Har du en idé til et eksperiment som kan gjøres ved hjelp av en bitteliten satellitt ute ved en asteroide, vil ESA gjerne høre forslaget.

Både ESA og NASA holder øye med asteroider som har baner nær jorda. Men hva gjør vi den dagen en asteroide kommer på kollisjonskurs?

En av løsningene er å sende ut en romsonde som kan dytte asteroiden litt ut av bane. Men for å gjøre det må vi vite at metoden virker.

Det er en av grunnene til at NASA og ESAs samarbeidsprosjekt Asteroid Impact & Deflection Assessment, eller AIDA, skal til asteroiden Didymos i 2020.

AIM og DART

Didymos er et dobbeltsystem i miniatyr, på det nærmeste rundt 11 millioner kilometer fra jorda. Det består av en asteroide som er på 800 meter og en som er kun 170 meter lang og går i bane rundt den store asteroiden.

På samme måte som Didymos har AIDA to hoveddeler.

ESAs romsonde Asteroid Impact Mission, eller AIM, skal undersøke den lille asteroiden og lande en sonde på overflaten. Det blir første gang ESA lander på et lite himmellegeme etter at Rosettas Philae landet på kometen 67P i november 2014.

AIDAs andre romsonde er amerikanske Double Asteroid Redirection Test, eller DART. Denne sonden skal smelle inn i den lille asteroiden, mens europeiske AIM måler om det fører til endringer i asteroidens bane.

Bredbånd for fremtidens romforskning

I tillegg skal AIDA også teste ny teknologi og prosedyrer for fremtidens romferder. Det inkluderer toveis optisk kommunikasjon med høy båndbredde der data fra romsondene blir sendt tilbake til ESAs bakkestasjon på Tenerife ved hjelp av laser.

Også ny kommunikasjonsteknologi for utveksling av informasjon mellom ulike romsonder, og mellom banesonder og landingssonder, skal testes.

- Slik teknologi vil bli viktig for romsonder som sendes langt ut i rommet, som for eksempel romteleskoper som skal til Lagrange-punktet, som skal lande på og sende hjem prøver fra Phobos eller Mars, samt for bemannete ferder utenfor jordas bane, sier Ian Carnelli, ESAs prosjektleder for AIM.

Skal ha med CubeSatellitter

I nyttelasten til AIM er det også plass til en håndfull CubeSatellitter, det vil si satellitter som måler mindre enn 10 centimeter i hver dimensjon. Slik nanosatellitter er en enkel og rimelig måte for studenter, forskningsinstitusjoner og bedrifter å få forsøk ut i rommet på.

Flere CubeSatellitter har blitt satt ut i bane fra den internasjonale romstasjonen eller ved hjelp av ESAs nye bærerakett for små nyttelaster, Vega.

Nå kan forskere og bedrifter som har ideer til forsøk ved hjelp av CubeSatellitter ved Didymos-asteroidene sende forslag til ESA.

- Vi ønsker oss CubeSat-forsøk som utvider eller utfyller forsøkene som AIM og landingssonden skal gjøre, eller som tester kommunikasjonen mellom romsondene AIM og DART, sier Carnelli.

CubeSatellitter kan også operere sammen to eller tre, noe som kan øke nytten betraktelig.

- AIM har plass til i alt seks CubeSatellitter, men kanskje vil to enheter bestående av tre nanosatellitter være bedre rent forskningsmessig sett, sier Carnelli.

Hvordan sende inn forslag

Forskningsgrupper og bedrifter fra alle ESAs medlemsland (som inkludere Norge) kan sende inn forslag til eksperimenter og CubeSatellitter gjennom SysNova.

Forslagene som blir tatt ut vil deretter sende inn en detaljert beskrivelse av prosjektet sitt og hvordan de skal løse de tekniske utfordringene det er å opererer en satellitt nær en asteroide.

De som går videre til neste runde vil få støtte av ESA og bli med på en siste uttaksrunde ved ESTEC, ESAs tekniske senter i Nederland. Prosjektene som da blir valgt ut vil få hjelp av ESAs eksperter til den endelige utformingen.

Studenter ved blant annet NTNU bygger CubeSatellitt i Norge.

