Amerikanske forskarar meiner å ha funne at spedbarn best hugsar noko når dei ser det i samanheng med noko positivt.

Forskarane viste fram testbilete og ein person som snakka, og studerte augnerørslene til spedbarna. I tillegg målte dei kor lenge kvar enkelt såg på figurar som vart viste på skjermen.

Personen snakka anten med ei glad, nøytral eller sint røyst. Rett etter desse følelsesladde eksponeringane, viste forskarane fram geometriske former.

Denne studien er den første som stadfester at minnet til fem månadar gamle babyar vert påverka av kjensler i augneblikket.

Studien er publisert i Infant Behavior and Development.

Hugsar også det ubehagelege

Lars Smith, professor emeritus ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo, seier funna ikkje seier noko radikalt nytt. Men han går ut frå at den tidlege minnemekanismen sjeldan har vore undersøkt så tydeleg som her. Han presiserer at han ikkje har lese artikkelen sjølv.

– Det er likt for menneske at ein hugsar noko som er assosiert med noko behageleg, men òg veldig ubehagelege eller traumatiske opplevingar vert hugsa i spedbarnsalderen, seier Smith.

Han skiljer mellom eksplisitt og implisitt hugs hjå spedbarn. Eksplisitt hugs handlar om at ein hentar fram hendingar og erfaringar, som namn og omgrep. Å hugse implisitt vil seie at ein ikkje er i stand til å gjenkalle akkurat kva ein har lært, men at det opplevde likevel verkar inn på åtferden, slik som ofte er vanleg hjå spedbarn.

– Kontrollerte forsøk har vist at eitt år gamle barn har hugsa noko eitt år fram i tid. Ein reknar med at barn frå treårsalderen har ein kortidshugs tilnærma som hjå vaksne, men at opplevingar frå så tidleg alder likevel vanskeleg vert hugsa seinare i livet. Ein må vere klar over at spedbarn hugsar emosjonelle ting betre enn ubetydelege hendingar, seier Smith.

Barn får forventningar til korleis føresette skal oppføre seg.

– Barna bind tilknytningsstrategiar til omsorgen gjennom oppveksten, dei får ei forventning av korleis omsorgspersonen skal oppføre seg, seier Smith.

Negativt ladd stemme fortrenger

I studien tok forskarane oppfølgjande testar fem minutt etter første runde, og så ein dag seinare hjå barna. I oppfølginga viste skjermen geometriske figurar som var oppstilt side om side. Her fikk barna sjå ein figur dei var kjent med frå førre runde, og ein heilt ny figur.

Forskarane registrerte kor lenge barna såg på figurane. Dei såg også på kor mange gonger barna såg på den nye figuren og på den dei allereie var kjent med. Dei fann at barna best hugsa figurane som dei kunne relatere til ei positiv røyst.

Ross Flom, som er hovudforfattar og professor i psykologi ved Brigham Young University, slår fast at dei positive innverknadene aukar merksemda og spenninga hjå barna. – Ved å styrke desse systema kan vi betre evnene deira til å handsame og moglegvis hugse geometriske mønster, seier han i

Referanse:

Ross Flom m.f., The effects of exposure to dynamic expressions of affect on 5-month-olds’ memory, Infant Behavior and Development, november 2014, doi:10.1016/j.infbeh.2014.09.006.

Samandrag

Opplevelsesreiser skal skape de øyeblikkene turisten aldri glemmer, øyeblikkene med hårreisende gåsehud. I Nord-Norge er dette en næring som blir viktigere og viktigere.

Men hva om du er gjennomfrossen, sulten og tissetrengt i omgivelser du aldri har sett før? Is, snø, vind og endeløse hvite vidder. Snart er det mørkt – og du er redd.

– Det er klart at man husker slike øyeblikk, men det er ikke den typen gåsehudøyeblikk reiselivsnæringen ønsker du skal huske etter en naturopplevelse. Tvert imot, sier Ann Heidi Hansen ved Universitetet i Nordland (UiN).

– Gjestene skal ha uforglemmelige opplevelser, men da positive sådanne. Og de øyeblikkene kommer ikke av seg selv, sier hun.

Hansen har nylig avlevert sin doktorgradsoppgave ved Handelshøgskolen ved UiN.

Uforglemmelig

Gåsehudøyeblikkene skal ikke forstyrres av følelser av ubehag. Gåsehuden skal komme av nytelse, lykke, glede, opplevelser som føles unike – ikke skremmende eller ubehagelige.

– For næringen er det avgjørende at vi kan legge til rette for at gjestene kan være til stede i øyeblikkene, at de opplever en dypere involvering og at det skjer uforstyrret av ting som manglende muligheter til å tisse.

