- Elbilstøtten er galskapspolitikk, lyste overskriften på flere nettsider for et par uker sida. Kraftsatsen kom fra professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft. Den slo gnister i granitten av norsk misunnelse, reflektert fra fjesene til busspassasjerene, forstenet over sleske Teslaer i kollektivfeltet foran dem.

Hvorfor kaste statens penger etter søkkrike Teslaeiere, når nådeløse kontrollører robber selvsubsidierende kollektivister uten billett? Hva med hybridbilene? Hva med kvotekjøp? Regnestykkene er feil, feil, feil!

Gevær kan ikke drepe

Økonomi er et interessant fag. Penger er for økonomifaget hva ord er for filologifaget. Penger er et språk. Money talks, var tittelen på en amerikansk filmkomedie fra 1997.

En linje fra dialogen i filmen er interessant for synet på økonomi og penger, filologi og ord.  Den kommer fra småkjeltringen Franklin Hatchett:

You know guns don’t kill people. Stupid motherfuckers with guns kill people.

Det er ikke geværene som dreper. Det er folka som dreper – med gevær. Det er ikke ordene som snakker. Det er folka som snakker – med ord. Det er ikke pengene som gir verdier. Det er folka som skaper verdier – med penger.

Symbolene og verden

Regnestykkene til Skonhoft er sikkert riktige. Problemet med slike regnestykker er at de framstår som matematisk simsalabim, og duperer folk til å tro at det er pengene som styrer, ikke folkene.

Pengene er middelet, ikke målet. Denne sannheten er lett å miste av syne, når økonomer omtaler penger som om de skulle være atomer i et økonomisk univers av naturlover.

En slik tankegang punkteres elegant i et essay fra 1970 av den britisk-amerikanske filosofen Alan Watts, Wealth versus Money:

Altfor lett forveksler vi verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.

Symbolene er våre verktøy for å gripe og begripe verden. I det øyeblikk vil lar symbolene gripe oss, har vi tapt.

Symboler kan skjule virkeligheten

Watts skiller mellom velstand og penger. Materiell velstand har historisk vært en mangel. Penger ble språket som skulle hjelpe mennesket å forvalte denne velstanden, først nedtegnet som kileskrift i kornkamrene til de første sivilisasjoner rundt elvene Eufrat og Tigris.

Noen tusen år seinere har denne kileskriften utviklet seg til digitale signaler som lynraskt flytter enorme pengesummer mellom verdens børser. Penger brukes til å kjøpe og selge penger, til å skaffe flere penger. Penger er i ferd med å bli målet, ikke middelet.

Dette skjer på et tidspunkt i historien der teknologien i stadig flere deler av verden er i ferd med å gjøre materiell velstand like selvfølgelig som lufta vi puster i. Vi nærmer oss en krise, der pengene kommer i veien for utvikling, framfor å hjelpe oss videre. Symbolene beskriver ikke lenger verden slik den er, de skjuler den.

Drømmer før penger

Watts formulerer det slik: Det kan bli (..) vanskelig å trenge gjennom den «sunne fornuft» med budskapet om at dyden om å tjene og spare penger er foreldet.

Er regnestykkene til Skonhoft og kollegene hans foreldet? Jeg tror vi lever i en brytningstid der gyldigheten vakler, akkurat som gyldigheten til pengene.

Jeg ser flere spennende tegn til dette. Datafirmaet Apple ble grunnlagt av de to langhårede drømmerne Steve Wozniak og Steve Jobs. Sommeren 2011 hadde firmaet som Steve&Steve grunnla, flere penger på bok enn den amerikanske staten.

Var det pengene som drev dem? Nei, det var drømmen om å bygge billig datakraft for folk flest, og etter hvert å lage en datamaskin som kunne si «hallo» til folk.

Da Apple hentet inn en sjef fra PepsiCo med den høyeste gasjen av alle sjefer i Silicon Valley, holdt det på å gå galt. John Sculley havnet i maktkamp med Steve Jobs. Jobs ville at Apple skulle utvikle framtidas teknologi. Sculley ville at Apple skulle tjene penger. Da Sculley forlot Apple i 1993, hadde Apple to milliarder på bok og 200 millioner i gjeld. Kursene sank til rekordlave nivåer under stadig skiftende sjefer uten visjoner, og klatret først til nye topper når mannen med drømmene – Jobs – var tilbake.

God vilje, ikke penger

Andre historier har samme moral. Gründeren bak det noen i dag ser som blærebilen Tesla, var nær personlig konkurs i 2008. I et intervju for fjernsynskanalen CBS har Elon Musk fortalt at han var nedsyltet i gjeld, nyskilt og på randen av nervesammenbrudd.

Hva har drevet ham videre, og gjort Tesla og romfartsselskapet SpaceX til finansielle stjerneskudd? Ikke drømmen om penger, men drømmen om å bygge en verden med ren energi, og drømmen om å bygge bruer til nye verdener: månen, Mars og videre ut i solsystemet.

Norge har bidratt til disse drømmene med subsidiene av elbiler, også luksusbilen Tesla. Men hva om vi ser bortenfor regnestykkene, slik Wozniak, Jobs og Musk har gjort, og erfarer det samme som utallige mindre kjente mennesker også har opplevd: At jo mindre opptatt du er av penger, og jo mer opptatt av å gjøre godt, desto rikere blir du, på alle plan?

Dette kan høres ut som naiv, billig demagogi.  Jeg ville heller ikke sagt dette til en afrikaner i en flyktningeleir. Hun lever fortsatt i en virkelighet uten muligheter, der pengespråket er hard kileskrift i stein, språket som skiller de som skal leve fra de som skal dø, som for tusener av år siden.

Det er vi i den velstående del av verden som har muligheten til å tenke nytt. Vi kan se at det viktigste ikke er å tjene penger, men å bruke vårt materielle overskudd som trygg plattform til å skape en bedre verden. Det er ikke penger vi mangler, det er hoder og hender og gode viljer. Og de lar seg ikke oppsummere, verken i kileskrift hogget i stein eller hard valuta.

