I neste månad presenterer Eli Bjørhusdal doktoravhandlinga si «Mellom nøytralitet og språksikring. Norsk offentleg språkpolitikk 1885–2005». Det skjer under Det utdanningsvitskaplege fakultetet sine venger, og det skjer på nynorsk. Difor ville gjerne Eli Bjørhusdal også ha omslagsarket med namnet til fakultetet på nynorsk, skriv Uniforum.

– Forlagskonsulenten til Akademika forlag gav meg då klar melding om at det ikkje var mogleg. Avtalen mellom UiO og forlaget var at omslagsarket anten skulle vera på bokmål eller engelsk, fortel Eli Bjørhusdal til Uniforum. Og fordi det hasta med å få levert doktoravhandlinga til trykk, gav eg meg til slutt på det punktet, legg ho til.

Seksjonssjef Kristin Fossum Stene (biletet under)  i Avdeling for fagstøtte ved UiO har undersøkt saka og kjem med ein heilt klar konklusjon.

– Det kan ikkje forlaget gjera. Også omslagsarket skal ha faste malar i både nynorsk- og bokmålsversjon, i tillegg til engelsk, seier ho.

Les heile saka på Uniforum.no

– Det er en underlig tilnærming at geografi skal være utslagsgivende når målet er å høyne kvaliteten i høyere utdanning og forskning, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til NTB.

Han anklager Røe Isaksen for å spre usikkerhet og endre spillereglene underveis i arbeidet med stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Denne meldingen skal først legges fram til våren, men et brev statsråden sendte 15. august, har opprørt mange, også utdanningsinstitusjonene selv.

I forkant

I brevet åpner kunnskapsministeren for sammenslåinger i Nord-Norge før stortingsmeldingen er klar. Ifølge Røe Isaksen er institusjonene nemlig mer modne for strukturelle endringer enn andre steder i landet.

– Vi mener statsråden bør vurdere dette samlet, ikke regionalt, sier Aaslestad.

Han ber Røe Isaksen lytte til forslag fra sektoren selv om hvordan kvaliteten kan økes innen forskning og høyere utdanning.

– Vi kommer til å ta opp vår bekymring og vår holdning i et møte med statsråden neste uke, sier Aaslestad.

Nye signaler

Lederen i Forskerforbundet gleder seg over det han opplever som nye signaler fra statsråden i et avisinnlegg som Kunnskapsdepartementet sendte ut torsdag.

Der skriver Røe Isaksen at han ikke har hastverk og at det ikke foreligger ferdige forslag om strukturendringer i nord. Fredag i neste uke drar han til Bodø for å møte representanter for alle landsdelens høyskoler og universiteter.

– Selv om vi mest sannsynlig vil ende opp med færre institusjoner i Nord-Norge enn vi har i dag, betyr ikke det nødvendigvis at det blir færre studiesteder, skriver statsråden, som holder muligheten åpen for at endringene likevel kan komme i stortingsmeldingen.

– Hvis det er svært ulike syn på hva som vil gi Nord-Norge den beste forskningen og høyere utdanningen, vil det være naturlig å ta det med i stortingsmeldingen.

Samtidig understreker han at det formelt er regjeringen og ikke Stortinget som avgjør om institusjoner skal slå seg sammen eller ikke. (©NTB)

Over natta opplevde en britisk forsker ved navn Neil Hall en enorm interesse på sosiale medier.

Oppskriften? Han nevnte den amerikanske superkjendisen Kim Kardashian i en artikkel.

Kardashian-indeksen

Genforskeren Hall sammenlignet forskere som er aktive på det sosiale nettstedet Twitter, med realitystjerne Kim Kardashian. Hun er en av dem som blir fulgt av flest mennesker på Twitter, 23 millioner har valgt å holde seg oppdatert på det hun skriver. Så langt har hun ytret seg i kortformat 18 000 ganger.

Hall, som til daglig jobber ved University of Liverpool, laget en målemetode som han kalte Kardashian-indeksen, eller bare K-indeksen.

Den regnes ut ved å dele antallet personer som følger en forsker på Twitter med antallet ganger andre forskere har sitert arbeidene hans eller hennes.

K-indeksen skal vise hvem som er mer synlige i offentligheten enn de bidrar intellektuelt.

