Archive for September 6, 2014

4G nå større enn 3G

Netcom melder i dag at bruken av 4G-hastigheter har for første gang passert 3G-hastighetene i deres nett.

Selskapet var først i verden med 4G-hastigheter, og lanserte det nye nettet allerede i 2009. Siden den tid de har de sørget for dekning i 170 norske kommuner, skriver Netcom i pressemeldingen. Dette dekker cirka 65 prosent av befolkningen.

Bred dekning, moderne utstyr og fantastiske surfeopplevelser er forklaringen bak tallene, sier Netcom, og påpeker at svært mange nordmenn har smartmobiler og nettbrett som kan bruke 4G-hastigheter.

– Vi er i gang med tidenes dekningsløft, og dette er en stor milepæl for oss, sier Jon Christian Hillestad, teknisk direktør i NetCom, i pressemeldingen.

Netcom påpeker at både de og deres kunder er opptatt av å være tidlig ute med nye teknologier. De lover også gode hastigheter for de delene av landet der 4G-nettet foreløpig ikke er utbygd – størstedelen av Netcoms 3G-nett har den raskeste teknologien som finnes i dag, 42 Mbit/s-standarden.

Tidligere i sommer gikk også startskuddet for 4G-surfing på t-bane-tunellene i Oslo, der Netcom har samarbeidet med Telenor og Tele 2 om utbygging.

Videre utbygning av 4G stod i sentrum da Netcom bekreftet at de kjøpte Tele 2 i juli. Det loves 4G-dekning for 98 prosent av befolkningen innen utgangen av 2016.

Hvem har skrevet forskningsartikkelen?

Akademisk karriere knyttes i økende grad til å forfatte artikler i mer eller mindre prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter.

Resultatet er at artikler i for eksempel Science eller Nature kan ha både 10, 20 og 40 forfattere.

Men hvem er egentlig forfatterne bak artikkelen?

Mer kan bli feil

Når akademisk framgang måles i antall publiserte forskningsartikler, kan det være lett gjøre feil. Om for eksempel feil forsker belønnes, kan det føre til at forskning stagnerer.

Gert Helgesson og Stefan Eriksson har i sin bok sett nærmere på problemene som følger i kjølvannet av de mange artikkelforfatterne.

Innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er det fortsatt nokså vanlig å forske på egenhånd eller i små grupper. Men innen naturvitenskap og medisin er samarbeid i store grupper blitt det normale.

Men på alle forskningsområder har antall forfattere bak vitenskapelige artikler økt de siste årene, konstaterer Gert Helgesson i et intervju med den svenske nettavisen Curie. Han er dosent i medisinsk etikk ved Karolinska institutet og en av forfatterne bak boken Publiceringsetik.

– Dels har det økte antallet forfattere med faktiske endringer å gjøre, at forskningen er blitt mer kompleks og at flere må samarbeide. Men samtidig kan man også se for seg at det har med økt press å gjøre, med belønningssystemer og merittering.

Regler følges ikke

Å publisere vitenskapelige artikler anses i dag som avgjørende for en forskerkarriere.

Jobber og akademiske titler knyttes til antall publiseringer. Det samme gjelder penger som deles ut til mer forskning.

I en svensk spørreundersøkelse blant nydisputerte medisinere, innrømmet for eksempel nesten halvparten av de spurte at arbeidet deres inneholdt artikler med personer på forfatterlisten som ikke burde ha stått der, om publikasjonsetiske regler hadde vært fulgt.

Ifølge Helgesson kan det handle om at lederen for en forskningsgruppe får stå som medforfatter på alle artikler fra gruppen, uten virkelig å ha deltatt. Eller at kjente forskere føres opp som medforfattere til artikler, i håp om at det øker muligheten for publisering i de riktige tidsskriftene.

Vancouverreglene

Vancouverreglene er de mest kjente reglene for medforfatterskap i vitenskapelige artikler.

Reglene ble i utgangspunktet utviklet for medisinsk forskning, men anvendes i dag også innenfor naturvitenskap og noen ganger innenfor samfunnsvitenskap.

