Disse studentene kan gjøre livet ditt enklere

OSLO SENTRUM (digi.no): Det er ikke første gangen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) henter inn unge studenter til sine kontorer i Leikanger og lar dem jobbe der i to måneder med prosjekter som omhandler utvikling av nye tjenester og konsepter.

Det er faktisk femte året på rad at informatikk-studenter fra forskjellige steder i landet får anledning til dette, og i år ønsker Difi å spre litt mer informasjon om tilbudet.

Vi tok derfor turen til Difis kontorer i Oslo, og fikk derfra anledning til å snakke med tre dyktige studenter, samt prosjektlederne deres, over videolink til Leikanger der hoveddelen av utviklingen finner sted.

Har gitt resultater

– Vi har kjørt Dificamp-konseptet i flere år, og 58 studenter har vært innom. Vi samarbeider med Framtidsfylket, en karrieremesse i Sogn og Fjordane, og jeg foreslo at vi kunne prøve å få inn folk for noen somre siden. Vi begynte med Dificamp for å skille oss litt fra massene, sier prosjektleder Rune Kjørlaug til digi.no.

– For oss i Difi handler det primært om tre ting – først rekruttering, forteller Kjørlaug. – Det å få tak i folk med systemutviklingsbakgrunn er ikke enkelt noen steder, heller ikke i Oslo. Det andre punktet er synliggjøring, å vise at det går an å jobbe med veldig spennende ting utenfor Oslo, jobbe med de store nasjonale oppgavene. Det tredje er innovasjon og nytenkning, derfor gir vi studentene litt fritt spillerom. I år har vi ni rene systemutviklerstudenter, to utviklingsteam, og utviklerne som jobber fast i Difi er selv de som bestiller produktene.


Dificamp jobbet med tre forskjellige oppgaver i sommer.

– Vår suksesshistorie er det vi kaller Datahotellet, som hoster den åpne databiten av enhetsregistret. Det ble utviklet i forbindelse med Dificamp.

– I sommer har vi jobbet med tre hovedoppgaver. Først et program for felles plattform for e-læring i staten, som er en satsning Difi driver med. Og så har vi jobbet med tilgjengeliggjøring av data. Det tredje er en «proof of concept» på sikker identifisering til ID-porten på mobilen.

Hvordan når dere frem til studentene?

– Det er alltid mange fra linjeforeninga på NTNU som søker. Det går fra person til person, man får bare høre om det. Det er mye merkevarebygging, sier en av studentene, Kristian Selvik Ekle fra Trondheim.

– Vi er ikke like store på å rekruttere som de store konsulenthusene, men vi er tilstede på arrangementer og messer. Folk som tidligere var studenter drar på sine gamle skoler og snakker med folk. Vi bygger nettverk og kontinuitet, legger kommunikasjonssjefen i Difi, Eirik Andersen, til.

Relevant for mange

De tre konkrete prosjektene studentene har jobbet med er alle relevante for både Difi selv og publikum. Studentene satte først i gang med oppgaver relatert til e-læring i staten, der man tok i bruk en eksisterende plattform og tilpasset behovene til Difi, som brukerinnlogging, design og eksponering av tilgjengelige kurs. Poenget var å vise at man kan samle sammen eksisterende kurs i ett felles miljø, og det tok bare to uker med jobbing. Kursene skal migreres til en ny plattform til høsten.

– Læringssystemet begynte vi med først, det var veldig spennende å bli kastet ut i en oppgave som skulle brukes til noe, sier Kristian Selvik Ekle.

– Neste oppgave var Doffin (portalen for kunngjøringer av offentlige anskaffelser). Da fikk vi data for ti år tilbake i tid. Jobben var å rydde opp og lage en slags standard, så dytte det inn i et søkesystem («Elasticsearch»), slik at man kan søke på det lettere, forteller Iver Egge, opprinnelig fra Oslo, som til vanlig studerer ved NTNU.

Denne løsningen blir også rullet til høsten.

– Den siste oppgaven var innlogging med Android-applikasjon, kanskje det vi har kost oss mest med. Vi fikk jobbe med noe som er direkte relatert til Difi – ID-porten og Altinn. Relativt ny teknologi, nevner Selvik Ekle.