Kanskje er det spørsmål som alle menn spør seg på ett eller annet tidspunkt:

Er den normal? Litt tynn, kanskje? Eller lang? Og er det sant at menn med små føtter har liten penis? 

Hittil har nok både kamerater og fastleger beroliget og kommet med estimater for normalt utstyr. Men faktum er at vitenskapen ikke har hatt noen formell kurve over størrelsen på snurrebassen.

• Les også: Joda, størrelsen teller faktisk

Nå har imidlertid David Veale og kollegaene hans fra King’s College i London grepet fatt i saken.

15 000 peniser

De har gått igjennom resultatene fra 17 ulike studier som inneholdt målene av penisene til mer enn 15 000 menn i alle aldre og fra flere verdenshjørner. Og så har forskerne rett og slett utviklet diagrammer over tykkelsen og lengden i både slapp, strukket og stiv tilstand.

De ser ut som følger:

Forskerne håper kurven kan hjelpe leger med å overbevise de fleste engstelige menn om at understellet er helt innenfor normalen.

– Vi skal også bruke grafene for å finne forskjellen mellom hvor en mann tror han er på kurven og den egentlige plasseringen, eller hvor de synes de burde være, sier Veale i en pressemelding.

Ikke stol på føttene

I tillegg til å lage en offisiell tabell over målene på mannens edlere deler, har forskerne også vurdert mulige sammenhenger mellom penisstørrelsen og andre kroppsmål, som skostørrelse, fingerlengde og kroppshøyde.

Men her er det ikke mye å holde seg til for den som vil gjette på dimensjonene uten å sjekke.

• Les også: Større peniser på bygda

En og annen studie konkluderer riktignok med at lengden på pekefingeren eller størrelsen på føttene eller testiklene henger sammen med dimensjonene på penisen. Men andre studier finner ingen slik effekt.

Kroppshøyden er den eneste faktoren som ser ut til å ha en svak sammenheng med størrelsen på penisen, skriver forskerne i tidsskriftet BJU International.

Usikkert om rase

Ifølge forskningsartikkelen ser det heller ikke ut til å være noen sammenheng mellom rase og størrelsen på understellet.

Forskerne advarer imidlertid om at de aller fleste mennene som er med i de 17 undersøkelsene, er hvite. Dermed blir grunnlaget for å si noe om raseforskjeller temmelig svakt.

De andre resultatene i de ulike studiene kan dessuten også ha blitt påvirket av andre faktorer.

Det er for eksempel ikke umulig at mennene som har sagt seg villige til å være med i undersøkelsene er mer tilfredse med størrelsen enn gjennomsnittet. Det kan i så fall bidra til at gjennomsnittslengden i kurvene er større enn i befolkningen for øvrig.

• Les også: Klager over kortere penis

Det er også en del usikkerhet koblet til selve målingene. Det er jo en kjent sak at både temperaturen i rommet og graden av opphisselse kan påvirke størrelsen. Og hvor mye ble det egentlig strukket i den strekte penisen?

– Her må det mer forskning til, konkluderer Veale.

Og det vil det nok bli, både innenfor og utenfor laboratoriene.

Referanse:

David Veale mfl: Am I normal? A systematic review and construction of nomograms for flaccid and erect penis length and circumference in up to 15 521 men, BJU International, mars 2015, doi: 10.1111/bju.13010.

Hvert år dør to millioner små barn i verden av diaré og lungebetennelse. Disse sykdommene står for om lag hvert fjerde dødsfall blant barn mellom ett og fire år.

På landsbygda nordøst i India er barnedødeligheten den høyeste i landet. Her dør 55 av 1000 spedbarn. Til sammenligning dør 2,5 av 1000 spedbarn i Norge.

Diaré er enkel å behandle. Likevel er feilbehandling utbredt. Det viser en studie en internasjonal gruppe forskere gjorde i området Bihar, nordøst i India.

Sprik mellom kunnskap og handling

Ett problem er utdannelse. Åtte av ti behandlere i undersøkelsen mangler helsefaglig utdanning.

Men selv når de har kunnskap om riktig behandling, feilbehandler de barna.

Forskerne ville undersøke om det var samsvar mellom hva behandlerne vet og hva de gjør. De fant et stort sprik.

