«Innovasjon i offentlig sektor» er ikke blant de mange temaene som blir tatt opp på Difis Digitaliseringskonferanse 5. og 6. juni. Det er oppsiktsvekkende siden dette har vært høyfokusert av Regjeringen (Høyre) mens de fremdeles var i opposisjon, er et tema som opptar mange organisasjoner og enkeltpersoner, og er høyaktuelt i forhold til ønsket om å «fjerne tidstyver», hvor spørsmålet «hva kan vi gjøre annerledes?»«, er helt sentralt.

Hvorfor er innovasjon så viktig?

Det er tre grunner til det:
Finansdepartementet har pekt på at offentlig sektor må jobbe fortere og smartere. Veksten i offentlige utgifter vil vokse hurtigere enn veksten i brutto nasjonalprodukt. Departementet sier selv at det trolig vil det være beskjedne effekter å hente gjennom at ansatte i offentlig sektor skal arbeide fortere med dagens teknologi, organisering og løsninger. Effekten vil imidlertid kunne være betydelig ved å bruke ny teknologi og nye løsninger for å utføre produksjon og investeringer.

For det andre viste jeg i den første artikkelen at nye, vesentlige IKT-tiltak kommer fra etatene selv, og ikke fra de overordnede IKT-planene. Det er derfor ekstra grunn til å legge forholdene til rette for innovasjon og nytenkning på grunnplanet i offentlig sektor. Det er her fornyelse og kreativitet må skje – men ikke skjer i dag.
For det tredje så er teknologiutviklingen så rask og så kraftig at ethvert politisk tiltak alltid vil måtte komme på etterskudd. Innovasjon i offentlig sektor må derfor ta mønster av hvordan det gjøres i den innovative IKT-industrien selv, nemlig at det er tillatt å prøve og feile. Innovasjon kan derfor ofte være en kulturrevolusjon, det å kontinuerlig tenke nytt og annerledes.

IKT og innovasjon
Innovasjon omfatter som regel nyutvikling av produkter, prosesser og forretningsmodeller.

Alle vet hvordan Internett har bidratt til å skape nye produkter, distribusjonsformer og forretningsmodeller. Men dette er bare begynnelsen:

• Nettsky-teknologi er i ferd med å endre driftsprosesser og – organisering av stor betydning for IKT-forvaltningsenhetene.
• Big Data endrer måten å utnytte store datamengder på og bidrar til en helt annen tjenesteproduksjon for etatene (trafikkovervåkningsdata som ett eksempel).
• Sosiale medier endrer dialogen mellom offentlig sektor og innbyggere og næringslivet.
• «Apper» produserer nye tjenester hurtigere enn ved tradisjonell IKT-utvikling.

Dette er en teknologisk utvikling. Men det som blir oversett er hvordan dette endrer relasjonene mellom aktørene, i dette tilfelle offentlig sektor og «omverdenen»:

• Tilgang til informasjon blir mer åpen og transparent.
• Det gir større grad av (gjensidig) innsikt.
• Det utvikler seg fort en prosess for deling av kunnskap og erfaring.
• Det bidrar til å bygge opp større krav fra «omverden» til leverandører av varer og tjenester.

I sum fører dette til at offentlig sektor i større grad må åpne seg opp for innspill fra omverden, og at det legger grunnlag for utvikling av tredjeparts leveranser fra privat sektor som del av de offentlige tjenester. Det er bare å se på Brønnøysundregistrenes satsing på REST-API, Vegdirektoratets ulike typer «apper», etc, som eksempler på hvordan dette sosiale samspillet endrer seg.

Innovasjon er investering i fremtidig verdiskapning.
I forrige artikkel nevnte jeg at bedre utnyttelse av «felleskomponenter» ville føre til økt samhandling; det vil gi større effektivitet og verdiskapning i det offentliges tjenester ut i fra dagens behov. Men innovasjon dreier seg om verdiskapning og effektivitet for å møte fremtidige behov.