Slik ser konseptet til påloggingsapplikasjonen til ID-porten og Altinn ut.

– Det som skjer er at på en Android-telefon kan du logge inn på ID-porten. Og så får du lagret en session på den telefonen. Da identifiserer telefonen deg som deg. Vi lagde en app vi kalte «pasient restplass», der ideen er at hvis sykehuset får en ledig time, og du har registrert deg på det sykehuset, da kan sykehuset gi deg beskjed om at det nå er en ledig time. Men det kan brukes til alt mulig der en person trenger å få en beskjed fra staten.

Rune Kjørlaug tar opp tråden: – Hvis telefonen er godt nok sikret, kan du få beskjeder direkte fra staten på telefonen. Akkurat som på sosiale medier. To ting er interessante: Helserelaterte opplysninger krever mye høyere sikkerhetsnivå. Det andre er bruksmessige situasjoner der du vil logge deg på mange ganger i forbindelse med skoleopptak, hvis du sitter og venter på plass. I stedet for å logge på kan du ha litt lenger levetid på den sesjonen, og du er inne hver gang.

Difi hinter altså om at flere av disse løsningene vil faktisk implementeres i daglig bruk, og noen av funksjonene Dificamp har jobbet med blir rullet ut så tidlig som denne høsten.

– Vi leker jo ikke butikk! Doffin, for eksempel, er ting som er konkrete og fungerende. Innloggingen til ID-porten er et konsept, men det skjer mye spennende hos Altinn, og mye av dette skal videreutvikles i tiden fremover, sier Kjørlaug.

– Mye av dette jobbes med uansett, men mye hadde ikke skjedd uten studentene. Man får ekstra kapasitet og kompetanse for å gjøre disse tingene. Studentene er flinke og bringer nye ideer, de er en frisk pust, avslutter Eirik Andersen.

– Mac OS X kan få stemmestyrt assistent

Den digtale assistenten Siri har vært tilgjengelig på nye iPhone-modeller siden høsten 2011, og har siden den tid nådd øvrige moderne iOS-enheter til Apple.

Assistenten har imidlertid vært fraværende fra selskapets mer tradisjonelle datamaskiner, noe som kan være i ferd med å endre seg.

En 92 sider lang patentsøknad har nemlig blitt publisert av det amerikanske patentkontoret (via Apple Insider), og denne beskriver i detalj hvordan en teoretisk Siri for Mac OS X kunne fungere.

Funksjonaliteten til assistenten (navnet Siri brukes ikke i dokumentet) er ikke ulik Siri på mobile enheter, ideen er fortsatt å bruke stemmestyring for å aktivere applikasjoner, søke, mate inn eller hente data.


Konsepttegning som viser hvordan Siri kan fungere på Mac.

Teknologien i bakgrunnen skal også fungere tilsvarende, med en server Siri kobler seg opp mot via nettet. Assistenten kan tydeligvis enten kjøre i bakgrunnen kontinuerlig, eller aktiveres via spesifikke musebevegeler eller taster.

Ideen er tydeligvis at den økte datakraften i en fullverdig datamaskin kan brukes til å utvide det tradisjonelle bruksmønsteret til Siri, for eksempel kan stemmestyring brukes i samarbeid med musen. Musepekeren vil da etterligne funksjonaliteten til en berøringsskjerm, der man kan dra filer og mapper inn på Siri-ikonet, og be Siri utføre spesifikke operasjoner med stemmen. Et eksempel som brukes er sortering av dokumenter med stemmen, eller organisere filer i Finder. Patentsøknaden viser til en rekke slike scenarioer.


Slik kan man kanskje dra filer til Siri.

Mac-versjonen av Siri kunne også fungert som en «ekstra hånd» – patentet viser til hvordan man kan be Siri legge til bilder til et dokument mens man skriver det – uten å måtte selv avbryte skrivingen og lime inn bildene med museklikk. Andre muligheter er å utføre funksjoner som å skalere flere bilder samtidig, legge inn merkede filer i én mappe og gjøre om tale til tekst.