Som Kim Kardashian.

«Kjendisstatusen kjøper suksess, som igjen kjøper større kjendisstatus», skriver Hall i artikkelen.

Tulleartikkel

Han er tilsynelatende bekymret for at noe lignende er i ferd med å skje i forskningsverdenen.

«I de sosiale mediers tidsalder finnes folk som har profilerte blogger eller twitter-kontoer, men som ikke har publisert mange fagfellevurderte artikler. Det er forskere som blir sett som ledende på sitt felt bare fordi de er kjente», skriver han.

Det er viktig med en indeks slik at vi kan vite hvilke akademikere som har en «overdreven offentlig profil, slik at vi kan tilpasse forventningene våre til dem», fortsetter han.

Et par K er greit, men en forsker som scorer over 5 K bør bekymre seg for å ha blitt en «forsker-Kardashian», og logge seg av Twitter og heller bruke tida på forskningsartikler, skriver Hall.

Men det hele er ment som en spøk.

Tulleartikkelen ser ut som en vanlig vitenskapelig artikkel, med grafer og det hele.

Selv om Hall skriver at dette bare er for moro skyld, og avslutter artikkelen med at han selv har en lav K-indeks, men regner med at et par Twitter-meldinger med ordet Kardashian i burde sørge for at indeksen skyter i været.

Fornærmede forskere

Hall trykket tydeligvis på et ømt punkt hos en del forskere, for reaksjonene lot ikke vente på seg, ifølge tidsskriftet Nature.

De kom, naturligvis, på Twitter.

Noen syntes artikkelen var underholdende.

«Jeg synes det var gøy. Artikkelen har virkelig truffet en nerve», tvitret Sylvia McLain ved University of Oxford i Storbritannia.

Men ikke alle syntes det var like morsomt.

 «Denne artikkelen antyder at bare mye siterte forskere fortjener mange følgere på Twitter, og at alle andre burde holde kjeft», tvitret Katie Mack ved University of Melbourne i Australia.

Mack mente K-indeksen var en fornærmelse mot henne og andre forskere som bruker Twitter aktivt til å formidle til folk flest.

– Gjør narr

I forskningens verden teller det hvor mye og i hvilke tidsskrift hver enkelt forsker formidler funnene sine. I Norge får forskningsinstitusjonene penger delvis etter hvor mye forskerne publiserer.

Det ligger prestisje i å komme på trykk i de tyngste vitenskapelige tidsskriftene, og det er en viss skepsis mot dem som driver for mye med populærvitenskapelig formidling.

En forsker følte han måtte forsvare sin egen bruk av sosiale medier:

«Det virker kanskje ikke slik nå, men med tida vil det bli åpenlyst at det vi driver med er like mye del av den vitenskapelige prosessen som høyt-på-strå-artiklene i tidsskriftet Nature», skrev Micah Allen ved University College London på bloggen sin.

Kate Clancy ved University of llinois skrev at hun ikke syntes det var morsomt at Hall gjør narr av folk med få vitenskapelige publikasjoner. De er ofte unge, kvinner og etniske minoriteter. Dessuten mente hun det var kvinnediskriminerende å velge Kim Kardashian som et typisk eksempel på en som får ufortjent oppmerksomhet.

– Det er en spøk!

Hall selv ville egentlig gjøre narr av akademias trang til å måle publisering.

Etter at flere forskere hadde hisset seg opp i sosiale medier, skrev han på Twitter:

«Poenget, som tydeligvis ikke ble kommunisert godt nok…, er at målinger er tåpelige. Og «popularitet» er heller ikke et godt mål.»

«Jeg er glad for at folk diskuterer K-indeksen. Den er en spøk! Jeg har ikke noe mot studenter med få publikasjoner.»

Referanse:

Hall, N: The Kardashian index: a measure of discrepant social media profile for scientists. Genome Biology 2014, 15.

Her samler vi alle de viktigste nyhetene fra akademia fra uka som gikk:

Mange kollokvie-konflikter

Halvparten av studentene ved sykepleieutdanningen ved Universitetet i Oslo opplever konflikt i studiegruppene. – Ikke overraskende, sier instituttleder.

