Organisasjonen har undersøkt tilstanden til over 3.000 arter over hele kloden, og antall individer ser ut til å ha falt med 52 prosent siden begynnelsen av 1970-tallet.

Ifølge organisasjonen er situasjonen trolig den samme også for de fleste virveldyr-artene som ikke er undersøkt direkte.

Stadig flere mennesker

Artene som lever i ferskvann, ser ut til å være ekstra ille ute. Disse populasjonene er redusert med 76 prosent, ifølge WWFs Living Planet Report.

Mens det er blitt atskillig tynnere i rekkene blant de fleste dyreartene, har utviklingen vært stikk motsatt for én viktig art: Homo sapiens. Antall mennesker på jorda er nesten doblet de siste 40 årene.

– Framtiden i fare

Ifølge WWF er forbruket av naturressurser og utslipp av forurensende stoffer og klimagasser så høyt at vi hadde trengt en halv ekstra jordklode for å kunne fortsette som i dag over lengre tid.

– Ved å ta mer fra økosystemene og de naturlige prosessene enn det som kan bli erstattet, setter vi vår egen framtid i fare, skriver WWFs leder Marco Lambertini i forordet til rapporten.

Krysser grenser

Miljøorganisasjonen mener menneskeheten allerede har krysset tre «terskler» som kan utløse katastrofale endringer for livet på jorda. Disse er knyttet til utslipp av klimagasser, utryddelse av arter og nitrogen-forurensing fra gjødsel som brukes i landbruket.

At havet gradvis blir surere som følge av CO2-utslipp, kan føre til at en ny grense krysses med potensielt katastrofale konsekvenser.

Reduksjonen i antall pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier på jorda er større enn tidligere WWF-undersøkelser har tydet på. (©NTB)

Mødre av barn med autistiske lidelser rapporterte betydelig sjeldnere at de hadde tatt jerntilskudd før og under svangerskapet enn mødre med barn som utvikler seg normalt, viser en ny studie. 

Spesielt økte risikoen dersom moren var 35 år eller eldre da barnet ble født, eller hvis moren led av fedme, høyt blodtrykk eller diabetes under svangerskapet. Da ble lavt jerninntak koblet til en fem ganger større risiko for autisme hos barnet, viser studien.

Jern viktig for hjernen

Jern er avgjørende for den tidlige utviklingen av hjernen. Mineralet bidrar til å produsere nevrotransmittere, til myelinisering og til immunforsvaret. Myelin er et fettlag som omslutter nervesystemet og fører til hurtigere ledningshastighet. Alle disse tre funksjonene har tidligere blitt assosiert med autisme.

Det er første gang at en studie viser sammenheng mellom mors inntak av jern og det å ha et barn med en eller annen form for autisme, ifølge forskerne ved UC Davis MIND Institute. Her foregår tverrfaglig forskning for å finne årsakene til og utvikle behandlinger og kurer for autisme, ADHD, og andre nevrologiske lidelser.

Tidligere forskning har funnet at jerntilskudd til små barn kan redusere risikoen for atferdsvansker senere.

Studien ble gjennomført på mødre og barn i California mellom 2002 og 2009. Deltakerne var mødre til barn med autisme og 346 mødre til barn med normal utvikling. Utvalget deltok i en større studie av barneautisme, kalt CHARGE (Childhood Autism Risks from Genetics and the Environment), som ser på autisme-risiko fra både genetikk og miljø. 

Tilskudd og frokostblanding

Forskerne undersøkte mødrenes jerninntak i løpet av de tre siste månedene av svangerskapet og under amming. Mødrenes daglig jerninntak ble undersøkt, inkludert jern i vitamintilskudd, andre kosttilskudd og frokostblandinger. Hvor ofte de tok jern, hvilke doser og hvilke merker av kosttilskudd som de inntok, ble registrert.

- Sammenhengen mellom et lavere jerninntak hos mor og økt risiko for autisme var sterkest under amming, etter justering for folsyreinntak, sier Rebecca J. Schmidt, assisterende professor ved Institutt for Public Health Sciences og forsker tilknyttet MIND Institute.

Risikoen som var forbundet med lavt jerninntak hos mor, var mye større når mor også var eldre og hadde metabolske forstyrrelser under svangerskapet, som fedme, høyt blodtrykk eller diabetes.