Mac OS X har per i dag noen begrensede stemmemuligheter, som diktering. Det ser ikke ut til at funksjonaliteten blir rikere med det aller første – kommende OS X Yosemite (lanseres til høsten) har foreløpig ingen referanser til Siri. Hvis patentsøknaden i det hele tatt blir virkelighet, kan det altså drøye en stund.

Lås opp kidnappede filer gratis

En ny skadevare kalt Cryptolocker spredte seg kraftig i Norge i fjor høst.

Ofrene som ble infisert opplevde at filene på datamaskinen ble kryptert. Antivirusleverandørene mente enstemmig at det for alle praktiske formål var umulig å dekryptere filene.

Prinsippet bak såkalt utpressingvare (ransomware) er kjent. Kriminelle bakmenn forlanger løsepenger for å frigi filene de har låst. Med anonym betalingsmetode har du ingen garanti for at man får tilsendt nøkkelen.

Men nå slipper alle de 500.000 ofrene for Cryptolocker slike bekymringer, melder BBC.

En ny portal er opprettet hvor oftene kan få krypteringsnøklene gratis.

En USA-ledet politiaksjon tok tidligere i år kontroll med infrastrukturen som ble brukt for å spre både Cryptolocker og banktrojaneren Gameover Zeus.

Slik skal de også ha kommet over en database med alle ofrene, og de tilhørende private krypteringsnøklene som kan låse opp filene deres.

– Denne gangen har vi rett og slett hatt flaks, sier analytiker Michael Sandee fra Fox-IT, som er et av to IT-sikkerhetsselskap som bisto i etterforskningen.

Ifølge BBC viser analyse av databasen at bare 1,3 prosent av personene som ble rammet av skadevaren valgte å betale. Kravet om løsepenger skal ha vært på 400 euro per tilfelle, med trusler om at man måtte bla opp innen tre døgn, ellers ville nøklene bli slettet for alltid.

På tross av den lave svarprosenten antas det at gjengen skal ha tjent 3 millioner dollar på virksomheten.

– Windows 9 får virtuelle skrivebord

Det er allerede nokså etablert at Microsoft ikke kommer til å introdusere noen flere nevneverdige nyheter til Windows 8.1, og heller fokusere på en ny, fullverdig versjon som muligens vil hete Windows 9. Denne versjonen har kodenavn «Threshold», og ventes lansert våren 2015.

Fra før er det snakk om at den etterlengtede startmenyen, som Microsoft opprinnelig viste frem som en funksjon som vender tilbake til Windows 8, blir nå først å se i Windows 9. Også muligheten til å kjøre Metro-applikasjoner i vanlige desktop-vinduer kommer antakeligvis først da.

Nå skriver den anerkjente Microsoft-eksperten Mary Jo Foley at enda flere endringer i grensesnittet er å vente i Windows 9.

Blant disse er støtte for virtuelle skrivebord. Denne funksjonen bidrar til å utvide arbeidsflaten ved å la brukere veksle mellom flere skrivebord.

Virtuelle skrivebord støttes i konkurrerende operativsystem som Mac OS X og Ubuntu, men Windows har aldri hatt fullverdig støtte for dette. Ifølge de solide kildene til Mary Jo Foley blir dette implementert i nye Windows. Hun er imidlertid litt usikker på om funksjonen vil være fritt tilgjengelig for alle, eller rettet mot profesjonelle brukere.

Det som imidlertid skal forsvinne fra neste Windows er den såkalte «charms»-menyen. Denne er kjent for Windows 8-brukere – den dukker opp langs høyre side av skjermen og inneholder snarveier til diverse funksjoner. Ifølge kildene til Foley skal menyen bort, uansett om man bruker vanlige PCer eller nettbrett. Funksjonaliteten til charms-menyen (som blant annet inkluderer søk og delefunksjoner) skal i stedet flyttes til de individuelle applikasjonene, og legges inn som en del av vinduene disse kjører i.

Foley skriver at den første offentlige prøveversjonen av Threshold skal rulles ut allerede i løpet av høsten. Målet med det nye operativsystemet skal være å vinne tilbake brukere av Windows 7 og Windows XP som aldri følte seg komfortable med endringene som Windows 8 innførte.

