Av professor Yngvild Wasteson, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi

Professor Bjørg Marit Andersen har i Aftenposten 28. oktober skrevet artikkelen «Matsmitte er et forsømt problem». Innlegget viser at hun verken har innsikt i hvordan forebygging av matsmitte foregår, hvordan mattrygghetssituasjonen er i Norge eller hvordan Mattilsynet fungerer.

Mattilsynene i EU/EØS-landene er bygget opp relativt likt, der prinsippet er at tilsynsmyndighetene kontrollerer at produksjonsbedriften har et tilstrekkelig kontrollapparat til å ivareta den hygieniske standarden. Mattilsynet har i tillegg ansvar for en rekke kontroll- og overvåkningsprogrammer som har med mattrygghet å gjøre.

Smitte fra kommersielt framstilt mat i Norge begrenser seg til rundt seks alvorlige utbrudd fra 1982, hvorav det dramatiske utbruddet av farlige E. coli bakterier er ett. Smitte gjennom mat er i all hovedsak knyttet til ulike serveringsteder, og gjennom uhygienisk håndtering av matvarer hjemme. Størst risiko for matsmitte er knyttet til grønnsaker importert fra land som i utgangspunkt har høyere forekomst av matbårne smittestoffer enn Norge. Det er registrert minst 11 slike utbrudd siden 1994, hvorav de fleste siden 2007.

Oppkast og/eller diaré skyldes som regel ikke matsmitte, men infeksjon med Noro-virus som er smittet gjennom direkte eller indirekte kontakt mellom mennesker.

Andersen blander sammen smittesituasjon i europeiske land og i Norge på en svært forvirrende måte. Det finnes ingen publiserte data om forekomsten av Hepatitt E-virus hos gris i Norge. De Hepatitt E-tilfellene som er registrert ved Folkehelsa er alle smittet i utlandet. Det høres videre ut som norsk matproduksjon foregår under dårlige hygieniske forhold der antibiotika flyter fritt og det florerer med antibiotikaresistente bakterier. Norge har et svært lavt forbruk av antibiotika til matproduserende dyr sammenlignet med resten av Europa.

Fra 1995 til 2013 er salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med 35 prosent, og forbruket til fisk er redusert med 99 prosent siden 1987. Nå er det satt fokus på høy forekomst av resistente bakterier i fjørfekjøtt (ESBL) og risiko for overføring av resistente bakterier fra svin til menneske (MRSA).

Andersen legger skylden for sitt skremselsbilde på manglende næringsmiddelkontroll, og etterlyser gammeldags stikkprøvekontroll i markedet. En slik kontroll er sløsing med ressurser. Et risikobasert tilsyn som setter kreftene inn der risikoen vurderes som størst er mye mer målrettet og hensiktsmessig. Her har ikke Andersen fulgt med i timen!

Vi er imidlertid helt enige i at det er viktig å holde streng kontroll med bruk av antibiotika for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Omtrent 85 prosent av det totale antibiotikaforbruket i Norge går til humanmedisinske formål. Sykehusinfeksjoner rammer rundt 50.000 pasienter hvert år, som er cirka ti prosent av pasientene.

Vi mener det medisinske miljøet i Norge kan ha mye å hente ved å følge tilsvarende prinsipper om hygiene og smittevern i sykehussektoren som i industriell matproduksjon.

De fleste har opplevd at en nyansatt sjef kan være plagsom. Sjefen krever det lille ekstra, ofte i form av overtid og helgejobbing. Da er det kanskje enklere å rettferdiggjøre en litt lengre lunsj, eller nasking av kontorrekvisitter som improvisert kompensasjon for merarbeidet.

Men ikke alle reagerer slik med én gang. Noen venter de i ukesvis før de koster på seg en ekstra lang lunsj som reaksjon på stresset. 

- Det betyr at organisasjoner ikke beregner langtidskostnadene som henger sammen med med disse forsinkede reaksjonene, sier Kevin Eschleman, som har undersøkt denne oppførselen, i en pressemelding.

Skjer blant de beste

Ved å undersøke ansatte ved ulike arbeidsplasser i seks måneder, kartla forskeren situasjoner de ansatte opplevde som stressende og når de deltok i det han kaller motvirkende arbeidsoppførsel.

Som forventet førte stress til en umiddelbar økning av denne oppførselen. Men det som kom som en overraskelse, var at flere ansatte ikke reagerte umiddelbart, men heller flere uker senere.

- Kanskje du ikke har tid til å delta i slike aktiviteter med én gang, og heller vil vente til ingen er i nærheten. Eller kanskje du tror du kan takle overgangen med én gang, men før eller siden vil du ende opp med å reagere slik, mener Eschleman.

Særlig det sistnevnte eksempelet var typisk blant ansatte som var mer samarbeidsvillige overfor ledelsen og de som var nøye med å overholde etiske retningslinjer. Men også de falt for fristelsen etterhvert som nok tid hadde passert.

Stress vinner til slutt

Eschleman forklarer den varierende oppførselen med hvordan man takler stressende situasjoner. Noen er bedre utstyrt til å håndtere press bedre enn andre, for eksempel ved å omringe seg med et godt støtteapparat bestående av gode venner.