Først intervjuet de 340 behandlere. De spurte dem om hva slags behandling de ville gitt i et hypotetisk tilfelle.

Ingen ga riktig behandling

Ved symptomer på diaré hos en toåring sa sju av ti behandlere at de ville gitt barnet væske som inneholder salter, kalt oral rehydreringsvæske (ORS). Ifølge Verdens helseorganisasjon er dette riktig behandling ved diaré, som ellers kan føre til uttørking.

Ofte anbefales også sink, men det var ikke et kriterium for korrekt behandling i denne studien.

Deretter sendte forskerne et fiktivt tilfelle, faren til en toåring med lignende symptomer, til behandleren for å se hvilken behandling han fikk anbefalt.

• Les også: MMR-vaksinen virker også mot diaré og ørebetennelse

Selv om de fleste behandlerne under intervjuet med forskerne hadde sagt at de ville gi væske, var det bare to av ti som faktisk ga denne behandlingen til pasienten.

De som anbefalte væske, skrev dessuten i tillegg ut antibiotika eller andre unødvendige eller potensielt skadelige medisiner.

Ingen ga med andre ord korrekt behandling.

Antibiotikabruk farlig for oss

Sju av ti feilbehandlet med medisiner, uten å gi væske med salter. Det kan skade ikke bare de indiske barna, men også resten av verden.

Bakterier som er resistente mot antibiotika, er et økende problem.

– Massivt overforbruk av antibiotika bidrar til antibiotikaresistens verden over, sier forsker Manoj Mohanan ved amerikanske Duke University, i en pressemelding.

En vanlig forklaring på antibiotikabruken er at pasientene ønsker medisinene. Mohanan påpeker at pasientene i studien ikke spurte om å få antibiotika, men fikk det likevel.

– Opplæring er ikke nok

Når symptomene tydet på alvorlig lungebetennelse, var behandlerne litt flinkere. 13 prosent ga riktig behandling til de fiktive pasientene. Her skal det nevnes at antibiotika er en del av løsningen, i motsetning til ved diaré.

De som har utdanning, gir oftere riktig behandling av lungebetennelse. Men også her er det et sprik mellom kunnskap og faktisk behandling.

• Les også: Sjekklister reduserer feilbehandling

– Vi trenger nye strategier for å bedre diagnose og behandling av disse sentrale barnesykdommene, sier Mohanan.

– Opplæring er ikke nok. Vi må forstå hvorfor behandlere ikke gir korrekt diagnose og behandling.

Hvorfor det er slik vet ikke forskerne ennå. Nettopp det vil de prøve å finne ut i sitt neste prosjekt. Da vil de undersøke hvorfor behandlerne handler mot bedre vitende.

Referanse:

Manoj Mohanan mfl: The Know-Do Gap in Quality of Health Care for Childhood Diarrhea and Pneumonia in Rural India. JAMA Pediatrics, 16. februar 2015, doi:10.1001/jamapediatrics.2014.3445.

I filmen Interstellar reiser hovedpersonen gjennom et såkalt ormehull og kommer helskinnet ut et annet sted i universet. 

Denne delen av filmen bygger faktisk på anerkjente teorier i fysikken. 

I tidsskriftet Annals of Physics argumenterer en gruppe fysikere for at det finnes et ormehull i sentrum for melkeveigalaksen, som solsystemet vårt er en del av. 

Den ser ut til å være stabil nok til at man kan reise gjennom den uten å bli knust av den enorme tyngdekraften. 

Einsteins tunnel 

Fysikerne bak teorien brukte et allerede eksisterende kart over mørk materie. Ifølge beregningene deres peker den mørke materien mot et ormehull i midten av galaksen. 

– Hvis vi kombinerer kartet over mørk materie med den nyeste Big Bang-modellen – og samtidig antar at Einstein hadde rett i at det kan eksistere ormehull – får vi at vår egen galakse kanskje rommer én av disse.

– Utregningene våre tyder på at vi faktisk vil kunne reise gjennom den, sier astrofysiker Paolo Salucci fra International School for Advanced Studies i en pressemelding på phys.org. 

Egenskapene til mørk materie er avgjørende 

Når man bruker en stor skala, for eksempel den samlede mengden av mørk materie i Melkeveien, så oppfører det seg i prinsippet som en væske. 