Universitas

Kamp om beste elektroniske kreasjon i Ålesund

Nye ingeniørstudenter har vært i konkurranse om beste programmeringsoppgave. Her er det snakk om elektronikk på høyt, kreativt nivå. Se bilder av resultatene!

Høgskolen i Ålesund

AHO i Domus Magazine

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i  ble nylig presentert over seks sider i det internasjonalt anerkjente design- og arkitekturmagasinet Domus.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Omstridt sammenslåing gjennomføres innen juli 2015

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har oppnevnt et interimsstyre for tre forskningsinstitutter i landbrukssektoren Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

Forskerforum

Blir komité for kjønnsbalanse og mangfold

Komité for kjønnsbalanse i forskning har fått nytt navn og mandat fra Kunnskapsdepartementet.

Ressursbank for likestilling i forskning

Teknologiutdannede kvinner ender opp utenfor bransjen

Kvinner med naturvitenskapelig og teknologisk utdanning er oftere mistilpasset enn sine mannlige kollegaer i overgangen fra masterstudier til arbeid, viser ny rapport. Det gjelder ikke for andre fagfelt.

Ressursbank for likestilling i forskning

Aktivt arbeid hindrer diskriminering

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er viktig for å oppnå kjønnsmessig og etnisk likestilling i akademia, mener ekspert på diskrimineringsjus Ronald Craig. Likevel er ordningens framtid usikker.

Ressursbank for likestilling i forskning

Veterinærutdanningen på topp i Europa

NMBUs veterinærutdanning er i toppklassen i Europa og er nå formelt èn av åtte veterinærutdanninger som er akkreditert på høyeste nivå.

NMBU

Vil ha eget sykepleiefakultet

Ansatte og ledelse ved Institutt for sykepleie i Høgskolen i Oslo og Akershus mener at det bør opprettes et nytt, femte fakultet hvis sykepleierutdanningene på høgskolen slås sammen.

Khrono

- Statsbygg bør overta universitetsbygningane

– Alle universitetsbygningane i landet bør overførast til Statsbygg. Det meiner direktør Arne Bjørlykke ved Naturhistorisk museum.

Universitetsavisa

Tar diskusjon om forvaltninga av universitetsbygningane

Kunnskapsdepartementet er interessert i å delta  i ein diskusjon om modellar for eigedomsforvaltning på universiteta. Det gjer statssekretær Bjørn Haugstad klart overfor Uniforum.

Uniforum

Klima-samarbeid skal hjelpe Bangladesh

Nå går klimaforskere og samfunnsforskere sammen om å kartlegge hvilke sider ved klimaet i Bangladesh som påvirker folks liv mest.

Uni Research

Superfusjon til en halv milliard

Forskningsinstituttene Uni Research, Christian Michelsens institutt og Nansensenteret kan bli slått sammen til ett, stort aksjeselskap.

På Høyden

Frivillighet under press

Regjeringen har beordret at kartet over landets universiteter og høyskoler skal tegnes på nytt. Men hvor strekene skal gå, kan bli opp til institusjonene selv. 

Forskerforum

Pressen på gangen under dialogmøtene 

Samtalene om det som kan bli tidenes reform i utdannings-Norge skal skje bak lukkede dører.

Universitetsavisa

Høgskolene i nord kan raskt bli borte fra kartet

Kunnskapsministeren ønsker å legge ned alle høgskolene i Nord-Norge så fort som mulig og kun ha ett eller to universitet.

Universitetsavisa

Utdanningspolitisk talsmann frykter effektiviseringspress

Regjeringen skal effektivisere samfunnet med egen produktivitetskommisjon. – Undervisningen til studentene kan bli dårligere, sier utdanningspolitisk talsmann i SV Torgeir Knag Fylkesnes.

Universitas

Kaffash er en av flere iranske master- og doktorgradsstudenter som fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelsen. Da hadde hun allerede tilbrakt ett studieår ved NTNU. Tre av medstudentene fikk medhold i anken, men Kaffash fikk avslag på ny. Innen 15. september må hun forlate landet, skriver Adresseavisen.

– Dette er veldig merkelig for meg. Jeg er bare en vanlig student, jeg har ikke gjort noe galt, sier hun. Selv om hun gleder seg til å se ektemannen og resten av familien sin igjen etter et langt fravær, skulle hun gjerne fortsatt studiene.