Snowden får bli i Russland

Moskva (NTB-Reuters): Den amerikanske varsleren Edward Snowden har fått oppholdstillatelse i Russland i tre år, ifølge sin russiske advokat.

Den 31 år gamle amerikaneren har vært på russisk jord i ett år og torsdag gikk perioden for hans midlertidige asyl ut. Nå har Snowden imidlertid fått oppholdstillatelse i landet i tre år, med virkning fra 1. august, ifølge advokaten Anatolij Kutsjerena.

USA har siktet Snowden for spionasje og krever han utlevert. Snowden har arbeidet for etterretningsorganisasjonene CIA (Central Intelligence Agency), Defense Intelligence Agency (DIA) og National Security Agency (NSA).

I mai 2013 forlot han USA og tok med seg store mengder topphemmelige etterretningsdokumenter. Dokumentene, som han har delt med ledende medier verden over, avdekker massiv amerikansk overvåking av internasjonal tele- og datatrafikk. (©NTB)

– Forbyr innkjøp av iPad og Macbook

iPad, iPad mini, Macbook Air og Macbook Pro er fjernet fra listen over produkter det er tillatt å kjøpe inn i kinesisk offentlig sektor.

I alt skal 10 Apple-produkter ha blitt ekskludert fra myndighetenes anskaffelser av hensyn til sikkerheten, skriver Bloomberg.

Den siste tiden har det kommet en lang rekke tilsvarende rapporter om Kinas angivelige boikott av utenlandske teknologiselskaper. Ikke i forbrukermarkedet, men for offentlige innkjøp.

Dette omfatter alle etater kontrollert av kommunistpartiet i ettpartistaten, sentrale så vel som lokale myndigheter. Listen over hvilke produkter som er godkjent i anskaffelser blir neste gang revidert i januar, ifølge Bloombergs kilder.

Nyhetsbyrået skriver at produkter fra Dell og Hewlett-Packard, samt kinesiske Lenovo, ikke er tatt vekk fra listen – og følgelig fortsatt skal være tillatt å handle inn.

Hongkong-avisen South China Morning Post siterer Bloomberg-rapporten. De legger til at en kilde forteller at det foreligger flere forskjellige anskaffelseslister i Kina.

Sandy Shen, en Gartner-analytiker i Shanghai, sier til avisen at den omtalte godkjenningslisten (der Apple nå er ute) er «mer en indikasjon på Beijing-regjeringens syn enn noe som direkte vil påvirke» eller hemme Apples fremtidige omsetning i landet.

Frykt for nasjonal sikkerhet
IBM, Microsoft, Cisco og Apple er blant aktørene som har måtte tåle en rekke svært lite flatterende oppslag i statlig kontrollerte kinesiske medier, med påstander om at produktene deres kan true nasjonal sikkerhet.

Tidligere denne uken skrev digi.no at også antivirus-leverandørene Symantec og Kaspersky skal ha bli satt på nei-listen.

Fra før er det meldt at også Microsofts operativsystem Windows 8 er bannlyst fra offentlige anskaffelser. Kinesiske banker skal ha blitt oppmuntret til å kaste ut IBM-servere og erstatte dem med lokalt produserte alternativer.

«Snowden-effekten»
Dette skjer i kjølvannet av NSA-skandalene avslørt av den spionsiktede varsleren Edward Snowden, som i fjor lekket dokumenter om amerikansk etterretnings massive overvåkning og spionasje.

Kina viser en dyp mistro til utenlandsk produsert teknologi. Samtidig hagler beskyldningene om hacking og spionasje mellom USA og Kina.

I slutten av mai tok USA ut tiltale mot fem navngitte kinesiske militære, som beskyldes for å ha drevet omfattende dataspionasje mot amerikansk næringsliv. Kina hevder på sin side at anklagene er fabrikkerte, og at det snarere er Kina som er offeret for hackerangrep.

App for betaling i sosiale medier

Sosiale medier brukes i økende grad til mer formell kommunikasjon, for eksempel når politiet sender ut oppdateringer på Twitter, eller en interesseorganisasjon organiserer seg via en Facebook-gruppe.