Dogmer dreper folk

Ikke bare penger truer med å bli mål framfor midler, og ta makten fra folk. Ord i ordets videste forstand har den samme forførende og farlige kraften.

For litt over to tusen år siden gikk en fattig jøde rundt i en ubetydelig romersk provins og snakket med folk. Ordene levde mellom mennesker i øyeblikket, og åpnet en ny innsikt om Gud.

Men seinere generasjoner av disipler var ikke fornøyd med de levende ord og handlinger. De skrev dem ned i testamenter. De skrevne ordene ble etter hvert dogmer. Dogmene ble hogget i stein, og steinene ble brukt til å slå folk i hodet med. Steinene slo gnister, og tente heksebål.

Ordene ble våpen i maktmenneskers arsenal. Franklin Hatchett kunne sagt det slik:

You know dogmas don’t kill people. Stupid motherfuckers with dogmas kill people.

Farlige tider

Det finnes alltid mennesker som er interessert i å bevare illusjonen om at ord er virkelighet, at symboler er verden slik den er.

Symbolene lar oss tolke virkeligheten. Hvis symbolene svikter, kan verden løse seg opp i kaos for våre øyne. Det er både truende og løfterikt.

Vi mister grepet og begripelsen, famler panisk, og finner nytt feste. Noen kaller slike farlige, kaotiske og kreative tider for revolusjon.

Fysikeren en del av teorien

Økonomer og samfunnsforskere modellerer også verden med verktøy hentet fra de harde naturvitenskapene. Men også de harde naturvitenskapen kan nå stå foran en krise der den blir nødt til å innse at den – med ordene til Watts – forveksler verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.  

Fysikeren Lee Smolin har skrevet bøker der han beskriver den dype krisen som kvantefysikken opplever i møtet med relativitetsteorien. Andre forskere jeg har snakket med, skildrer krisen som et villnis av teorier som ikke lar seg bekrefte eller avkrefte med eksperimenter.

Er teoriene, symbolene i den fysiske verktøykassen, i ferd med å komme i veien for vår opplevelse av verden slik den er? For noen dager siden fikk jeg møte fysikeren og vinneren av Kavliprisen 2014, Andrej Linde.  Jeg stilte spørsmålet med samme naive frimodighet til ham, som til andre jeg tidligere har møtt.

Møtet resulterte i et langt og for meg grensesprengende intervju, som snart kommer som podcast her i forskning.no.  Linde fortalte meg om teorier som krever at fysikeren inkluderer seg selv i modellen som beskrives. Fysikeren blir ikke lenger en nøytral, objektiv betrakter av universet. Fysikeren blir en del av det universet han beskriver. Alan Watts sier det slik i essayet Wealth Versus Money:

Når et individ er definert og opplever seg som den adskilte personligheten og egoet, er han uvitende om at kroppen hans faktisk er et dansende mønster av energi som ikke oppstår av seg selv. Det finnes bare i samspill med myriader av andre mønstere – kalt dyr, planter, insekter, bakterier, mineraler, væsker og gasser. Definisjonen av en person og den normale følelsen av «jeg» inkluderer ikke disse forbindelsene. Du kan si «Jeg kom inn i denne verdenen». Det gjorde du ikke; du kom ut av den, som en gren fra et tre.

La elva leve!

Men selv Watts sine ord er fanget i sitt eget begrepsfengsel. Uansett hvordan Watts, jeg, økonomene, filologene, teologene eller fysikerne prøver å beskrive verden slik den er, vil beskrivelsen ikke være annet enn symboler – ord.

Bak disse ordene ligger mentale symboler – tanker. Og hva ligger bak tankene? All min livserfaring, livsopplevelse. Samspillet mellom meg og andre, i siste instans mellom meg og resten av universet.

Når jeg prøver å beskrive verden slik den er, er det egentlig verden slik den er som gjennom meg lager ett av mange mulige uttrykk for verden slik den er – i symboler.

Watts har et godt sitat for denne svimlende selvspeilingen også: Mennesket som en organisme forholder seg til verden som en virvel forholder seg til elva.

I økonomenes pengestrøm er det mange virvler. Støtten til elbiler er en av dem. Det er fristende å si med et gammelt slagord fra syttitallet: La elva leve!

Lenker:

Maria Popova: Alan Watts on Money vs. Wealth, Brainpickings.org

Apple holding more cash than USA, nyhetsmelding fra BBC, 29. juli 2011

Billionaire Elon Musk on 2008: “The worst year of my life”, nettsidene til CBS, 28. mars 2014

Liker gamle dager

Av Linnea Aksnes-Pehrson (11)

Marja-Liisa Grue (29) har jobbet som marinearkeolog i 4 år; 1 år i Trondheim, og 3 år her i Oslo på Norsk Maritimt Museum. I dag er hun på forskningstorget, og synes det er veldig gøy å se at så mange er interessert.

”Det er gøy å gjøre folk oppmerksom på hvordan samfunnet var før, og hvordan ting fungerte,” sier hun. ”Det er veldig spennende å finne gamle båter, havnanlegg og andre ting.”

Tingene som er utstilt er funnet både her og ved Bjørvika. 

 

Hjelper alle

Av Hannah Marie Padillon (8 år) med assistanse fra Simeon Enrico Padillon (6 år)

Live Kvale fra Universitetsbiblioteket hjelper studenter, forskere og andre som kommer innom med å finne kunnskap og forskning.

 

The Fox

Av Jostein Øgreid

Navn: Eivind Karlsson. Tittel: Høyskolelektor

forskning.no har vært og intervjuet en forsker på Universitetsplassen på forskningsdagene. Bortgjemt i enden av alle bodene fant vi en hyggelig høyskolelektor som var ivrig med å fortelle om sammenhengen mellom The Fox og barnelitteratur.

- Hva gjør du i jobben din?

- Jeg underviser og forsker.

- Hva forsker du på?

- Jeg forsker på barnekultur og barnelitteratur.

- Hva vil du vise på standen din her?

- Jeg prøver å peke på sammenhengene mellom tradisjonstekster og moderne uttrykk.