Fire krav må være oppfylt for at en forsker skal kunne oppføres som medforfatter til en artikkel. For eksempel må vedkommende ha gitt et substansielt bidrag til idéen og designet bak forskningen, innsamlingen av data eller analysen og tolkningen av dataene.

Selv om en slik regel kan høres enkel ut å praktisere, er det springende ordet her selvfølgelig ”substansielt”.

Hvor skal Rosetta lande?

Med en bredde på bare fire kilometer kan kometen med det underlige navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko virke som en ubetydelig prikk i verdensrommet.

Likevel har romforskere verden over for tiden øyene skarpt rettet mot nettopp denne kometen. Etter ti års reise har romsonden Rosetta nådd frem dit, og om få måneder sender den ut en landingsmodul som skal foreta verdenshistoriens første landing på en komet.

Det store spørsmålet er imidlertid hvor på kometen landingsmodulen Philae skal plante sine tre bein. 

Den farefulle manøveren ble nylig drøftet på et møte i Frankrike, og forskerne har nådd frem til fem mulige landingssteder.

– Prosessen med å velge et landingssted er ekstremt kompleks og dynamisk. Etter hvert som vi kommer nærmere kometen, vil vi kunne se flere og flere detaljer, noe som vil påvirke den endelige beslutningen om hvor og når vi kan lande, sier Fred Jansen fra Rosetta-prosjektet i en pressemelding fra den europeiske romorganisasjonen ESA.

Slik velges landingsstedet

Romsonden Rosetta klarte 6. august i år å manøvrere seg inn i bane rundt 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Fra en avstand på omkring 100 kilometer har instrumentene allerede samlet inn detaljerte opplysninger om den.

En spesiell utfordring, når det gjelder å velge landingssted, er at usikkerheter i navigasjonen gjør at man må velge ut en ellipseformet sone på en hel kvadratkilometer.

For hver enkelt landingssone må forskerne vurdere:

Vil landingsmodulen kunne opprettholde jevnlig kontakt med Rosetta?

Hvor vanlige er hindre som store kampesteiner, dype sprekker eller bratte skråninger?

Er det nok lys til solcellene?

Første landing på en komet

– Det er første gang man gjør noe slikt. De stedene vi har valgt som kandidater, antas å være teknisk mulige på grunnlag av en foreløpig analyse av fly-dynamikken og andre sentrale spørsmål – for eksempel minst seks timers dagslys per rotasjon og et flatt terreng.

– Alle stedene har selvfølgelig potensial til unike vitenskapelige oppdagelser, sier tyske Stephan Ulamec, som leder prosjektet for landingsmodulen.

Tre av kandidatene (B, I og J) ligger på den mindre delen av kometen, mens de to siste (A og C) finnes på den store delen.

ESA regner med at Philae vil bli utløst fra «moderskipet» i november.

Deretter vil den folde ut de tre beina, som skal sørge for en myk landing på kometen. En harpun blir avfyrt for å forankre modulen, siden tyngdekraften fra kometen er veldig svak.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Overgrep i barndommen kan gi fedme som voksen

Å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen gir en markant økt risiko for å utvikle fedme som voksen. Det viser en studie som er utført av forskere ved Karoliska Institutet i Sverige. 

Studien er en stor analyse av 23 tidligere utførte studier, og omfatter totalt 112 000 deltagere. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Obesity Reviews. 

- Studien viser tydelig at vanskelige livshendelser setter spor som viser seg først mye senere i livet, sier Erik Hemmingsson, forsker ved institutt for medisin og leder for overvektssenteret ved Karolinska Universitetssykehus i Huddinge.

Psykiske og fysiske overgrep

Sammen med kolleger har han regnet seg fram til at risikoen for fedme var 34 prosent høyere hos voksne som ble utsatt for overgrep som barn, enn hos andre voksne. 

