Facebook har i en nylig oppdatering av selskapet applikasjoner for Android fjernet to ganske alvorlige sårbarheter. Både hovedapplikasjonen og Facebook Messenger-applikasjon skal ha gjort det mulig for alle andre applikasjoner på enheten å lese brukerens Facebook «access_token» og dermed kapre hele kontoen.

Dette skriver den egyptiske sikkerhetsforskeren Mohamed Ramadan i et blogginnlegg.

Den første sårbarheten skal dog bare ha vært tilgjengelig under en gitt situasjon, nemlig når man som bruker mottar åpner en Facebook-melding fra en kontakt og denne meldingen inneholder et vedlegg i form av en fil.

I disse tilfellene ble den aktuelle identifikatoren, Facebooks «access_token», gjort tilgjengelig for logcat, loggsystemet i Android.

Den andre sårbarheten ligner den første, men er knyttet til en annen Facebook-applikasjon, Facebook Pages Manager for Android. Også denne applikasjonen lekket Facebooks «access_token», men denne sårbarheten krevde bare at brukeren var innlogget med applikasjonen, uten å måtte gjøre spesielle handlinger.

Flere detaljer om sårbarhetene er omtalt i Ramadans blogginnlegg, inkludert en video som demonstrerer hvordan den sistnevnte sårbarheten kunne utnyttes.

Ramadan gjengir i blogginnlegget e-postmeldinger fra Facebook som forteller at han til sammen har fått 6000 dollar i dusør for opplyse selskapet om disse sårbarhetene på en ansvarlig måte.

IDC la denne uken fram den første av flere rapporter om mobilmarkedet i tredje kvartal. I denne rapporten fokuseres det på de ulike selskapenes leveranser, ikke hva som har blitt solgt til sluttbrukere.

De totale mobiltelefonleveransene vokste med forsiktige 5,7 prosent fra tredje kvartal i 2012 til 467,9 millioner enheter. Dette er 7,0 prosent mer enn i andre kvartal i år. Dermed ble den tre måneder gamle rekorden slått.

Veksten skjer selvfølgelig innen smartmobilmarkedet, som utgjorde 55,2 prosent av det totale mobiltelefonmarkedet i forrige kvartal. Veksten i dette kvartalet var på 38,8 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det ble dermed levert 258,4 millioner smartmobiler i forrige kvartal. Også dette er ny rekord. Den forrige rekorden var på 237,0 millioner leverte enheter, noe som skjedde i andre kvartal i år.

– Prisene har falt betydelig, drevet fram i stor grad av lavpris Android-løsninger. Dette har bidratt til at Kina har blitt ett av de raskest voksende smartmobilmarkedene i verden, sier Ryan Reith, programdirektør for IDCs Worldwide Quarterly Mobile Phone Tracker, i en pressemelding. Mer enn hver tredje smartmobil ble levert til Kina i forrige kvartal.

Fortsatt er Samsung den klart største leverandøren av smartmobiler, og selskapet økte i forrige kvartal forspranget til Apple. Mens Samsung økte leveransene omtrent i takt med det generelle markedet, var Apples vekst betydelig lavere. Men det er typisk Apple å ha et forholdsvis svakt kvartal rett før selskapet leverer nye iPhone-produkter, for deretter å øke markedsandelene kraftig i det neste kvartalet. Men Apples markedsandel på 13,1 prosent er svakere enn 14,4 prosent som selskapet oppnådde på samme tid i fjor.

Bak Apple kniver Huawei, Lenovo og LG om de neste tre plassene. Alle har en markedsandel på omkring 4,5 prosent og en vekst i leveransene på 70 til 80 prosent det siste året. Selskapene leverte drøyt 12 millioner smartmobiler hver i forrige kvartal.

De kinesiske Coolpad og ZTE ligger rett bak og kan klatre opp i topp 5 i neste kvartal, ifølge IDC. Felles for alle fem er satsingen på Android.

IDC-analytikerne tror at årets fjerde kvartal vil bringe med seg enda høyere leveranser og det i løpet av 2013 vil bli levert 1 milliard smartmobiler, dobbelt så mange som i 2011.

Telenors tall for tredje kvartal er lagt ut.

Sammenliknet med tredje kvartal i fjor er det en beskjeden økning i omsetning flat. Lønnsomheten øker, og utviklingen i Asia ser ut til å gå rett vei. Det globale tallet på mobilabonnenter er 157 millioner, 5 prosent mer enn for et år siden.