NILU utvikler nå nye mobile luftmålere

Av Eivind Søyland (15)

Intervju med Nuria ved NILU

Det er 12 luftmålestasjoner i Oslo, men luftmålestasjonene er alle ved bilveier og dette gjør at man får et mindre helhetlig bilde av Oslo sin luftkvalitet. Derfor utvikler NILU nå mobile luftmålere som alle kan kjøpe seg for å se hvordan luftkvaliteten er i mesteparten av Oslo. De håper å kunne utvikle en mindre og mer praktisk mobil luftmåler, men de har allerede laget en praktisk applikasjon som måler luftkvalitet. Det er til og med noen i Oslo maraton som har med seg en mobil luftmåler for å måle luftkvaliteten i løypen.

Eivind på standen til forskning.no der han skriver ut intervjuet.

Vannbil

Av Thivyen Anpalakan (13 år) og Kiran Kireesan (13 år)

På forskningstorget møtte vi en ung gutt som heter Khalid Farah (14 år). Han kom til forskningstorget med skolen sin.
-          Han har lært masse forskjellige ting på Forskningstorget som for eksempel hvordan gamle telefoner var.
-          Han har også prøvd en bil som kjører på h2o, som betyr vann.
-          Han syntes det var veldig morsomt og veldig lærerikt.

Elsker skog

Av Shewit Hadera (12)

Jeg har intervjuet Else Ryen. Hun jobber som lærer ved universitetet. Hun elsker å gjøre det hun gjør og hennes favorittord er skog.

 

Fire språk

Av Nikolai Andrè Johansen og Sander Matias Aasland (8 og et halvt år)

Vi har intervjuet Solveig Johnsen. Hun forsker på språk. Hun synes det er gøy å jobbe med forskning. Hun kan fire språk! Det var veldig gøy å intervjue henne.

Fordi han hadde lyst

Av Bo (7 år)

Arne jobber med forskjellige språk. Han ble forsker fordi han hadde lyst.

 

Artige forsøk

Kolja (9 år) intervjuet Fridtjof som jobber på Neander. 

- Synes du det er gøy å være her?

- Ja, fordi det er mange morsomme forsøk å se på.

 

Portrett av mann i frakk

Jeg heter Kristoffer og er 7 år. Jeg tok dette bildet av Fillip. Han er fra Belgia.

 

Siri liker å fortelle hva hun forsker på

Skrevet av journalist Tara (9)

Forsker Siri jobber for Antibiotikasenter for primærmedisin. Hun jobber med å finne ut hvorfor andre land bruker mer antibiotika. Hun syntes det er gøy å fortelle hva hun jobber med.

 

Appetitt

Av: Guro Bråthen Håkedal (12)

Jeg har intervjuet professoren Anne Moen fra Det medisinske fakultet. Hun har laget en applikasjon for eldre. APPlikasjon om Ernæring-TIlTAK for helse og Trivsel eller APPETITT er en applikasjon som skal hjelpe eldre med å passe på å spise og å drikke nok.

Anne forteller at halvparten eller en tredjedel av alle eldre blir lagt inn på sykehus. Det er viktig å spise nok for å ikke begynne å glemme ting, men også for å få en hyggeligere hverdag.

Anne forsker på dette fordi hun liker å eksperimentere med teknologi. Hun mener det er viktig å bruke teknologi som hjelpemiddel for blant annet bedre helse.

Sigmund koser seg

Av Håvard

Jeg har intervjuet Sigmund Berg som er student og forsker på Forskerfabrikken. Han er 22 år og forsker på mikrometeoritter. Han begynte da han var 14 år, men da han var enda mindre, ville han bli paleontolog.

Har du det gøy i dag?

- Jeg koser meg, sier Sigmund.

Hvorfor ble du forsker?

Av Tora Elgsaas (8 år)

Jeg har vært og intervjua Farrukh Chaudry . Han er professor i medisin. Han lurer på hvorfor folk blir syke.

Han ble forsker fordi han var interessert i å finne nye ting. Nå jobber han med hvordan nerveceller snakker med hverandre.

Sven-Inge på stand

Av Klas Montgomery (7, snart 8 år)     

Svein Inge kommer fra AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo). Han kom til Forskningstorget for å gjøre noe gøy, og vise frem til andre. 

 

Elin på stand

Mia Heggem-Netskae (7 år) har tatt bilde av Elin som står på stand for Forskningsrådet.

Skrevet av: Guri B. Majak, stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Terminal nyresvikt var lenge ensbetydende med døden. Nå er dialyse og nyretransplantasjon livreddende behandling for denne pasientgruppen. Stadig flere kvinner blir gravide etter transplantasjon. I vårt pågående forskningsprosjekt ønsker vi å få svar på: Hvordan går det med disse svangerskapene? Hvilke svangerskapskomplikasjoner er kvinnene utsatt for og hvordan skal de følges opp?

Historikk23. desember 1954 ble den første vellykkede nyretransplantasjon på menneske gjennomført av Joseph Murray og hans team i Boston. Pasienten fikk nyre fra sin eneggede tvillingbror, og hadde derfor ikke behov for immundempende medisiner. Han levde i nesten 8 år etter transplantasjonen, og døde i 1963 etter tilbakefall av grunnsykdommen i nyretransplantatet.

Den første nyretransplantasjon i Norge og Skandinavia ble utført på Rikshospitalet i 1956, bare 2 år etter Joseph Murray og hans team. For å dempe immunsystemets reaksjon på det nye organet ble det benyttet helkroppsbestråling og høydose kortison. Pasienten levde i 30 dager, et resultat som var ganske imponerende den gangen.

Samme året ble Edith Helm transplantert i USA, som første kvinne. Hun var attpåtil ung og nygift. Det å være barnløs var utenkelig. Dette ble nøye diskutert, til og med en prest måtte gi sin velsignelse til inngrepet.

Heldigvis var dette også en tvilling-donasjon, med nyre fra Ediths eneggede tvillingsøster. Edith benyttet ingen form for immundempende medisiner, og ble gravid ganske raskt etter transplantasjonen. Hun fødte to friske barn, og var første kvinne med svangerskap etter organtransplantasjon.

Edith var til sin død den som har levd lengst med sitt transplantat.

