10.800 nye hjem får bredbånd

I alt 35 prosjekter har fått tildelt til sammen 160 millioner kroner. Det skal gi bredbåndsdekning til 10.800 nye husstander, melder Post- og teletilsynet (PT) mandag.

Dette er penger regjeringen bevilget over statsbudsjettet for 2014 som ledd i en ny tilskuddsordning for bedre nettforbindelse.

Prosjektene er i praksis ulike speiselag der staten går inn med deler av kostnadene. Dette i områder hvor private aktører alene ikke har funnet det økonomisk forsvarlig å tilby bredbånd.

I snitt bidrar staten med 36 prosent av finansieringen. Det gir en tilkoblingspris på rundt 40.000 kroner per husstand. Snaut 15.000 kroner kommer i form av statlig støtte, ifølge NTB.

Oversikten fra PT røper at mange søkere ikke fikk noe. De fikk inn 171 søknader fra 16 fylker. Totalt ble det søkt om 713 millioner kroner.

– Spres tynt utover
Det er foreløpig ikke kjent om tilskuddsordningen videreføres i neste års statsbudsjett, som finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram onsdag 8. oktober klokken 10.

– Min umiddelbare kommentar til tilskuddene er: Man må spørre seg hvor mye bredbånd man får for 160 millioner når man sprer det så tynt utover. Tilskuddsordning er bra, men vi mener at det aller viktigste er å fjerne de store barrierene for effektiv bredbåndsutvikling, sier Bjørn Rønning, leder for Norsk fiberforum i IKT-Norge, til digi.no.

Han sier at bredbåndmidlene fra staten bare er «pynting på resultatet», og noe som ikke vil gi den begevelsen i markedet som er ønsket.

Videre benytter han anledningen til å «gnåle», som han sier, om at en skikkelig graveforskrift er langt viktigere enn statlig sponsing av bredbånd.

En graveforskrift som gjelder for kommuner og ikke bare riksveier er hva han og bredbåndbransjen ønsker seg. Årsaken er at det i dag er store forskjeller på hvor dypt det er tillatt å grave fiberforbindelser i ulike deler av landet.

Dette er noe næringen lenge har etterlyst, og som kan gjøre det langt billigere å rulle ut bredbånd. Beregninger IKT-Norge har vist til sier at dagens regelverk krever så dype grøfter at graving kan utgjøre 70 prosent av kostnadene til bredbåndsutbygging. De ønsker ensrettede regler i hele landet.

– Inntil en nasjonal graveforskrift er løst kommer vi til å fortsette å gnåle om det. Effekten av å fjerne slike barrierer vil være langt større enn tilskuddsordningen, sier Rønning, som nå nok en gang henvender seg til politikerne og etterlyser en graveforskrift som også gjelder for kommunale veinett.

– Vi skal bringe MTV-følelsen tilbake

OSLO SENTRUM (digi.no): På et lite kontor i Torggata sitter det to unge og entusiastiske menn som holder styr på en av verdens største samlinger av offisielle musikkvideoer.

Offisielle, ja, da deres tjeneste VidFlow er velsignet av de tre store plateselskapene – Universal, Sony og Warner, samt en rekke uavhengige utgivere. Det er klart at YouTube har mer innhold, da den enorme tjenesten er fylt med uoffisielle opptak. Men VidFlow vil ikke konkurrere med YouTube, de vil bringe tilbake musikkvideo-opplevelsen som forsvant da kanalen MTV mer eller mindre sluttet med musikk. Det vil si lovlig, kontrollert, elegant – der artistene får betalt og forbrukerne får en skreddersydd opplevelse.

VidFlow har vært tilgjengelig en stund, tjenesten har vært gjennom en betaperiode over vårparten, ble for en stund tilbake offisielt lansert på iOS og Android – og fikk forrige uke også en dedikert webavspiller.

Det er i utgangspunktet gratis å bruke VidFlow, men man kan betale en månedlig sum for å slippe å se reklame og kunne skippe låter så ofte man vil.

Nylanseringen av webgrensesnittet var en god anledning til å besøke grunnleggerne av tjenesten og få vite mer om historien bak og planene fremover.


iPhone-versjonen av VidFlow.

VidFlow drives i hovedsak av Nassir Achour og Shire Marius Standnes, med bidrag fra andre personligheter i norsk musikkbransje. Vi spør hvordan det hele kom i gang:

– Shire og jeg er barndomsvenner, forteller Nassir til digi.no, men vi hadde lenge gjort hvert vårt. Jeg gjorde mye på egenhånd, jobbet i musikkindustrien, med managementsiden, mens Shire gikk mer den akademiske veien.