I Norge og Danmark opplever Telenor motgang: Omsetning og driftsresultat er på vei ned, driftsresultatet faller raskere enn omsetningen.

Samlet sett øker omsetningen med 2,8 prosent til 26,0 milliarder kroner. Driftsresultatet før finansposter, avskrivninger og nedskrivninger (Ebitda) er opp 11 prosent til 9,47 milliarder kroner. Telenor sier de kunne ha bokført 502 millioner kroner til på inntektssiden hadde det ikke vært for ugunstig valutautvikling. Nettoresultatet øker likevel med 13 prosent til 6,35 milliarder kroner. Skatteavsetningen er 1,68 milliarder kroner, tilsvarende 26 prosent av nettoresultatet.

Etter skatt og utbetalinger til medeiere i ulike datterselskaper, sitter Telenor igjen med netto 3,92 milliarder kroner, 7 prosent mer enn for et år siden (tallene for tredje kvartal omarbeidet).

Netto rentebærende gjeld er 37,8 milliarder kroner, 32 prosent mer enn for et år siden og 14 prosent mer enn ved årsskiftet.

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har denne kommentaren:

– Telenor-konsernets resultater dette kvartalet viser at vi har en sterk virksomhet med solid inntjening og solide marginer. En rekordhøy EBITDA på 9,6 milliarder kroner og en kontantstrømsmargin på 23 prosent viser vår evne til å skape verdier. Tiltak for å fremme omsetningsvekst fortsetter å være en topp prioritet, samtidig som vi gjennomfører effektivitetsforbedringer.

Baksaas ser på internettilgang i Asia utgjør en «enorm fremtidig vekstmulighet»: Bare hver fjerde av selskapets kunder i verdensdelen er på nett. Internett er selskapets største vekstdriver i Thailand og Malaysia. Det er forventninger om noe liknende i Bangladesh, der datterselskapet Grameenphone lanserte 3G-tjenester i sentrale deler av hovedstaden Dhaka tidligere denne måneden.

Motbakke i Norge og Danmark
– Inntektsutviklingen i Norge er svakere enn ventet. For å sikre en sunn avkastning på våre betydelige investeringer er det nødvendig at vi optimaliserer våre datasentriske tilbud ytterligere. Dette vil stimulere til økt etterspørsel etter mobildata, samtidig som vi sikrer nødvendig inntektsvekst. Som en konsekvens av fortsatte markedsutfordringer i Danmark starter vi nå et ambisiøst endringsprogram som skal gå gjennom hele 2014, sier Baksaas.

I Norge omsetter Telenors mobilvirksomhet for 3,48 milliarder kroner. Det er ned 3,3 prosent fra i fjor. Den samlede norske omsetningen er 6,27 milliarder kroner, ned 2,6 prosent. Ebitda er ned 4,4 prosent til 2,8 milliarder kroner, Ebit er ned 9,2 prosent til 2,02 milliarder kroner.

Trøsten er at Norge stadig er mer lønnsom enn snittet i konsernet: Landet bidrar med 31 prosent av Ebitda og med 30 prosent av kontantstrømmen. Telenor omsetter mer i Norge enn i resten av Europa til sammen – 24 prosent av totalen mot 23 prosent – men resten av Europa bidrar med bare 20 prosent av den samlede Ebitda.

I Danmark er mobilomsetningen ned 6,3 prosent til 1,06 milliarder kroner (norske), mens den samlede omsetningen er ned 6,4 prosent til 1,25 milliarder kroner. Ebit er ned 8,2 prosent til 108 millioner kroner.

Mens Telenor øker omsetningen per abonnement i Norge, skjer det motsatte i Danmark.

India
Regnskapet viser 16 prosent mindre omsetning i India enn for et år siden: 729 millioner kroner. Samtidig er det negative driftsresultatet (Ebit), 143 millioner kroner, betydelig mindre enn fjorårets 536 millioner kroner.

