Al Jazeera America kunne denne uken avsløre en håndfull e-postmeldinger som i 2011 og 2012 ble sendt mellom daværende NSA-direktør Keith Alexander og Google-toppene Eric Schmidt og Sergey Brin. E-postene har blitt frigitt av NSA i forbindelse med en såkalt FOIA-forespørsel (Freedom of Information Act).

I den eldste e-posten, som er fra desember 2011, blir Brin takket av Alexander for at Brin og andre Google-ansatte har deltatt i det som kalles for Enduring Security Framework (ESF). Blant annet Googles Vint Cerf, Eric Grosse og Adrian Ludwig skal ha bidratt i løpet av 2011. Grosse og Ludwig jobber med sikkerhet hos Google, mens Cerf har tittelen Chief Internet Evangelist. Cerf anses forøvrig for å være én av fedrene til internett, sammen med Bob Kahn.

Brin inviteres deretter til et møte i ESF-styringsgruppen for å diskutere målene for 2012, noen trusler gruppen ser og hva som kan gjøres for å redusere disse. Det går flere uker før Brin svarer og takker ja til invitasjonen. Årsaken til det sene svaret ser ut til å være at Alexander har brukt en e-postadresse som Brin oppgir at han sjelden følger med på.

Alexander beskriver forøvrig Google som et nøkkelmedlem av Defense Industrial Base. Ifølge Department of Homeland Secyrity (DHS) er dette det globale industrikomplekset som direkte eller indirekte bistår til forskning og utvikling, eller design, produksjon, leveranser og vedlikehold av våpensystemer eller deler til disse, i henhold til amerikanske, militære behov. Kyberkrigvåpen er sannsynligvis inkludert i dette, men også forsvar mot slike angrep.

Det er først i en e-post Alexander sendte Eric Schmidt i juni 2012 at det forklares hva Enduring Security Framework egentlig er, selv om det også i e-posten til Brin antydes at det dreier seg om trusler i kyberrommet.

I e-posten forklares det at ESF ble etablert i 2009 av tjenestemenn ved DHS og DoD (Department of Defense), samt topplederne i 18 amerikanske selskaper. Hensikten med ESF er å koordinere innsatsen til myndigheter og bedrifter i forbindelse med viktige, og i utgangspunktet graderte, sikkerhetsproblemer som aktørene ikke kan løse alene.

Alexander nevner som eksempel at man de siste 18 månedene (før juni 2012, journ. anm). har fullført et arbeid for å sikre BIOS-en til enterprise-plattformer for å møte trusler på dette området.

Det var først og fremst Intel, AMD, HP, Dell og Microsoft som deltok i dette arbeidet fra IT-bransjens side.

Omtrent seks måneder før Alexander skrev e-posten, skal ESF ha begynt å se nærmere på sikkerheten til mobile enheter. En gruppe som i hovedsak har bestått av Google, Apple og Microsoft skal ha kommet til en avtale om et sett med sentrale sikkerhetsprinsipper på dette området.

Hensikten med e-posten, i tillegg til å informere Schmidt om arbeidet, var å invitere ham til et lukket møte sammen med andre toppledere for å bli oppdatert om spesifikke trusler. Det går fram av e-posten at Schmidt ble invitert fordi Brin ikke hadde mulighet til å komme, men også Schmidt svarer at han ikke kan delta.

Mye av det som er beskrevet over, er nytt i den forstand at det ikke har blitt bekreftet tidligere. Men det er ikke særlig overraskende eller ukjent at amerikanske IT-selskaper har samarbeidet med NSA om felles sikkerhetsutfordringer. For eksempel er det jo nærmest en offentlig hemmelighet at NSA bisto Google da selskapet ble angrepet av kinesiske hacker i 2010. En del ganske mye brukt sikkerhetprogramvare er utviklet ved NSA.

Nært forhold?
Mange nyhetstjenester, inkludert Al Jazeera, har valgt å legge mest vekt det som kan se ut til å være et relativt vennskapelig forhold mellom NSA-direktør Alexander og de to Google-lederne. De er på fornavn med hverandre (Schmidt kaller Alexander for «General Keith») og har tydelig møtt hverandre tidligere. Men hvor vennskapelig disse forholdene kan tolkes å være ut fra dette, avhenger av hvor formelle man vanligvis er i disse kretsene. En del nyhetstjenester ser ut til å mene at også forholdet mellom organisasjonene NSA og Google er nært på bakgrunn av innholdet i disse e-postene.