- Personligheten din kan påvirke hvordan du prøver å håndtere situasjonen til å begynne med, men om dersom tilstanden forblir dårlig, har det ikke noe å si hvilken personlighet du har, sier Eschleman.

Forskeren oppfordrer selskap til å opprette skreddersydde program for å hjelpe ansatte å takle stress, slik at de kan unngå slik oppførsel.

Referanse:

Kevin J. Eschleman, Nathan A. Bowling og David LaHuis: The moderating effects of personality on the relationship between change in work stressors and change in counterproductive work behaviors. The Journal of Occupational and Organizational Psychology

- Vi kaller den på spøk for Powerpoint-dødaren, sier Arild Bergh og peker på bildet fra videoprosjektøren. Der ser jeg hvordan en læringsapp for mobil og nettbrett tar form.

Vi er på Forsvarets forskningsinstitutt. Bergh og Cecilie Jackbo Gran har utviklet verktøyet Mobile Learning App Builder (MLAB) nesten fra bunnen av.

Byggeklosser

I MLAB bygges appene opp etter byggeklossprinsippet. Her trenges ingen kunnskap om programmering.

- Se her. Nå drar jeg inn en modul for tekst, og en som viser et kart. Jackbo Gran drar små ikoner inn i vinduet. Hun er også ansvarlig for det enkle designet, renset for alt som kan forvirre.

- Tidligere har Powerpoint vært mye brukt til slik opplæring i Forsvaret. Vi vil at de som lager opplæringmateriell skal kjenne seg igjen. Men disse appene kan mye mer enn Powerpoint, sier Bergh.

MLAB har ferdiglagede byggeklosser eller komponenter som kan vise for eksempel tekst, bilder, video og kart i appen.

Andre komponenter er mer interaktive. De kan også motta og sende informasjon, for eksempel svar fra en quiz eller informasjon om hvor brukeren er.

Bergh understreker at MLAB ikke er et ferdig produkt, men en måte å utforske bruken av apper på. Hvordan flyter informasjonen, hvordan foregår læring, og hvordan påvirker appene måten vi jobber på? Slike spørsmål er det Bergh og Jackbo Gran vil finne svar på.

Mobil opplæring

En tidlig utviklingsversjon ble vist til panserkjøreskolen på Rena i Hedmark, der stridsvognførere utdannes. Hensikten med appen var for eksempel å spore hvor elevene kjører.

- Dette vakte begeistring. De følte at at dette var noe av det mest produktive de hadde sett, forteller Bergh.

- Det er en enorm appetitt på opplæringsmateriell i Forsvaret. De som læres opp, er ofte flere forskjellige steder og flytter seg ofte, noen ganger ut i felten, fortsetter han.

Derfor trenger de opplæringsmateriell de kan ta med seg på mobil og nettbrett. Også hundeførere i heimvernet har brukt slikt materiell tidligere. Her kommer MLAB inn.

Informasjon i krisesituasjoner

- Vi samarbeider nå med Forsvarets høgskole for å ta i bruk MLAB på beste måte i Forsvaret. De har en avdeling for avansert distribuert læring, og målet er å bygge opp en helt ny prosess rundt opplæringen, sier Bergh.

MLAB kan også komme til nytte i FFIs prosjekt “SINETT 3.0 –Smart samhandling i det nye informasjonslandskapet”. Her inngår også forskning rundt hvordan militærvesen og sivilsamfunnet kan samarbeide i store krisesituasjoner. MLAB skal brukes for å lage apper som kan utforske denne typen beredskap.

- Med MLAB kunne vi for eksempel lage en app som henter inn relevante meldinger fra Twitter og andre kilder og viser dem på et kart som kan deles med andre, for eksempel redningstjeneste, politi og brannvesen, sier Bergh.

Egen «appstore»

Før Bergh og Jackbo Gran startet utviklingen, saumfarte de markedet for å finne ferdiglagede løsninger som kunne gjøre jobben. Men ingen passet helt.

- Noen var for kompliserte å bruke, andre var lukkede løsninger vi ikke kunne oppgradere selv, og noen krevde at du hadde nettforbindelse hele tiden, sier Bergh.

Dette siste kravet passer dårlig i Forsvaret. Noen områder er lukket ute fra nettet bak sikkerhetsmurer. Andre steder, ute i felten, kan også være uten nettdekning.  Apper må derfor kunne brukes bare lokalt, på den enkelte telefon eller nettbrett.

Derfor har også forskerne på FFI utviklet sin egen «appstore», spesielt for Forsvaret. Her kan brukerne laste ned oppdaterte versjoner av appene, akkurat som i de kommersielle appbutikkene.

Ønsker å spre MLAB

Men forskerne på FFI vil gjerne at MLAB skal spres utenfor Forsvaret. De vil at alle skal kunne bruke verktøyet for å lage egne apper. De håper også at programmet bak MLAB blir åpent, slik at andre kan utvikle det videre, for eksempel med nye byggeklosser eller komponenter.

Også andre deler av verden kan dra nytte av MLAB, viser reaksjoner utenfra. MLAB ble nemlig presentert i mai 2014 av Jackbo Gran på den årlige konferansen Advanced Distributed Learning til den nordiske organisasjonen for forsvarssamarbeid, Nordefco.