Forfatterne av denne studien var i 2011 de første til å rapportere om sammenhenger mellom folsyre-tilskudd og redusert risiko for ulike spektre av autistiske lidelse. Forskere har senere også fått de samme resultatene i større undersøkelser.

Jernmangel vanlig

Jernmangel og medførende anemi er ikke uvanlig, spesielt under graviditet. I USA regner man med at mellom 40 og 50 prosent av gravide har for lite jern. 

- Jernmangel er ganske vanlig, og enda mer vanlig blant kvinner med symptomer på metabolske forstyrrelser, sier Schmidt i en pressemelding. 

Hun understreker at forskerne ønsker å være forsiktige med å trekke konklusjoner til studien har blitt bekreftet av andre studier.

- I mellomtiden bør kvinner gjøre hva legen anbefaler. Ta vitamin-tilskudd gjennom hele svangerskapet, og ta den anbefalte daglige dosen. Hvis det er bivirkninger, snakk med legen din om hvordan du kan løse dem.

En annen, fersk studie viser at autistiske barn kan trenes i førskolealder til å dele inntrykk med andre.

Helsedirektoratet anbefaler ikke tilskudd

I Norge er anemi på grunn av jernmangel et lite problem, ifølge Helsedirektoratet. Og selv om jernbehovet øker i svangerskapet, fraråder Helsedirektoratet at gravide tilbys rutinemessig jerntilskudd.

Rutinemessig jerntilskudd er ikke helsefremmende for kvinnen eller fosteret, og gir ubehagelige bivirkninger, står det på Helsedirektoratets nettsider. 

Bare tilskudd av folat og vitamin D anbefales som tilskudd til alle gravide, ifølge Matportalen, der offentlige myndigheter gir informasjon om mat og helse. Videre står det: 

Noen kan ha behov for tilskudd av andre næringsstoffer (for eksempel jern). Råd om jerntilskudd bør gis etter en vurdering av jernstatus.

Hos Helsedirektoratet finner vi også en lignende liten setning om jern:  En del gravide trenger mer jern i løpet av de to siste trimestre enn kostholdet kan gi og kan vurdere bruk av jerntilskudd etter samråd med lege. 

Dette finner vi i en liten fotnote til en tabell på side 22 i en generell brosjyre med tittelen: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 

Grove kornprodukter og kjøtt

På Helsedirektoratets nettsider står følgende under kostholdsråd for gravide: 

Jernbehovet øker under graviditeten. Jern finnes i grove kornprodukter, kjøtt, lever, spinat, poteter og grønne grønnsaker. Litt C-vitamin til brød- og kornmåltidene, i form av appelsinjuice, paprika eller kiwi, øker opptaket av jern.

Kaffe og vanlig sort te hemmer jernopptaket og bør unngås til brød-/kornmåltider. Gravide bør heller velge nype- eller fruktte.

Helsedirektoratet anbefaler at gravide kvinner får målt hemoglobin-konsentrasjonen på den første kontrollen i 
svangerskapet. Slik kan jordmor eller lege identifisere kvinner med anemi. De anbefaler også en måling i uke 28, da hemoglobin-konsentrasjonen er på det laveste, slik at det er mulighet for å korrigere en eventuell anemi før fødselen.

Referanser:

Rebecca J. Schmidt, m.fl.: Maternal intake of supplemental iron and risk for autism spectrum disorders. American Journal of Epidemiology.

Amerikanske forskarar har no funne ut kor delar av vatnet i solsystemet vårt kjem frå. Oppimot halvparten har blitt til før vår eigen sol blei fødd, og fanst allereie i den enorme skya av støv og gass som danna solsystemet vårt.

– Studien vår viser at is overlevde det veldige smellet då Sola blei til, og blanda seg inn i materien som etter kvart smelta saman til planetane i solsystemet vårt, seier Lauren Ilsedore Cleeves til nettstaden space.com.

Ho er astronom og med i forskargruppa ved Universitetet i Michigan, USA, som har gjort denne oppdaginga.

• Les også: Ekko frå Big Bang var støv

Ein vanleg ingrediens

Utanom på Jorda, finst det is på Månen, planetane Mars og Merkus, kometar og på nokre av månane til dei største planetane.