Tilbake i Norge ble det frem til 1962 gjennomført totalt fem nyretransplantasjoner, alle med levende givere. Ingen av pasientene levde mer enn 40 dager etter inngrepet.

I 1964 ble den første vellykkede nyretransplantasjonen utført, noe som i stor grad skyldtes bistand fra en amerikansk kirurg som hadde med seg den immundempende medisinen Azatioprin. Denne brukes fortsatt i dag.

I 1969 ble det nasjonale transplantasjonsprogrammet etablert.

Omtrent samtidig fant man en viktig sopp på Hardangervidda – Tolypocladium inflatum. Denne ga opphavet til Cyklosporin A, en annen immundempende medisin som i stor grad har revolusjonert transplantasjonsmedisinen.

Pr. i dag er det i Norge utført nærmere 8000 nyretransplantasjoner siden 1969. Gjennom denne perioden har det vært en jevn øking i antall nyretransplantasjoner, og det ligger nå rundt 300 i året, nesten daglig gjøres det en nyretransplantasjon.

Svangerskap etter nyretransplantasjon. Hvordan går det med disse kvinnene?

En av 20 kvinner med fungerende transplantat blir gravide i etterkant. Og antallet er økende.

Resultater fra studier fra verden forøvrig tyder på at de har en betydelig økning i svangerskapskomplikasjoner. Spesielt gjelder dette svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Studiene er imidlertid mangelfulle og små.

Det går ikke like bra med alle som det gjorde med Edith.

Vi er et lite land. Og et land med gode nasjonale registre. Heldigvis!

Ved å krysse data fra transplantasjonsregisteret og Medisinsk Fødselsregister, har vi nå full oversikt over hvilke kvinner som har født barn etter nyretransplantasjon – og dermed mulighet til å få inngående kunnskap om ALLE svangerskap.

Dette vil gi nasjonale tall og en oversikt som er unik.

Og mest av alt; vi kan få et utmerket grunnlag for å veilede de unge kvinnene som gjennomgår nyretransplantasjon i framtiden. Gode prosedyrer og retningslinjer kommer ut av sånt!

Foreløpige tall fra vårt norske materiale bekrefter det vi allerede har trodd. Disse kvinnene får oftere svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Det ser ut til at dette forekommer i så mange som en tredjedel av svangerskapene.

Og barna blir oftere født for tidlig, og veier lite i forhold til alderen.

Disse kvinnene trenger god og nøye oppfølgning i svangerskapene sine!

Veien videre

Men hvorfor er det slik? Hvorfor får disse kvinnene flere komplikasjoner?

Skyldes det grunnsykdommen de bærer med seg? Har de lik risiko også i svangerskap før transplantasjon? Spiller morkaken og dennes funksjon en vesentlig rolle? Og hvordan kan man tenke seg å optimalisere svangerskapsomsorgen slik at risikoen for disse kvinnene minimeres?

Heldigvis skal en doktorgrad bestå av flere artikler, og spenner over flere år.

Fortsettelse følger…

Da tidligere studenter ble spurt tre år etter eksamen, bekreftet 61 prosent av sykepleierne at de hadde fått innblikk i hvordan forskning utføres. Bare 27 prosent av allmennlærerne og ingeniørene svarte det samme.

– Det kan virke som forskningsinnslaget i sykepleierutdanningen er sterkere enn i de andre profesjonsutdanningene. De har et mer bevisst forhold til forskningslitteratur og og det å vurdere denne litteraturen kritisk, forteller André Vågan.

Han er en av forfatterne av boka Forskningsbasert utdanning? som ble lansert denne uka. Forskere ved NIFU og ved Senter for profesjonsstudier har samarbeidet om utgivelsen.

Egen forskning er et ideal

Det er i dag et økende krav at den som blir satt til å undervise kommende lærere, sykepleiere og ingeniører selv driver med forskning. Det samme gjelder i flere andre profesjonsutdanninger.

Aller helst skal også studentene delta i ansattes forsknings- og utviklingsprosjekter i løpet av studietida.

En påstand som ofte kommer fram i offentlig politikk er at dette gjør utdanningene bedre.

Dette problematiserer forfatterne av den nye boka, blant annet med utgangspunkt i internasjonale studier.

Det viser seg nemlig at det ikke antall forskere eller publiseringspoeng ved en utdanningsinstitusjon som bestemmer om kvaliteten på utdanningen er god eller dårlig.

– Forskningsaktivitet kan ha positiv virkning. Men det er liten eller ingen sammenheng mellom hvor mye du forsker og hvor godt du underviser, forteller Vågan.

Det har gått for langt

Forfatterne bak den nye boka har gjort spørreundersøkelser og intervjuer med studenter og lærere som underviser i allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, sykepleier-, sosialarbeider- og og ingeniørutdanningen.

Mange lærere som er intervjuet, forteller om et økt krav til at undervisningen skal være basert på forskning.

– Mange er prinsipielt positive til dette. Men flere av dem vi har snakket med, synes det har gått for langt.

Å involvere studenter som går på en tre- eller fireårig årig utdanning i forskningsprosjekter er utfordrende. Årsakene til det er både praktiske og forskningsetiske, forteller Vågan.

Under halvparten underviser egen forskning

Undersøkelsen viser også at knapt halvparten av lærerne som forsker, underviser i det de selv forsker på. De driver altså ikke aktiv formidling av egen forskning, slik idealet slår fast at de bør.

Andelen varierer fra 70 prosent i førskolelærerutdanningene og 60 prosent i allmennlærerutdanningene, til 40 prosent i sosialarbeiderutdanningene og ikke mer enn en tredel i ingeniørutdanningene.

Andelen i sykepleierutdanningene er på drøyt 50 prosent.

Sykepleierne kommer positivt ut

Til tross for at det altså forskes mer blant de ansatte i lærerutdanningene enn i sykepleierutdanningene, er det langt flere sykepleierstudenter enn lærerstudenter som har et bevisst forhold til forskning.

– Når sykepleierstudenter blir spurt om hva de legger i begrepet ”forskningsbasert utdanning” svarer flere kjapt og enkelt ”Utdanning som tar i bruk den nyeste og beste forskningen og som lærer oss å vurdere forskning.”