Oppdelt i ulike typer overgrep, viser studien at fysiske overgrep i barndommen økte risikoen for fedme med 28 prosent. Seksuelle overgrep økte risikoen med 31 prosent. De som hadde opplevd følelsesmessige overgrep, fikk 36 prosent høyere risiko for fedme enn andre. Barn som hadde blitt utsatt for generelle overgrep, fikk 45 prosent høyere risiko for fedme i voksen alder.

Størst påvirkning hadde alvorlige overgrep, som økte risikoen med 50 prosent. Moderate overgrep økte risikoen med 13 prosent.  

– Dette tyder på en årsakssammenheng, der overgrepene er årsak til fedme, uttaler Erik Hemmingsson. Tidligere studier har vist at lav selvfølelse for barn spiller en rolle for utvikling av fedme som voksen. 

Påvirker appetittregulering, søvn og fluktmekanismer

Hvordan henger så traumatiske barndomsopplevelser sammen med fedme?

En teori går ut på at stressende barndomsopplevelser øker risikoen for fedme via psykologiske og emosjonelle faktorer. Denne modellen er også nettopp publisert. 

Mekanismene bak forløpet inkluderer økt stress, negative tanke- og følelsesmønstre og dårlig psykisk helse. Tidligere studier viser også at lite søvn kan forårsake fedme. 

- Disse faktorene har i sin tur påvirkning på appetittregulering, forstyrrelser i forbrenningen, fluktmekanismer, søvn, økt utsatthet for betennelser, påvirket immunforsvar og konsentrasjonsevne. Dette legger forholdene til rette for utvikling av fedme, sier Hemmingsson. 

Men han presiserer at det selvsagt finnes flere årsaker til fedme. Tidligere studier har blant annet vist at barn arver fedme. 

- Ikke alle som utsettes for overgrep utvikler fedme, og alle med fedme har ikke vært utsatt for overgrep. Vi skal også huske at overgrep mot barn er vanligere enn vi tror og behøver å løftes fram i lyset, sier han. 

For stort fokus på matinntak og mosjon

Hemmingsson håper at den nye forskningen kan være med på å bryte ned de mange fordommene som finns om overvektige.

- Fedme kommer an på utrolig mye mer enn at man har spist for mye og mosjonert for lite, ifølge våre studier, sier han.

Han mener vi i dag har et altfor ensidig bilde av både årsaken til og behandling av fedme, der vi nesten utelukkende snakker om kosthold og mosjon. 

For eksempel viser en annen, ny studie at amming kan redusere risikoen for fedme hos barn.

– Våre nye studier indikerer at vi må ha en mye mer helhetlig tilnærming til både behandling og forebygging av fedme, der vi inkluderer individets oppvekst samt psykologiske aspekter mye mer. Det handler for eksempel om selvbilde, tankemønster, følelsesmessige stressfaktorer og psykisk dårlig helse.

Hemmingsson mener det derfor kan være behov for psykoterapi eller kognitiv terapi for å oppnå effekter som påvirker fedmen. 

Kilde: 

Erik Hemmingsson, Kari Johansson m. fl.: Effects of childhood abuse on adult obesity: A systematic review and meta-analysis, Obesity Reviews. 

Erik Hemmingsson: A new model of the role of psychological and emotional distress in promoting obesity: conceptual review with implications for treatment and prevention. Obesity Reviews. 

Tøffere kamp for fast jobb

De fleste av oss ønsker å ha en sikker jobb med gode arbeidsforhold. Samtidig vil vi heller ha en midlertidig jobb enn null jobb.

Dette er et av dilemmaene som diskuteres etter at regjeringen foreslo økt adgang til midlertidig ansettelse. De vil at arbeidsmiljøloven skal endres slik at arbeidsgivere generelt kan ansette personer i inntil ni eller 12 måneder.

Forslaget fra Frps arbeidsminister Robert Eriksson er på høring, med frist 25. september.

– Regjeringen omtaler endringen som en «oppmyking». LO kaller det «en bombe», sier Karen Modesta Olsen, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Fleksibilitet

– Hver gang det foreslås slike endringer, viser frontene seg mellom høyre- og venstresiden. Høyresiden roper på mer fleksibilitet – for arbeidsgivere – mens venstresiden er bekymret for økt usikkerhet for arbeidstakere, sier Olsen.