- Mange viste interesse, også en deltaker fra USA som mente at MLAB kunne bli et nyttig verktøy for utviklingsland, forteller hun.

Nært til brukerne

- Dette ser spennende ut, kommenterer Jo Herstad, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Det er en fordel at programmet er utviklet i Norge, for norske forhold, mener han. Da er menyer og grensesnitt på norsk, men like viktig er det at de som utvikler programmet er nært til brukerne.

- Da kan programmet utvikles videre, ut fra tilbakemeldinger fra brukerne, både lærere som utvikler apper og studentene som bruker dem, sier han til forskning.no.

Slik bygges en app

En ny app lages i enkle trinn. Alt skjer i nettleseren. Først velger du et navn på appen, og en mal. Flere slike maler er tilgjengelige, og nye kan legges til. De er også utformet av Cecilie Jackbo Gran, og sikrer at appen har et rent og helhetlig utseende.

Da får du først en tom side, tilsvarende en tom skjerm i appen.  Du kan ha opptil 999 sider i en app. Så drar du inn komponenter på siden, for eksempel overskrift, tekst, bilder, video, kart eller quizzer. Etter behov kan nye komponenter utvikles og legges til i menyen.

Tekst og annet innhold i komponentene redigeres direkte i nettleseren. Noen ganger må du fylle ut dialogvinduer, for eksempel hvis du skal laste opp bilder eller legge til funksjoner som for eksempel at at appen sender svar fra en quiz tilbake til nettet. Du ser hva du får direkte.

Etter at alt innhold er på plass, kan du teste ut appen i et vindu i nettleseren som ligner en mobilskjerm. Du kan også sende appen for utprøving til mobil eller nettbrett. Når du er fornøyd, kan appen lastes opp til appbutikken, slik at andre kan ta den i bruk.

Innpakkede nettsider

- Mesteparten av innholdet i komponentene er rett og slett nettsider, utformet etter den nyeste standarden HTML5, forteller Bergh.

- Disse nettsidene blir pakket inn i appen, ved hjelp av et åpent tilgjengelig program som heter Apache Cordova.  Cordova produserer adskilte app-versjoner for Apples iOs, Android og Windows Phone, fortsetter han.

Når nettsidene er pakket inn på denne måten, kan de kjøre helt selvstendig i fullskjerm på mobilen eller nettbrettet, uten bruk av nettleser.

- Det er en fordel at app-byggeren bruker åpne standarder som HTML5, kommenterer Jo Herstad. Da vil det bli enklere å tilpasse appene til det som kalles universell utforming, hvis de skal brukes utenfor Forsvaret.

Universell utforming er en standard som skal sikre at også brukere med spesielle behov kan bruke appene, som dyslektikere, eldre med dårlig syn og synshemmede.

Sporer bruk for oppfølging av elever

I tillegg til HTML5, bruker nettsidene programmeringsspråket Javascript for å lage alle slags typer interaktivitet, for eksempel å hente video fra nettet, eller sende ut innholdet i et svarskjema. Utseendet defineres med det som kalles cascading style sheets versjon 3, CSS3.

MLAB-apper kan også benytte seg av skytjenester, for eksempel databaser på nett, læringsverktøy som Moodle og Google Maps for å lagre eller hente data.

- Appene kan også sende fra seg informasjon om bruken av appen. Hvem bruker den? Hvor lenge er brukeren på hver side? Personvernhensyn må selvsagt respekteres, men dette gir kursledere mulighet til å følge opp elevene sine tettere og bedre, sier Bergh.

Man kan føle tristhet inntil 240 timer etter en viktig hendelse. Det samme gjelder de følelsene man får under traumatiske hendelser.

Det slår belgiske forskere ved University of Leuven i Belgia fast.

Ut av 27 ulike følelser, fant forskerne ut at tristhet varte lengst. Skam, frykt, overraskelse, avsky, kjedsomhet og irritasjon gikk fort over. De følelsene som ikke varte, oppsto vanligvis på grunn av lite viktige situasjoner. De som varte lengst, kom av hendelser som opplevdes problematisk.

– De følelsene som man husker lengst, er også mye viktigere for oss, forklarer Verduyn i en pressemelding.

I studien deltok 233 videregående-elever. De måtte rekonstruere minnene sine og hente frem tidligere følelsesladde episoder. I tillegg ble de bedt om å fortelle varigheten på følelsene og hvordan de håndterte situasjonene.  

Viktige hendelser

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved UiO, er usikker på nøyaktig hvorfor noen følelser sitter lenger i oss enn andre. Men han forteller at hendelser med stor relevans, er de som skaper sterkere følelser.

Og det gjelder alle typer følelser. Intense gledesopplevelser kan også sette igjen store spor og vare over en lengre periode.

– Hvis man mister en man er veldig glad i, vil det trigge dyp sorg. Det er noe man ikke kan gi slipp på med det samme. Kjærligheten kan også frem langvarige følelser, for den saks skyld, sier Solbakken.  

Han forteller at traumatiske hendelser også kan gi dårligere hukommelse.

– Når angst- og stressnivået når et tilstrekkelig ekstremt nivå, kan dette påvirke andre funksjoner i kroppen. I noen ekstremtilfeller slutter hjernen for eksempel å ta til seg informasjon og man kan havne i en slags frysefunksjon. Dette er en form for overlevelsesmekanisme. 