– Guidene som er til stede må ordne det slik at gjesten kan oppleve fullt og helt, for eksempel en hval på nært hold, og ikke tenke på at man fryser eller er sulten, sier Hansen.

• Les også: Forskere gjør ferieturen bedre

Hun presisere at det ikke bare holder å ha infrastrukturen på plass.

– Klart det er avgjørende at man har transport til stedet, at det finnes overnattingsfasiliteter, matservering, oppholdsplasser og at logistikken er i orden, men man må også være klar over hva som skaper de meningsfylte opplevelsene.

Og da mener hun man må spørre seg hva som er gjestens motivasjon for å komme. Svaret kommer naturlig:

Råvaren er naturen

– Naturen i Nord-Norge gir råvarer i verdensklasse. Så kan vi si at bearbeidingen av råvaren er logistikken, at vi får folk frem hit, og at serviceøkonomien i det består i å bringe folk frem til opplevelsesstedet, overnatting, servering og godt vertskap, sier Hansen.

Men om det blir et gåsehudøyeblikk når hvalen bryter vannskorpen og viser seg for de skuelystne som kanskje har reist tusenvis av kilometer for denne ene opplevelsen, det mener hun handler om å forstå logikken i opplevelsesøkonomien.

– Og der og da består merverdien av det guiden har gjort og kan gjøre gjennom historiefortelling, fagkunnskap, menneskekunnskap og oppfatning av hva som er gjestens behov og ønsker.

Her bidrar guiden med kunnskap og skaper et miljø der gjestene føler seg trygge.

Krav til arrangøren

– Man reiser ikke til Svalbard for å få en flytur eller for å bo på hotell, men kanskje for å oppleve polarnatta i hundespann, sier Hansen.

– Da er det viktig at de som arrangerer slike sledeturer, er klar over hva som kan kreves.

Hansen har intervjuet deltagere på blant annet hvalsafari, hundesledeturer, kajakkpadling og krevende toppturer – aktiviteter som stiller krav til både gjest og arrangør, og som er egnet til å skape de uforglemmelige øyeblikkene turistene jakter på.

Total tilstedeværelse

Slik Hansen fremstiller det, er det kundens, eller gjestens, mulighet til total tilstedeværelse som vil være avgjørende for hvorvidt de intense øyeblikkene faktisk kommer. Og de er jo ikke det samme for alle.

– Alle turistopplevelser handler om hva som er meningsfylt for den enkelte gjest. Det å «være i et øyeblikk», «være totalt til stede» avhenger av en del faktorer. Hver enkelt gjest skaper sin egen opplevelse. Ingen andre kan gi turisten gåsehudøyeblikk – de skaper han selv.

– Men vi kan hjelpe til ved å kjenne til, og oppfylle, noen forutsetninger for tilstedeværelsen. Vi kan prøve å hjelpe kundene våre aktivt til å oppleve gåsehud, gjennom å forstå hvordan den skapes, påpeker Hansen.

Hun påpeker at gleden ved å oppleve vill Svalbard-natur med ett kan ødelegges om gjestene fryser, er redde eller usikker på hvordan de skal oppføre seg.

– Slik jeg ser det må man rett og slett være sensitiv overfor hvem man har med seg, ta hensyn til kulturelle forskjeller, tradisjoner og andre ting som kan spille inn på gjestenes opplevelse av helheten og av øyeblikkene, sier Hansen.

Avhengig av hjelp

Episoder fra Hansens forskning forteller noe om mangfoldet og utfordringene, og kanskje ikke minst hvilke hensyn som bør eller må tas. Folk er forskjellige, som en samtale mellom en storbyboer fra London og et garvet friluftsmenneske fra Norge, viser:

Når storbymennesket forteller at hun neppe ville ha overlevd i Svalbards villmark uten hjelp og informasjon fra profesjonelle, så innrømmer guiden at hun nok også ville ha fått store problemer med å klare seg på egen hånd i London.

Guidens kunnskap om turistens bakgrunn kan med andre ord være vesentlig. De to vil helt sikkert ha ulike gåsehudøyeblikk, enten de var på Svalbard eller i millionbyen.

– Dette forteller hvor viktig oppmerksomhet, tilbakemeldinger, kommunikasjonen underveis og også observasjoner er. Sånn sett er jo hver eneste tur et lite forskningsprosjekt for arrangørene. De må se hva som funker og hva som ikke funker – og for hvem, presiserer Ann Heidi Hansen.