Så – hvilke utfordringer har offentlig sektor som tilsier at innovasjon nå må komme på programmet:

Offentlig sektor sysselsetter mer enn 30 prosent av de yrkesaktive her i landet og utgjør dermed en stor del av norsk økonomi. Samtidig er forventningene til utviklingen av offentlige tjenester økende, og det er nødvendig å være på jakt etter å jobbe «smartere», jakte «tidstyver», å være på stadig jakt etter forbedringer og fornyelse. Offentlig sektor må derfor fornye og innovere seg selv – ikke bare av hensyn til seg selv, men av betydning for fellesskapet.

Produktivitetsveksten i offentlig sektor har falt fra om lag to prosent i perioden 1990-2004, til i underkant av en halv prosent i perioden 2005-2012. En undersøkelse fra Menon viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene av lavere produktivitetsvekst i offentlig sektor er store. Finansdepartementet har vist at en halv prosent økning av produktivitetsveksten i offentlig sektor kan gi besparelser på 7,5 prosent av BNP i 2060. Det utgjør i overkant av 200 milliarder kroner per år.

Status om innovasjon i offentlig sektor i Norge
Temaet om innovasjon i offentlig sektor, ble for alvor satt på dagsorden i Norge med Hagen-utvalgets utredning om innovasjon i omsorg. Det startet diskusjonene om hvordan vi skal løse fremtidens utfordringer innen helse og omsorg. Senere har Kommunal- og regionaldepartementet lansert sin innovasjonsstrategi og satser tungt, sammen med Kommunenes sentralforbund, på innovasjon i kommunene. Nærings- og handelsdepartementet har lansert sin innovasjonsstrategi i offentlige anskaffelser og Norsk forskningsråd kom i fjor høst ut med sin policy for innovasjon i offentlig sektor.

I IKT-politikken er det i de senere år vektlagt å skape innovative innkjøpsprosesser. Bakgrunnen er antagelsen om at en mener offentlig innkjøpsordning er til hinder for anskaffelse av innovative varer og tjenester fra privat sektor. Men innovasjon i offentlig sektor må omfatte mer enn anskaffelse av varer og tjenester. De må omfatte hvordan tjenester utvikles. Tjenesteleveransene i dag krever ofte en form for kontroll og ettersyn som kan kvele innovasjonsviljen.

Innovasjonshindringer i offentlig sektor
Offentlig sektor er preget av regelstyring, autonomi (sektorisering) og likebehandling; avhengig av årlige budsjetter og styrt gjennom såkalte tildelingsbrev. Negativt uttrykt gir dette en selvsentrering omkring oppgaver uavhengig av andre etater eller eksterne, private aktører, og også til dels uavhengig av «kunder». Men først og fremst gir det en mangel på incitament til å tenke helhetlig og samordnende. Dette gir en «fryktkultur», en er redd for å gjøre noe galt (det å feile er et suksesskriterium i enkelte private bedrifter, fordi det oppøver læringsevnen).

Samtidig er den største utfordringen manglende tillit til å samarbeide med andre. Tilsynelatende har privat sektor det enklere fordi drivkraften er å tjene penger, få overskudd og søke å skape et imperfekt marked hvor en selv er dominerende. Konkurransen rundt dette preger innovasjon og nytenkning hos både ledelse og medarbeidere.

Men offentlig sektor har også klare konkrete målsetninger (nye og bedre tjenester til kostnadseffektiv «pris»). Utfordringen ligger ofte i mangel på «innovativ ledelse». En stor utfordring er derfor å skape en ledelseskultur for prøving og feiling.

Regjeringens egen beskrivelse av et «innovasjonssystem» går på mer formalistiske og strukturelle forhold, og ikke for eksempel på «open innovation» og «open co-opertition», som ikke bare omfatter samarbeid med andre, men også nye, innovative forretningsmodeller som er en mangelvare i offentlig sektor.

Forskningsprogram for innovasjon i offentlig sektor
I 2012 tok Norges Forskningsråd initiativ til et program for innovasjon i offentlig sektor. Dette var begrunnelsen (mine uthevinger):

«I løpet av de nærmeste tiårene vil helse-, omsorgs- og velferdstjenestene våre måtte gå gjennom omfattende endringer som følge av en stadig større andel eldre i befolkningen. Globaliseringen gir mange muligheter, men stiller også nye krav til de fleste bransjer og samfunnssektorer.