I andre sammenhenger, der hjernens funksjon ikke bryter sammen under traumatiske hendelser, vil informasjonen kunne lagres både bevisst og ubevisst. Noen husker alt uten noe problem, mens andre opplever vansker med å gjenkalle minnene.

Dette kan skyldes hendelser der minnene assosieres med ubehag. Vedkommende unngår derfor gjenhenting av informasjon. Først når eventuell angst er borte, og personen vil være i stand til å stå ansikt til ansikt med hendelsen, kan hjernen bringe frem og bearbeide minnene, ifølge Solbakken.

Analyse av følelser 

Forskerne bak den nye studien forteller at følelsene ikke kommer før man har tenkt gjennom hendelsen og konsekvensene flere ganger. Etter at minnene kommer tydeligere frem fra den traumatiske situasjonen, vil følelsene vokse seg sterkere og vare lenger.

– De følelsene som vedvarer, er de som krever mye gjennomtenkning og analyse, sier Verduyn.

I studien fant forskerne også ut at skyldfølelsen er en følelse som varer lenger enn skam, mens angst henger dypere igjen enn frykt. 

Når det kommer til varighet av følelsene, mener Ole Andre Solbakken at det gir god mening at det finnes en sammenheng mellom hendelsens viktighet og analysen av følelsene. 

– Hvorvidt det er slik at noen følelser vil være knyttet til viktigere hendelser og assosiert med mer grubling, slik de belgiske forskerne mener å ha funnet, vil det trengs mer forskning på for å slå det klart fast, sier Solbakken. 

Referanse: 

Verduyn, P. and Lavrijsen, S. (2014). Which emotions last longest and why: the role of event importance and rumination. Motivation and Emotion. DOI 10.1007/s11031-014-9445-y

Stjernen på bildet heter HL Tauri og er en ung stjerne omgitt av en støvete skive omtrent 450 lysår fra Jorda. Ung vil si at den er litt over en million år gammel.

Ifølge en pressemelding fra European Southern Obseratory (ESO) avdekker bildet overraskende små detaljer om restmateriale fra prosessen som skapte stjernen. 

Bildet viser den roterende skiven som omringer stjernen. Den kan fortelle hvor gammel stjernen faktisk er. Men ved å se på det nye bildet mener forskerne at denne virker mer utviklet og moden enn alderen på stjernen skulle tilsi. Det kan tyde på at planetdannelsesprosessen går raskere enn de har trodd til nå.

• Se også: Her fødes en monsterstjerne

En million år ung

- Da vi så bildet for første gang ble vi mildt sagt forbløffet over det utrolige detaljnivået, sier forsker Catherine Vlahakis i en pressemelding.

- HL Tauri er ikke mer enn en million år gammel, men skiven omkring den synes allerede å være full av gryende planeter. Dette ene bildet kommer til å revolusjonere teoriene om planetdannelse, sier hun.

Vlahakis arbeider med ALMA-teleskopet, som har tatt det nye bildet. ALMA, eller Atacama Large Millimeter Array, er det største astronomiske prosjektet noensinne. Teleskopet har 66 antenner med en diameter på mellom sju og tolv meter som peker opp mot himmelen på verdens tørreste sted, Atacamaørkenen i Chile.

• Les mer om ALMA her: LLAMA vil leke med ALMA

Observasjonene er de første som er gjort med ALMA i sin nesten endelige konfigurasjon, og bildet er det skarpeste som noensinne er tatt på submillimeterbølgelengder.

- De nye resultatene er et stort skritt framover i studiet av hvordan protoplanetariske skiver utvikler seg og hvordan planeter blir til, skriver ESO i pressemeldingen.

Mange pårørende til pasienter med den fryktede lungesykdommen kols, blir utsatt for et enormt press når deres kjære får pustebesvær.

– Sykdommen er uforutsigbar. Anfallene kan være livstruende. En del dør i akuttfasen, forteller sosiolog Gunvor Aasbø.

Hun tar nå den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo om hvordan sykdommen påvirker livskvaliteten til de pårørende.

– Spørsmålet mitt er hvordan de pårørende håndterer sykdommen og om de kan opprettholde livet som det var.

Én av 25

Mer enn 200 000 nordmenn har kols. Sykdommen svekker lungefunksjonen. Noen får en mild form. Noen er så dårlige at de ikke makter å bevege seg.

Den gjenstående levetiden er uforutsigbar. Noen kan leve i 20 til 30 år. Andre dør allerede etter noen få år. Mange trenger ekstra oksygen.

Lungesykdommen har ofte et kortere forløp enn antatt. I de alvorlige tilfellene kan sykdommen likne på lungekreft.

Sykdommen, som først og fremst rammer eldre, er ofte assosiert med røyking, selv om én av ti av disse pasientene aldri har røykt.

– Kols er forbundet med mye stigma. Mange har den oppfatningen at sykdommen er selvforskyldt. Røyking hadde en høyere status før i tiden. Nå oppfattes kols som en arbeiderklassesykdom, forteller Aasbø.

Dilemma

Under anfallene kan pasientene få store problemer med å puste. Anfallene kan vare i noen timer.