– Ingen grupper er like, ingen tur er lik. Vi må innse at det å gi folk opplevelser er en profesjon. Og jo mer kunnskap vi har om hvordan opplevelser skapes, jo bedre kan vi bli til å tilrettelegge for at gjestene våre får minneverdige opplevelser mens de er her.

Hansen mener Nord-Norge fortsatt har et stort uutnyttet potensiale når det gjelder bearbeidingen i form av meningsfylte opplevelser.

– I opplevelsesøkonomien må vi være opptatt av mening for den enkelte. Vi må fortsatt gi god service, men å gi de som besøker oss wow-opplevelser som de vil huske resten av livet, krever litt mer.

Årets varme og tørre sommer ville normalt gitt en rask utvikling av vegetasjonen i fjellet og tidlig fall i kvaliteten på beiteplantene. Det går ut over lammenes vekst.

Men slaktevekten på høstens lam er nesten ett kilo over normalen.

Slakterisamvirket Nortura rapporterer om gode slaktevekter på lam fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge, mens slaktevektene i nord er mer på det jevne.

Snø ga friskt beite

– De gode slaktevektene kan skyldes at det mange steder var bra med snø i fjellet i vår og dermed tilgang på friskt beite etter hvert som snøen smeltet, sier professor Øystein Holand ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Han har sett på årsakene til de noe uventet gode lammevektene.

Selv om våren kom tidlig i fjellet, var siste del av juni kjølig og førte til at vegetasjonsutviklingen ikke gikk for fort i første del av beitesesongen. Nedbøren, ofte i form av ettermiddagsbyger og med store lokale variasjoner, ser ut til å ha vært tilstrekkelig og noenlunde jevnt fordelt gjennom beitesesongen.

– Dette bidro til at planteveksten holdt seg godt ut over i beitesesongen, sier Holand.

– I fjellområder der sauen kan forflytte seg oppover i takt med den friske vegetasjonen, vil tilgangen på kvalitetsfôr vare til ut i tidlig september, og resultere i god vekst for lammene, forklarer Holand.

Da setter normalt høsten inn. Plantene begynner sine vinterforberedelser og lagrer næringsstoffer i røttene, og kvaliteten på beiteplantene synker.

Varmen påvirker sauen

Varme perioder kan også virke direkte på sauens beitevaner. På varme dager med lite drag i lufta er sauen lite lysten på å beite og legger seg til i skyggen. Det reduserer fôropptaket.

– De gode vektene tyder imidlertid på at sauen klarer å kompensere for dette gjennom et mer aktivt beitesøk tidlig og seint på døgnet når temperaturen er betydelig lavere, sier Holand

Lammene fikk en god start

– Også vekstforholdene året før kan virke inn på årets lammevekter, hevder Holand. Fjorårets grovfôrproduksjon var jamt over god, noe som ga grunnlag for innefôring med rundballer av høy kvalitet vinteren 2013/2014.

– Søyene var derfor i godt hold ved lamming, og lammene var fine ved beiteslipp. Lam i godt hold ved slipp er avgjørende for ei god utnytting og god vekst på beite i fjellet, avslutter Holand.

I noen områder av Chicago i USA er kriminaliteten skyhøy, og ungdom med vanskelige oppvekstvilkår er svært utsatt for å bli dratt inn i den.

Men en sommerjobb med oppfølging reduserer risikoen for å bli arrestert for voldskriminalitet med hele 43 prosent, viser en ny amerikansk studie.

Effekt i over et år

Det skulle ikke mer til enn en deltidsjobb på 25 timer i uka, i åtte uker, for å hjelpe ungdommene.

Effekten varte i over et år.

– En sommerjobb kan kanskje også bidra til å forebygge vold blant norske ungdommer, sier Christer Hyggen, forsker ved NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

I Norge er sommerjobb et vanlig tiltak for ungdom som står i fare for å falle utenfor, men det er første gang han har sett forskning som undersøker om sommerjobben faktisk hjelper. Han har lest den nye studien og synes den er solid.

Voldelig nabolag

Sara Heller ved University of Chicago fulgte i overkant av 1600 ungdommer fra 13 skoler.

De 14-21 år gamle elevene bodde i områder av Chicago som er hardt rammet av voldskriminalitet, der nesten én av fem er arbeidsledige og hver tredje familie lever under fattigdomsgrensa.

Rundt én av fem ungdommer hadde blitt arrestert tidligere, og like mange hadde vært offer for kriminalitet.

Nesten alle var afroamerikanere. Afroamerikansk ungdom blir arrestert for vold fem ganger så ofte som hvite amerikanere.

Ungdommene endret seg

En del av ungdommene fikk delta i et sommerjobbprogram, og arbeide med alt fra å stelle i parker til å jobbe på kontor, til rundt 58 kroner timen. Det tilsvarer lovens minstelønn for ansatte over 18 år.