Klimaendringene vil kreve tiltak for å bremse den globale oppvarmingen, men vi må også tilpasse oss til de endringene som vil komme, selv med en streng klimapolitikk. Bedre samfunnssikkerhet og beredskap står også høyt på listen over omstillingsbehov.

For å møte disse utfordringene må vi styrke kunnskapen og bidra til at kunnskap blir en integrert del av omstillingsprosessene i samfunnet. Skal vi kunne løse de offentlige oppgavene i framtida, trenger vi innovasjon i offentlig sektor og i samspillet mellom offentlig sektor og næringsliv, sivilsamfunn og den enkelte.»

Det betyr at en må ha større satsing på forskning og utvikling for anvendelse av IKT. Og som Forskningsrådet nevnte i sitt forslag til en slik satsing for offentlig sektor – det må skje i et samspill mellom offentlig og privat sektor, i et samspill mellom offentlig sektor og det sivile samfunn, innbyggerne.

Programmet fant ikke sin plass på statsbudsjettet for 2013.

«Dynamisk effektivitet» som nytt målekriterium for god ledelse
Norsk offentlig forvaltning har ikke kultur og tradisjon for innovasjon og nytenkning. Samtidig er det blitt fremholdt at det er en vesentlig forskjell mellom forutsetningene for innovasjon i det offentlige og det private. Tidligere departementsråd i Finansdepartementet og leder av Telenor, Tormod Hermansen, sier for eksempel om dette (moderne forvaltning):

«En av de viktigste ulikhetene mellom en offentlig virksomhet og et markedsbasert foretak er at det er mer krevende å sikre dynamisk effektivitet. Med dette begrepet menes virksomhetens evne til kontinuerlig å engasjere seg i utviklings- og fornyelsesprosesser, og å tilpasse seg til de endringer som finner sted i virksomhetens ytre betingelser, og til å nyttiggjøre seg nye muligheter på teknologi- og behovs-/etterspørselssiden….

Fordi offentlige virksomheter som regel har et virkefelt og et formål som er positivt avgrenset og ofte er sterkt regulert, og fordi offentlige virksomheter etter sin karakter skal være fattige på ledelsesincentiver, er handlingsrommet og motivasjonen for omstilling og fornyelse begrenset».

Innovasjon er bredere og mer enn bare «å tenke nytt». Innovasjon er en kompleks og interaktiv samhandling mellom aktører som er bærere av ulike typer kompetanse. Det er altså ikke noe som kan «læres» slik elever lærer av kunnskapsrike lærere. Alle må lære sammen, altså en interaktiv læringsmodell hvor ulike typer kompetanse spiller sammen.

Innovasjon må derfor sees i sammenheng med kunnskapsutveksling. Men denne kunnskapsutvekslingen må involvere også «brukerne» (innbyggere/næringsliv) og private leverandører av varer og tjenester til offentlig sektor. Og agendaen bør ikke bare være å fortelle om suksesshistorier, etc, men tørre å utfordre de maktstrukturer alle vet finnes i offentlig sektor.

Hva må gjøres?
Det er ikke nok å anspore offentlig ansatte å lete etter «tidstyver», eller å presentere vellykkede IKT-satsinger i offentlig sektor på en Digitaliseringskonferanse. Større grep må tas:

• Regjeringen må i statsbudsjettet for 2015 avsette midler til et forskningsprosjekt for innovasjon i offentlig sektor. Høyre kritiserte den rødgrønne regjeringen for å droppe Forskningsrådets forslag til en slik satsing i 2013. De har nå anledning til å gjøre det de mente var nødvendig den gang.
• Det må etableres et «center of excellence», en møteplass hvor privat og offentlig sektor møtes for å diskutere erfaringer og dele kunnskap om innovasjon, i en ramme som gjør at etablerte holdninger og maktstrukturer utfordres. Dette er et initiativ etter mønster av privat sektor, og som blant annet Abelia støtte i sin tid.
• Regjeringen vil ha nye målekriterier for god ledelse i offentlig sektor. Et slikt målekriterium bør være «dynamisk effektivitet» slik Tormod Hermansen har foreslått. Det innebærer at ledelsen måles på hvordan de kontinuerlig engasjerer seg i IKT-baserte fornyelses- og utviklingsprosesser som inspirasjon for de ansatte i å finne nye løsninger.
• Teknologisk utvikling er den viktigste driver for innovasjon og utvikling. Det bør etableres en «tenketank» om hvilken teknologisk utvikling som forventes å skje, og – ikke minst – hvordan dette vil påvirke forretningsmodeller og kommunikasjon med «markedet», det vil si innbyggere og næringsliv. Teknologirådet bør brukes aktivt i dette arbeidet sammen med andre aktører som Abelia og IKT Norge.