Hovedårsaken til fallet i omsetning er at Telenor mistet driftslisenser i India som følge av lisensskandalen (se våre artikler om Telenor i India). Omsetningen i dekningsområdet som datterselskapet Uninor fikk beholde, har økt med 23 prosent. Uninor har 26 millioner abonnenter i tredje kvartal i år, mot 29 millioner i tredje kvartal i fjor. ARPU (gjennomsnittlig inntekt per bruker per måned) er 10 kroner, slik den har vært de siste kvartalene. I Norge skilter Telenor med en ARPU på 266 kroner innen telefoni.

Utsikter
Telenor nedjusterer utsiktene. Baksaas uttrykker dette slik:

– Basert på resultatene for de tre første kvartalene og forventningene for resten av året, reviderer vi våre utsikter for organisk omsetningsvekst til 1 – 2 prosent og driftsmessige investeringer til 13 – 14 prosent av omsetning. Vi opprettholder utsiktene for Ebitda-marginen på rundt 34 prosent.

I en første kommentar – i skrivende stund har tallpresentasjonen så vidt kommet i gang – sier Arctic Securities-analytiker Markus Bjerke at tallene er «ganske anstendige». Han sier aksjen virker noe overvurdert, men anbefaler hold, ikke salg. Han mener nedjusteringen av utsiktene ikke har særlig betydning.

Departementsråd Ingelin Killengreen (65) er tilsatt som midlertidig direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), heter det i en pressemelding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

I går meldte digi.no at Solberg-regjeringen har stoppet prosessen med å ansette en etterfølger til Hans Christian Holte. Årsaken er at den vil vurdere IT-direktoratets framtid. Holte sa opp som Difi-sjef da han fikk jobben som skattedirektør tidligere i år.

I pressemeldingen heter det at Killengreen skal «foreta en gjennomgang av Difi knyttet til fremtidig organisering og behov for endringer».

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier regjeringen i større grad ønsker å se statlig og kommunal sektor i sammenheng. Han bekrefter også at det vil komme endriger i etaten.

– For å følge opp dette og for å styrke gjennomføringskraften, må vi også sikre at de oppgavene som Difi har, blir fulgt opp og ivaretatt på best mulig måte. Vi må sikre at oppgavene som Difi har ansvar for, er optimalt organisert og at vi har riktig kompetanse på riktig sted. Regjeringen mener det er riktig å foreta en gjennomgang av Difi med tanke på fremtidig organisering, kompetansebehov og om det er behov for endringer, sier Sanner.

Sanner legger til at Killengreen er en erfaren leder, og at han er glad for at hun vil lede Difi gjennom dette arbeidet. Killengreen starter i Difi 1. desember.

– Jeg kjenner Difi godt og vet at Difi har svært mange dyktige medarbeidere med en kompetanse som er etterspurt. Jeg har gjennom hele mitt yrkesliv arbeidet med spørsmål knyttet til ledelse, forvaltningspolitikk og ikke minst betydningen av gode og effektive IKT-løsninger. Denne jobben i Difi er derfor en veldig spennende mulighet som jeg ser fram til å ta fatt på, sier Killengreen i en pressemelding.

Killengreen var leder av Politidirektoratet i nesten ti år, før hun ble øverste administrative leder i Fornyingsdepartementet i fjor. Hun har måttet tåle kritikk for sin rolle med å digitalisere politiet, som den dag i dag sliter med store problemer på grunn av elendige IT-løsninger.

I mars 2008 varslet Asker-selskapet Prox Dynamics at de aktet å framstille et helikopter, Black Hornet, på 20 gram medregnet videokamera, til sivil og militær bruk.

Nå har selskapet inngått en avtale verdt 2,5 millioner dollar med Army Contracting Command i Natick i delstaten Massachusetts. Avtalen er en utviklingskontrakt for et rekognoseringssystem basert på Black Hornet: Black Hornet Personal Reconnaissance System. Systemet skal bygge på en løsning Prox Dynamics allerede har utviklet, kjent som PD-100.

Som bildet ovenfor antyder, er hensikten å gi fotsoldater et personlig rekognoseringssystem, der de kan sende ut nanohelikopteret etter behov, styre det og følge med på et nettbrett eller tilsvarende skjerm det helikopterets videokamera fanger opp. Basestasjon og helikopter skal få plass i en bæreenhet med innvendige mål 20 x 9 x 5 centimeter.

Fagbladet Military and Aerospace Electronics har denne beskrivelsen:

– Hele systemet får plass i en lomme. Helikopteret kan være i luften i løpet av ett minutt. Det skal kunne brukes innen- og utendørs. Det er lite og lydløst. Det krever minimal trening og null flyvererfaring. Det utgjør ingen risiko til andre fly eller annen personell.