Én av ti er midlertidig ansatt i Norge. De fleste finner vi innenfor hotell og restaurant, undervisning og helsesektoren.

I dag er midlertidig ansettelse tillatt når arbeidsoppgavene er midlertidige; når «arbeidets karakter tilsier det», som det heter i arbeidsmiljøloven. Forslaget fra regjeringen innebærer en endring i begrunnelse for bruk av midlertidig tilsetting.

– Det er sannsynlig at en slik endring vil føre til økt bruk av midlertidig ansettelser, sier Olsen.

Er skeptisk

Olsen er skeptisk til om forslaget også vil føre til flere faste ansettelser og økt sysselsetting, slik regjeringen ønsket.

– Forskning og erfaringer fra andre land sår tvil om det, sier hun.

– Vi kan i stedet ende opp med et todelt arbeidsmarked hvor noen har gode, faste jobber og andre veksler mellom ledighet og usikre jobber.

En nylig publisert doktoravhandling som sammenligner nordiske land, viser at blant dem som har en midlertidig jobb i Norge, får 55 prosent fast jobb i løpet av ett år. Til sammenligning er tallet for Sverige 34 prosent. Reguleringen av midlertidig ansettelser er mer liberal i Sverige.

– Vi ser at det er flere midlertidig ansatte i Sverige (16 prosent), og de får sjeldnere fast jobb, sier NHH-professoren.

Stillingsvern rundt faste jobber

Dette er tegn som tyder på en todeling av arbeidsmarkedet, mener Olsen, hvor noen grupper er forbeholdt de faste jobbene. Aller tydeligst ser vi slike todelte arbeidsmarkeder i en del søreuropeiske land, hvor deler av arbeidsstyrken har små utsikter til faste stillinger.

– Et sterkt stillingsvern i kombinasjon med liberal tilgang til midlertidige ansettelser, kan virke slik at det stenger noen ute. Dette er en av farene ved å liberalisere tilgangen til midlertidig tilsetting.

– Vi vet at i Norge får midlertidige ansatte – allerede med dagens – relativt ofte en fast jobb. Midlertidig ansatte ser ikke ut til å være «låst inne», og de er også ganske fornøyde med sine jobber, selv om disse objektivt sett ofte er dårligere med hensyn til lønn og utviklingsmuligheter, sier Olsen.

Dette kan henge sammen med hvilke forventninger vi har, og utsiktene for fast jobb. En midlertidig jobb kan være en god sjanse heller enn et onde, fordi det kan lede til en fast jobb senere.

– Vil økt adgang til midlertidig ansettelser føre til økt sysselsetting?

– Dette er en forlokkende tanke. Så langt kan vi ikke finne studier som viser dette.

– Enklere tilgang til midlertidig tilsetting vil antakelig gjøre at det blir flere midlertidige jobber, men det er usikkert om det også vil føre til økt sysselsetting og flere faste stillinger.

Kunsten, mener Karen Modesta Olsen, er å finne en balanse i reguleringene som hindrer et rigid arbeidsmarked. Alle ønsker å få svake grupper integrert i arbeidsmarkedet, men det er ikke sikkert den foreslåtte endringen er løsningen.

Her gir forskerne torsken støt

Universitetet i Tromsø, høsten 2012. En torsk ligger helt stille i en plastrenne i et vannkar. Den er bedøvet, i søvn. Elektroder er festet til hodet og halen. Elektrodene i halen sender strømpulser inn i fisken. De utløser nerveceller i huden som er følsomme for smertepåvirkning – nosisepsjon.

Bakgrunnen for forsøket er at forskerne er uenige om nosisepsjon hos fisk faktisk kan gi en opplevelse av ubehag, av smerte. For å finne ut av det, må forskerne først vite mer om hvordan nosisepsjon behandles i fiskehjernen.