Jeg minner om hva statsråd Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg i Stortinget for et halvt år siden (16.12. 2013) da spørsmålet om innovasjon i offentlig sektor var oppe til debatt:

«Innovasjon skjer sjelden bare i én virksomhet eller i én sektor. Innovasjon oppstår i samspillet mellom mennesker med ulik kunnskap og erfaring, mellom ulike sektorer, mellom fagmiljøer, mellom ulike bransjer i næringslivet, og mellom offentlig og privat sektor. (…) Det er også viktig å lage gode innovasjonsarenaer. Næringslivet har forstått dette når de lager klyngesatsinger. Det er viktig at også offentlig sektor tenker gjennom hvordan vi kan skape arenaer for å hente impulser og åpne for samarbeid.»

Utfordringen er hermed gitt til Sanner og hans innlegg på Digitaliseringskonferansen.

(Mange har gitt gode innspill til denne artikkelen som bygger på mine kapitler i semicolon-boken. Jeg takker den som gjorde meg oppmerksom på Tormod Hermansens forslag om «dynamisk effektivitet», samt Roar Jacobsen i Skattedirektoratet som blant annet viste til Menon-utredningen, og Henry Kleive fra Cognizant som har sendt meg eksempler på innovasjonsprogram. Jeg mottar gjerne flere kommentarer/innspill på epost arild.haraldsen@gmail.com.)

Neste, og siste artikkel i denne serien, kommer neste mandag og handler om organiseringen av IKT i offentlig sektor.

Rettsstridighetene mellom Apple og Samsung i USA er i ferd med å få enda et kapittel. Apple er på ingen måte fornøyd med resultatet av rettssaken som ble avsluttet i begynnelsen av mai, hvor selskapet bare ble tilkjent knapt 119 millioner dollar i erstatning fra Samsung for krenkelser av mobilrelaterte patenter. Apple krevde to milliarder dollar.

Derfor er det ikke overraskende at Apple ønsker å gjøre et nytt forsøk gjennom enten en ny rettssak eller bare en betydelig oppjustering av erstatningsbeløpet. Ifølge blant annet The Next Web skal Apple ha økt erstatningkravet til mer enn tre milliarder dollar, men dette tallet ser ikke ut til å være oppgitt i Apples søknad.

I tillegg krever Apple amerikansk salgsforbud for en rekke Samsung-mobiler.

Observatører som Florian Muller tror ikke at Apples begrunnelser for en ny rettssak er tilstrekkelige til at dommer Lucy Koh vil la overbevise. Muller mener at Koh nok kommer til å gjøre noen mindre justeringer ved dommen, samt å la partene anke deler av den til U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit.

– Deretter kan et kanskje bli en omkamp, men i mellomtiden vil partene sannsynligvis inngå forlik fordi rettsstriden har blitt sløsing med ressurser, skriver Muller.

Atea har vunnet rammeavtale med Oslo kommune på leveranse av klienter og skjermer for anslagsvis 100 millioner kroner i året.

Avtalen gjelder for ett år med opsjon på ytterligere tre år, ifølge en børsmelding. Den estimerte verdien på leveransen kan altså bli utstyr for 400 millioner kroner.

Med nærmere 43.000 ansatte er Oslo kommune en av landets klart største arbeidsgivere. Det gjør dem til en av IT-leverandørens viktigste kunder.

– Vi er stolte av at Oslo kommune har valgt oss som langsiktig samarbeidspartner også innenfor leveranse av klienter og skjermer, sier Ateas administrerende direktør Dag Fodstad i en kommentar.

Avtalen gjelder fra 1. juni i år.