Og ved væsker er det to egenskaper som er avgjørende: massetetthet og trykk. 

Forskerne brukte vanlige antakelser om massetettheten til mørk materie. Man er imidlertid mer usikker på verdien for trykk. 

• Les også: Parallelle sorte hull over milliarder av lysår

– Interessant tanke 

Teorien er interessant, ifølge Niels Obers, professor i teoretisk partikkelfysikk og kosmologi ved Niels Bohr-instituttet. 

– Vi vet at det er mye mørk materie i sentrum av Melkeveien, men det er en ny tanke at det tyder på et ormehull. Teorien er imidlertid fortsatt spekulativ og må bekreftes av observasjoner, sier Obers. 

Forskerne foreslår at man observerer fordelingen av mørk materie i andre galakser for å se om det også danner samme mønster. 

– Det er en god idé. Antagelig vil det også være andre ormehull i andre galakser, men kanskje ikke i alle. Da vil man kunne sammenligne dem, sier Obers. 

Kan kanskje bekreftes om få år 

Hvis vi er heldige, vil det ikke gå mange år før vi får vite om fysikerne har rett, mener Obers. 

– Vi lever i en tid med bedre teknologi og mer kunnskap enn noen gang tidligere. Mange fysikere mener det vil komme mye ny kunnskap om universet de nærmeste fem eller ti årene, sier Obers. 

– Vi skal for eksempel finne ut hva mørk materie er. Det er veldig viktig for forståelsen av universet. Et viktig verktøy blir den store partikkelakseleratoren, Large Hadron Collider, i Sveits. Men bedre astronomiske og astrofysiske observasjoner kan kanskje også bekrefte eller avkrefte teoriene våre. 

Legg ut på en reise gjennom ormehullet i denne videoen: 

Video: International School for Advanced Studies 

Referanse:

Farook Rahaman mfl.: Possible existence of wormholes in the central regions of halos, Annals of Physics (2014), DOI: 10.1016/j.aop.2014.08.003 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

«På Bjørnøya fantes det meste. Der var det legekontor uten lege, sykehus uten sykesøster. Videre var det kino uten kinobestyrer, bakeri uten baker, store maskinhaller uten folk, og en ’Strandgate’ med hus på begge sider, men uten beboere.».

Med disse ordene overbeviste Fritz Øien sin kommende kone og svigermor om at Bjørnøya var en flott plass å tilbringe en vinter.  

Bjørnøya er en bratt, nesten utilgjengelig øy på 74 grader nord som befinner seg mellom Norge og Svalbard. Været er stort sett dårlig, og øya er ofte innhyllet i tåke.

I 1930 fantes det her en bemannet meteorologisk stasjon, en nedlagt gruveby og titusenvis av sjøfugler som hver vinter fløy til varmere strøk.

Ønsket seg kone

Foranledningen til at Øien ønsket å reise til Bjørnøya var at bestyreren på den meteorologiske stasjonen var blitt dødssyk, og måtte til fastlandet for å få legehjelp. I all hast måtte derfor en ny bestyrer på plass.

Den erfarne Fritz Øien, med flere overvintringer bak seg fra Jan Mayen, fikk tilbudet og hele to timers betenkningstid. Øien syntes det kunne friste, men helst hvis han kunne få med seg en kone til selskap.

Han fikk det travelt de to timene han hadde til rådighet før han eventuelt takket ja til tilbudet.

Kvinner var forbudt på Bjørnøya

Øien måtte først få omgjort Bjørnøen AS’ bestemmelse om at «kvinners opphold på øya ikke var tillatt». Bestemmelsen gjaldt overvintring.

Ved hjelp av en kjenning og forretningsmann i Tromsø, samt en liten hvit løgn om at Øien allerede var gift, gikk direktør Roaldkvam i Bjørnøen AS med på at Øien kunne bringe med seg sin kone på overvintring, «til tross for bitre erfaringer fra kvinners opphold på øya tidligere».