– De pårørende kan oppleve situasjonen som et press. Noen bevarer roen. Andre blir usikre og veldig redde.

Aasbø har intervjuet både pårørende og helsepersonell om hvordan de håndterer akutte situasjoner.

– Sykdommen sliter på de pårørende. De balanserer mellom eget liv med egne venner og interesser og det å gå helt opp i sykdommen. Dette er en vanskelig balansegang for mange.

Mange kolspasienter sliter med angst. Ingen av dem Aasbø snakket med, fikk psykiatrisk hjelp.

– De blir redde for at de ikke skal klare å puste. Da er det vanskelig for de pårørende å gå ifra.

Avskåret fra samfunnet

En av dem Aasbø intervjuet, var 80 år. Mannen hennes døde to uker før intervjuet. Han hadde vært syk i 15 år og var avhengig av ekstra oksygen de siste åtte årene.

– Ekteparet var avskåret fra samfunnet. De hadde knapt vært ute av huset på fem år.

Konen følte hun måtte være hjemme. Hun klagde ikke, men la ikke skjul på at det hadde vært tungt. Mannen klarte seg ikke alene, men konen ville likevel ha ham hjemme. Hun ønsket ikke mannen innlagt, men savnet at noen kunne være hos ham et par timer i uken. Hun ville gjerne ha muligheten til å komme seg ut en liten tur, men torde ikke.

– Dagens system er for rigid. Sykepleierne som kommer på hjemmebesøk, er der bare i ti minutter. I den formelle helsehjelpen er alt standard, alt telles i minutter og sekunder, sier Aasbø.

Ikke alle pårørende opplever at de blir trodd når de ringer etter hjelp. Selv om pasienten og de pårørende kan oppfatte situasjonen som svært alvorlig, kan de få beskjed av helsevesenet om at det ikke fins medisinske grunner til å gripe inn før etter noen timer.

– De pårørende kan oppleve det som dramatisk hvis de ikke blir tatt på alvor av helsetjenesten.

Familiene har også hatt mange negative opplevelser på sykehusene. Mange pasienter ble sendt for tidlig hjem fordi sykehusene har et press på kort liggetid.

– Det er alvorlig om tilliten til helsevesenet rokkes ved. En svært dårlig pasient havnet i sykehuskorridoren. Demente ville ta sengen hans. Det gjorde alt vondt verre. Ektefellen fryktet han fikk for lite oksygen. Det var ingen varselsnor å trekke i. Han klarte ikke å snakke. Det fantes ikke oksygenuttak på veggen. Det bærbare oksygenapparatet hadde gått tomt. Da føles det utrygt, forteller Aasbø.

Mindre støtteapparat

Støtteapparatet for kolspasienter er svakere enn for kreftpasienter. Dessuten er støtten forskjellig.

– Kols er ikke mindre slitsomt å håndtere enn kreft. Poenget er at ulike diagnoser mobiliserer ulikt hos de pårørende. Når pasienter får kreft, tenker de pårørende at de må gi alt og de er innstilt på dette for en kort periode. Ved alvorlig kols ser de pårørende gjerne for seg et langt sykdomsforløp, selv om det ikke alltid stemmer, sier Aasbø.

Kreftpasienter får både sorgoppfølging og palliativ behandling, som tar sikte på å øke livskvalitet og redusere smerter.

– Det får sjelden kolspasientene. Det kan gjøre det enda vanskeligere for de pårørende, poengterer Aasbø.

Rokker ved tilliten

Forskningsarbeidet hennes ble igangsatt for å undersøke effekten av Samhandlingsreformen, som ble innført for noen år siden. Ansvaret for de syke ble mer delt. Kommunehelsetjenesten skulle avlaste sykehusene, og pasienter og pårørende fikk større ansvar for å håndtere komplekse situasjoner på hjemmebane.

– Når det tas store politiske grep i helsetjenesten, har det store konsekvenser for den enkelte. Spørsmålet mitt har vært hvordan folk håndterer sykdommen hjemme. Mange pårørende er over 80 år. Det er vanskelig å presse mer på.

– Poenget er at kols er en kompleks sykdom. Da er behovet for en sammensatt helsetjeneste stor. Helse-Norge må derfor tenke nytt om hva som skal være standardtilbud og hva som bør være et individuelt tilbud for den enkelte pasient, poengterer Aasbø.

Han leverte nyleg frå seg konklusjonane i det såkalla Kriseprogrammet, som har sett på årsaker til den internasjonale økonomiske krisa. 

Når det gjeld sjølve krisa for verdsøkonomien, og kva ein har lært, meiner Norman det er på det reine at det er snakk om ei omstillingskrise som i hovudsak skuldast globaliseringa og delvis ny teknologi.

Bygde ned industrien i vesten

– Planen var at Asia skulle overta ein betydeleg del av industrivareproduksjonen slik at resten av verda kunne importere billige industrivarer frå Asia. Så skulle vi bruke dei frigjorte ressursane til å få ny kunnskapsbasert verdiskaping.

Problemet, ifølgje Norman, var at ein bygde ned industrien i Nord-Amerika, Europa og Japan utan at ein klarte å byggje opp noko nytt. Dette førte til at investeringslysta i vestleg næringsliv avtok. Finanskrisa avdekka den latente etterspørselsvikten som oppstod fordi ein slutta å investere i vestlege land.