Netcom-kunder fikk mandag morgen problemer med å ringe til fasttelefoner, ifølge en pressemelding fra Post- og teletilsynet (PT).

Ifølge tilsynet så feilmeldingene ut til å gjelde på Sørlandet og på Vestlandet. Som en konsekvens førte problemene til at berørte ikke kom gjennom til nødetatene.

Netcom skriver på sin Facebook-side at et fiberbrudd hos Telenor gjør at enkelte kunder i Bergens-regionen opplever problemer med å ringe.

– Etter omdirigering av trafikken vil denne feilen ikke lenger påvirke fastnummer, spesialnummer og nødnummer. Dette fungerer nå som normalt for hele Sør- og Vestlandet, heter det i en oppdatering fra Netcom cirka klokken 10.40.

Rett etterpå bekrefter Netcoms det samme i en e-post til digi.no:

– På grunn av fiberbrudd hos Telenor har enkelte av våre kunder på Sørlandet og Vestlandet opplevd problemer med å ringe fastnummer, spesialnummer og nødnummer. Etter at vi har omdirigert trafikken fungerer dette nå som normalt. Vi beklager de ulempene dette har medført for våre kunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen.

Post- og teletilsynet minner i sin melding om at nødnummer 112 kan brukes også uten SIM-kort. For berørte kunder kan det følgelig hjelpe å ta ut SIM-kortet hvis det skulle oppstå en nødsituasjon.

Før helgen ble det klart at Google nå skal tilby offisiell støtte for enda et operativsystemet i Google Compute Engine (GCE), IaaS-tjenesten (Infrastructure as a Service) i selskapets nettsky.

CoreOS er en relativt ny Linux-distribusjon spesielt utviklet for å kjøres på tvers av mange små noder i en klynge. Operativsystemet er egentlig basert på Chrome OS, men tilbyr en hel del annen funksjonalitet. Men blant annet oppdateringsmekanismen, gjennom kanaler, er den samme. Det betyr at hele operativsystemet oppdateres på en gang.

CoreOS kan typisk kjøres i virtuelle maskiner (VM) med 168 megabyte med minne. På grunn av den minimale størrelsen på operativsystemet, kan VM-ene startes opp svært raskt. Hovedhensikten med systemet er å kunne tilby bare den funksjonaliteten som er nødvendig for å kjøre applikasjoner som er ferdig pakket i en type containere som kalles for Docker.

Docker omtales som en åpen kildekode-motor som automatiserer utrullingen av enhver applikasjon som en lettvekts, flyttbar, selvforsynt container som kan kjøres praktisk talt overalt, enten det er på en bærbar pc, VM-er, servermaskinvare eller OpenStack-klynger.

En gjennomgang av hvordan også Googles egen infrastruktur også er basert på containere, finnes her.

CoreOS-avbildningene som tilbys i GCE er utstyrt med støtte for integrasjon med funksjonalitet som tilbys av Google, inkludert tjenester for lastbalansering, database og lagring.

Men fordi CoreOS kan kjøres i blant annet Amazon EC2, Rackspace Cloud, Brightbox Cloud og Vultr VPS, eller på brukerens egen maskinvare, skal det være enkelt å bytte nettsky-leverandør.

Så kom endelig Chromebook til Norge. I dag er offisiell lansering av et knippe forskjellige modeller.

Det skjer ganske nøyaktig tre år etter at de rimelige nettbaserte bærbare pc-ene med Chrome OS først dukket opp i det store utlandet.

– Hvilke modeller kommer til Norge nå?

– I første omgang er det Toshiba med en 13,3-tommer, Acer med en 11,6-tommer og to modeller fra HP med 11,6 og 14-tommers skjerm. Disse blir lansert i dag på Elkjøp og Lefdal, så kommer det nye enheter etter hvert.

Det forteller produktmarkedssjef Harald Skårn i Google Norge til digi.no.

De fire maskinene har en oppgitt pris fra snaut 2500 kroner til 3500 kroner, med litt forskjellige prosessorer. Alle har 16 gigabyte SSD og 2 gigabyte internminne.

De som har fulgt utviklingen vil huske at norgessjefen Jan Grønbech i fjor fortalte oss hvorfor Chromebook kom sent til Norge. Årsaken var noen særnorske utfordringer, spesielt knyttet til kravet om Java for å benytte nettbank.