Etter hvert som den formelle kommunikasjonen øker, kan det også bli aktuelt med pengetransaksjoner via sosiale medier. Kanskje du vil samle inn til en gave når far fyller 70 år, eller hente inn det du la ut for venner ved gårsdagens restaurantbesøk.

I det norske forskningsprosjektet e-Me har seniorforsker Till Halbach ved Norsk Regnesentral utviklet en løsning som kan gjøre dette mulig.

Knytte opp kredittkort

Han har ikke klart å finne noen tjenester med tilsvarende funksjonalitet i eksisterende sosiale medier.

Det forskerne har laget er et eget rammeverk rundt betalingsløsningen, som simulerte et sosialt medium. For at en aktør som for eksempel Facebook skal kunne ta spleiselags-appen i bruk, måtte de ha erstattet sin egen metode for å bekrefte at brukeren er ekte med den de norske forskerne har laget – såkalt autentiseringsløsning. Eller de måtte ha funnet en annen løsning med høyt nok sikkerhetsnivå. 

Deretter måtte appen blitt pakket inn i et format som kan tilbys brukerne. En kobling mot en bank ville også vært nødvendig.

– Det ville fungert på en tilsvarende måte som PayPal, hvor du kan knytte et kredittkort opp mot din brukerkonto og hente eller betale penger via det, sier Halbach. 

– Jeg leste for en stund siden at Facebook jobbet med en betalingsløsning. Men de har alltid snakket om mobil lommebok først. Når de har det på plass, kan det hende de vil gå videre, sier Halbach.

De norske forskerne har altså vist at det er mulig å ha en betalingsløsning i sosiale medier, og at det kan gjøres på en sikker og tilgjengelig måte, samtidig som personvernet ivaretas.

– Vi har sett hvordan løsningen kan knyttes mot banken uten å gi for mye informasjon om brukeren, og hvordan data flyter mellom autentiserings- eller innloggingsløsningen og selve applikasjonen, sier Halbach.

– Siden dette var et forskningsprosjekt, hadde vi ingen målsetning om å gå videre til et produksjonssystem og tenke kommersialisering. Vi stoppet med prototypen, sier han.

Innlogging med lyd og bilde

Utgangspunktet for appen var behovet for å prøve ut en innloggingsløsning forskerne hadde laget, med mulighet for å velge mellom fem ulike innloggingsmetoder – for eksempel med lyd eller bilde istedenfor passord.

Dagens løsning for innlogging med brukernavn og passord som skrives inn, vil nemlig ikke være tilstrekkelig i fremtiden. Tjenestetilbydere på nettet må være forberedt på å måtte tilby flere kanaler for identifikasjon, for å være tilgjengelige for mennesker med ulike behov.

Les mer: Utestengt fra nettjenester

Forskerne trengte noe med høye sikkerhetskrav, som var godt forankret i hverdagen på nett, og som kunne brukes av eksisterende sosiale medier.

– Løsningen for innlogging kan brukes både til identifikasjon og autorisering – for eksempel å sende av gårde et betalingsoppdrag. Vi integrerte innloggingen med min betalingsløsning, og undersøkte hvordan dette kunne knyttes mot banken, forteller Halbach.

Prosjektleder Riitta Hellman forteller at vennebetaling ble et opplagt eksempel på formelle, sikkerhetskrevende transaksjoner i en mindre skala.

Prosjektlederen mener sammensmelting av tjenester er en av dagens trender, og at de sosiale arenaene også vil konvergere.

– Sosiale og uformelle medier kan fort inneholde noe mer formelt, sier hun. Prototypen fungerer, men er så langt ikke plukket opp av noen tjenestetilbydere.

Engstelige for å blande betaling og sosiale medier

I dagens sosiale medier er innlogging og selve tjenesten fra en og samme aktør. I løsningen til de norske forskerne er det snakk om to forskjellige moduler som potensielt kan ha ulike leverandører.

Ifølge en brukerundersøkelse som ble gjort i forbindelse med prosjektet, er folk flest engstelige for å blande betaling og sosiale medier.