– Jeg startet med å dra til USA for å spille fotball, sier Shire, så jeg var der i fire år, tok dobbel bachelor i internasjonal markedsføring, før jeg da kom hjem i 2009 og begynte å jobbe for PWC. Jeg lærte mye om å bygge en business fra grunnen av – og det var et av de beste stedene å lære det. Etter det tok jeg studiepermisjon, tok ettårig master i regnskap og revisjon, og dro til London for å ta master i finans. Men jeg hadde hele tiden et indre ønske om å gjøre noe selv. Etter hvert foreslo jeg til Nassir at vi kunne se på muligheten til å gjøre noe sammen. Vi snakket om forskjellige ideer, alt fra tulle-applikasjoner til å tenke på å finne noe virkelig seriøst vi kunne satse helt på.

– Jeg har sett på bransjen fra et musikerperspektiv, men vi er også fra MTV-generasjonen. Musikkvideoer var en stor grunn til at jeg ville jobbe med musikk, sier Nassir, og jeg vet hvor mye det betyr for artistene. Jeg var også frustrert over YouTube med dårlig kvalitet og dårlige muligheter til å oppdage nye videoer, at hele ansvaret skal ligge hos brukeren, at du må vite hva du skal lete etter.

– Så vi brukte hele høsten 2012 på å gjøre research. Alt fra hvorfor MTV falt, til digital reklame, til mobil bredbånd og alt som kunne påvirke en sånn tjeneste. Etter en fire måneders tid stiftet vi selskapet, gikk inn med alt vi kunne skrape sammen av sparepenger, og vi gikk i gang rundt årsskiftet.

– I november 2012 var vi i New York på ferie, så traff vi Hallgeir Knutsen (norsk gründer bosatt i New York, journ. anm.), litt før det etterlyste jeg flinke utviklere, og i New York traff vi Knutsen som synes prosjektet var kult. Han jobbet med et ukrainsk utviklingsteam som vi kunne leie. Etter et par uker sa han at han ville være med på prosjektet. Vi kom også i kontakt med et stort designselskap i NY som ville ha 300.000 dollar for å utforme brandet og produktdesign – de har kontor vegg i vegg med Keith Richards på Broadway – og dette hadde vi ikke råd til, så vi sa takk, men nei takk. Men de likte visjonen, og vi ble enige om at de kunne få ti prosent av selskapet og en liten sum i bunn.

Satset fra egen lomme

Men dere brukte hele tiden bare egne penger?

– Ja, vi hentet våre første penger fra venner og familie sommeren 2013, og det viste seg at utviklingen var dyrere enn det vi skulle trodd.

– Vi tenkte fra et consumer-perspektiv at hvis noen kunne sortere ut alt det som finnes på YouTube og gitt deg bare ordentlige ting, så vi tenkte at det er ikke så stor jobb å faktisk gjøre det, nevner Shire. Det jeg føler vi gjorde riktig fra starten av var å prøve å nå ut til alle ledd i bransjen, med en gang vi hadde teamet på plass gikk Nassir og banket på dører til alle de tre store plateselskapene, vi kontaktet folk som Ray Kay (norsk musikkvideo-regissør, journ. anm.), artister, vi prøvde å få innspill fra dem om hva de trenger fra en sånn tjeneste, og på den måten ble vi veldig tidlig bevisst på at dette her måtte gjøres ordentlig. Det må være en fullverdig tjeneste som er konkurransedyktig. Da hentet vi inn mest mulig penger, men det var ikke nok: Prosjektet har bare vokst og vokst.


Fra det lille kontoret sitt har VidFlow tilgang til mange titalls tusen musikkvideoer.

Dere har prøvd å spille på lag med platebransjen.

– Ja, vi har vært flinke til å banke på dører hos platedirektørene her i Norge, og fikk innspill fra Sony, Warner og Universal, vi lærte veldig mye fra dem og behovene og fokuset musikkindustrien har for å skape verdier rundt videoer. Vi ville være en aktør som bidrar til verdiskapning. Vi gikk inn med alle sparepengene, vi stiftet selskapet, og vi tenkte allerede da at det var ingen vei tilbake. Heldigvis så er det et prosjekt som har hatt fremdrift og som har kommet et godt stykke. Vi har egentlig ikke hatt kapital til å gjøre dette, vi har ikke 20 års erfaring i bransjen, vi har ikke noe erfaring med teknologi, så vi vet at vi har oddsene i mot oss, men det er det som motiverer oss, forteller Nassir Achour.