At BankID 2.0 kommer i august, som en plattformuavhengig løsning som fungerer også på Google-baserte bærbare pc-er gjør det nå mulig å lansere maskinene her til lands.

– Det er en av grunnene, helt klart, vedgår Skårn. – Det er også veldig ressurskrevende å lansere i markedet. Nå er produsentene klare for å lansere i Norge, og det kommersielle er også på plass via Elkjøp og Lefdal.

Enhetene som lanseres i dag blir alle levert med norsk tastatur. Men Googles egen variant, luksusutgaven Chromebook Pixel, som koster 1300 dollar i USA og Storbritannia er det ingen planer om å lanserer i Norge.

– Nei, det er ingen planer om det. Pixel foreligger ikke med norsk tastatur, og er nok ikke noe vi kommer til å introdusere.

Store forventninger
Google har opplevd en viss suksess med Chrome OS, som er et svært enkelt operativsystem der man benytter nettjenester i stedet for tradisjonell programvare. Systemet er i stor grad basert på at man alltid har nettforbindelse, men ett av de tidlige ankepunktene med fravær av lokal lagring er også for lengst løst.

Produktmarkeddsjef Harald Skårn ønsker ikke å tallfeste målet for antall solgte Chromebook i Norge, men slår i bordet med uoffisielle salgstall fra både USA, Storbritannia, Sverige og Finland, der maskinene skal ha solgt godt.

– Vi har ikke satt noe markedsmål enda. Men opptil 20 prosent av alle solgte laptoper i USA er Chromebook, hevder enkelte butikkjeder. Det er ikke våre tall, men butikkjeden Currys i Storbritannia oppgir at 10 prosent markedandel til Chromebook. Så har vi allerede lansert i Sverige og Finland og er veldig fornøyd med lanseringen der, blant annet med veldig lav returrate. Så vi har store forventninger, sier Skårn.

Han tror også Norden er et «veldig klart marked» for nyvinningen deres.

– Det skyldes både et veldig attraktivt prispunkt, samt at vi i Norden generelt har veldig god tilgang på internett. Alle har bredbånd hjemme og det er god tilgang i offentlige rom. Nordiske brukere er også veldig avanserte brukere og streamer mye innhold. I sum tror vi nordiske brukere passer perfekt til Chromebook, sier Harald Skårn i Google Norge.

Morten Thorkildsen (52) er valgt inn som styreleder i det Oslo Børs-noterte IT-selskapet Itera.

Det er ett år siden samme mann forlot IBM, etter en karriere som strakk seg over 27 år hos «store blå», de siste 10 av dem som norsk toppsjef.

Thorkildsen har tidligere lang fartstid også innen styreverv tilknyttet IT-bransjen. Blant annet fra EDB-Gruppen, Tromsø Telemedicine Laboratory, IKT-Norge og i fire år ledet han Den Norske Dataforening.

I dag er 52-åringen daglig leder for engineering-selskapet Rejlers Norge, og han skal sjonglere sine operative oppgaver med det nye styreledervervet.

– Morten Thorkildsen har bred og internasjonal erfaring, og blir et bra tilskudd til styret. Han kjenner både markedet og vår forretningsmodell godt. Det er også interessant at han i dag er leder i en annen del av industrien, nemlig innen fysisk infrastruktur og innovasjon, sier Iteras konsernsjef Arne Mjøs i en pressemelding.

Itera har siste året gått gjennom en vellykket forvandling fra IT-konsulentselskap til å bli et «kommunikasjons- og teknologiselskap» som leverer rådgivning og strategi, design og utvikling, drift og forvaltning.

Thorkildsen sier selv at han har fulgt med på selskapets utvikling fra sidelinjen.

– Itera har tatt en spennende posisjon, og jeg ser frem til å følge Iteras videre utvikling på nært hold, sier Morten Thorkildsen.

IT-selskapet gjør ytterligere en endring i styret. Ifølge pressemeldingen er også Wenche Holen valgt inn som nytt styremedlem under generalforsamlingen. Hun er konserndirektør i Bama-gruppen med ansvar for strategi og forretningsutvikling.