Når lærerstudentene blir spurt, er svarene mer vage.

To tredeler av sykepleierstudentene er enige i at det er viktig å holde seg oppdatert på forskning. Dette er en langt høyere andel enn blant studentene ved de andre utdanningene, forteller Vågan.

– Evidensbasert praksis, det vil si kunnskap om hva som virker og ikke virker innen medisin, har kommet mer inn i sykepleierutdanningen de siste årene. I lærerutdanningene er det til sammenligning både ideologisk og faglig uenighet om det er hensiktsmessig å jobbe evidensbasert, mener han.

Hva vet vi egentlig?

Gro Jamtvedt leder avdeling for kunnskapsoppsummering ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun har i mange år jobbet med å oppsummere forskning.

Hun stiller seg spørrende til om det er så viktig å forske selv for å formidle forskning godt til studentene sine. Og om det faktisk er så fornuftig.

– Hvordan skulle det gå med kunnskapsutviklingen i samfunnet vårt, dersom alle som foreleser studenter primært skulle stå og snakke om sin egen forskning? spør hun.

– I utdanning av helsepersonell har mange professorer og eksperter kun sitert sin egen eller noen utvalgte kollegers forskning. Problemet med denne type undervisning, er at studentene går glipp av den samlede kunnskapsstatusen på et felt. Studentene kan få inntrykk av at det professoren står og sier er den hele og fulle sannhet.

Jamtvedt trekker fram et konkret eksempel: Forskning om sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer. Eller for si det mer populært: Er rødvin sunt for hjertet eller ikke?

Dette er et forskningsfelt hvor resultatene spriker mye. Nærmest ukentlig kommer det motstridene forskningsresultater. Da bør man selvfølgelig presentere studentene for mer enn enkeltstudier.

 – En god lærer bør formidle den samlede kunnskapen vi har på et felt som dette. Ikke enkeltresultater fra ulike forskningsprosjekter.

Pasienten forventer oppdaterte helsearbeidere

Jamtvedt mener det kan være positivt at en lærer ved en høyskole eller et universitet selv forsker. Men det viktigste er at studenten lærer å etterspørre og ta i bruk allerede eksisterende forskning. Og at studenten lærer å stille seg kritisk til forskningsresultater.

– I dag forventer mange pasienter hos helsevesenet å selv få ta del i beslutninger. De forventer å møte oppdaterte helsearbeidere som vet noe om det siste innen forskningen og som kan si noe om det samlede bildet. Pasienter ser det ikke lenger som godt nok at helsearbeidere henviser til forskning og medisinsk litteratur som gjaldt for 20 år siden.

Men hvordan skal studentene makte å lære alt dette i løpet av en treårig utdanning?

– Det handler om å ha gode ressurser lett tilgjengelig. Dette kan være systematiske forskningsoppsummeringer og kunnskapsbaserte oppslagsverk. Slike fins i dag på en rekke områder.

– Lærerens rolle bør i stor grad være å gjøre studenten kjent med disse ressursene, slik at studenten selv blir kompetent til å finne fram i litteraturen. Bare slik når vi målet om livslang læring, mener Jamtvedt.

Svømmehud av silikon mellom de åtte armene fikk blekksprutroboten til å svømme nesten dobbelt så fort som uten, melder nettstedet Science News.

Forskere ved den greske stiftelsen Foundation for Research and Technology – Hellas (FORTH) presenterte sin nye robot på en konferanse i Chicago, USA, denne uka.

Robotinteresserte fra hele verden samlet seg på IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems.

En skoeske stor

Blekkspruten Octopus vulgaris satt modell da de greske forskerne laget en robot på størrelse med en skoeske.

Først hadde forskerne prøvd å lage en blekksprutrobot med armer, men uten det karakteristiske «skjørtet» som denne blekkspruten har.

Det var først da de satte på et lag med «hud» av myk silikon mellom armene at roboten fikk fart på seg.

Farten var 10 centimeter i sekundet i den første versjonen med stive plastarmer. Men med myke silikonarmer og svømmehud klarte roboten å komme opp i 18 centimeter i sekundet.

Og den bruker lite energi på å komme seg framover, ifølge forskerne.

Skjørtet ga mer motstand i vannet, og kraft til å skyve vannet vekk.

Fisk ikke redd robot

Forskerne har allerede testet roboten i Middelhavet, og forsker Dimitris Tsakiris sier til Science News at fisk og sjødyr ikke ser ut til å la seg skremme av den kunstige blekkspruten.

Småfisk slo følge med roboten.

Det skulle gjøre det greit for biologer å bruke roboten til å overvåke livet i havet, sier Tsakiris.

– Vi vil sette et kamera på roboten og se hva den kan gjøre.

Inspirert av maneter og slanger

De greske forskerne har også tidligere utforsket hvordan det å etterligne dyr kan hjelpe robotene med å ta seg lettere fram. En slangerobot snirklet seg rundt hindringer i ukjent terreng, ifølge nettstedet New Scientist.

De er ikke de eneste som har latt seg inspirere av teknikkene til levende vesener.

Andre har lært roboter å fly med samme bevegelser som maneter svømmer.

Noen forskere har laget en kunstig manet som svømmer nesten like godt som originalen.

Mange har også forsøkt å skape roboter som ligner mer på oss mennesker.

Referanse:

Sfakiotakis, M., m.fl.: Multi-arm robotic swimming with octopus-inspired compliant web. IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems, Chicago, USA, 15. september 2014.

Arbeidslinja har vært en overordnet føring for sosialpolitikken siden starten av 90-årene. Velferdsytelsene skal altså stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.

Vi har utfordret fire sosialforskere ved HiOA til å kommentere noen problemstillinger knyttet til den norske velferdsdebatten.

– Hvor vellykket har dette vært, og hvordan er inntrykket så langt av den nye regjeringen?

Steinar Stjernø, professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk:

– Intensjonen om færre på trygd, flere i jobb, flere som betaler skatt og deltar i finansieringen av velferdsstaten, er i og for seg logisk, og har nok for Arbeiderpartiet vært et alternativ til kutt.