Måtte overbevise «svigermor»

Nå var det om å gjøre å få seg en kone i all hast. Øien hadde sett seg ut Margareth Dalsbø, og la turen innom henne og hennes mor. Da den kommende svigermor fortsatt var skeptisk etter Øiens utlegninger om hva som fantes på Bjørnøya, fortsatte han med:

«Det er en stor doktorbolig uten doktor, sykehus uten sykesøster. Jernbane og meget mer, dessuten store fjell av frembrutt kull. Jeg skal nok holde varmen i datteren.»

Etter en slik tirade ga mor og datter seg begge over og var smått begeistret for den forestående overvintringa; hvilken fantastisk start på ekteskapet, med bryllupsreise til Bjørnøya, og eventyret som ventet der.

Øien takket så ja til å være bestyrer på værstasjonen, og det ble bryllup i all hast.

Hard overfart

I oktober 1930 gikk det nygifte paret om bord i skuta «Tromsø», sammen med Egil Lindberg. De tre utgjorde overvintringsekspedisjonen.

Det ble en strabasiøs ferd fordi det ene uværet kom feiende etter det andre, og de måtte søke nødhavn på Skjervøy noen dager. Da de ankom Bjørnøya, var det uråd å gå inn i Sørhamna – den eneste naturlige havna. I stedet ble det Norskehavna, selv om dønningene var høye også her.

De red inn på en dønning mot stranda i en småbåt, og de nygifte ble kastet av på ett illeluktende hvalkadaver. Bruden i sin skinnkåpe så «nærmest ut som en våt kråke som nettopp var dratt opp av sjøen», skriver Øien i sin beretning fra turen.

Fant kokke

Først måtte de klatre opp en bratt fjellskråning fra stranda. Det var isete, og de måtte hugge ut hull for tåspissene. Så startet en lang vandring mot den meteorologiske stasjonen som lå 15 kilometer unna i luftlinje.

Underveis stoppet de ved Blyhytta, hvor det foregikk blyglansproduksjon, og hvor det til alt overmål befant seg en kvinne som var husholderske der for sommersesongen.

Siden drifta skulle legges ned, ble det bestemt at fru Mortensen skulle bli med vår gjeng og ha ansvaret for husholdninga. Hele følget fortsatte så nordover til de nådde ishavsstasjonen i Herwighamna nord på øya.

Bryllupsreisen fikk følger

Etter 13 dager på reise var kone og mann endelig framme på stasjonen som skulle bli deres hjem det neste året. Det ble et nokså ublidt første møte med Bjørnøya for brudeparet på bryllupsreise. Etter dette kunne det bare bli bedre. Så bra ble det at bruden ut på nyåret ble klar over at hun var gravid.

I mai måned, da Margareth var høygravid, ble de bekymret over all isen som fortsatt lå, og om hun ville komme seg til Tromsø før fødselen satte i gang. Fritz leste mye i den store legeboken han fant på sykehuset uten lege og søstre. Han lærte seg teorien om hvordan navleknuter skal bindes og hvor det skal klippes.

Stor var likevel gleden da fartøyet «Sotra» dukket opp i horisonten, og Thor Iversen fra Fiskeridirektoratet snart etter gikk i land. Margareth kom seg til Tromsø og fødte en sønn – Bjørn Øien ble hans navn. Året etter, i 1932 dro hele familien på ny overvintring, og lille Bjørn var med.

Referanse:

Fritz Øien: «Bryllupsreise til Bjørnøya», Polarboken 1958. Utgitt av Norsk polarklubb

Omstilling og endringer står høyt på agendaen i mange organisasjoner.

Det kan for eksempel handle om nye smarte måter å gjøre ting på eller nye måter å organisere arbeidet på.

Endringer er sjelden populære, selv om de skulle vise seg å bli til det bedre. Omstillinger gir ofte næring til interne konflikter og kan forsure kommunikasjonen mellom ulike avdelinger i virksomheten.

Ledere kan ha god grunn til å frykte at økt spenning og flere konflikter mellom selskapets ansatte kan gå ut over kvaliteten både på produkter og tjenester, og gi dårligere kundeservice.

Men økt konfliktnivå trenger ikke være skadelig for bedriften. Det viser en studie blant 221 medarbeidere i finske industriselskaper. Både ansatte som jobber med forskning og utvikling (FoU) og med produksjon var med i undersøkelsen.