Men e-postene fra Alexander forteller at i alle fall Google i liten grad har vært involvert i ESF før i 2011, i motsetning til en del av de andre selskapene som nevnes.

Motstridende oppgaver
Al Jazeera har i sin artikkel om e-postene også hentet inn en del mer bakgrunnsinformasjon om blant annet det BIOS-relaterte arbeidet som ble gjort av ESF. I en kommentar sier en representant for Electronic Frontier Foundation at det er meningsløst at NSA både skal hjelpe amerikanske IT-selskaper med sikkerheten og samtidig trenge seg inn gjennom bakdører som etterretningstjenesten kanskje oppdager eller planter under nettopp dette arbeidet.

Med vestlige briller tror vi gjerne at nettet domineres fullstendig av amerikanske selskaper som Facebook, Twitter, Google, eBay og Amazon.

Men da glemmer vi Kina.

Kineserne leker ikke butikk, heller ikke på nettet. I verdens største handelsnasjon, et land med mer enn 1,3 milliarder innbyggere og en eksplosivt voksende markedsøkonomi, er det de kinesiske nettselskapene som dominerer alt fra sosiale medier til søk og ehandel.

Innen 2020 vil verdien av netthandelen i Kina være større enn i USA, Japan, Storbrittannia, Tyskland og Frankrike til sammen, ifølge McKinsey Global Institute.

Brorparten av dette vil det trolig være kinesiske ehandelsselskaper som står for. Den kinesiske nettkapitalismen har fått vokse fram med god drahjelp fra en statlig sensurpolitikk som blant annet utestenger populære amerikanske nettsamfunn som Facebook og Twitter, og tjenester som Google Maps og Skype. Store kulturforskjeller nevnes også av analytikere blant forholdene som har gjort det vanskelig for amerikanske og andre vestlige nettselskaper å etablere seg i Kina.

En av de største aktørene på nett i Kina er Alibaba-gruppen, som ble etablert for 15 år siden av Jack Ma (født Ma Yun i oktober 1964) og noen bekjente, i Mas leilighet i Hangzhou. I dag har selskapet 25.000 ansatte. Alibaba står blant annet bak business-to-business-portalen Alibaba, nettsamfunnet Sina Weibo, nettbutikken Tmall, betalingsløsningen Alipay, som håndterer halvparten av alle nettbetaling i Kina, og markedsplassen Taobao, det kinesiske motsvaret til eBay eller Finn.

Nå vil Jack Ma ta resten av verden. Alibaba skal på børs – i New York.

Det lukter av global handelskrig på nettet, med amerikanske og kinesiske nettmoguler som hærførere. Bildet er dog noe mer komplisert. Med på lasset i børsnoteringen er paradoksalt nok Yahoo!, som eier 24 prosent av det kinesiske selskapet. Alibaba har driftet Yahoo! i Kina, et samarbeid som ikke har vært helt uten turbulens. En rekke amerikanske investeringsselskaper er også tungt inne i Alibaba. Selv Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg vil tjene penger når Alibab går på børs i USA, ifølge Re/Code.

Den kinesiske offensiven begynte i april, med børsnoteringen av Alibab-eide Weibo Corp., selskapet bak nettsamfunnet Sina Weibo. Aksjen ble lagt ut til noe over 20 dollar, men har etter en rask oppgang falt den til omlag 18,5 dollar ved børsslutt tirsdag. Det priser selskapet til drøyt 3,85 milliarder dollar, eller 22 milliarder kroner.

Men nå kommer moderskipet. I går kveld ble prospektet for børsnoteringen av Alibaba Group Holding levert til det amerikanske børs- og finanstilsynet.

Analytikere advarer mot et selskap som gir myndigheter og aksjonærer lite innsyn, men det er ikke sikkert det legger noen demper på investeringslysten. Mens noen mener at børsnoteringen kan bli teknologihistoriens nest største, bare slått av Facebook, spekulerer Farhad Manjoo i New York Times i om den kan bli større enn børsnoteringene til Facebook, Twitter, Google, Amazon, AOL og Yahoo til sammen.

Noe mer nøkternt anslås en mulig verdifastsettelse ved børsnotering å kunne havne på så mye som 200 milliarder dollar, eller ca. 1,2 billioner kroner, slik digi.no har skrevet tidligere i dag. Til sammenlikning er Facebook i dag priset til i underkant av 900 milliarder kroner.