– Dersom måten solsystemet vårt blei til på er typisk for korleis slike prosessar skjer i verdsrommet, kan det bety at interstellar is er ein vanleg ingrediens i danninga av planetar. Det vil seie at andre planetsystem òg har tilgang på massevis av vatn, og det aukar sjansen for at liv kan oppstå andre stader, seier Cleeves.

Astronomar har til no oppdaga 2000 planetar utanfor solsystemet vårt, og det finst sikkert milliardar av andre planetar òg.

• Les også: Løste gammel gåte om mystisk stråling i verdensrommet

Tung tvilling

For å finne ut kor vatnet vårt kjem frå, brukte Cleeves og kollegaane hennar kunnskapar frå god, gamaldags kjemi.

Dei tok for seg stoffet deuterium (D). Det er einhydrogenisotop med dobbelt så stor atommasse som vanleg hydrogen.

Det finst små mengder av deuterium i all slags vatn. Kor mykje deuterium det er i vatnet, kjem an på forholda rundt då vatnet blei til.

Ved å undersøkje kor mange deteriumatom det er i eit vassmolekyla samanlikna med hydrogenatom, kan ein finne ut kor vassmolekyla blei laga.

Interstellar is har meir deuterium enn hydrogen fordi den blir danna ved svært lave temperaturar i verdsrommet.

• Les også: Forbløffede astronomer oppdaget et «perlekjede» av nyfødte stjerner

Simulerte danninga av solsystemet

Til no har ein ikkje visst kor mykje av vatnet på Jorda som kjem frå interstellar is, og kor mykje som vart laga i dei kjemiske prosessane som skjedde då Sola blei fødd.

For å finne ut dette laga forskarane modellar av protoplanetariske skiver. Ved hjelp av modellane klarte forskarane å simulere dei kjemiske prosessane som skjedde når solsystemet vårt blei danna.

Dei tok vekk alt deuteriumet frå den interstellare isen, og tvinga solsystemet til å starte frå botnen av med å produsere is med deuterium i seg. Dei gav solsystemet ein frist på ein million år sidan det er standard tidsbruk for danninga av planetar frå protoplanetariske skiver.

Dette gjorde dei for å finne ut om solsystemet klarte å lage is med same mengde deuterium som finst i sjøvatnet på Jorda.

Kanskje så mykje som halvparten

Men det klarte ikkje modellen å gjere. Derfor konkluderte dei med at noko av vatnet i solsystemet vårt må ha oppstått i det interstellare rommet før Sola blei til.

Forskarane trur at så mykje som 50 prosent av vatnet på Jorda kan vere frå interstellar is.

– Dersom det meste av vatnet i solsystemet blei danna i kjemiske prosessar då sola vår blei til, kan det tyde på at mengda vatn varierer veldig når planetsystema blir forma. At så mykje av det i staden kjem frå interstellar is, lovar godt for det potensielle livet der ute, seier Conel Alexander som òg er ein del av forskargruppa til nettstaden space.com

Det hele startet for tre år siden, da fire kornbønder i Østfold etablerte Norsk Matbygg, og sammen med matforskningsinstituttet Nofima tok initiativet til å ta frem til et byggkorn som egner seg til bruk i matlaging. Og som ikke minst er mer egnet for våre ganer og mager. 

For, til tross for at bygg er den mest dyrkede kornsorten i Norge og at menneskene i årtusener har overlevd takket være byggkornet, har bare en forsvinnende liten del blitt brukt til mat de siste årene.  

Resultatet etter tre år i forsøksbakeriet hos Nofima, er et nytt byggkorn, som har fått navnet Duga. Og om kort tid lanserer Coop syv produkter der hovedingrediensen er et skall-løst byggkorn. 

– Det er viktig å få frem produkter som inneholder bygg og som forbrukeren liker for å øke forbruket av bygg, sier seniorforsker Stefan Sahlström i Nofima.

Senker blodsukker og kolesterol

Men hvorfor skal vi spise mer bygg?

Bygg bidrar blant annet til å senke kolesterolet, og den nye kornsorten inneholder mer av kostfiberet beta-glukan enn vanlig byggkorn. 