- Dette forsøket peker ut en ny vei å gå for å undersøke dette hos fisk og andre dyr, sier Øyvind Aas-Hansen ved NOFIMA i Tromsø. Han har ledet forskningsprosjektet, som viser at torskehjernen reagerer med overraskende stor tidsforsinkelse etter smertepåvirkning. Hos pattedyr med avanserte hjerner og i menneskehjernen er større tidsforsinkelse av de innkommende nervesignalene knyttet til at de blir behandlet på mer avanserte måter.

- Selv om tidsforskjellen er større hos fisk enn hva som tidligere er målt, kan ikke denne studien fortelle oss om fiskehjernen er i stand til å oppleve en følelse av ubehag ved smerte, slik som hos pattedyr og menneske, understreker Aas-Hansen. Likevel mener han at funnene er så interessante at de bør undersøkes videre.

Elektroder under huden

Den nye metoden går ut på å måle nervesignalene i hele hjernen til fisken.  Istedenfor å åpne kraniet og plassere elektroder direkte på hjernen, festet Aas-Hansen og kollegene hans elektrodene rett under huden på hodet til fisken.

- Metoden er enkel, og krever for eksempel ikke kirurgi. Den gjør det også mulig å kartlegge responser i hele hjernen på en gang, sier Aas-Hansen til forskning.no.

Fastende og bedøvet

Forsøksfiskene var femten velvoksne torsk, oppdrettet på forsøksstasjonen til NOFIMA i Kårvik på Ringvassøya.

Fra forsøksstasjonen ble de fraktet 20 kilometer sørover til Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Der fikk de svømme i en stor tank. Før forsøkene startet, svømte de fem døgn uten å bli fôret.

- Slik kunne vi være sikre på at målingene ikke ble forstyrret på grunn av forskjellige prosesser i kroppen som maten setter i gang. Denne fasten er derfor standard framgangsmåte. For en kaldtvannsfisk er ikke dette så dramatisk som det kanskje høres ut som, sier Aas-Hansen

Strenge etiske krav gjorde det nødvendig å bedøve torskefiskene før forsøkene startet. Bedøvelsen var nøye utvalgt, slik at den ikke skulle stanse nerveimpulsene til fiskehjernen.

Torskene fikk også et muskelavslappende stoff som gjorde at de beveget seg mindre. Muskelrykninger kunne nemlig også gitt forstyrrende nerveimpulser.

Plastrenne med sjøvann

Dessuten var det viktig at fisken lå rolig under forsøkene. Den ble nemlig plassert i en plastrenne i et kar. Der ble den spent løst fast med metallbånd, polstret med en fuktig klut.

Så fikk fisken en silikontube i munnen. Ut av tuben rant sjøvann med oksygen, slik at gjellene ble gjennomstrømmet hele tida. Vannet inneholdt også bedøvende stoffer, slik at fisken ikke skulle våkne igjen under forsøkene. Vannet forsvant ut gjennom gjellene og ned i renna på undersiden av fisken.

Korte strømstøt

På oversiden måtte nemlig fisken være tørr. Ellers kunne de to elektrodene som skulle måle strømmene i hjernen kortsluttes av saltvannet. Elektrodene var festet på linje bak hverandre mellom øyene til fisken med en centimeters avstand.

Så ble to andre elektroder festet til hver side av halen med borrelås. Gjennom disse elektrodene gikk de elektriske støtene som skulle utløse smertefølerne i huden til torsken og dermed nervesignalene videre til fiskehjernen.

Støtene kom i form av raske pulser, tusen ganger i sekundet sammenhengende i tre hundredels sekund. Så målte forskerne hjernesignalene fra elektrodene på fiskehodet.

Stadig sterkere strøm

Forskerne begynte forsiktig med en strømstyrke på bare to milliampére. Det er så sterkt at et menneske bare ville kjenne det som en svak dirring i hånden. Så økte de strømstyrken helt opp til det firdobbelte, 20 milliampére. Det ville de fleste mennesker oppleve som smertefullt. Likevel ville strømmen vært ufarlig.