Børsnoteringen kan gjøre Jack Ma til en av Kinas tre rikeste menn. Vel så interessant er det at noteringen representerer en ny epoke i konkurranseforholdet mellom amerikanske og kinesiske internettselskaper. Etter at Google og andre mislyktes med sin planlagte ekspansjon i Midtens rike tidligere på 2000-tallet, har de to markedene operert relativt uavhengig av hverandre.

Det er usikkert hvilke ambisjoner Alibaba har om ekspansjon i det amerikanske markedet. Konkurransen handler åpenbart ikke bare om de to landenes hjemmemarkeder, men i minst like stor grad om hvem som skal lykkes med å dominere i nye, voksende nettmarkeder i Asia og Afrika.

Forsøk fra ledende amerikanske internettselskaper på å etablere virksomhet i Kina, som da Google først etablerte seg med med en sensurert søketjeneste og så trakk seg ut av det kinesiske markedet, har ikke vært noe pent syn. Slik Norge har fått kjenne det politiske presset fra Kina de siste ukene, har amerikanske teknologiselskaper fått merke at Kina hegner knallhardt om sine hjemlige interesser også på internettfeltet.

Nå gjenstår det å se hvordan amerikanske finansmyndigheter håndterer Jack Mas forsøk på å ta et jafs av den amerikanske markedsøkonomien, og dermed sikre seg et solid fotfeste i kampen om global nettdominans.

Så lenge mange nok i Silicon Valley har penger å tjene på børsnoteringen, gjetter jeg at pillen er tilstrekkelig sukret til at den lar seg svelge.

I forrige anbudsrunde 2007/2008 stakk Accenture av med anbudet både på forvaltning og videreutvikling, mens Basefarm vant drift av milliardprosjektet.

Begge har fått søkelyset rettet mot seg etter pinlige hendelser og nedetid som litt for ofte har preget lanseringen av selvangivelsen.

Når kontraktene løper ut neste år skal flere få lov til å bryne seg på Altinn. Totalt er det nå utpekt 10 IT-selskaper som får kjempe om det lukrative oppdraget.

Målet er å sitte igjen med minst tre leverandører til å videreutvikle Altinn, opplyser Brønnøysundregistrene i en pressemelding.

– Vi ønsker å utnytte markedet til å gjøre Altinn enda bedre i årene framover. Parallelle rammeavtaler vil skjerpe konkurransen om de viktige oppdragene, sier direktør Lars Peder Brekk i meldingen.

Oppdraget med å forbedre og videreføre Altinn skal fordeles på fire rammeavtaler, hvorav tre gjelder systemutvikling og den siste er en driftsavtale.

Følgende leverandører er med i kampen om å vinne de fire kontraktene:

Drift av hele Altinn-løsningen:
Basefarm AS
CSC Norge AS
Evry AS
IBM AS

Forvaltning og videreutvikling av Informasjonsportalen:
Bouvet Norge AS
Creuna Norge AS
Evry AS

Forvaltning av Altinn-løsningen (unntatt Informasjonsportalen):
Accenture AS
Capgemini Norge AS
IBM AS
Visma Consulting AS

Videreutvikling av Altinn-løsningen (unntatt Informasjonsportalen):
Accenture AS
Capgemini Norge AS
Evry AS
IBM AS
Steria AS
Visma Consulting AS

Alle må levere tilbud i løpet av sommeren. Brønnøysundregistrene skal etter planen tildele kontraktene den 1. juni 2015, med leveranser fra desember.

Rammeavtalene på videreutvikling vil gjelde for 4 år med opsjon på ett ekstra år. De øvrige leveransene har samme løpetid, med opsjon på 2+2 år ekstra.

HP avduket i går en ny portefølje med nettskyprodukter og -tjenester. Denne har fått navnet HP Helion. Porteføljen skal bestå av eksisterende nettsskytilbud fra HP, nye produkter basert på OpenStack-teknologier, samt blant annet supporttjenester.

HP planlegger å investere mer enn 1 milliard dollar over de to neste årene i nettskyrelaterte produkter, utviklingsinitiativer, profesjonelle tjenester og i å øke utbredelsen av Helion-porteføljen globalt. Blant annet planlegger selskapet å tilby OpenStack-baserte, offentlige nettskytjenester ved 20 ulike datasentre globalt. Dette skal være på plass innen 18 måneder. Selskapet vil også etablere en partnerordning for tilbud og videresalg av OpenStack-baserte nettskytjenester.

HP er blant grunnleggerne av OpenStack Foundation og har nå mer enn tre års erfaring med å tilby slike tjenester i stor skala.