– Det er likevel paradoksalt at denne linja skal stå så sterkt i et land med så høy yrkesdeltakelse, produktivitet og arbeidsmotivasjon som i Norge. Kvinner arbeider mer hos oss, vi har stor andel eldre arbeidstakere, og Norge er blitt spart for massiv ungdomsarbeidsledighet.

- Veksten vi er inne i, er mer enn stor nok til å sikre opprettholdelse av dagens velferdsordninger og de krav som eldrebølgen stiller oss overfor.

Ivar Lødemel, professor ved Institutt for samfunnsfag

– I Norge har arbeidslinja vært sentral også før 1990. Det nye som skjedde da, hos oss og i flere andre land, var at innslaget av pisk ble sterkere. På begge sider av Atlanteren skjedde det først i sosialhjelpen. I USA og i flere europeiske land har dette aktiveringsparadigmet nådd sin logiske slutt.

- Vi kan si at målsømmen har rakna, gulrota råtna og tilbake står pisken.

– At dette skyldes andre forhold enn den økonomiske krisa, illustreres godt med utviklingen i Norge som ligger et tiår bak de andre.

– På tross av et velfungerende arbeidsmarked, med høy deltakelse, har vi fått et hardere velferdsklima, en hardere velferdsretorikk. Etter retorikk kommer politikk, og vi ser en dreining i retning en mer moralistisk politikk, med fokus på enkeltindividet og hvordan den enkelte forholder seg til arbeid, mer enn på strukturelle forhold.

– Den nye regjeringen Solberg er i stor grad tilbake til 1993-retorikk, der arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere er det dominerende budskap. 

– NAV-reformen har preget nyhetsbildet i Norge helt siden opprettelsen i 2006. Alt skulle bli enklere og bedre for brukerne, i stedet går mange historier ut på det motsatte. Hva har gått galt?

Tone Alm Andreassen, sosiolog og professor:

– En del av kritikken av NAV handler om det politisk bestemte regelverket NAV forvalter. Men noe kan også ha sammenheng med organiseringen. Analysene fra evalueringen tyder på at både omstillingen og resultatene ble bedre i små kontor i små kommuner enn i store kontor i store kommuner.

– Det ser ut til at de store kontorene strevde mer med integrasjonen, med å ha oversikt over brukermengden, mens små kontor kunne ha fordel av lokalkunnskap og kjennskap til arbeidsplassene.

– Men små kontor har små fagmiljøer og er derfor sårbare, og størrelse er ikke det eneste som har betydning. NAV bruker mye tid på dokumentasjon, rapportering og dobbeltkontroller.

- Ønske om styring og kontroll er med på å skape et byråkrati som tar ressurser bort fra det kvalitative arbeidet overfor dem som trenger hjelp.

– Dagens velferdstjenester hviler på flere store reformer. Den politiske debatten gir likevel stadig inntrykk av et ønske om omkamper?

Steinar Stjernø:

– Bak de store reformene har det alltid stått store og brede kompromisser, som pensjonsreformen, skattereformene, NAV-reformen. Slik vil det trolig fortsette.

– I stedet blir det strid om de mer avgrensede spørsmålene, som familiepolitikken, likestilling versus valgfrihet, privatisering, homofiles rettigheter osv. 

– Det nye er at vi nå synes å stå overfor en ideologisk kampanje for reduserte ytelser, med ytelser i større grad avhengig av inntekt og antall år i arbeidslivet.

- Det vil gi mindre omfordeling og skape større ulikheter. Det er greit for professorer å jobbe lenge, men kanskje verre for folk i mer fysiske yrker.

Espen Dahl, professor i helse, omsorg og velferd

– Et annet viktig perspektiv som ofte går tapt, er vissheten om at alle problemer velferdstjenestene er ment å skulle håndtere, har en sosial dimensjon. Skal du få gjort noe med ulikhetene i helse, hvor lenge i jobb, forventet levealder, og så videre, må du få tak i dem med lavere sosial status. 

– Gode intensjoner fins, men det følges ikke opp i praktisk politikk. Samhandlingsreformen, den nye IA-avtalen, Raskere tilbake-programmet. Ingen av disse er verken planlagt, utarbeidet eller gjennomført med mekanismer som kan virke utjevnende. 

 

 

 

Strukturdebatt, bygninger og fusjon

UiO-rektoren: – Vi skal ikke gå på frierføtter noe sted

Strukturdebatten har større relevans for andre institusjoner enn Universitetet i Oslo, mener rektor Ole Petter Ottersen. Han vil ikke fusjonere med noen, men de som tar kontakt med UiO, blir likevel tatt imot med glede og kaffeservering.

Uniforum

Høgskolen i Sør-Trøndelag vil ha NTNU-fusjon

– Hvis vi skal tenke langsiktig er sammenslåing med NTNU et godt alternativ for oss, sier HiST-rektor for Helge Klungland til UA.

Universitetsavisa

Vil helst være for seg selv

Verken lederen i Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller i Studenttinget ved NTNU drømmer om sammenslåing, men om det må skje vil de helst samarbeide med hverandre og ikke høgskoler i andre byer.

Universitetsavisa

Delt møte om struktur for Midt-Norge

Værforholdene endret dagens strukturmøte innen høgere utdanning. Noen fikk møte kunnskapsministeren på Gardermoen, resten møtte statssekretær Haugstad i Molde.

Khrono

– Ingen vetorett i strukturdebatt

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier det er uaktuelt å gi UH-institusjonene vetorett i strukturprosessen.

Khrono

Studentliv

Dyrest å studere i Australia

Rådyre studiedestinasjoner skaper pengeproblemer for foreldrene.

Universitas

Studentkorps kuppet Kulturnatt

Video: Forfjamselse overtok salen da Det juridiske fakultets studentorkester bidro med et uventet innslag under Oslo Kulturnatt.

Universitas

Vil slukke brannfaren

Tusenvis av studenter lever i potensielle brannfeller. Norsk studentorganisasjon (NSO) har fått nok.