Aksjekursen til Itera er mandag morgen opp 1 prosent.

Google skal, ifølge ikke navngitt kilder som Wall Street Journal har snakket med, få produsert 4000 helt spesielle nettbrett i begynnelsen av juni. Det dreier seg om prototyper utstyrt med teknologi hentet fra Googles Project Tango, som ved hjelp av flere kameraer og andre sensorer skal kunne gi mobile enheter bedre forståelse av rom og bevegelse ved å skape 3D-modeller av omgivelsene. Prosjektet ledes av Google, men også en rekke andre selskaper bidrar.

Tidspunktet for produksjonen av disse nettbrettene kan tyde på at enhetene skal bli delt ut til deltakerne under Google I/O-konferansen som arrangeres i slutten av juni.

Nøyaktig hva teknologien kan brukes til, er det først og fremst fantasien som setter grenser for. Eksempler som har blitt foreslått eller allerede utviklet er relatert til virtuell virkelighet, spill som bruker et fysisk rom, samt i forbindelse med kartlegging og navigasjon i tre dimensjoner.

Det er allerede kjent at NASA skal ta i bruk smartmobiler med Project Tango-teknologi til å gjøre små roboter selvstyrende ombord i International Space Station (ISS).

Droner
Et nyere eksempel ble omtalt av IEEE Spectrum i går. En gruppe forskere ved University of Pennsylvania, tilknyttet universitetets GRASP Laboritory (General Robotics, Automation, Sensing and Perception), har demonstrert hvordan Project Tango-teknologi man brukes til å gjøre blant annet quadrokoptere eller droner selvstyrende innendørs uten bruk av andre sensorer eller utstyrt enn det som får plass i en smartmobil.

I videoen nedenfor ser man at doktorgradstudenten Giuseppe Loianno først får dronen til å sveve på ett sted, for deretter å flytte den rundt i rommet. Dronen vil da returnere til utgangspunktet. Deretter blir dronen bedt om å flytte seg til ulike steder i rommet. Dersom den forstyrres, vil den likevel kunne finne tilbake til den opprinnelige kursen.

Alt som sendes mellom smartmobilen og dronen er posisjonen og orienteringen, med en frekvens på 30 Hz. I tillegg bruker dronen sin egen IMU (Inertial Measurement Unit). Pc-en som vises i videoen brukes bare til å sende dronen kommandoer og til å visualisere den romlige posisjonen.

Vijay Kumar, professoren som leder forskningsgruppen, sier til IEEE Spectrum at konvergensen mellom databehandling, kommunikasjon og forbrukere utgjør et enormt potensial for robotindustrien, samt at en enhet som Tango utgjør en nøkkelegenskap fordi den kan gjøre det enklere å oppnå autonome roboter.

London/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Amerikansk etterretning avlytter og lagrer nesten all telefontrafikk i Afghanistan, hevder WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange. Norsk etterretning bidrar til NSAs virksomhet i landet.

Dokumenter den amerikanske avhopperen Edward Snowden har skaffet til veie, viser at National Security Agency (NSA) gjennom det topphemmelige systemet SOMALGET avlytter, gjør opptak av og lagrer så å si alle telefonsamtaler i to land.

Nettstedet The Intercept, som Snowdens samarbeidspartner Glenn Greenwald har vært med på å starte opp, avslørte tidligere i måneden at Bahamas er ett av landene.

Det andre landet har The Intercept og The Washington Post på oppfordring fra amerikanske myndigheter besluttet å ikke navngi, men omtalt som «X».

Kan verifiseres
WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange mener at anonymiseringen er kritikkverdig og navngir nå landet som Afghanistan.

– Vi kan av hensyn til kildebeskyttelse ikke avsløre hvordan WikiLeaks har fått bekreftet at det er Afghanistan som er offer, men dette kan også verifiseres uavhengig gjennom nøye gransking av dårlig sensurerte dokumenter som er offentliggjort tidligere, og sammenholde dem med det man vet om NSAs programmer, skriver Assange på sin nettside.

Norsk overvåking
Avsløringen er interessant sett med norske øyne, ettersom sjefen for E-tjenesten i Norge, generalløytnant Kjell Grandhagen tidligere har bekreftet hvordan norsk etterretning har drevet omfattende innhenting av data- og telefontrafikk i Afghanistan og delt materialet med NSA.