Fisken var jo bedøvet, og kjente ingenting. Det skapte litt problemer for forskerne. Hadde de kunnet observere om fisken faktisk reagerte på strømmen ved å prøve å trekke seg unna, så kunne de vært sikrere på at opplevelsen var sammenlignbar med det vi ser hos et menneske.

Likevel valgte de å ta utgangspunkt i grensene for smerteopplevelse hos mennesker. Og den nye forsøksmetoden ga to interessante funn.

Overraskende lang forsinkelse

For det første registrerte forskerne nervesignaler så seint som opptil et kvart sekund etter strømstøtene. Så lang forsinkelse er aldri målt i lignende forsøk tidligere.

- Enkelt kan man si at det skjer en forsinkelse av nervesignalene hver gang de passerer fra en nervecelle til den neste. Jo lengre tid det tar, desto flere nerveceller har vært involvert underveis, sier Aas-Hansen.

- Vårt forsøk tyder på at de kraftigste strømstøtene, som mest sannsynlig utløste nosisepsjon, altså smerteimpulser i nervene, behandles annerledes i torskehjernen enn vanlige sansestimuli fra de svakere strømmene, fortsetter han.

Aas-Hansen tar likevel forbehold om at tidsforsinkelsen er adskillig kortere enn tilsvarende hos mennesker og pattedyr.

Langt flere responser

For det andre ble det påvist langt flere responser i torskehjernen enn i tidligere studier av andre fiskearter.

- Trolig er dette en gevinst av den nye metoden, som undersøker responser i hele hjernen på en gang. Vi tror at det høye antallet responser gjenspeiler at smertepåvirkningen behandles i ulike deler av fiskehjernen samtidig, sier Aas-Hansen.

- Dette er interessant, fordi flere fiskeforskere har pekt på at fiskehjernen kanskje behandler smertepåvirkning i andre deler av hjernen enn det som er kjent for pattedyr. At andre deler av hjernen gjøre denne jobben, er for eksempel påvist hos fugler, fortsetter han.

Må sammenligne med andre dyr

I fagmiljøene er det fortsatt sterk strid om fisk virkelig kan oppleve ubehaget ved smerte. Kanskje blir det aldri mulig å få noe sikkert svar på dette spørsmålet, mener Aas-Hansen. Likevel er målinger av nervereaksjoner i hjernen til fisken et første nødvendig skritt for å få vite mer.

Skal resultatene tolkes videre, trengs flere studier, med fisk i helt våken tilstand. Slike forsøk må også kombineres med egne atferdsstudier av fisken. Da kan man se etter andre responser og kanskje mer forsinkede responser, som kan knyttes til smerteopplevelsen hos fisk. Til slike eksperimenter stilles det imidlertid strenge etiske krav.

Forskerne vil også trenge systematisk innhenting av lignende kunnskap fra andre dyrearter med ulik hjerneutvikling. Dette kan gi kunnskap om hvordan utviklingsnivået til hjernen henger sammen med ulike dyrs evne til å oppfatte verden bevisst.

- Først da kan man si om responsene vi ser hos fisk og andre dyr, virkelig er det man for pattedyr kan knytte til en bevisst opplevelse av smerte, understreker Aas-Hansen.

Referanse:

Stian Ludvigsen et.al: Evoked potentials in the Atlantic cod following putatively innocuous and putatively noxious electrical stimulation: a minimally invasive approach, Fish Physiology and Biochemistry, DOI 10.1007/s10695-013-9834-2

Bladlusa – en sugende sukkerbombe

Budsjettkutt, trivsel og SAKS

SAKS-prosessen

Fagforeningene får ikke delta på dialogmøtene

De representerer tusenvis av ansatte, men fagforeningene får hverken plass rundt bordet eller på tilhørerbenken når KD inviterer til dialogmøter.

Uniforum

– Lite aktuelt med NTNU-fusjon

Høgskolen i Volda er blant høgskolene som skal på kunnskapsministerens dialogmøte i Molde om mulige strukturendringer i sektoren, men rektor Per Halse ser ikke for seg sammenslåing med NTNU.

