsk, ut fra det som kalles et akkustisk fingeravtrykk, altså overordnede egenskaper som tempo og klangfarge.

Spotify og andre strømmetjenester tilbakefører en del av inntektene, tilbake til utøverne ut fra antall avspillinger.

Levende opplevelse

Tastaturtrommisene og språksolistene må trolig gjennom den samme prosessen som sine musikalske kolleger.

Skribenter vil i økende grad strømme tjenestene ut på et marked som er like åpent som nettet selv. Pengene vil følge ordene, ikke domenet.

Mange musikere er forbannet på Spotify og andre strømmetjenester. De får ikke nok penger tilbake for hver spilling, hevder de.

Løsningen for musikere kan være å gi folk slikt som ikke kan overføres med et tastetrykk: En levende konsertopplevelse.

Glad artist

Her har jeg selv en liten anekdote som forhåpentligvis kan oppmuntre. For noen uker siden anbefalte Spotify en ny artist for meg. Jeg var trollbundet.

Resultatet var at jeg to uker seinere satt på en jazzklubb i Berlin, kjøpte begge platene til artisten og fikk dem signert.

Jeg fikk også oppleve det overraskede, men glade fjeset hans når jeg fortalte at jeg var kommet til byen bare for å høre ham, etter å ha funnet ham på Spotify og – enda verre utfra tradisjonell tankegang – på et teknisk dårlig gratis tilgjengelig konsertopptak på YouTube.

Shopper redaktører

Plateselskapene er ikke lenger lukkede domener som hegner om artistene sine. De er i økende grad fødselshjelpere for nye talenter, som kan shoppe tjenestene deres i den utstrekning de trenger dem.

Bladredaktører og skrivende journalister må trolig tenke på samme måte.  Redaktørene må selge sine tjenester som fasilitører og faglige fødselshjelpere til shoppende frilansskribenter, som strømmer ordene ut der leserne er.

Skribentene må trolig innse at ordstrømmene deres er bits og bytes som kan klippes og limes, og kanskje ikke gir så høy betaling.

Det som ikke kan klippes og limes, er en live opplevelse, altså foredrag eller opplesninger eller andre møter med levende folk.

Mennesker mer enn ord

Og robotjournalistene? De har faktisk fått hjul å rulle på, bokstavelig talt. Jornalisten er blitt en journalator. Nettstedet SingularityHUB forteller om en oppsøkende japansk journalistrobot på en Segwaysykkel som intervjuer, tar bilder av folk og publiserer både ord, bilder og videoreportasjer.

Kanskje vil denne roboten eller andre stasjonære superskribenter vinne Pulitzer og andre journalistpriser, og spytte ut ord og avsnitt som kan trollbinde leseren.

De vil trolig også kunne skrive meningsbærende stoff, som denne kommentaren. Men hvis vi lesere fikk vite at disse ordene var skrevet av en maskin, skreddersydd for å bekrefte våre egne meninger og eventuelt fordommer, ville vi ikke føle oss grundig lurt?

Det er ikke ordene i seg selv som er viktigst. Det er mennesket. Og det mennesket og medmennesket er uberegnelig, irriterende, utfordrende, og gåtefullt vidunderlig å møte. Gjennom ordene og bak ordene.

Derfor fortsetter jeg å skrive, og jeg håper at noen fortsatt vil lese.

Lenker:

Steven Levy: Can an Algorithm Write a Better News Story Than a Human Reporter? Wired Magazine, 24.4.2012

Narrative Science, nettsidene til firmaet

Automated Insights, konkurrent til Narrative Science, nettsidene til firmaet

Robot Journalist Takes Pictures, Asks Questions, Publishes Online, artikkel på nettstedet SingularityHUB, 18.3.2010

Donna Tam: Flipboard buys Zite from CNN to quash a rival, artikkel på nettstedet CNET, 5.3.2014

Darrell Etherington: Spotify Acquires The Echo Nest, Gaining Control Of The Music DNA Company That Powers Its Rivals, nettstedet Techcrunch, 6.3.2014

The Echo Nest, firmaets nettsider