Behov for nyskaping

– Vestlege land kjem ikkje ut av denne lågkonjunkturen før investeringslysta tek seg opp igjen. Det er behov for nyskaping slik at kunnskapssamfunnet får eit realøkonomisk innhald. Det har vore vår diagnose tidleg i programmet, og alt som har skjedd sidan stadfestar at det er det som er problemet, seier Norman.

For Noreg sin del har derimot krisa gått betre enn ein kunne frykte. Den brå nedturen vart avløyst av ein like brå oppgang. Men under overflata lurer det problem også her.

– Noreg har gått heilt fantastisk. Men ser vi nærare på tala er det først og fremst oljeinvesteringane og bustadinvesteringane som har heldt oss i gang.

Held hjula kraftig i gang

Den grunnleggande investeringssvikten i anna næringsliv er like markant her som i andre land.

– Vi er berre heldige som har eit par sektorar som held hjula kraftig i gang, seier Norman.

Ifølgje han skuldast omstillingskrisa at arbeidsmarknaden, kapitalmarknaden og innovasjonsmarknaden ikkje fungerer godt nok til å skape dei nye næringane og verksemdene.

– Det er difor vi må vi sjå på insentiva for å innovere, konkurrere og ta risiko. Det er dei tre tinga som skal drive fram det nye vi skal leve av. Ei av hovudutfordringane her er at det er ein dårleg utbygd risikokapitalmarknad for små og mellomstore bedrifter. Dei vil vere lokomotiva i omstillinga til noko nytt, seier Norman.

Les mer på programmets egen blogg. 

I en ny bok med tittelen Hatprat, går språkforsker Anne Birgitta Nilsen gjennom de retoriske perspektivene på hatprat og koblingen mellom hatretorikk og mobbing. Hun finner at hatprat ikke bare er noe som forekommer blant ekstremister. 

– Hatprat finner vi også blant mange andre. Det som ser ut til å variere, er hvem de retter hatet og de hatefulle ytringene mot. Hatprat er rettet mot følelsene, og ikke mot fornuften. Den er basert på usannheter, overdrivelser og løgner. På den måten forutsetter den et ukritisk, likegyldig eller kunnskapsløst publikum, sier Nilsen.

Hun mener at de fleste av oss er enige om at hatprat ikke er en god måte å bruke språket på. De samme menneskene vil likevel snakke nedsettende om grupper de ikke liker eller er uenige med. Hatprat er også nedsettende tale.

– Den politiske eliten kan for eksempel finne på å snakke nedsettende om dem som bedriver hatprat i kommentarfeltene. Typisk er at de tar mannen istedenfor ballen. Vi trenger derfor større bevissthet om hatprat, mener språkforskeren.

Sladder og svertekampanjer

Nilsen mener lingvister har mye å bidra med i denne sammenhengen.

– Vi kan noe om språk i bruk og språklige virkemidler. Vi vet noe om hva språket kan gjøre med oss og hva vi kan gjøre med språket. Det er vanskelig å motvirke hatprat dersom man ikke vet hva det er og kan gjenkjenne dens virkemidler, sier Nilsen. 

Hun mener uansett at vi er for dårlige til å reagere i møte med hatprat. 

– Unnfallenhet er trolig den viktigste årsaken til at hatpraten får utvikle seg. Derfor er det viktig at vi tar til motmæle, sier språkforsker. 

Hatprat omfatter både mobbing, netthets og hatretorikk.

Nilsen definerer hatprat som en form for språkbruk som driver frem konspirasjonsteorier, rasisme, sexisme, anti-ismer og fobier overfor et ukritisk publikum. Den rammer et individ eller en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen eller individet.

– Kanskje de aller fleste driver hatprat, men i ulike sammenhenger, sier Nilsen.

– Å gå inn for å sverte en kollegas rykte er et eksempel på hatprat rettet mot et individ. Ond sladder og bakvaskelser. Snikislamisering er et begrep som inngår i hatprat mot muslimer.

Fra pakkis til snikislamisering

Muslimer har ifølge Nilsen overtatt skurkerollen som på 70- og 80-tallet ble forbundet med ordet pakkis.

I dag er det sjelden vi hører leser eller hører pakkis. Nå har andre fått denne posisjonen, og det er muslimene.  

Nilsen mener muslimenes posisjon først og fremst kommer til uttrykk gjennom begrepet snikislamisering. I begrepet ligger det en forestilling om truende mennesker som sniker seg inn på befolkningens verdier. Språkbrukernes holdninger gjenspeiles både i ordene språket har til rådighet, og i språkbrukernes konkrete ordvalg i ulike situasjoner.

Et språks ordforråd forteller oss at noen grupper mennesker regnes for bedre enn andre. Ordvalgene i konkrete situasjoner forteller oss hvordan den enkelte språkbrukeren ser på verden, ifølge Nilsen.

Slik forholder det seg også blant de ekstreme muslimenes hatprat. Nilsen forteller at det fremste kjennetegnet for denne er konspirasjonsteorien om korstogene. I korthet går den ut på at Vesten fører en krig for utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.