Selve helikopteret veier under 16 gram, kamera inkludert. Rotoren har en diameter på 12,5 centimeter. Hastigheten er opptil 0,16 meter per sekund. Flytid er opptil 25 minutter. Helikopteret kan dra opptil en kilometer fra soldaten uten å miste dataforbindelsen.

Tilbake i mars knep Amazon en prestisjekontrakt med den amerikanske etterretningstjenesten CIA, verdt 600 millioner dollar over fire år. Avtalen gjaldt lagring av «big data» i nettskyen, og må regnes som en betydelig seier og anerkjennelse av tilbyderens skytjenester.

CIA skal ha foretrukket Amazon blant annet på grunn av skalering, noe konkurrenten IBM hadde vondt for å svelge.

IBM valgte derfor å klage på tildelingen, men nå er det klart at protestene ikke førte frem.

Onsdag valgte selskapet å gi opp kampen. Den lukrative avtalen går dermed til Amazon, melder nettstedet The Register.

Google donerer 17.000 nettbrett av typen Nexus 7 til ofre etter orkanen Sandy i New York.

Det kunngjorde delstatens guvernør Andrew Cuomo tirsdag i anledning ettårsmarkeringen av orkanens ødeleggelser, melder nettstedet Engadget.

Gaven har en oppgitt verdi på 2,7 millioner dollar, og vil ifølge en pressemelding komme biblioteker, eldresentre, forretninger og samfunnshus til gode.

Mange innbyggere og institusjoner skal fremdeles være preget av det guvernøren kaller den verste naturkatastrofen i delstatens historie. I prosessen med å bygge seg opp igjen kan Google og andre selskapers generøsitet utgjøre en stor forskjell, mener Cuomo.

Gir bort miniatyr-pcer
I en annen kunngjøring tirsdag sa Googles styreformann Eric Schmidt at søkegiganten gir bort 5.000 Raspberry Pi-maskiner til bruk av 25.000 japanske studenter.

Miniatyr-datamaskinen på størrelse med et kredittkort vil komme godt med i undervisningen, mener Schmidt, som for tiden er på besøk i Tokyo.

– Japans matematikk- og naturfagutdanning kan misunnes av hele verden, men de lider av en mangel på dyktige unge informatikere. Sannheten er at du ikke kan lage god maskinvare uten god programvare. Og god programvare får du ikke uten gode utviklere, skriver han i en melding.

Den 12. august 1981 kom det et produkt på markedet som etter hver fikk overraskende stor betydning, nemlig IBMs Personal Computer, med produktnummeret 5150.

Mannen som fikk ideen til prosjektet, William C. Lowe, døde tidligere denne måneden, den 19. oktober, av et hjerteinfarkt. Han ble 72 år gammel.

Ifølge NYTimes.com fikk han i 1980 ideen om at han ville danne en gruppe ved IBM som skulle bygge en personlig datamaskin på et år. Dette skulle gjøres ved å droppe IBMs proprietære utviklingsmodell og i stedet ta i bruk komponenter og programvare levert av eksterne partnere. Gruppen brukte bare en måned på å lage den første prototypen, men ifølge NYTimes.com var alle, også i IBM selv, overrasket over at prosjektet kom vel i havn. Lowe var på denne tiden «systems manager» ved IBM Entry Level Systems.

PC-en ble utstyrt med en Intel 8088 mikroprosessor og MS-DOS 1.0, som ble levert av et den gang temmelig ukjent selskap med navn Microsoft. Maskinen kostet 1565 dollar. En skjerm fra IBM Japan og en matriseskriver fra Epson ble levert sammen med maskinen, men det er uklart om dette var inkludert i prisen. Inkludert var i alle fall 16 kilobyte med RAM, programvare som VisiCalc og EasyWriter. Den kunne leveres med inntil to diskettstasjoner.

Selv om det er store forskjeller mellom dagens pc-er og PC-en IBM lanserte i 1981, var det denne maskinen som inspirerte også andre selskaper til å begynne å lage kompatible maskiner. Det som først og fremst gjorde dette mulig, var at IBM Personal Computer var basert på åpne standarder som alle kunne benytte.