– Som plateselskapene sa, det skal egentlig ikke være mulig for to karer som har bitte litt erfaring og begrensede ressurser, å komme til dit vi er. Å faktisk ha lansert og introdusert en fullverdig tjeneste. Og vi har faktisk verdens største offisielle, lisenserte musikkvideo-bibliotek, nevner Shire.

Mye å holde styr på

Hvordan er den faktiske teknologien? Hvor kommer videoene fra?

– Ja, vi er fullt integrert inn i plateselskapenes servere, og det er også det vi ikke hadde noe peiling på fra før. Det tok tid, og vi fikk tilskudd fra Innovasjon Norge som ansatte en person som jobbet 100 prosent i innspurten mot lansering, og som fortsatt jobber en del med oss. Det er veldig mye som skal til før plateselskapene tør å overføre innhold til deg, du skal ha gode sikkerhetssystemer, kvaliteten må være høy. Selve videoplattformen lisenserer vi, den har vi ikke bygget selv. Men det er mye arbeid rundt det, mye logistikk, innholdsleverandørene våre er tre store plateselskaper, så har vi «indies» som leverer, vi har utviklerne i Ukraina, plattformen i London, brukerne i Norge og innholdsleverandørene i USA, så det er veldig mye som ligger bak, som man ikke tenker over.

Dere begynte å snakke om VidFlow rundt Bylarm i år?

– Ja, vi holdt lokk på hele prosjektet veldig lenge, vi var redde for at noen skulle stjele ideen, så vi annonserte prosjektet under Bylarm, og da fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Alt man fikk da var egentlig konseptet og visjonen, men veldig mange var positive til det. Da trodde vi at vi skulle gå inn i en betafase på fire til seks uker, så tok det seks måneder. Det tar ikke så lang tid å komme til prototypen, men det tar lang tid fra prototypen til du kan gå ut med tjenesten.

– Når vi fikk inn det første plateselskapet, trodde vi at vi var forbi alle hindringene, plateselskapene sa veldig tidlig at det er noe de liker og vil være med på, men vi ville ha deals for hele verden, man har liksom urealistiske forventninger. Man må heller ha fingeren i jorda, teste det, se om man har et konsept som funker, mener Shire. Da vil det være enklere for selskapene å hekte på de neste landene (VidFlow er for øyeblikket kun tilgjengelig i Norge, journ. anm.)


Webgrensesnittet til VidFlow.

Kvalitet og styrt innhold

Hva skiller Vidflow fra YouTube, i korte trekk?

– Kvalitet. Hvis du søker hos oss får du kun offisielle treff. Du får ikke masse dårlige versjoner. Så er det oppdagelse, det var veldig viktig for oss, man oppdager så godt som ingenting ved å bruke YouTube, her kan du sette på den kanalen med nyest hip-hop, der en redaksjon sitter og leser blogger, følger med på utgivelser, så samles det inn i kanalen, som gjør at du kan oppdage nye låter og nye videoer. Så det er en sunn ting også for artister. Noen vil stille spørsmålet om hvorfor de skal bruke det fremfor YouTube, for det første er begge to gratis – all musikk som finnes på Spotify finnes også på YouTube, men det er fortsatt mange titalls millioner som bruker Spotify, fordi de vil ha kvalitet og en skreddersydd opplevelse. Vi vil være den beste musikkvideokilden.

Dere rullet ut webversjonen forrige uke?

– Ja, og nå jobber vi med artister og kulturprofiler, for å jobbe tettere med dem i tjenesten, plattformen er jo bygd for artistene og musikk-kulturen. Det er viktig å la dem bruke det som inntjeningsplattform. Vi lanserer gjesteredaktørkonseptet, den første kanalen er Tommy Tee og Herkules (fra hip-hop-programmet National Rap Show, journ. anm.) som har satt sammen musikk, så kommer rockekanalen med Tarjei Strøm og en pop-kanal. I tillegg kommer det flere artistprofiler fra flere norske artister – om du følger Karpe Diem og de kommer med en ny video, vil du få en varsling om det. For artistene er det en helt ny måte å distribuere videoer på.

Til slutt – hva skjedde egentlig med deres forhold til Wimp? Det har vært noen konflikter der?

– Jeg må nesten skuffe deg – vi har bestemt oss for å ikke snakke så mye om det og ikke fokusere så mye på det. Vi vil fokusere på vårt produkt. Det er andre som har spurt i det siste, og det jeg har sagt er at vi vil være en lagspiller i industrien, og vi vil være verdiskapende på video. Vi vil være best på å tilby video.