Symboler som svarte flagg og bilder av kjente ledere kan ut fra dette leses som uttrykk for en voldsforherligende ideologi og en kamp, eller til og med en krig rettet mot dem de oppfatter som korsfarerne, forteller Nilsen. 

Hatretorikk versus mobbing

Nilsen mener mange bedriver hatprat uten å vite at de gjør det. De er ikke klar over at når de bruker jøde og homse som skjellsord så kan de bidra til å forsterke negative følelser, holdninger og oppfatninger av jøder og homofile.

Dette har ifølge Nilsen å gjøre med at man kan ha ment bare å gi uttrykk for sinne, mens effekten er at man rammer en gruppe eller et individ sin anseelse og status i samfunnet. Skjellsordene som er i omløp i et samfunn, forteller oss noe om samfunnets oppfatninger, hvilke syn som råder.

– Vi kan ikke egentlig si at hatprat fører til noe som helst. Men hatprat kan føre til tap av anseelse og status for dem som rammes. Hatpraten kan ramme en persons karrieremuligheter. Den kan ramme en gruppes anseelse i samfunnet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere til hatkriminalitet og terror, sier hun.

Forskeren ser et stort behov for kunnskap om hatprat og har håper at boken vil være interessant for flere enn lingvister. 

– Lingvistisk sett mener jeg hatretorikk og mobbing er det samme, med den ene forskjellen at mobbing er rettet mot et individ, mens hatretorikk er rettet mot en gruppe.

Kvinnelige ekstreme islamisters hatprat

Hun kommer nå til å fortsette å forske på hatprat, og er nå engasjert i et prosjekt om kvinnelige ekstreme islamisters hatprat.

– Hatprat en nemlig en viktig del av en radikaliseringsprosess der individer beveger seg mot stadig mer ekstreme posisjoner og oppfatninger. Disse posisjonene og oppfatningene kommer til uttrykk og spres ved hjelp av hatprat, sier Nilsen.

– Sterke negative følelser overfor majoritetssamfunnet er noe av det som binder ekstremister sammen. Jeg undersøker hvordan kvinnene bygger sin identitet i sosiale medier, blant annet ved hjelp av fiendebilder og symboler som henviser til bruk av vold. Jeg er interessert i hvordan kvinnene finner hverandre på sosiale medier og hvordan de oppildner hverandre til ekstreme verdenssyn. Blant disse spiller konspirasjonsteorien om korstoget og støtte til den islamske staten i Syria og Irak (IS, ISIL) en viktig rolle. I korte trekk forteller konspirasjonsteorien om korstoget oss at vesten går inn for å utrydde både muslimene og islam, sier Nilsen.

Referanse:

Anne Birgitta Nilsen: Hatprat, Cappelen Damm Akademisk, 2014

Eit internasjonalt team av forskarar har studert arvematerialet frå fossilet av ein mann som levde i det vestlege Russland i yngre steinalder.

Studien som er publisert i Science viser at moderne europearar er etterkommarar etter folk som alt fanst i store delar av Europa så langt tilbake som for 36 000 år sidan.

Oppfatninga fram til no har vore at dagens moderne europearar blei til frå hovudsakleg tre folkevandringar. Studien viser ifølgje forskarane at dette ikkje stemmer.

• Les også: Denne «hashtagen» er mer enn 39.000 år gammel

Kom ikkje inn nye genar

Det er særleg nordeuropearars arvemateriale som viser størst slektskap med genomet til denne steinaldermannen som er funne i Kostenki i Russland (sjå faktaboks).

• Les også: Sibirsk mumie viser fram 2500 år gamle tatoveringar

Over ein periode på om lag 30.000 år gjekk Europa gjennom svært dramatiske endringar i klima. Tjukke lag av is kom og gjekk. På det meste, under siste istids maksimum for mellom 18 000– 25000 år sidan, dekka islaget heile to tredelar av Europa.

Med islaga døydde gamle kulturar ut i løpet av årtusena, mens nye oppstod.

Men trass dei ekstreme forholda viser dette funnet at det genetisk sett var dei same menneska som haldt til i Europa gjennom heile denne perioden.

– Vi veit no at det ikkje kjem inn nye genar, desse endringane i overleving og kultur er alle bygd over den same biologiske bakgrunnen, fortel Lahr.

– Det er først når jordbruksfolk frå det nære austen kom til Europa for om lag 8000 år sidan at den europeiske befolkninga vart endra i betydeleg grad, fortel Lahr.

Kan gi svar på Neandertal-gåte

Studien gir også større innsikt i når menneske og neandertalarar sist blanda genar, for det gjorde vi altså.

Kostenki-fossilet ser nemleg ut til å ha ein større del av intakte neandertalgenar enn det vi moderne Europearar har, noko forskarane meiner tyder på at fossilet er nærare tidspunktet då neandertalarar og menneske sist delte genar.

Forskarane rekna seg så tilbake til at dette må ha skjedd for om lag 54 000 år sidan.

Nylege studiar av eit 45 000 år gammalt fossil frå Sibir som har endå lenger DNA-segment frå neandertalar støttar denne teorien, meiner forskarane.

Teknologisk imponerande

Professor Erika Hagelberg ved Institutt for biovitskap ved Universitetet i Oslo. Hagelberg er norsk ekspert på såkalla “ancient DNA”, og ho har ikkje vore involvert i studien.