– Jeg har bare fullført ett av tre år. Jeg kom hit fordi jeg ønsket å være en del av et internasjonalt miljø.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter iranere på høyteknologiske studier vil bruke det de lærer i Norge til å lage atomvåpen i hjemlandet. Universitetsrektor Gunnar Bovim sier til Dagens Næringsliv at han har forståelse for at det må foretas en bakgrunnssjekk av søkerne.

– Men jeg kjøper ikke at det må ta åtte måneder. Det er en personlig belastning for studentene å få en varm velkomst, og så utkastelse ett år senere. For fagmiljøene er det også et stort tap. Og dersom en person vi har rekruttert faktisk viser seg å være «spion», er det uheldig at de har fått jobbe og forske hos oss i nesten ett år før de kastes ut, sier rektoren. (©NTB)
(fredrik.ljone.holst@ntb.no)

Kristiansen sier til NRK at det er dokumentert at fisk lider på lik linje med andre dyr, og fisken derfor bør behandles annerledes enn i dag.

Forskerne har slått fast at fisken føler smerte når den blir dratt opp av havet med en krok og lagt på dørken for å dø.

– Fisk er dyr som skal behandles på lik linje med andre dyr. Det er anerkjent i dyrevelferdsloven og i forskriften for oppdrettsfisk, sier Kristiansen.

– I dag stilles det ingen krav til dyrevelferd i fiskeriene. Derfor tenker jeg at det bør stilles strengere krav til håndtering av fisk. Det gjelder både dyrevelferdsbiten og kvalitetsbiten på avlivning av fisk og hvordan man behandler den, mener forskeren.

Dyrebeskyttelsen sier det ikke er noen nyhet at fisk kan føle smerte.

– Vi bør kraftig revurdere hvordan vi driver oppdrett og fangst av fisk Vi bruker fangstmetoder vi aldri ville godtatt for landlevende dyr. Det er kanskje fordi folk synes det er vanskeligere å relatere til at fisk føler smerte enn en hund, sa informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo til NRK i 2010.

Giften fra bier kan kanskje være med på å stoppe spredningen av kreft.

Amerikanske forskere har nemlig utviklet en ny metode som kan avlevere et giftstoff fra bier direkte til farlige kreftceller, mens friske celler blir skånet, opplyser American Chemical Society.

– Vi har på en sikker måte brukt giftstoffer i bitte små nanopartikler til å behandle celler fra brystkreft og føflekkreft i laboratoriet, forteller lederen av prosjektet, Dipanjan Pan, i en pressemelding. 

– Disse partiklene, som er kamuflert for immunsystemet, avleverer giften rett til kreftcellene og skåner normale celler.

Gift fra slanger, bier og skorpioner inneholder spesielle stoffer – proteiner og peptider – som kan binde seg til kreftceller. Tidligere forskning har vist at de kan stanse veksten til kreftcellene, skriver American Chemical Society.

Gjemmes i nanopartikler

Problemet er at slik dyregift kan gi kraftige bivirkninger. Det kan blant annet gi blødninger og skader på hjertemuskler og nerveceller.

Men ved å gjemme giftstoffene inne i bitte små partikler – nanopartikler – unngås bivirkningene.

Her kan du se en video fra forsøkene.

Giftstoffene rammer ikke de friske cellene. I stedet blir de ført direkte til svulsten.

I den nye undersøkelsen har forskerne testet metoden med et stoff som kalles melitin, og som finnes i giften fra bier. Bier produserer imidlertid bare en liten mengde, og derfor har forskerne brukt en kunstig versjon.

– De giftstoffene vi har produsert, er pakket så nøye inn i nanopartikkelen at de ikke havner i blodet, sier Dipanjan Pan.

Uviss om behandlingen vil virke

Den nye metoden er imidlertid bare testet i laboratoriet, og det er uvisst om den vil virke på mennesker.

Neste skritt er å teste den på rotter og griser, og forskerne håper å kunne teste den på mennesker i løpet av tre til fem år.

Forskerne har nettopp presentert resultatene sine på det årlige møtet i American Chemical Society.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Det å være i god fysisk form kan være bra for så mangt. Også for hjernen din.