– Kundeutfordringene i dag er ikke begrenset til nettskyen. De inkluderer hvordan man skal administrere, kontrollere og skalere applikasjoner i et hybrid miljø som spenner over flere teknologitilnærminger, sier Martin Fink, teknologidirektør i HP, i en pressemelding.

Ifølge Fink skal Helion kunne dekke alle slike behov, samtidig som at man får mye igjen for pengene.

Produkter og tjenester
Blant de nye produktene i HP Helion er blant annet en egen og fritt tilgjengelig OpenStack-distribusjon – HP Helion OpenStack Community edition, som også skal bli tilgjengelig i en forbedret, kommersiell utgave om noen måneder. I tillegg består HP Helion av en PaaS-tjeneste (Platform as a Service) basert på VMware-utviklede Cloud Foundry, OpenStack Technology Indemnification Program som skal beskytte kvalifiserte kunder mot tredjepartskrav knyttet til krenkelse av patenter, opphavsrett og forretningshemmeligheter, samt HP Helion OpenStack Professional Services hvor HP-ansatte skal kunne bistå kundene på områder som planlegging, implementering og drift.

Konkurransen innen nettskymarkedet øker stadig. Nylig reduserte både Amazon, Google og Microsoft prisene på mange en rekke slike tilbud. Dette bidrar til lavere reduserte kostnader for kundene, men gjør det samtidig vanskeligere for mindre nettskyoperatører – som ikke har de samme stordriftsfordelene som gigantene – å konkurrere på pris.

Det skremmer dog ikke store aktører som HP fra å forsøke. Det er forøvrig ikke mer halvannen måned siden Cisco kunngjorde en lignende satsing – Global InterCloud. Også Cisco skal investere en milliard dollar i denne løsningen over de to neste årene.

Google kom tirsdag med et nytt gratisprodukt kalt Classroom som de hevder vil gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for lærere og elever.

Dette er ikke ment å erstatte klasserommet, men er snarere et nettbasert tillegg til klassisk undervisning.

Her skal lærere opprette, dele ut og samle inn lekser eller prosjektarbeid. Det gis oversikt over hvem som har levert og når. Videre skal lærerne kunne gi tilbakemeldinger til studentene i sanntid, både i form av kommunikasjon med hele klassen eller mer individuelt.

– Det siste året har vi jobbet tett med mange lærere for bedre å forstå hvordan hverdagen deres kan forenkles, skriver nettgiganten i sin kunngjøring.

Verktøyet fremstår som en læringsplattform, og er ny del av tjenestepakken Google tilbyr fritt til utdanningssektoren kalt Apps for Education. Det betyr at funksjonene er koblet mot den nettbaserte tekstbehandleren Google Disk og e-postløsningen Gmail.

Produktet som ble avduket i går er en forhåndsutgave; man må registrere seg og søke om adgang. Et begrenset antall søkere vil få prøve om en måneds tid, heter det.

Innen september skal Classroom lanseres for alle skoler som bruker Apps for Education.

Mange aktører har som mål å gi mange flere av verdens innbyggere tilgang til internett. Smartmobiler anses som et sentralt middel for å kunne nå de neste milliardene, men fortsatt er slike enheter for dyre for svært mange.

Men nå ser det ut til at til at denne terskelen kommer til å bli betydelig lavere. Under konferansen ARM Tech Day 2014 i Austin, som tilsynelatende bare ExtremeTech og AnandTech har rapportert fra, viste ARM fram en oversikt over prisutviklingen til lavpris-modeller med Android. Utgangspunktet var en enhet med én Cortex-A5-kjerne og 2.5G-støtte, altså uten støtte for 3G eller nyere mobilteknologier.

I januar 2013, under Mobile World Congress, presenterte Lenovo en slik enhet til 60 dollar. I oktober samme år var prisen for en slik enhet, fra en «white-label»-leverandør, sunket til 35 dollar. I dag ligger prisen på enkle Firefox-telefoner på mellom 25 og 33 dollar, avhengig av minnemengde. Men ARM mener at man vil se smartmobiler til så lav pris som 20 dollar allerede om noen få måneder.

AnandTech skriver at det verdt å merke seg at en Cortex-A5-brikke er kraftigere enn ARM11-brikken som satt i den opprinnelige iPhone-modellen som kom i 2007.

ARM mener at dette vil bidra til at markedet for smartmobiler og nettbrett med lav eller middels pris – 150 dollar eller lavere – vil dobles innen 2018, til 2,5 milliarder enheter per år.