– Folk har nesten en ærefrykt for sin nettbank. Det kan være en av grunnene til at større aktører har holdt litt igjen. Kanskje markedet ikke er modent. Til syvende og sist handler det om brukernes tillit til tjenesteleverandørene, og folk flest skiller ikke mellom applikasjoner i Facebook-verdenen og Facebook selv, sier han.

En av målsetningene i prosjektet var å lage en løsning som kunne heve innlogging opp på et høyere sikkerhetsnivå. Innloggingsløsninger blir klassifisert i fire sikkerhetsnivåer, hvor enkle innloggingsmekanismer, som brukernavn og passord, kun gir tilgang til visse typer data.

– For å få tak i sensitive data kreves tokanals-autentisering, hvor den andre delen for eksempel kan være engangspassord som blir sendt til mobilen. Vi viste at det er mulig med en innloggingsmekanisme som har tilsvarende sikkerhetsnivå som i dag brukes til betaling eller pasientdata, sier Halbach.

Adskilte løsninger

Han tror det er mange aktører som er interessert i denne typen løsninger.

– Enten det er snakk om Facebook, Google eller Telenor, så er det mange som ser en mulighet til å tjene noen øre her og der, som til sammen vil utgjøre store beløp, sier han.

Om sosiale medier ikke hever sikkerheten i fremtiden, så kan i alle fall deler av tjenestene ha et hevet sikkerhetsnivå.

– Vi gjorde det ved å sette en øvre grense for betalinger som kan utføres uten ny innlogging, og i tillegg ga vi innloggingen et tidsstempel som kun gjør den gyldig i en begrenset periode, forteller Halbach.

Persondata er en litt annen utfordring enn risikoen for tjuveri. Og når det gjelder sosiale medier, så samler de allerede inn mye informasjon om oss, som de selger på markedet for målrettet reklame. Spørsmålet er om en applikasjon for spleiselag vil bety enda mer persondata i klørne på Facebook?

– Det kommer an på om det blir Facebook eller en annen aktør som lager en slik applikasjon. En annen aktør kan lage en egen silo som bare i veldig begrenset omfang utveksler informasjon med andre siloer, for eksempel Facebook og banken, sier Halbach.

– Poenget er å ha siloer som er adskilt. Facebook-siloen, applikasjons-siloen, innloggings-siloen og bank-siloen. Informasjonen som utveksles mellom dem må være så lite så mulig og transparent for brukeren, sier forskeren.

 

– IBM klarte ikke å gi bort brikkestøperi

Tidligere i år ble det klart at IBM selger maskinvare med tap. Siden da har underskuddet økt ytterligere.

For å bøte på situasjonen solgte IT-giganten sine x86-servere til kinesiske Lenovo. I februar ble det kjent at de også vurderer å kvitte seg med et annet tapssluk – brikkeproduksjonen.

Men avhendingen av divisjonen IBM Microelectronics lar vente på seg, og forhandlingene skal ha brutt sammen.

IBM var så desperate etter å kvitte seg med brikkestøperiet at de var villige til å gi 1 milliard dollar til den som overtok, ifølge Bloomberg.

Det skal likevel ikke ha fristet halvlederprodusenten Globalfoundries til å slå til på tilbudet. De krevde å få 2 milliarder dollar av IBM for å overta brikkeproduksjonen, hevder kilder overfor nyhetsbyrået.

Virksomheten som er i spill er selve produksjonsanleggene eller IBMs brikkestøperier, fabrikker som lager blant annet selskapets egne prosessorer.

Denne enheten går ifølge Bloombergs kilder med 1,5 milliarder dollar i årlig underskudd, og tynger følgelig kraftig på resultatene til Store Blå.

Globalfoundries skal imidlertid hovedsaklig ha vært interessert i IBMs ingeniører og immatrielle rettigheter. Selskapet som er eid av et statlig investeringsselskap tilhørende Abu Dhabi skal ha ment at brikkefabrikkene til IBM er av mindre verdi, fordi de er for gamle.