Universitas

Får masteroppgaven vist på BIFF

Anders Elsrud Hultgreen gikk ut fra Kunsthøgskolen nå i vår. Neste uke vises debutfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival.

Studvest

UiS Subsea vant Pulpit-prisen

Studentforeningen UiS Subsea er tildelt Pulpitprisen 2014 for sitt arbeid med å utvikle en fjernstyrt undervannsrobot (ROV).

Universitetet i Stavanger

Anerkjenner ikke medbeboere

Samboere har ingen rettigheter når de bor i en SiO-bolig tilhørende Studentskipnaden i Oslo (SiO). Uproblematisk, mener direktør Trond Bakke i SiO Bolig.

INSIDE

Få studentar vil til Europa

Stadig færre studentar tek deler av utdanninga si i utlandet. Siste skuleår sende Høgskulen i Oslo og Akershus færre studentar på Erasmus-opphald enn på mange år.

Khrono

Ny daglig leder i Det norske studenterssamfund

Administrativ leder Thomas Evensen for Det akademiske kvarter i Bergen blir Studentersamfundets nye daglige leder i november.

Universitas

Utdanning

Forskningen får forrang: – Rammer studentene

Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, viser nytt notat. – For mange er undervisning en sur plikt, sier førstelektor Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Oslo.

Universitas

Disse kan få mer i studiestøtte

OECD foreslår mer studiestøtte til de som velger studier samfunnet trenger, som lærerstudenter.

Studvest

Eit stykke igjen til ei fullgod barnehagelærarutdanning

Den nye barnehagelærarutdanninga – BLU – er under innfasing. Den første følgjeforskingsrapporten syner at institusjonar og departement enno har eit stykke å gå før det er tale om ei fullverdig utdanning.

Utdanningsnytt

NOVA-rapport: Får ikke flere ut i utdanning eller jobb

En ny rapport fra NOVA viser at for gruppen unge med nedsatt funksjonsevne har man ikke, tross høy politisk prioritet, klart å få flere ut i utdanning eller jobb.

Khrono

Frivillighet på pensum

Å gi studiepoeng for engasjement i studentorganisasjoner vil kunne sikre fremtiden til et aktivt studentmiljø.

Studvest

Sier ja til sykepleiefusjon

Fakultetsstyret på helsefag går inn for å slå sammen de to instituttene som tilbyr sykepleie til ett kjempeinstitutt. Bare studentrepresentanten stemte imot.

Khrono

Topplassering for internasjonalt masterprogram

CEMS-programmet, som NHH tilbyr sammen med 28 ledende handelshøyskoler, kommer på 5. plass på Financial Times rangering av de beste masterutdanninger i verden.

Paraplyen

Vil skape bedre forelesere under Pedagogisk uke ved NHH

– Det er vanskelig for forelesere å holde på oppmerksomheten til studentene når de er på nett på både telefon og datamaskin. Utnytt teknologien til å engasjere studentene, sier pedagogikkekspert ved Aarhus Universitet, Torben K. Jensen. Han deler triks under Pedagogisk uke 23.-26. september.

Paraplyen

NOKUT

Rektorer slakter NOKUTs nye strategi

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sin nye strategi vekker reaksjoner. UiO frykter innblanding og krever en rolleavklaring.

Universitas

Endelig dom over kvalitetssystemet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) etterlyser mer fleksibilitet fra NOKUT i arbeidet med kvalitetssystemet. Høgskolen fikk stryk fra NOKUT tidligere i år.

Khrono

Har seks måneder på å bedre kvalitetsarbeidet på HiOA

NOKUT-styret har talt: De ser alvorlig på mangelfull kvalitetssikring ved høgskolen og gir skolen seks måneder til å rydde opp.

Khrono

Økonomi

–  Som om forskerne jobber i en salgsavdeling

Instituttforskere må bruke uforholdsmessig mye tid på å lete etter penger, mener Forskerforbundet.

Forskerforum

Høye forventninger til lokale lønnsforhandlinger

Stor pengepott gjør at universitets- og høyskoleansatte venter seg et realt lønnsløft. Men det fins også andre muligheter hvis du har glemt å søke.

Forskerforum

26 millioner i tap – hundrevis av kvadratmeter står tomme

Handelshøyskolen BI har satt av over 26 millioner kroner for å dekke fremtidig tap knyttet til leie av lokalene i Nydalsveien 15 og 17, som tidligere ble brukt av SHNAS.

INSIDE

Nesten 1 milliard kroner bevilget til helseforskning.i 2013

Forskningsrådet bevilget 155 millioner kroner til kreftforskning og 106 millioner kroner til forskning på psykisk helse, viser en ny rapport om Forskningsrådets satsing på helserelaterte forskningsprosjekter i 2013.

Forskningsrådet

Folk

Hjem til Iran

Hamideh Kaffash reiste i går morges hjem til Iran i påvente av en rettssak mot norske myndigheter. Universitetsavisa fulgte avskjedsrunden på NTNU.

Uniforum

– En rektor må være mer opptatt av ledelse enn av fag

Styremedlem Kari Pahle synes det er et svakhetstegn at de siste valgte rektorene ved høgskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)  bare har sittet i èn periode.

Khrono

Forslag om vitenskapsombud skal styrebehandles

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo skal i oktober diskutere et forslag om opprettelse av et ombud for de vitenskapelige ansatte, fremmet av universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

Uniforum

– Alle fakulteter bør få et forskningsombud

Henvendelser knyttet til medforfatterskap, plagiat og seksuell trakassering er blant gjengangerne for forskningsombud Peter Kierulf. Det medisinske fakultet er i dag det eneste som har et forskningsombud.

Uniforum

Beskyldes for å ville ødelegge nasjonen

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

Universitetsavisa

Fagforening om seksuell trakassering: – Et sidespor i likestillingsdebatten

Fagforeningen Akademikerne syntes seksuell trakassering var viet for stor oppmerksomhet i utkastet til ny handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse på UiO. Innspillet førte til justeringer i den endelige planen.

Uniforum

Klima

Klimaseminaret 2014: Sprengt kapasitet

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta.

Universitetsavisa

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

– Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU.