– Du er ikke et produkt

Du er ikke et produkt, proklamerer det sosiale nettverket Ello på sin introduksjonsside, og gjør et poeng ut av at andre, tilsvarende nettverk behandler brukerne sine som kilder til data som kan spores, lagres og selges til annonsører.

Ello har de siste ukene eksplodert i popularitet, og hevder at de tror på dristighet, gjennomsiktighet og enkelthet.

Nettverket er fremdeles i beta, og man må skrive seg opp på en liste for å få invitasjon. Det er imidlertid lett å merke seg at Ello prøver på mange måter å fremstå som det motsatte av Facebook, med et mye renere design, mer fokus på anonymitet, og ingen reklame.

Magasinet Fortune har tatt kontakt med nettverkets grunnleggere, som sier ganske direkte at de vil endre verden. – Jeg vil bevise at annonser er ikke den eneste måten å tjene penger på nettet på, sier Paul Budnitz, en av hjernene bak Ello, til Fortune.

Disse prinsippene har tydeligvis vunnet mange fans for nettverket, som skal per i dag ha en venteliste på over en million personer – og det er flere enn de som faktisk allerede er på nettverket.

Med suksess kommer det naturligvis også kritikk, og flere brukere har allerede påpekt at Ello har fått inn investor-penger, og at det vil fremover foreligge enda større press på nettstedet om å tjene penger.

Det påpekes også at Ello ikke er de sterkeste på personvern og muligheter til å blokkere brukere, noe som betyr svært mye for mange. Nettverket har svart med å implementere ny funksjonalitet så raskt som mulig. Og Budnitz innrømmer ovenfor Fortune at de selvsagt er en «business», og må overleve.

Ello planlegger å være annerledes også når det gjelder inntjening, og vil dermed kreve små beløp for enkelte funksjoner, sier Budnitz. For eksempel: Vil du ha to forskjellige kontoer, vil du måtte betale to dollar. Slik kan de kreve for øvrige funksjoner – Ello, slik det fremstår i dag, er veldig grunnleggende, og åpner for mange flere muligheter på sikt. Spørsmålet er, som Fortune skriver, om slike mikrotransasjoner vil være nok til at Ello kan overleve på sikt.

Over helgen fikk for øvrig Ello sin første smak av internett-virkeligheten, da det ble tatt ned av et DDoS-angrep i rundt 45 minutter.

Windows 9 blir en gratis oppdatering

Etter utallige lekkasjer skal Microsoft i morgen, tirsdag kveld norsk tid, endelig presentere Windows 9. Dette blir en første «teknisk forhåndsvisning» myntet på utviklere og bedriftsbrukere ifølge invitasjonen som er sendt ut til presse.

Rett i forkant av avdukingen skal Microsofts Indonesia-sjef Andreas Diantoro ha røpet nye detaljer om hva oppgraderingen vil koste, ifølge nettstedet Detik.com (via BGR.com).

Alle som har Windows 8.x vil kunne laste ned Windows 9 gratis når operativsystemet blir lansert, bekreftet Diantoro sent i forrige uke.

Det er ventet at Windows 9 blir utgitt i løpet av våren 2015. En offisiell lanseringsdato foreligger imidlertid ikke ennå, og strengt tatt er heller ikke navnet bekreftet (selv om Microsoft i Kina har lekket en logo som tydelig peker i den retningen). Den neste store utgivelsen av Windows går under kodenavnet «Threshold».

En ting som ikke er klart er hvorvidt også eldre Windows-utgaver vil få tilbud om å oppgradere gratis. Microsoft lot Windows 8-brukere oppgradere uten kostnad til Windows 8.1, men det er ikke kjent om de planlegger å la også Windows 7-brukere eller de med eldre operativsystem oppgradere til nyeste versjon uten kostnad.

Baksaas blir i Telenor

Det er styret i Telenor som har bedt Jon Fredrik Baksaas (59) om å forlenge arbeidskontrakten, opplyser selskapet.

Baksaas har akseptert. Konsernsjefen fyller 60 år i november og kunne da valgt å gå av med pensjon. I stedet blir han nå sittende ut neste kalenderår.

Blir rådgiver
Fra 1. januar 2016 går han av som konsernsjef. Fra samme tidspunkt går han over i en rolle som spesialrådgiver for Telenor i 12 måneder, hvor han vil fortsette å rapportere til styret, ifølge en pressemelding.

Jon Fredrik Baksaas har jobbet i Telenor siden 1989, og overtok som konsernsjef etter Tormod Hermansen i 2002. Telegiganten har under hans ledelse ekspandert kraftig internasjonalt.