Lowe beholdt ikke ansvaret for mikromaskinene særlig lenge. Allerede i mars 1981 ble han utnevnt til visepresident for IBMs Information Systems Division og daglig leder for selskapets anlegg i Rochester, Minnesota. PC-prosjektet, som ble kalt for Chess, ble da overtatt av Don Estridge, som også gis en betydelig del av æren for PC-en av IBM.

Etter flere forfremmelser ble Lowe til slutt IBM-visepresident i januar 1986.

I 1988 forlot han IBM til fordel for Xerox, hvor han skulle hjelpe selskapet med å komme i gang med produksjon av andre produkter enn rene kopieringsmaskiner. I 1991 ble han president i Gulfstream Aerospace Corporation, kjent for privatjetfly. Senere gikk han over i lederstillinger i mindre kjente selskaper som New England Business Services og Moore Corporation.

12. september fikk Michael Dell flertall blant aksjonærene i selskapet som bærer hans navn for å selge det til konsortium av han selv og investeringsselskapet Silver Lake.

I går kunngjorde Dell at transaksjonen er fullført. Dell-aksjen forsvinner fra Nasdaq-børsen når handelen avsluttes i kveld norsk tid.

Siden forslaget ble vedtatt, har Dell-aksjen stort sett ligget på 13,85 dollar. Nå får aksjonærene til sammen 13,88 dollar utbetalt for hver aksje. Transaksjonen verdsetter Dell til rundt 24,9 milliarder dollar. I mars 2000 var Dell-aksjen verdt over 56 dollar.

Oppkjøpet er lånefinansiert. Blant kreditorene er Microsoft.

Aktivistinvestor Carl Icahn ledet an i et forsøk fra misfornøyde aksjonærer på å hindre oppkjøpet og heller selge selskapet stykkevis og delt. Icahn ga seg da det ble klart at argumentasjonen hans hvilte på en overvurdering av Dell. De to siste kvartalene har sett fall i både omsetning og overskudd.

Ifølge Wall Street Journal har det i forrige uker samtaler i California mellom ledere i Facebook og Blackberry. Hensikten var å sondere et mulig Facebook-bud på Blackberry.

Ingen av partene har kommentert saken. Hvorvidt Facebook faktisk er interessert i å by på Blackberry er ikke bekreftet.

Blackberry, tidligere kjent som RIM (Research In motion), er inne i en dyp økonomisk krise. Lagre av usolgte smartmobiler er nedskrevet med en milliard dollar, og det pågår en nedbemanningsprosess der målet er å redusere staben med 40 prosent. Omsetningen raser. Selskapet er gjeldfritt, men det er bare et spørsmål om tid før kontantbeholdningen på 2,6 milliarder dollar er borte.

Selskapet vil av børs snarest mulig. Det har inngått en foreløpig avtale om å selge seg til et kanadisk forsikringsselskap, Fairfax Financial Holdings, for 4,7 milliarder dollar. Det tilsvarer 9 dollar per aksje, godt over aksjekursen de siste ukene.

Avtalen med Fairfax gir Blackberry anledning til å innhente alternative bud innen førstkommende mandag, 4. november.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg har tidligere kontant avvist spekulasjonene rundt en mulig Facebook-mobil. Nesten halve omsetningen hans kommer fra mobilannonser, og det er en gjensidig avhengighet mellom Facebook og store mobilaktører som Apple Samsung og Google. Facebook går mot å ble mer av en app enn et nettsted, og selskapet har søkt å etablere tettere partnerskap med utviklere.

Hva hos Blackberry kunne tenkes å friste Facebook? Som varemerke knyttes Blackberry mer til bedriftsmarkedet enn til forbrukere. Selskapet skal fortsatt ha 70 millioner abonnenter, men det kan vanskelig tenkes å bety særlig for Facebook. På den andre siden opplever meldingstjenesten Blackberry Messenger (BBM) en slags renessanse, med 80 millioner aktive bruker per måned, hvorav 20 millioner med Android eller iOS.

Da gjenstår de typiske juvelene i enhver IT-gigant med brukket rygg, patenter. Blackberry har patenter innen sikkerhet, nettverk og komponenter. Porteføljen verdsettes til alt fra 1 til 3 milliarder dollar.

Andre mulige alternativer til Fairfax er Blackberry-gründerne Mike Lazaridis og Doug Fregin, samt Lenovo.