Universitetsavisa

Klimadebattant vil ha «ex.klima»

– Hva skal vi med universitetet, om det ikke er i stand til å bidra til å forme fremtiden vår? spør Ragnhild Freng Dale, som mottok Skjervheim-prisen for sitt bidrag til olje- og etikkdebatten.

På Høyden

Storsatsingen ice2ice skal gi nye klimasvar

Kan store deler av Grønlandsisen og isen i Arktis forsvinne like raskt i vår tid som den gjorde i kortere perioder for titusener av år siden? Forskere i det store dansk-norske prosjektet ice2ice, der Uni Research Klima er en sentral partner, jakter på svar.

UniResearch

UiO avslår miljøranking

Universitetet i Oslo ønsker ikke å være med i miljørangeringen GreenMetric. – Hadde vært en unik mulighet, mener Studentparlamentet.

Universitas

1,8 milliarder til klimaforskning

De siste fem årene har Forskningsrådet bevilget 1,8 milliarder kroner til klimaforskning. En betydelig del av disse midlene har gått til SFF-, SFI- og FME-sentrene.

Forskningsrådet

Ymse

Slik blir livsvitenskapsbygningen

Statsbygg vil tildele prosjekteringskontrakten for Livsvitenskapsbygget i Oslo til gruppen bak løsningsforslaget Vev. Bak gruppen står flere arkitekter og ingeniørfirma.

Uniforum

Reduserer antall regioner i Mattilsynet

Regjeringen effektiviserer Mattilsynet og reduserer antall regioner i organisasjonen fra åtte til fem. Dette som ett av flere planlagte grep for å kunne øke tilsynsproduksjonen med 25 prosent i løpet av fire år.

Landbruks- og matdepartementet

UiB best i landet på siteringer

Det viser tellingene til QS World University Rankings, som ble offentlige i går.

På Høyden

Universitetene følger hver sin etikkpraksis

Universitetet i Oslo har egne etiske retningslinjer, men NTNU ønsker ingen egen «utenrikspolitikk».

Universitetsavisa

Nytt og spennende om mat på Pecha Kucha

Matsatsningen ved NMBU stiller sterkt når det arrangeres Vitenpub og Pecha Kucha på Vitenparken torsdag 25. september.

NMBU

Agderforskning presenterer prosjektet «Reason to Return» på konferanse i Bergen

Seniorforsker Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning stiller som moderator på Årskonferanse regi av Norsk publikumsutvikling om temaet kunst og interaktivitet i Bergen den 29. september.

Agderforskning

Forskningsdagene er i gang

I år arrangerers festivalen for folk og forskere for 20. gang. Mer enn 1000 arrangementer holdes over hele Norge. 

Forskningsrådet

Og det er ingen dum sammenligning, for gjedda deler også jaktteknikk med disse berømte rovdyrene.

Jaktteknikken til gjedde (Esox lucius) er basert på bakholdsangrep, der det viktige er å overraske byttet totalt. Rovfisken står helt stille inne i sivet eller i skyggen av en stein og venter – gjerne i flere timer.

Når et bytte omsider kommer forbi, er det eksplosiv akselerasjon og høy fart som gjelder.

Det er ikke lett å slippe unna gjeddas plutselige angrep om du er en fisk – eller en frosk, en vånd (vannrotte), en andunge, eller en annen gjedde for den saks skyld.

Denne rovfisken er ikke nøye på det, og spiser det meste. Og har du hørt rykter om folk som ble bitt av gjedde mens de badet – så kan du for en gangs skyld tro på ryktene. Det har nemlig skjedd noen ganger.

Gjedda liker seg i stilleflytende elver og innsjøer med mye vegetasjon. Arten er vidt utbredt på den nordlige halvkule, både i Nord-Amerika og Eurasia. I Norge er den naturlig utbredt på Østlandet og i Øst-Finnmark.

Gjedde er satt ut av mennesker i minst 200 innsjøer der den opprinnelig ikke hører hjemme, spesielt i Trøndelag og på Vestlandet. I flere av innsjøene har den gjort betydelig skade, særlig ved at ørretbestander på det nærmeste har blitt utryddet.

Jeg har hatt mest arbeidsfokus på Romstasjonen, EU, kometjeger Rosetta og Forskningstorget på Karl Johan de siste to ukene. Men nå er det på tide å se litt på jordkloden igjen.  

Og det ble en varm august for kloden vår, i hvert fall målt nede ved bakkenivå og i havoverflaten. I løpet av få dager har både NASA GISS, NOAA og JMA meldt at dette er den varmeste august de har registrert. Trolig vil også HadCRUT4 melde det samme om noen dager.

Sommeren 2014 (juni, juli, august) ble også rekordvarm for noen av de globale måleseriene. Vi kan bruke den enkle kurven fra JMA som eksempel:

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære henger som vanlig noe etter temperaturen ved overflaten, og vil nok først nærme seg medaljeplass igjen i september.  

Når det gjelder året hittil, så har 2014 følgende plassering etter at 8 måneder er unnagjort:

• NOAA:  3
• GISS:  4
• RSS:  7
• UAH:  3
• Værballonger:  3

Det har vært hevdet i debattfeltet her de siste ukene at årsaken til rekordvarmen globalt, er varmen nord i Stillehavet i år. August-kartet fra NOAA viser imidlertid at det var enda større rekordvarme (mørk rødt) områder andre steder i verden denne måneden: 

 

Havnivået

Globalt havnivå, målt fra altimeter-satellitter, duver opp og ned. Heldigvis er det fortsatt ikke tegn til noen økning i den lange trenden. Altså en indikasjon på at 2014 ikke ser ut til å være noe ekstremt smelteår på Grønland eller i Antarktis. Men vi må huske at denne kurven ligger et par måneder etter, og derfor mangler juli og august:

  

Sjøisen

Vi er straks ved høstjevndøgn, og sjøisen i Arktis skal vel ha nådd sitt minimum nå. Det ble litt større isutbredelse i Arktis i år enn i fjor: 

 

Det er mange andre interessante figurer som også kunne ha vært vist her, men dette får holde denne gang. 

God helg (og god debatt, for de som har lyst til å kommentere).