Bare i løpet av én måned samlet norsk etterretning 33 millioner trafikkdata i Afghanistan, medga Grandhagen i november i fjor.

Fra E-tjenestens side understrekes det imidlertid sterkt at det er forskjell på å registrere samtaledata og avlytte selve samtalen. Noen innrømmelse om at norsk etterretning driver avlytting i Afghanistan, har ikke kommet.

Kritiserer sensurering
Julian Assange er sterkt kritisk til NSAs massive telefonavlytting, og han er også kritisk til mediene som har valgt å sensurere hvilket land det er snakk om.

– Slik sensur fratar et land retten til selvstyre i spørsmål som berører hele befolkningen, mener han.

Assange viser også til at NSAs omfattende overvåkingsprogrammer er en viktig brikke i USAs dronekrig mot militante islamister, som også har kostet et stort antall sivile livet.

– USAs droneprogram har drept tusenvis av mennesker og hundrevis av kvinner og barn i Afghanistan, Pakistan, Jemen og Somalia, klart i strid med folkeretten. Å sensurere hvilket land det er snakk om, er et direkte bidrag til drap på sivile, mener Assange.

Liv i fare
The Washington Post begrunnet sin beslutning om å sensurere navnet på det aktuelle landet med at identifisering ifølge amerikanske myndigheter ville kunne sette liv i fare.

– Dette ble også brukt som argument da Barack Obamas administrasjon nektet å frigi bildene av amerikansk fangetortur i Abu Ghraib-fengselet i Irak, konstaterer Assange.

Han minner også om at USA i sin tid anklaget WikiLeaks for å sette mange liv i fare, da de offentliggjorde store mengder hemmeligstemplede amerikanske dokumenter.

– Til denne dag kjenner vi ikke til at det foreligger beviser for at noen har kommet til skade som følge av de 8 millioner dokumentene vi har publisert, hevder Assange. (©NTB)

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går at Emotion Markup Language (EmotionML) 1.0 nå er en offisiell W3C-anbefaling, det vil si standard.

Bakgrunnen for det nye, XML-baserte språket, er at mens weben er i ferd med å bli enda mer allestedsnærværende, interaktiv og sammensatt, har teknologien et økende behov for å kunne håndtere menneskelige faktorer, inkludert følelser.

– Menneskelige følelser anerkjennes i økende grad som en avgjørelse faktor i interaktive menneske-maskin-systemer. Spesielt sluttbrukere som er ikke-eksperter har reaksjoner på komplekse, intelligente systemer som ligner på sosiale samhandlinger, og som involverer følelser som frustrasjon, utålmodighet eller hjelpeløshet dersom noe går galt, skriver forfatterne av spesifikasjonen i en innledende forklaring.

– Videre blir teknologi i økende grad brukt til å observere menneske-til-menneske-interaksjoner, slik som registrering av kundefrustrasjon i callsenter-applikasjoner. For å kunne behandle denne typen tilstander i teknologiske systemer, kreves det en egnet representasjon, som bør gjøre konseptene og beskrivelsene utviklet innen atferdsvitenskap tilgjengelig for bruk i teknologisk kontekst.

Emotion Incubator Group, som har utarbeidet spesifikasjonen, har laget en liste med 39 ulike bruksområder.

Noen konkrete eksempler på eksisterende teknologier som vil kunne ta i bruk EmotionML, inkluderer karakterdesign- og kontroll i spill eller virtuelle verdener, sosiale roboter, talesyntese-systemer, systemer mer emosjonell gjenkjenning, markering av følelser i undertekster for hørselshemmede, opplæringsprogrammer for personer med funksjonshemminger – for eksempel autisme eller Asperger syndrom, samt systemer for måling av kundetilfredshet.

Det er ikke noen av nettleserleverandørene som har forfattet EmotionML-spesifikasjonen. Forfatterne kommer i stedet fra virksomheter som Deutsche Telekom, Deutsche Forschungszentrum für Künstliche Intelligenz, Nuance Communication, Telecom ParisTech og Telecom ParisTech.