– Gjør en god jobb
Styret i Telenor har ifølge NTB følgende å si om ønsket om å forelenge med Baksaas:

– Bakgrunnen for at vi ønsker å forlenge, er at han gjør en god jobb. Telenor fungerer bra, og vi ønsker å skape ro og forutsigbarhet rundt ledersituasjonen, sier styreleder Svein Aaser.

Trøbbel for Tele2 i helgen

Oslo (NTB): Mobilselskapet Tele2 har fått reparert feilen som gjorde at så mange som 800.000 kunder søndag kveld hadde problemer med internett, sende SMS og ringe.

Både kunder hos Tele2, One Call, Network Norway og MyCall var rammet.

Til NRK opplyser Tele2 ved midnatt at teknikerne har rettet opp feilen og at alle kunder igjen kunne ringe og bruke internett like før midnatt.

Problemene medførte at abonnenter over hele landet fikk problemer med å ringe og sende meldinger.

Ved 22-tiden søndag kveld ble feilen lokalisert til en server i Oslo, og teknikere begynte arbeidet med å rette opp feilen. (©NTB)

Søndag kveld sendte NTB ut følgende melding:

Telefontrøbbel for opp mot 800.000 kunder
Oslo (NTB): Mobilselskapet Tele2 har problemer med nettverket sitt søndag. Dette påvirker også One Call, Network Norway og MyCall, og så mange som 800.000 kunder kan være rammet.

– Kunder kan oppleve dekningsutfall. Vi jobber på spreng med å rette opp feilen, og vil oppdatere når vi vet mer, melder Tele2 på Twitter.

Problemene medfører at abonnenter over hele landet har problemer med å ringe og sende meldinger, og dette rammer også kunder hos One Call, Network Norway og Mycall, skriver VG.

Ifølge NRK er mellom 700.000 og 800.000 kunder rammet. Ved 22-tiden søndag kveld var feilen, som ligger i en server i Oslo, funnet. Det er imidlertid uklart når problemene vil være løst. (©NTB)

Forsker Grand Prix-seier til livredder

Chat Noir en lørdagskveld. Taktfast applaus fra salen. Forfriskninger i glassene. På scenen: Gode replikker i kø. Er det standup? Nei, dette er viktigere enn som så. Det er forskere som konkurrerer om publikums gunst.

Forsker Grand Prix er arrangementet som beviser at forskning er fascinerende og at forskerne ikke er grå og triste. Det er som en Melodi Grand Prix-finale med mindre glitter og mer innhold.

Derfor er forskningen viktig

Hit kom havforskeren med fiskestang og en laks, og økonomen som sto på ett ben med fire velfylte handleposer. Publikum fikk høre om om de demente som får et bedre liv med enkel fysisk trening, og om Martin, som er tilbake i jobb etter et liv med alvorlig angst.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet – som selv har en doktorgrad, men innrømmer at folk pleier å sovne når han bruker ti minutter på å fortelle om den – er ikke i tvil om hvorfor forskning oftere må formidles på denne måten:

– Dere får frem hvorfor forskningen er viktig og hva den betyr for folks hverdag. Vi trenger mye mer slik formidlingsevne og talent hos forskerne, sier han.

Elektroner på sjekker’n

Etter at sølvvinner Siv Gundrosen Aalbergsjø hadde beskrevet hydrogenatomers sjekkevaner og Helene Uri i det tre kvinner sterke dommerpanelet hadde forklart en av forskerne hvorfor han kunne gjøre suksess som romanforfatter, var det klart:

Norges beste forskningsformidler er til daglig å finne i Trondheim. Når han ikke er opptatt med å redde livet til heroinmisbrukere i Oslo, vel å merke.

– Det finnes ikke et legemiddelfirma i verden som driver klinisk forskning ute blant de sprøytenarkomane. Men NTNU, Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital var villige til å prøve, sier Arne Skulberg.

Han vant med presentasjonen av hvordan overdosepasienter kanskje kan hjelpes med nesespray. I dag får de motgift rett i blodet – Skulberg forsker på om nesespray kan være like effektivt, men ikke like vanskelig og risikabelt som en sprøyte.

Selv er han overrasket over å vinne, men svært glad fordi seieren kan bidra til oppmerksomhet om hvordan de svakeste i samfunnet kan hjelpes. For Arne Skulberg er en pris gledelig – men at forskningen kan redde liv, er mye viktigere.

Norge når ikke målene innen polarforskning

– Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for økt, norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Stortinget har som mål at Norge skal være internasjonalt ledende på sentrale områder innen Svalbard-forskning.