Ho synest forfattaranes funn når det gjeld tidlege europeiske flyttingar gir meining, og er interessant.

– Det er interessant, men ikkje revolusjonerande, då det støttar teoriar som ein del kloke menneske alt har tenkt, seier Hagelberg til NRK.no.

– Det som er verkeleg imponerande er teknologien, og det faktum at vi no kan sjå på DNAet til svært gamle menneskefossil. Dette er eitt av dei tidlegaste menneska som liknar oss anatomisk som vi har fått DNA frå, seier ho. 

Mange kronisk syke bruker penger på soneterapi, kosttilskudd, naturmedisin og andre alternative behandlinger som fortsatt ikke har noen dokumentert effekt.

Nesten halvparten av danske multippel sklerose-pasienter tyr faktisk til alternative metoder.

– Mange av medlemmene våre bruker dette som et supplement til konvensjonell behandling, sier Lasse Skovgaard, som er stipendiat i Scleroseforeningen i Danmark.

Alternative midler

Skovgaard har undersøkt bruken av alternativ behandling hos 2000 danske MS-pasienter.

Halvparten av de som var med i undersøkelsen sa at de hadde brukt en eller annen form for kosttilskudd, fysisk behandling eller alternativ medisin som ikke er godkjent som legemiddel i løpet av det siste året.

– Det er ikke nødvendigvis fordi de har mistro til det konvensjonelle helsesystemet eller har noe håp om å bli helbredet. De gjør det snarere for å styrke kropp og sinn, sier Skovgaard, som også gjorde grundigere intervjuer med noen av pasientene.

–  Mange bruker alternative metoder for å fremme sin generelle helse.

Velger det alternative

Andre kronisk syke, blant annet giktpasienter, er også ivrige brukere av forskjellige typer alternative metoder. I 2010 viste en undersøkelse fra Statens Institut for Folkesundhed at over 30 prosent av de danskene som er rammet av en muskel- og skjelettsykdom, som gikt, hadde brukt alternativ behandling med fysisk kontakt, for eksempel akupunktur og soneterapi, i løpet av det siste året.

I en nettbasert undersøkelse fra 2011, utført av Gigtforeningen, sa 94 prosent at de hadde brukt kosttilskudd eller naturmedisiner i løpet av det siste året. Bare halvparten sa at de alltid snakket med legen om bruken av de alternative metoder.

–  Vi forsøker å gi nøytral informasjon om virkninger ut fra de undersøkelsene som er gjort. Vi anbefaler vi at folk informerer legen om hvilke behandlingstyper de bruker, sier Henriette Thorseng, som er vitenskapelig medarbeider i Gigtforeningen.

Ingen kjenner virkningen

Men både leger og pasientforeninger kan ha problemer med å gi klare svar på hva som virker, for det er veldig lite dokumentert kunnskap om de alternative behandlingsformene.

Vi vet også veldig lite om hva som skjer når pasienter kombinerer forskjellige medikamenter eller metoder.

– Vi mangler desperat kunnskap, sier Lasse Skovgaard.

– Effekten av det medlemmene gjør i hverdagen, at de kombinerer forskjellige typer alternative behandlinger med konvensjonelle medikamenter, blir ikke undersøkt.

Nye testmetoder

Problemet er at de tradisjonelle metodene som blir brukt til å teste legemidler, ikke alltid fungerer for de alternative behandlingsformene.

Disse metodene tester nemlig om et medikament virker mot et spesifikt symptom, for eksempel spasmer eller smerter.

Men mange MS-pasienter bruker alternative metoder for å styrke immunforsvaret og den generelle helsen, argumenterer Lasse Skovgaard.

Han har tidligere utdypet synspunktene sine i artikkelen «Mangler vi nye metoder for å teste alternativ behandling?»

– Det er to typer undersøkelser vi med fordel kunne gjennomføre, sier han.

– Det første er undersøkelser av ulike behandlingsformers effekt på immunsystemet. Det andre er undersøkelser av pasienters bruk av forskjellige alternative preparater over tid, sammen med målinger knytte til overordnet helse.

Forskere har forsøkt

Tilbake i 2008 og 2010 forsøkte danske forskere å teste om alternative behandlingsmetoder har en effekt på immunforsvaret til MS-pasienter, ved å måle immunbiologiske markører i blodet.

Professor Mogens Claesson fra Institutt for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet sto for de immunologiske prøvene:

– Vi tok blodprøver og målte nivåene av hormonene cytokiner og kjemokiner etter bruk av alternativ behandling, sier Claesson.

– Det er kjente markører for betennelse, fortsetter han.

Studien hadde imidlertid en rekke svakheter.

Forskerne hadde bare 100 mikroliter blod fra hver testdeltaker. Utstyret kunne den gang ikke gjøre detaljerte målinger i så lite blod.

I tillegg var det for få deltakere og gruppen var for sammensatt. Blant annet brukte de vidt forskjellige typer alternativ behandling.

– Det kom aldri noe ut av det, selv om vi brukte ganske mye tid på å hente inn blodprøver, sier Claesson.

– Men det kunne være interessant å gjenta forsøket i en større skala. I dag kan vi måle mange flere parametere i små mengder blod enn den gang, forteller han. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.