De ble fulgt opp av mentorer på arbeidsplassen, hver mentor hadde ansvaret for ti ungdommer. Halvparten fikk i tillegg hjelp til å takle tanker, følelser og oppførsel gjennom tanketrening basert på kognitiv atferdsterapi.

16 måneder etter sommerjobben var det ingen forskjeller i hvor mange som ble arrestert for voldskriminalitet mellom dem som bare jobbet og dem som jobbet og samtidig fikk tanketrening. Mens de som ikke jobbet, altså i langt større grad ble arrestert. Det tyder på at det å ha en jobb i seg selv kan være verdifullt.

Og ettersom effekten av sommerjobben varte så lenge, handler det sannsynligvis ikke bare om struktur i hverdagen og mindre tid til lediggang, skriver forskeren.

Jobberfaringen forandret ungdommene.

Vet ikke hvorfor

Annen forskning har vist at det skal langt mer til enn en jobb for å holde unge unna kriminalitet, men det er stort sett studier av ungdommer som allerede har kommet skjevt ut.

Sommerjobben i Chicago virket ikke forebyggende på andre typer kriminalitet, som narkotikakriminalitet eller vinningskriminalitet. Dette kan skyldes at det er ulike årsaker til hvorfor unge utøver vold og stjeler.

Studien gir ikke svar på hva det var ved sommerjobben som hjalp ungdommene, men forskeren foreslår noen mulige årsaker.

Vold handler om hvordan du reagerer i møte med andre mennesker, og manglende selvkontroll og impulsiv aggresjon er vist å henge sammen med voldskriminalitet.

Arbeidslivet kan gi sosial kompetanse, og lære de unge ferdigheter som selvstendighet og impulskontroll, eller å håndtere konflikter, tanker og følelser på en bedre måte.

Ettersom tanketrening ikke gjorde større utslag på kriminalitetsstatistikken enn det å bare jobbe, betyr kanskje ikke evnen til å takle følelser og tanker så mye for voldskriminalitet. Men det kan også bety at ungdommene fikk den samme treningen gjennom kontakt med andre på jobben.

Noen som bryr seg

Nye jobbferdigheter og kontakter i arbeidslivet kan også ha bidratt.

Og det at det at en voksen brydde seg, kan være viktig.

Mentoren kan ha spilt en sentral rolle, tror Christer Hyggen, som jobber med ungdomsforskning i Norge.

Norske undersøkelser viser at unge som har hatt vanskeligheter og klart å hente seg inn igjen, ofte takker enkeltpersoner som har fulgt dem opp.

– Den som de har kunnet ringe eller besøke når de har hatt det vanskelig. Den som har sett ungdommen som et individ, med utfordringer og med ressurser, sier Hyggen.

En uoversiktlig verden

Også når slike enkeltpersoner er offentlig oppnevnte kan de ha stor betydning. I flere kommuner har det vært «loser», som fungerer som veiledere for unge i en uoversiktlig verden, forteller han.

– Denne typen oppfølging kan kanskje også forebygge vold. I stedet for å slå først, ringer du noen og diskuterer problemene, sier Hyggen.

Han tror også at strukturen og forutsigbarheten som en jobb gir, er bra for unge.

Det kan likevel være en utfordring å vite hvem som kan ha nytte av slike forebyggende programmer, mener han.

Selv om det er andre forhold i USA, med fattige nabolag med svært mye voldskriminalitet, tror Hyggen funnene fra Chicago er overførbare til Norge.

Så mange som én av tre unge norske menn har blitt siktet for lovbrudd en eller flere ganger. Men dagens ungdom har mindre utagerende atferd enn før, og er mer lovlydige enn tidligere generasjoner, ifølge NRK.

– Viktig å føle at du betyr noe

I Norge anbefaler Det kriminalitetsforebyggende råd sommerjobb, og sommerjobb som tiltak finnes i mange norske kommuner.

– Prosjektet Ny GIV tilbyr sommerjobb først og fremst for å forhindre frafall fra videregående skole og lette overgangen til arbeid. Men det kan hende at en sommerjobb har positive effekter på ungdommers tilhørighet til samfunnet generelt, sier Hyggen.

En slik tilhørighet tror han er viktig for å unngå at unge bruker vold.

– Det å oppleve å mestre en jobb, å føle at man bidrar og betyr noe kan gi økt selvverd og muligens direkte eller indirekte bidra til mindre vold, sier Hyggen, men legger til at han ikke har sett forskning som viser dette.