For to år siden ble den europeiske matmyndigheten EFSA enige. det må anses å være tilstrekkelig dokumentert at betaglukaner fra bygg aktivt reduserer det dårlige LDL-kolestrolet i blodet. Molekylet betaglukan er en gruppe kostfiber som gjør en effektiv og helsefremmende jobb i kroppen. Betaglukan har gunstig effekt på kolesterol- og blodsukkernivået. I tillegg viser flere studier at betaglukaner virker positivt på immunforsvaret.

– Beta-glukan sørger for at kroppen bruker lengre tid på næringsopptaket. Dermed stiger ikke blodsukkernivået så raskt. Betaglukan bidrar også til lavere kolesterolnivå ved å hindre opptak av kolesterol og gallesyre, som kroppen selv lager av kolesterol i tynntarm, utdyper Anne Rieder, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima. 

Bygg er i tillegg til betaglukan også rikt på antioksidanter og inneholder jern, sink, B- og E-vitaminer og andre verdifulle næringsstoffer.

Tarmens feiekost

Kostfiberet betaglukan er lange forgreinede kjeder av sukkermolekyler, som også omtales som komplekse karbohydrater eller stivelse.

- Fordi de er forgreinet på en vanskelig måte, strever våre enzymer med å klippe dem opp til sukker som gjør at de kan brukes som energi. Derfor går de gjennom tarmen som store feiekoster, og de sveller opp på veien ved at de binder vann på samme måte som når spagetti koker. I prosessen med svelling vil disse gigantmolekylene suge til seg mer enn bare vann som for eksempel kolesterol, reaktive radikaler og til og med noen bakterier. Dette er bra for oss, for feiekostfunksjonen gjør at farlige molekyler har større sannsynlighet for å bli med ut av kroppen, enn å bli opptatt, forklarer seniorforsker Einar Risvik i Nofima.

Betaglukan er bare ti prosent av melet, men strukturen de danner gjør at enzymene sliter med å få tak i lettfordøyelig energi fra kornets vanlige stivelse. Enzymene bruker derfor mer tid enn vanlig på å frigjøre sukker, som også er fordelaktig fordi vi da får seinere blodsukkerstigning og holder oss mette lengre.

Sein blodsukkerstigning reduserer risikoen for diabetes 2. Og lang metthet hjelper på vektkontroll fordi vi spiser   mindre i neste måltid. I tillegg bindes dårlig kolesterol opp, og tas med ut av tarmen.

En porsjon per dag

I motsetning til de fleste andre byggsorter er Duga skalløst, noe som gir det høyere næringsinnhold og bedre smak enn tradisjonelt bygg med skall. Kornet bearbeides slik at de viktige næringsstoffene bevares.

Bygget har en søtlig og god smak. Det har et naturlig høyt innhold av kostfiberet betaglukan, som har dokumentert positiv effekt på kolesterolet.

- Et inntak på tre gram betaglukan per dag vil ha stor betydning for å nå kostrådene i Norge. Det får du gjennom en porsjon bygg-grøt, en porsjon byggflak, byggryn til middag eller fire brødskiver med betaglukanrikt mel, sier Risvik.

Jakter på de gode helsekomponentene

Til Nofimas forsøksbakeri er det kjøpt inn nye møller, sikteutstyr og prosesseringsutstyr. Med de nye møllene og sikteutstyret kan Stefan Sahlström og hans forskerkolleger finne ut eksakt hvor i kornet de gode helsekomponentene sitter, og hvordan kornet skal males og siktes for å beholde disse komponentene.

Kostfiber som betaglukan er bare én av komponentene som forskerne er interessert i å kartlegge. Også protein og stivelse står høyt oppe på ønskelista.

Det hele startet for tre år siden, da fire kornbønder i Østfold etablerte Norsk Matbygg, og sammen med matforskningsinstituttet Nofima tok initiativet til å ta frem til et byggkorn som egner seg til bruk i matlaging. Og som ikke minst er mer egnet for våre ganer og mager. 

For, til tross for at bygg er den mest dyrkede kornsorten i Norge og at menneskene i årtusener har overlevd takket være byggkornet, har bare en forsvinnende liten del blitt brukt til mat de siste årene.  