Men det er ikke helt klart hvorfor trening hjelper hjernen.

En internasjonal gruppe forskere mener de har funnet deler av svaret.

Forskerne tror god hjertehelse kan føre til seinere aldring i hjernen. Sammenhengen ligger i blodårene.

Blodårene stivner med årene. Men trening kan holde dem elastiske, og det kan hjelpe på hjernefunksjonene.

Det er antatt at tilstivningen starter i hovedpulsåren som kommer fra hjertet, og siden når hjernen.

– Det at blodårene blir stivere med årene kan bidra til de mentale endringene som skjer samtidig, etter hvert som vi blir eldre, sier en av forskerne, Claudine Gauthier ved University of Montreal, i en pressemelding.

– Usikker sammenheng

Sammenhengen høres sannsynlig ut, mener Johan Frederik Storm, hjerneforsker og professor i fysiologi ved Universitet i Oslo.

Han har ikke lest studien.

– Vi vet for eksempel at en type demens, vaskulær demens, skyldes dårlig blodsirkulasjon i hjernen, sier han til forskning.no.

Ved aldring blir det endringer i blodgjennomstrømmingen, forklarer Storm.

Han mener likevel det generelt er vanskelig å påvise om det er en direkte årsakssammenheng mellom forandringer i blodårene og mentale ferdigheter, eller om det er noe annet som påvirker både blodsirkulasjonen og hjernens helse.

– Faktorer som gir god helse vil kunne komme både hjerte, blodkar og hjerne til gode, uten at det ene fører til det andre, sier Storm.

– Tilsvarende vil folk som er i god mental form, kunne ha større overskudd til å velge klokt når det gjelder livsstil, inkludert søvn og mosjon.

Flere studier har vist en kobling mellom høyt blodtrykk og økt risiko for svekkelser i hjernen, men resultatene er ikke entydige.

Én studie fant at et sunt hjerte som pumper mye blod kan bremse krymping av hjernens volum, et aldringstegn for toppetasjen.

Krøll på tunga

Forskerne undersøkte to grupper, 31 personer mellom 18 og 30 år, og 54 deltakere som var mellom 55 og 75.

De fikk testet sine mentale ferdigheter gjennom Stroop-testen. Den måler evnen til å si hvilken farge et ord er skrevet med, når ordet beskriver en annen farge. Om ordet rød for eksempel står skrevet i blått, bør du ikke la deg distrahere av teksten og si «rød». Det riktige svaret er blå.

Forskerne gjorde også en MRI-skanning av deltakerne for å undersøke blodgjennomstrømming til hjernen, tilstanden til hovedpulsåren, og hvordan hjernen reagerte under testen av de mentale ferdighetene.

Den eldre gruppa brukte lenger tid på å klare den mentale testen enn den yngre.

De eldre som klarte oppgaven raskere enn andre i sin aldersgruppe, hadde bedre bevegelighet i blodårene og bedre oksygenopptak under trening. Det kan tyde på en sammenheng mellom hjertehelse og hjernehelse, mener forskerne.

Men Storm synes det virker som om forskerne har målt svært lite av de mentale ferdighetene gjennom testen de brukte.

– Det er en ganske smal test. Jeg vil tro at den alene gir et nokså magert grunnlag for å kunne si noe om mentale ferdigheter generelt, sier han.

Livsstil og hjerne

Hos mennesker med nedsatt hjerte/kar-helse, strømmer blodet fortere gjennom hjernen ved hvert hjerteslag. Det kan skade hjernens små blodkar.

Forskerne understreker selv at blodårenes bevegelighet bare kan være én av mekanismene som bidrar til at fysisk aktivitet sinker aldring i hjernen. Men de mener resultatene støtter hypotesen om at livsstilen din har betydning for å forebygge skader i hjernen og styrke mentale ferdigheter seinere i livet.

Det gjenstår nok en del forskning før vi kan slå fast hvilke sammenhenger det er mellom helse i hjertet og hodet.

Referanse:

Gauthier, C.J., m.fl.: Hearts and minds: linking vascular rigidity and aerobic fitness with cognitive aging. Neurobiology of Aging, online 19. august 2014.