Referanse:

Heller, S.B.: Summer jobs reduce youth violence among disadvantaged youth. Science, 5. desember 2014.

Facebook. Twitter. Snapchat. Instagram.

Listen over sosiale medier har vokst i løpet av de siste tiårene. Det samme har bruken. Det har fått alarmklokkene til å ringe flere steder. Mange mener vi isolerer oss fra venner og bekjente når vi bruker de sosiale mediene.

Antropolog Stefana Broadbent fra UCL Digital Anthropology i London er ikke enig. Hun mener Internett gir mange muligheter til å skape sterkere bånd mellom mennesker.

– De sosiale mediene gjør at folk kan bryte ut av isolasjonen institusjoner og arbeidsplasser skaper. Mens vi er på arbeidsplassene våre, kan vi kommunisere med omgangskretsen vår, sier hun.

Du kan se Stefana Broadbent holde en TED-talk om emnet:

Snakker bare med fire til seks venner

Flere sosiologer mener at forskjellige faktorer tyder på at det store forbruket av sosiale medier har gjort at vi isolerer oss fra offentligheten og våre bekjente.

Den gjennomsnittlige Facebook-brukeren har for eksempel omkring 120 venner, men snakker bare med fire til seks av dem. Dessuten viser tidligere undersøkelser at 80 prosent av alle telefonsamtaler går til et av fire mennesker.

Stefana Broadbent mener vi ikke blir mer isolert fra hverandre.

– Ser vi på hvem som bruker de sosiale mediene og hvorfor de gjør det, finner vi en enorm utvikling av sosialitet, sier hun.

Ring kjæresten i arbeidstiden

Antropologen nevner hverdagshistorier hvor de sosiale mediene har hatt en positiv innvirkning på sosiale relasjoner.

Blant annet et par som har flyttet til Brasil, men som fortsatt spiser middager med familien sin via Skype.

– Med Internett har vi fått en enestående mulighet for å kontakte familie og venner, selv om vi ikke er fysisk hos dem, sier hun.

Flere bedrifter har valgt å blokkere medarbeidernes adgang til de sosiale mediene. Stefana Broadbent mener denne utviklingen negativ for det sosiale livet vårt.

– Man frykter at medarbeideren kaster bort tiden på de sosiale mediene. De forsøker å bestemme over medarbeidernes oppmerksomhet. Da blokkerer de for en større intimitet mellom mennesker, sier hun.

Lært opp til å fokusere på arbeidet

Broadbent peker på at vi for om lag 15 år siden ikke hadde noen kontakt med våre bekjente i arbeidstiden. Det ble til en sosial norm, mener hun.

– Vi plasserer barna våre i institusjoner der de læres opp til å være borte fra familien sin i mange timer. Skolen etterligner livet i en bedrift, med møtetider, skjemaer og teambuilding-øvelser. Vi er derfor vant til å rette oppmerksomheten vår mot det stedet vi er, sier hun.

Alle bruker SMS

Ifølge forskeren ble normen etablert allerede for 150 år siden, med den industrielle revolusjon.

Før det arbeidet folk hjemme, og der kunne man være sosial med familien sin. Men fordi de reiste ut, stoppet kontakten med familien i det daglige arbeidslivet.

Det har endret seg med internett, mener Broadbent.

Hennes tidligere studier viser at om lag 50 prosent av de som har mulighet til det, sender private e-poster i arbeidstiden, aller mest omkring klokken 11.

75 prosent har private telefonsamtaler, og 100 prosent sender private SMS. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

«Vekkeklokken» som skrudde på romfartøyet ble utløst klokken 21 lørdag kveld. New Horizons har vært i dvale under store deler av den lange ferden. Signalet om at systemene var påskrudd og i orden nådde imidlertid ikke jorden før klokken 3.30 søndag.

Sonden som skal utforske Pluto er så langt unna at radiosignaler som reiser med lysets hastighet, bruker fire timer og 25 minutter på å nå jorden.

Romsonden skal i sommer passere tett forbi Pluto og sende nærbilder av overflaten hjem. I motsetning til de åtte store planetene i solsystemet har fjerne Pluto aldri hatt besøk av et romfartøy, og forskerne har store forventninger til ferden.

Pluto ligger i det såkalte Kuiperbeltet ytterst i solsystemet vårt, og har vært regnet som et mysterium siden den ble oppdaget i 1930. Forskerne har hatt vansker med å finne en forklaring på hvorfor en miniplanet med en diameter på omkring 2.300 kilometer eksisterer i området utenfor kjempeplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. I 1992 oppdaget astronomene imidlertid at Pluto ikke var alene, men at det finnes mange små planeter i denne regionen.