Ikke som forventet

Men rapporten fra Riksrevisjonen viser at Norge rangeres på 17. plass av 22 nasjoner på listen over de mest siterte forskningsnasjonene innen polarforskning. For svalbardforskning isolert er Norge bare på 6. plass av 15 nasjoner i antall publikasjoner i årene 2005-2009.

– Dette viser etter Riksrevisjonens vurdering at Norge ikke har så stor vitenskapelig betydning som man kunne forvente, selv om Norge er en viktig bidragsyter innen polarforskning, heter det i rapporten.

Brukes mindre

Riksrevisoren uttrykker bekymring for at den norske andelen av forskerdøgn i Ny-Ålesund er redusert fra 38 prosent til 32 prosent fra 2008 til 2013. Den samlede norske innsatsen er gått ned med 700 forskerdøgn. Siden 2011 har den tysk-franske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund vært den største, heter det i rapporten.

Eldre fartøy

Fire av fem norske forskningsfartøy som opererer i arktiske farvann er over eller nær den funksjonelle levetiden på 30 år. Ut over det nye isgående fartøyet som bygges nå, foreligger det ikke planer for utskifting av fartøyene.

– Dette kan på sikt få negative konsekvenser for blant annet norsk havforskning og overvåking av klimaendringer, sier Per-Kristian Foss.

Toppår

I sitt svarbrev til undersøkelsen stiller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) spørsmål ved to sentrale premisser i rapporten. Han mener det blir feil å sammenligne innsatsen nå og i 2008, som var Det internasjonale polaråret (IPY) med ekstraordinær satsing på polarforskning.

Dessuten er ikke virksomhetene ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) og Svalbard Forskningspark omfattet av undersøkelsen.

Dermed gis det ifølge kunnskapsministeren ikke et fullgodt bilde av den norske forskningsinnsatsen. Tar en med oppbyggingen av UNIS har den norske forskningsinnsatsen på Svalbard økt mer enn for noen annen nasjon. Den utgjorde i 2010 hele 60 prosent av antall forskningsdøgn på Svalbard.

Da Høgskolen i Gjøvik lot seg inspirere av Van Halen

Når vokalisten i Van Halen, David Lee Roth, kom backstage før konserten i Pueblo, Colorado, i 1982, gikk han helt fra konseptene.  Berserk.  Knuste pauserommet, veltet buffeen, sparket hull i døren, tolv tusen dollar med ødeleggelser.

Han hadde funnet en brun M&M-sjokolade.

Dette inspirerte Høgskolen i Gjøvik.

Høgskolens dokumenter, prosesser og tenking rundt hvordan den skal utvikle seg, var i mange år en videreføring av tradisjon og en refleksjon av Kunnskapsdepartementets sektorplaner. Dette er helt vanlig, selvfølgelig, men det er også langt fra nyttig. 

Og det er nok tre grunner til det.  Den første grunnen er at, KDs plandokumenter og rapporteringsmaler dekker over et bredt område; fra meninghetsfakultet til handelshøgskolen, fra sykepleieutdannelse i Elverum til maritimt fokus i Ålesund.

Den andre grunner er at Kunnskapsdepartementets plandokumenter for sektoren ikke framelsker konkurranse.  Konkurranse gir dynamikk, utvikling og dermed en bedre sektor, men det gir også vinnere og tapere i kampen om studentene.  For Kunnskapsdepartementet betyr det at investeringer noen steder går tapt (som for eksempel studenthybler som står tomme) mens det dukker opp behov for nye investeringer andre steder (som for eksempel behov for flere studenthybler).  Men for institusjonene i sektoren skal strategiene ikke bare dreie seg om hvordan man skal utvikle kvaliteten på sin utdannelse og forskning, men også hvordan man skal vinne fram over de andre universitetene i kampen om studentene og forskningsmidlene.  Og det er kanskje det viktigste, hvor kvalitet og godt omdømme er viktige verktøy for å komme dit.

Den tredje grunnen til at “one size fits all”-modellen til Kunnskapsdepartementets plandokumenter ikke bør adapteres uten sterk institusjonell adaptering er at virkeligheten har blitt så mye mer komplisert enn før, og hver institusjon må finne en unik posisjon.  Universiteter og høgskoler skal ikke bare undervise og forske, de skal legge til rette for fleksibel og nettbasert fjernundervisning, gjerne med studenter fra en rekke land, delta i og lede multinasjonale og multisektorale prosjekter, delta i policyutviklingen nasjonalt og i EU, samarbeide nært med arbeidslivet, eksekvere sin rolle som verktøy verdiskaping, pillarer i kunnskapsøkonomien og løsningsutviklere for samfunnets store utfordringer i et langsiktig perspektiv.  For å nevne noe.