Hyppige organisasjonsendringer kan faktisk gjøre det lettere for bedrifter å utvikle produkter og tjenester som kundene blir mer fornøyd med, ifølge førsteamanuensis Silja Korhonen-Sande ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og førsteamanuensis Jon Bingen Sande ved Handelshøyskolen BI.

Få kritiske spørsmål

Forskerne undersøkte først hvor flinke de som jobber med utvikling og produksjon er til å bruke informasjon om kundene til å lage bedre produkter og tjenester. Dette er kunnskap som de jevnlig får fra sine kontaktpersoner i salgs- og markedsføringsapparatet.      

Det er ikke alltid slik at et godt samarbeid mellom medarbeiderne i produksjon og salg gjør at kunnskapen om kundene blir brukt til å utvikle bedre produkter og tjenester.

• Les også: Tar ikke medarbeiderundersøkelser på alvor

Selv om du får høre at kundene kunne tenke seg noe annet enn de får i dag, er det fort gjort å fortsette å lage produktene akkurat som før.

– Studien viser tvert imot at bedrifter som kjennetegnes av godt samarbeid og lite endringer, er lite flinke til å bruke kunnskapen de har om kundene sine. I slike stabile organisasjoner får informasjonsutveksling mellom folk i produksjon og salg lett et symbolsk preg, påpeker forskerne.

– Det stilles få kritiske spørsmål som hva er det kunden egentlig vil ha? Hva kan vi gjøre for å lage produkter som møter kundenes krav og forventninger på en bedre måte?

Forstyrrer og forbedrer etablerte arbeidsmåter

Studien viser et helt annet bilde i organisasjoner som gjennomgår hyppige organisatoriske omstillinger.

– Når ansatte i produksjon og salg samarbeider godt, vil hyppige endringer gjøre at de som utvikler og lager produkter bruker kunnskapen de har om kundene når de tar beslutninger, sier Korhonen-Sande.

Gode samarbeidsforhold bidrar til trygghet og tillit. Organisatorisk endring forstyrrer etablerte arbeidsmønstre. Dette er en cocktail som altså kan være bra for kundene.

– Ansatte, både innenfor forskning og utvikling og i produksjonsavdelingen, blir mer motiverte til å stille kritiske spørsmål og bruke kundeinformasjonen til å forbedre aktivitetene i urolige tider, påpeker Sande.

Konflikter et tveegget sverd

Studien bekrefter, ikke overraskende, at hyppige organisasjonsendringer øker konfliktnivået mellom ulike funksjoner i organisasjonen.

Organisatorisk endring er dermed et tveegget sverd. Selv om endringer gir flere konflikter på arbeidsplassen, kan altså disse konfliktene snus til en konkurransefordel.

• Les også: Slik får du sjefen til å gjøre som du vil

Bedrifter som klarer å kombinere organisasjonsendringer med godt samarbeid, blir ifølge forskerne flinkere til å lytte til kundenes behov.

Råd til ledere

Men den positive effekten av endringer kommer ikke av seg selv.

For å utnytte de positive effektene av omstillinger, må bedriftene investere i oppbygging av felles forståelse mellom avdelingene før man setter i gang endringer, anbefaler forskerne.

Dette kan gjøres for eksempel ved jobbrotasjon og rekruttering av ansatte med kunnskap fra ikke bare salg og markedsføring, men også teknologi.

– Salg og markedsføringsfolk som forstår målsettinger, rutiner, teknologi og informasjonsbehov i både innenfor forskning og utvikling og i produksjonen, bidrar til bedre kommunikasjon og bedre evne til å løse konflikter som oppstår.

Referanse:

Korhonen-Sande og Sande: Getting the most out of cross-functional cooperation: Internal structural change as a trigger for customer information use. Industrial Marketing Management 43, 2014

Da sentralbanken senket styringsrenten til 1,25 prosent i desember, ble mange analytikere overrasket over at det skjedde så fort. Norges Bank skal sikre stabile priser og et stabilt finansmarked. Et av virkemidlene er styringsrenten.

Styringsrenten er den renten en sentralbank setter ved innskudd fra, eller utlån til, bankene.