Toppsjef i IBM Ginny Rometty viser likevel at hun ikke er villig til å kvitte seg med virksomheten for enhver pris. Rometty er under press og sliter med å nå målene for regnskapsåret 2015 etter at omsetningen har falt i ni kvartaler på rad.

Slik avdekker Google overgrepsbilder

For få dager siden ble det kjent at en 41 år gammel mann i Texas ble arrestert og siktet for distribusjon av barnepornografi – på bakgrunn av bilder han sendte via Gmail-eposten sin. Bilder som Google fant i hans private epost, og som førte til at politiet ble tipset.

Spørsmålet på manges lepper er: Hvordan finner Google ut av sånt, og skanner de alle våre eposter for annet innhold enn bilder av overgrep mot barn?

Nå forklarer Google rutinene sine i en melding til nyhetsbyrået AFP.

Googles talsperson skriver at alle internettselskaper dessverre må forholde seg til barnepornografi, og Google forsøker å aktivt fjerne slikt innhold fra både nettsøk og privat epost. Relevante bilder blir automatisk rapportert til NCMEC «National Center for Missing & Exploited Children» – senteret for savnede og misbrukte barn.

Alle bilder av misbrukte barn som blir oppdaget på denne måten får et digitalt fingeravtrykk, slik at de kan senere bli oppdaget på tvers av Googles tjenester, inkludert Gmail. Selskapet forklarer imidlertid ikke nøyaktig hvordan denne teknologien fungerer.

Det som er relevant er at Google gjør det tydelig at de kun skanner etter barnepornografisk innhold. Det skal ikke reageres på noe annet ulovlig man måtte sende over Gmail – selv om en bruker skulle diskutere planer for et ran eller innbrudd, vil ikke Google skanne eller rapportere dette.

Alle brukere som godkjenner Gmails retningslinjer blir (ofte uvitende) enige i at Google kan anonymt og automatisk skanne gjennom eposten deres for å presentere relevante annonser. Det er dessverre en del av dagens internett-virkelighet.

Det spesifikke systemet for å lete etter barnepornografi har vært i bruk siden 2008, ifølge selskapets David Drummond. Det var da Google begynte å «tagge» bilder av misbruk slik at de senere kunne gjenkjennes på tvers av Google-tjenestene. Drummond forteller at det dessverre er ofte nødvendig for ekte mennesker å se gjennom grusomme bilder av mishandling av barn, og for å minimere dette forsøker de å gjøre prosessen så automatisk som mulig. I løpet av den siste tiden har Google også jobbet med å bygge en database basert på «taggede» bilder som alle organisasjoner og instanser som jobber mot barnepornografi kan bruke. Det koker ned til at slike bilder skal kunne fjernes og anmeldes så raskt som mulig.

Sony gir opp lesebrett

Sony slutter å produsere lesebrett, melder BBC. Det er selve pioneren innen e-boklesere som nå kaster inn håndkleet.

Dermed er det klart at fjorårets modell PRS-T3 ble den aller siste fra det japanske elektronikkselskapet, som må sies å ha oppfunnet sjangeren.

Sony var det første selskapet i verden som lanserte et lesebrett med såkalt elektronisk blekk (e-ink), med gjengivelse av tekst på en skjerm uten bakgrunnsbelysning.

Elektronisk blekk har den egenskapen at bøkene blir lettere å lese i sollys, tilnærmet slik du opplever vanlige papirbøker, i motsetning til LCD-skjermer i f.eks nettbrett.

Det skjedde allerede i 2004 med introduksjonen av Sony Librie, som senere ble erstattet av en lang rekke modeller i Reader-serien. PRS står for Portable Reader System.

Først i 2007 tok Amazon.com opp konkurransen med sin Kindle, som på lanseringsdagen ble utsolgt på noen timer. Kindle har siden dominert markedet fullstendig. Ifølge BBC har Amazon rundt 90 prosent av det dedikerte e-bokmarkedet.

Sony har nok også fått kjenne på konkurransen med fremveksten av stadig større smarttelefoner og nettbrett, som også blir brukt til å lese e-bøker.

Nyheten om at selskapet gir opp lesebrett kommer få måneder etter at Sony også avsluttet salget av innhold til lesebrettene sine i USA og Europa.