Og etterhvert som våre universiteter og høgskoler har utviklet seg og kompleksiteten har økt, så så har vi fått en utfordring med å styre.  Det er nemlig ikke så rett fram lenger.

Ledelsen ved Høgskolen i Gjøvik har de siste to årene gått igjennom en omfattende strategidiskusjon.  Den har ledet til mye interessant som jeg ikke skal komme innpå her, kun følgende:  Høgskolen gikk fra et måleregime med 36 målepunkter til et med 3.

Sitter du i ledelsen i en liten høgskole i regionen er valget enkelt:  Enten fokuserer du ressursene, eller så er høgskolen utrydningstruet om ti år. I dag sier de fleste nittenåringer noe slikt som “Jeg ønsker å bo i Oslo, hva kan jeg studere der”.  I en slik situasjon må høgskolene og universitetene utenfor storbyene fange de som ønsker å få den aller beste utdannelsen innen enkelte nøye utvalgte fag, og for å bli best i Norge på de fagene man arbeider med, må innsatsen fokuseres.

Og det har vært utgangspunktet for strategiutviklingen til Høgskolen i Gjøvik.  Høgskolen må altså være svært god for å overleve, og for å

være svært god trenger den sterk og strategisk ledelse. Men ingen kan styre i blinde.  Indikatorer, målepunkter, tellekanter, blir altså viktig for høgskolens evne til å gjøre riktige valg og styre retningen.

Men ikke 36.  Har du 36 målepunkter ser du kanskje ikke skogen for bare trær.  Har du 36 prioriteringer, har du egentlig ikke prioritert noe som helst.  Og har du 36 mål, har du egentlig ingen mål.

Og da er vi tilbake til Van Halens bolle med M&M.

Van Halens glassbolle med M&M

Når Van Halen ankom et nytt konsertlokale med sine ni attenhjuls trailere og begynte riggingen, kunne svært mye gå galt.  Det kunne hende at bærebjelkene ikke kunne ta vekten, at dørene var for smale for utstyret, at elektrisitetstilførselen var for liten, at taket for lavt, at det ikke var plass til salg av T-skjorter og annet utstyr, eller at det var for liten sikkerhetsbuffer foran scenen.  Og en uendelighet av andre mulige store og små feil, feil som ikke bare kunne skille en god konsert fra en dårlig, men feil som kunne skade eller ta livet av mennesker.

Derfor hadde Van Halen en 53-siders tilleggskontrakt, som stipulerte ting som “Paragraf 148: Det skal være femten-amperes kontakter med jevnt 20 fots mellomrom,…” og så videre.  Men også paragraf nummer 126, i midten av kontrakten, hvor det stod at det i pauserommet skulle være en bolle M&M-sjokolader, og med en advarsel:  “ABSOLUTT INGEN BRUNE SJOKOLADEBITER”..

M&M er bittesmå sjokoladebiter med sukkerglasur i ulike farger.  En M&M-bolle ville inneholde M&M i mange ulike farger.  Det er ingen fornøyelse for en konsertarrangør å sørge for at de brune er plukket ut. 

Så når bandet kom inn i pauserommet bak scenen, gikk de rett bort til bollen med M&M og sjekket om de brune bitene var fjernet.  Og var de det ikke visste de at arrangørene enten ikke hadde lest kontrakten godt nok, eller ikke tok detaljene så nøye.  Glassbollen med M&M var en proxyindikator, et farelys som indikerte at her kunne mye annet også være feil.  Da var det bare en ting å gjøre, sette alt og alle i bevegelse, trekke i bremsene, å sjekke alt, og på godt gammelt rock’n roll-vis, knuse møblene og true arrangørene med å kansellere showet. 

Høgskolen i Gjøvik reduserte ikke til en enslig indikator.  Men vi gikk fra 36 til 3 indikatorer og fra 36 til 3 mål.  De tre indikatorene er valgt fordi de er gode proxier.  Med andre ord de måler mer enn én ting.  Og på et svært overordnet nivå er de de viktigste.  Hva de tre indikatorene og tre målene er, ja det er vår business.  Ikke din. 

You better jump.  Wirkola did.

Psykisk sykdom kan være farlig for kroppen

Av: Ingrid Melle, forskningsleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus

Den norske befolkningen lever lengre og lengre. Men noen grupper henger etter i denne positive utviklingen. De med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser kommer ekstra dårlig ut.

Stor overdødelighet

Alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser er en stor belastning for de som rammes. De første alvorlige symptomene kommer ofte i alderen 15-25 år og har derfor stor negativ innvirkningen på framtidig livskvalitet.