Intel merker nedgangen i pc-markedet og har ikke lykkes i særlig grad med å gjøre x86-arkitekturen til et attraktivt alternativ til ARM-arkitekturen. Fortsatt leveres nesten alle smartenheter og nettbrett med ARM-basert systembrikke.

Chromebooks er derimot et segment som fortsatt er såpass umodent at ARM ikke er en selvfølge. Derfor kunne Intel i går kunngjøre at det i løpet av året vil 20 ulike Chromebook-produkter med x86-prosessor fra Intel. Bak produktene står leverandører som Acer, Asus, Dell, HP, Lenovo, LG og Toshiba.

Ifølge Intel vil de nye produktene være basert på enten Bay Trail-M-systembrikker med Celeron-prosessor eller en fjerdegenerasjons Core i3-prosessor. Nytt er at de Celeron-baserte enhetene nå vil ha støtte for WLAN-teknologien 802.11ac som standard.

– Vi har jobbet med fem generasjoner med Chrome, og etter Google er Intel den største bidragsyteren til Chromium OS. Intel-brikker er de første og eneste som støtter 64-bits Chrome OS, sier y Navin Shenoy, daglig leder for Intel Mobile Client Platforms Group, i en pressemelding.

– Intel har vært en sterk partner siden oppstarten av Chromebooks. Så det er spennende å se den fortsatte innovasjonen bli bekreftet av denne nye bølgen med Intel-baserte Chrome-enheter, sier Caesar Sengupta, produktsjef for Chrome OS hos Google.

Interesse
Han forteller videre at to av de tre mestselgende laptop-ene på Amazon.com før jul i fjor var Chromebooks og at denne typen enheter nå brukes i nærmere 10 000 skoler globalt.

De nye enhetene som er basert på Intel Bay Trail-M-systembrikken skal kunne levere opptil 11 timers batteritid, en time lenger enn med forrige generasjons Intel-brikker (Haswell). Det viser en test Intel har gjort med en Asus C200 med 11,6 tommers skjerm og ytelsestesten Google Chrome OS power_LoadTest. Enhetene skal dessuten være vifteløse.

Hva de Celeron-baserte enhetene vil koste, har så langt ikke blitt oppgitt. Men Intel oppgir at de Core i3-baserte modellene i utgangspunktet vil koste fra 349 dollar og oppover i USA.

Den kinesiske netthandelsgiganten Alibaba har søkt om børsnotering i USA. Noteringen antas å bli en av tidenes største, og vil skape en mektig rival til USAs teknologigiganter.

I første omgang skal det selges aksjer til en verdi av 1 milliard dollar. Men til sammen kommer selskapet ifølge analytikere trolig til å forsøke hente inn et sted mellom 15 og 20 milliarder dollar, ifølge New York Times.

Alibaba, som av enkelte blir beskrevet som en slags kombinasjon av eBay, Amazon og Google, kan når aksjen introduseres bli verdsatt til opptil 200 milliarder dollar, ifølge San Jose Mercury News.

– eBay, Amazon og Google har all grunn til å frykte Alibaba. De kommer definitivt til å bli en betydelig konkurrent, sier Matthew Turlip i analyseselskapet PrivCo til avisen.

Selskapet fikk i fjor et overskudd etter skatt på 3,6 milliarder dollar, og hadde en driftsmargin på svimlende 45 prosent. Det er nesten tre ganger så bra som eBay sin margin, melder NTB.

Alibaba ble etablert i storbyen Hangzhou sørvest for Shanghai i 1999. Portalen har blitt Kinas utstillingsmonter for e-handel mellom bedrifter, og spiller en nøkkelrolle for handel særlig mellom Kina og USA.

Yahoo eier rundt 23 prosent av aksjene i Alibaba Group, og ventes å lempe ut omtrent halvparten etter børsintrodusjonen.

Leif Arne Brandsæter skrev i går et meget godt innlegg i digi.no (Tåkeprat om skyen) og belyser at en hype ofte blir offer for vel mange aktører som søker å ta eierskap og (re-)definere både begreper og tjenester.

Essensen i det Brandsæter beskriver er det lett å være enig i, og jeg tror nok mange innkjøpere, IT-ledere og øvrig ledelse kjenner igjen tåkepraten fra ivrige IT-tilbydere som kaster seg på trenden.

For meg er syretesten på om cloud er ei tykk tåke eller et innbydende himmellegeme følgende: Dersom jeg starter en virksomhet i dag, bruker jeg da min sårt tiltrengte kapital på å kjøpe IT-infrastruktur, applikasjoner og systemer?