Resultatet etter tre år i forsøksbakeriet hos Nofima, er et nytt byggkorn, som har fått navnet Duga. Og om kort tid lanserer Coop syv produkter der hovedingrediensen er et skall-løst byggkorn. 

– Det er viktig å få frem produkter som inneholder bygg og som forbrukeren liker for å øke forbruket av bygg, sier seniorforsker Stefan Sahlström i Nofima.

Senker blodsukker og kolesterol

Men hvorfor skal vi spise mer bygg?

Bygg bidrar blant annet til å senke kolesterolet, og den nye kornsorten inneholder mer av kostfiberet beta-glukan enn vanlig byggkorn. 

For to år siden ble den europeiske matmyndigheten EFSA enige. det må anses å være tilstrekkelig dokumentert at betaglukaner fra bygg aktivt reduserer det dårlige LDL-kolestrolet i blodet. Molekylet betaglukan er en gruppe kostfiber som gjør en effektiv og helsefremmende jobb i kroppen. Betaglukan har gunstig effekt på kolesterol- og blodsukkernivået. I tillegg viser flere studier at betaglukaner virker positivt på immunforsvaret.

– Beta-glukan sørger for at kroppen bruker lengre tid på næringsopptaket. Dermed stiger ikke blodsukkernivået så raskt. Betaglukan bidrar også til lavere kolesterolnivå ved å hindre opptak av kolesterol og gallesyre, som kroppen selv lager av kolesterol i tynntarm, utdyper Anne Rieder, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima. 

Bygg er i tillegg til betaglukan også rikt på antioksidanter og inneholder jern, sink, B- og E-vitaminer og andre verdifulle næringsstoffer.

Tarmens feiekost

Kostfiberet betaglukan er lange forgreinede kjeder av sukkermolekyler, som også omtales som komplekse karbohydrater eller stivelse.

- Fordi de er forgreinet på en vanskelig måte, strever våre enzymer med å klippe dem opp til sukker som gjør at de kan brukes som energi. Derfor går de gjennom tarmen som store feiekoster, og de sveller opp på veien ved at de binder vann på samme måte som når spagetti koker. I prosessen med svelling vil disse gigantmolekylene suge til seg mer enn bare vann som for eksempel kolesterol, reaktive radikaler og til og med noen bakterier. Dette er bra for oss, for feiekostfunksjonen gjør at farlige molekyler har større sannsynlighet for å bli med ut av kroppen, enn å bli opptatt, forklarer seniorforsker Einar Risvik i Nofima.

Betaglukan er bare ti prosent av melet, men strukturen de danner gjør at enzymene sliter med å få tak i lettfordøyelig energi fra kornets vanlige stivelse. Enzymene bruker derfor mer tid enn vanlig på å frigjøre sukker, som også er fordelaktig fordi vi da får seinere blodsukkerstigning og holder oss mette lengre.

Sein blodsukkerstigning reduserer risikoen for diabetes 2. Og lang metthet hjelper på vektkontroll fordi vi spiser   mindre i neste måltid. I tillegg bindes dårlig kolesterol opp, og tas med ut av tarmen.

En porsjon per dag

I motsetning til de fleste andre byggsorter er Duga skalløst, noe som gir det høyere næringsinnhold og bedre smak enn tradisjonelt bygg med skall. Kornet bearbeides slik at de viktige næringsstoffene bevares.

Bygget har en søtlig og god smak. Det har et naturlig høyt innhold av kostfiberet betaglukan, som har dokumentert positiv effekt på kolesterolet.

- Et inntak på tre gram betaglukan per dag vil ha stor betydning for å nå kostrådene i Norge. Det får du gjennom en porsjon bygg-grøt, en porsjon byggflak, byggryn til middag eller fire brødskiver med betaglukanrikt mel, sier Risvik.

Jakter på de gode helsekomponentene

Til Nofimas forsøksbakeri er det kjøpt inn nye møller, sikteutstyr og prosesseringsutstyr. Med de nye møllene og sikteutstyret kan Stefan Sahlström og hans forskerkolleger finne ut eksakt hvor i kornet de gode helsekomponentene sitter, og hvordan kornet skal males og siktes for å beholde disse komponentene.

Kostfiber som betaglukan er bare én av komponentene som forskerne er interessert i å kartlegge. Også protein og stivelse står høyt oppe på ønskelista.