I følge Verdens helseorganisasjons (WHO) undersøkelse ”Global burden of disease” er psykiske lidelser og ruslidelser den største helsebelastningen for ungdom og unge voksne over hele verden. Vi har blitt mer og mer klar over at disse lidelsene også har en stor overdødelighet.

Årsakene er mange og sammensatte. I noen tilfeller – ved spiseforstyrrelser, rusmisbruk eller selvskading – er symptomene en helserisiko i seg selv.

Selvmord er den største enkeltårsaken

Psykiske lidelse og ruslidelser er den største risikofaktoren for selvmord – og selvmord er den største enkeltårsaken til for tidlig død. Vi ser klart økt selvmordsrisiko ved alvorlige depresjoner, hos personer med rusmisbruk, anoreksi, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse og schizofreni.

Som gruppe er de aller alvorligste psykiske lidelsene også mer utsatt for ulykker enn andre – fra utilsiktede overdoser til forfrysninger på grunn av manglende egenomsorg. Selvmord og dødsfall på grunn av ulykker er særlig tragiske fordi risikoen ser ut til å være størst hos de yngste.

Vi glemmer den fysiske helsa

Den andre hovedårsaken til for tidlig død er fysiske sykdommer. Her er de alvorligste psykiske lidelsene, schizofreni og bipolar lidelse, de som er best undersøkt. Vi vet nå at dette er en gruppe med en klart økt risiko for hjerte-kar sykdom.

Én vanlig forklaring på risikoøkningen er at enkelte medisiner som brukes i behandling av grunnlidelsen gir vektøkning og en ugunstig sammensetning av blodlipider. Samtidig viser nordiske registerundersøkelser at pasienter som er i regelmessig behandling med medisiner med stor risiko for vektøkning faktisk har en lavere risiko for å dø av hjerte-kar sykdom enn andre i samme pasientgruppe.

En annen forklaring på den økte hjerte-kar risikoen er livsstils-problemer. Som gruppe røyker personer med alvorlige psykiske lidelser mye mer enn befolkningen ellers. Langvarig sykdom gir også lite overskudd til å trene regelmessig og til å ha et gjennomtenkt kosthold.

Pasientgruppen har både økt risiko for å utvikle hjerte-kar sykdom og en økt risiko for å dø tidligere av sin hjerte-kar sykdom, sammenlignet med befolkningen ellers. Undersøkelser fra utlandet tyder på at hjertesykdom oppdages seinere av behandlingsapparatet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og de får i mindre grad raskt tilbud om moderne behandling.

En ny undersøkelse fra Sverige viser også at denne pasientgruppen oftere dør tidligere av kreftsykdommer som de ikke nødvendigvis har økt risiko for å utvikle.

I kontakten med helsevesenet er som regel oppmerksomheten rettet mot alvorlige psykiske symptomer – symptom som også kan føre til kommunikasjonsvansker – og det kan se ut som at den fysiske helsa glemmes. På den annen side kan regelmessig kontakt med helsevesenet være forklaringen på at personer som behandles med vektøkende medisiner har lavere risikofor tidlig død sammenlignet med andre pasienter.

Genetiske risikofaktorer

Vi har i det siste blitt klar over at det også kan være felles risikofaktorer for utvikling av schizofreni og hjerte-kar sykdom.

Sommeren 2014 ble den hittil største genetikk studien av schizofreni publisert, med flere medforfattere fra Oslo universitetssykehus. Det tydeligste funnet i studien var en klar sammenheng mellom risikoen for schizofreni og gen-områder som koder for viktige deler av immunsystemet. Dette er områder som også er involvert i risiko for hjerte-kar sykdommer.

Bedre forståelse av denne sammenhengen vil gi oss økt forståelse for hvordan den psykiske grunnlidelsen utvikler seg og hvorfor det er økt risiko for fysisk sykdom.

Et folkehelseproblem

Riktig beregning av overdødelighet er vanskelig, og tall fra forskjellige undersøkelser kan være vanskelige å sammenligne. Metodologisk gode studier tyder imidlertid på at alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser fører til en reduksjon i livslengde på hele 10-20 år. Dette er en risiko for tidlig død som er høyere enn den risikoen vi ser hos stor-røykere. 

Enkelte studier tyder også på at forskjellene i forhold til resten av befolkningen øker. De fysiske sidene av psykiske lidelser er dermed et folkehelseproblem.

Les mer:

WHO: The Global Burden of Disease

Over hundre gener knyttes til schizofreni