Tre gode grunner
Jeg definerer cloud først og fremst som en distribusjonsmodell. En distribusjonsmodell som ikke bare endrer hvordan en tjeneste blir levert, men også hvordan den finansieres, antall distribusjonsledd og dermed også hvem som kan få tilgang til den og til hvilken risiko.

Brandsæter påpeker med riktighet at det ikke er noe nytt at vi kan kjøpe eposttjenester og andre støttefunksjoner fra en driftsleverandør. Men når programvareaktørene har korrigert sin rute til markedet, skalerer til et globalt omfang og påtar seg risiko på vegne av kunden, da blir tilbudet noe helt annet. Innen teknologi så blir det meste rimeligere bare det går nok tid, men den korrigeringen som deler av cloud-hypen har medført, er etter min mening nok til å tro at markedet vil fortsette å kjøpe tjenester fremfor investere i IT-infrastruktur og spisskompetanse.

Cloud, eller Software as a Service (SaaS) som var et «buzzword» for noen år siden, gir kundene en lavere inngangsterskel, mindre risiko og stor grad av frihet i perioden de konsumerer tjenesten. Disse tre faktorene alene er etter min mening så interessante at jeg tror skytjenester vil leve godt i årene fremover.

Markedseffekten
I likhet med Brandsæter har jeg gleden av å bistå IT-avdelinger hos noen av Nordens mest kjente merkenavn. Jeg tror vi begge deler ambisjonen om å få IT til å levere stadig merverdi for forretningen. Forhåpentligvis kan vi om noen få år konkludere med at det er helt naturlig at IT har en strategisk plass i ledelsen. Ikke bare hos de største, men også hos de mellomstore og mindre organisasjoner. Jeg er overbevist om at fokuset på å kjøpe applikasjoner, fagsystemer og støttesystemer som en tjeneste, vil fristille IT-ressurser hos kunden. En endring som i seg selv vil bidra til at det blir enklere å fordele ressursbruken mellom IT-operasjon og IT-strategi. Slik tror jeg cloud kan underbygge overgangen fra «keep the lights on» til strategiske IT-valg som gir forretningen konkurransefortrinn.

And the winner is…
Det er ikke bare på kundesiden jeg tror at cloud-hypen vil ha en effekt. Også på leverandørsiden vil det bli skiftninger, nettopp på grunn av at risikoen «outsources» til leverandøren. Når kunden får større frihet og fleksibilitet, så forskyves makten i kunde- og leverandørforholdet. Dette åpner for at flere (og mindre) aktører raskere kan komme i posisjon. Videre vil leverandørens vekstrate være tett knyttet til kontinuerlig leveranse av en tjeneste som gir kunden merverdi, uten større investeringer, til en lavere risiko og med kortere tid til produksjon.

Skiftende skydekke
Men, som det påpekes i artikkelen, så er det ikke sort/hvit. Eksempelet fra Atea viser at markedet fortsetter å øke konsumet av IT. Dermed vil det nok bli behov for både mang en server og lokale tilbydere med sterk kompetanse og høy tilgjengelighet. Videre eliminerer ikke cloud alle risikoer. Systemer og prosesser skal tross alt implementeres i organisasjonen, selv om de fysisk ikke installeres der.

Om cloud er en hype eller ei er ikke jeg rette til å spå, men dersom vi ser bak samlebegrepet cloud, så finnes det en rekke fordeler som jeg tror markedet vil fortsette å omfavne. Men du skal ikke se bort ifra at Gartner & Co. har gitt det et nytt navn før vi skriver 2015.

Mye takket være nye mobilkunder fikk Telenor et svært godt resultat i første kvartal. Overskuddet etter skatt er på 3,6 milliarder kroner, mot 2,9 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

Omsetningen var på 26,5 milliarder kroner, mot 24,7 milliarder kroner i første kvartal i 2013.
Driftsresultatet (EBITDA før andre inntekter og kostnader) var på 9,3 milliarder kroner, mot 8,4 milliarder i samme kvartal i fjor.

– Vi fikk 6 millioner nye mobilkunder i første kvartal 2014, noe som er selskapets høyeste kundevekst på to år. Denne veksten er hovedsakelig drevet av India, Pakistan og Bangladesh. Den underliggende veksten i abonnements- og trafikkinntekter fra mobil økte til 5 prosent i kvartalet, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor. (©NTB)