– Vi ble overrasket, men vi er glade for det nå, sa professor Kjell-Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen da han la fram årets rapport på oppdrag fra Centre for Monetary Economics (CME). Det er et forskningssenter ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Før rentemøtet i desember trodde de fleste analytikerne at Norges Bank ville vente med å senke renten til i mars i år.

– Noen mente at renten burde vært kuttet tidligere, andre mente det var galskap å vente. Vi mener Norges Bank kunne tatt seg litt mer tid, sa professor Lommerud.

Oljeprisen i fritt fall

Grunnen til rentesenkingen var det dramatiske fallet i oljeprisen. Det ga dårligere utsikter for Norges økonomi.

Sentralbanken fryktet dermed at oljeprisfallet ville føre til stor økning i arbeidsledigheten. Å senke renten er et virkemiddel for å stimulere til investeringer.

• Les også: Kunne Norge vært enda rikere?

Men så langt i år har arbeidsledigheten steget overraskende lite, og er i dag ikke høyere enn den var i 2010. Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som har reist hjem igjen, er trolig noe av forklaringen på det.

– Arbeidsledigheten kommer til å gå opp, men det er usikkert om dette vil påvirke boligmarkedet, sa professor Lommerud.

Det er 16. året på rad at Centre for Monetary Economics utgir Norges Bank Watch. Det eksterne fagmiljøet skal vurdere om Norges Bank gjør en god jobb.

Flere unge låner mer

Ulempen med lave renter er at boligprisene stadig øker, fordi det blir så billig å låne penger.

– Det skumle med så lave renter som vi har nå, er at mange unge mennesker tror at det er gratis å låne penger, kommenterte Knut Eggum Johansen, spesialrådgiver i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Likevel har økonomene bak rapporten ingen tro på at vi har en boligboble.

– Byggekostnadene er høye, og det virker restriktivt på tilgangen av nye boliger, sa professor Lommerud.

Tror på flere rentekutt

Det farligste for unge som nå ofte låner tre ganger så mye som inntekten, er at de må senke forbruket sitt kraftig ved en eventuell renteøkning.

– Det vil også påvirke samfunnet rundt, ved at kjøpekraften går ned, sa Lommerud.

Over halvparten, eller 7 av 16 bankanalytikere, forventer nå ett eller to kutt til i styringsrenten i løpet av 2015.

Lave renter rundt oss

– Vi forutsetter videre fall i oljeprisen, derfor regner vi med at renten skal ytterligere ned, sa Lommerud.

En annen årsak til at rentene skal mer ned, er at landene rundt oss fører en stadig mer ekspansiv pengepolitikk, det vil si stadig lavere rente.

• Se video: Har vi en boligboble i Norge?

Dermed blir det vanskeligere for Norge å føre en helt annerledes rentepolitikk.

Lange renter har også falt markant gjennom året, det vil si prisen på fastrentelån.

Bør kommunisere tydeligere

Alt i alt konkluderer rapportskriverne med at Norges Bank fører en god pengepolitikk, men at kommunikasjonen bør bli tydeligere.

Norges Bank er nær målet om å nå målet om en inflasjon på 2,5 prosent. Dette er nærmere enn mange andre land.

– Men det er rom for bedre kommunikasjon om hva Norges Bank forventer vil skje. Vi ønsker oss mer fyldige styrereferater når omstendighetene endres, sa Lommerud.  

– Hvis fortsatt oljeprisfall og rentenivået i nabolandene ikke vil påvirke renten i Norge, kunne vel Norges Bank fortelle det. Det kunne kanskje dempe folks forventninger, som er med på å drive boligprisene opp, sa Lommerud.

Fasit kommer etterpå

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen var også på BI for å svare på rapportens innspill.

– Vi samler inn fakta om situasjonen i ulike sektorer. Men virkeligheten er kompleks, og når ulike endringer virker i hver sin retning, kan det være vanskelig å kvantifisere. Det er her skjønn kommer inn.

Det er ikke godt å si hva som er god pengepolitikk. Fasiten kommer i ettertid.

– Vi prøver så godt vi kan å redegjøre for dette i pressemeldingene og rapportene.
Men vi tar rapportens innspill til etterretning, sa Nicolaisen. 

Referanse: 

Aamdal og Lommerud: Norges Bank Watch 2015 (pdf), Handelshøyskolen BI, 2015.