Universitetsavisa

Drøfter hvem som er den beste partneren

Bør NTNU slå seg sammen med høgskoler i Midt-Norge, eller er sammenslåing med andre teknologiske høgskoler rundt om i landet en bedre idé?

Universitetsavisa

Pressen på gangen under dialogmøtene

Samtalene om det som kan bli tidenes reform i utdannings-Norge skal skje bak lukkede dører.

Universitetsavisa

Ønsker lokal sammenslåing

NTNUs ledere har diskutert mulige partnere for sammenslåinger i to dager. Mange ønsker seg tettere integrasjon med Sintef og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Universitetsavisa

Krever at Stortinget må involveres i storfusjon

En hastesammenslåing av universiteter og høyskoler i Nord-Norge må ha Stortingets godkjennelse, mener Trond Giske.

Forskerforum

Slaget om Narvik

Narviks problem er bare det at både Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetet i Nordland (UiN) er på frierføtter. Mens universitetene gjerne vil ha Narvik for seg selv, vil Narvik ha alle.

Forskerforum

Vestlands-universitet lagt død

I stedet satser partnerne i UH-Nett Vest på å konkretisere et videre samarbeid rundt oppbygging av felles grader og bygge stordriftsfordeler innenfor en konsortium-modell.

På Høyden

Savner debatt om hvem HiOA skal samarbeide med

Ledere på lærerutdanningen savner konkrete utspill og ideer om hvem Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal samarbeide med.

Khrono

–––––––––––––––

Økonomi

HiOA må stramme inn livreima

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) må kutte 50 millioner fra budsjettet.

Universitas

Får 330 000 kroner i året for å studere

Ved Krigsskolen får studentene lønn mens de tar bachelorgrad. – Du får deg et sjokk hvis du begynner bare for å få lønn, sier kadett Thor Henrik Rusdal.

Universitas

Studentkrav koster 1,9 milliarder

Hvis studentene skal få et lån de kan leve av, trenger de 40 000 kroner mer i året, mener Norsk Studentorganisasjon. – Det vil kunne gå på bekostning av studiekvaliteten, hevder Høyre.

Universitas

Gir BI stryk for dårlig studiekontrakt

BI-studenter blir møtt med en urimelig studiekontrakt, mener Forbrukerombudet.

INSIDE

–––––––––––––––

Studentlivet

Krever kjønnspoeng på studier

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsker at universitetet skal innføre kjønnspoeng på studier der ett kjønn er representert med under 25 prosent.

Universitas

Studentledere i tvil om niqab

Både ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Oslo (UiO) er studenter med niqab blitt nektet undervisning. Likevel har ikke studentlederne tatt stilling til hodeplagget.

Universitas

Niqab-studenten slutter på HiOA

Bioingeniøstudenten som møtte opp til studiestart ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med heldekkende slør, har bestemt seg for å slutte allerede før hun har begynt.

Khrono

Bekymret over dopsalg på Gløshaugen

– Urovekkende, det bør bort med en gang, sier velferdsdirektør Espen Munkvik.

Universitetsavisa

–––––––––––––––

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse

Hver femte norske student opplever alvorlige psykiske plager

Omfanget er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Det viser en ny undersøkelse om studenters helse.

Universitas

– Studenter er en utsatt gruppe

– Tallene fra undersøkelsen føyer seg inn i en lang rekke forskningsresultater som viser at studenter er mer utsatte enn resten av befolkningen, sier Kristian Kise Haugland i Mental Helse Ungdom.

Universitas

Ikke fornøyde med Høies helsesvar

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil gi kommunene mer penger til lavterskeltilbud for å bedre studentenes psykiske helse. Det er ikke nok, mener studentledere.

Universitas

– Dette må vi ta tak i

Velferdstingsleder Anne Finstad mener flink pike-syndromet forklarer dobling av psykiske helseplager hos kvinnelige studenter.

Universitetsavisa

– Helse-Høie bruker psyke-pengene feil

- Pengene burde gå rett til institusjonene og samskipnaden, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Universitetsavisa

Trondheim på topp

Ingen er mer fornøyd med studiebyen sin enn Trondheims-studentene, men byen scorer også høyest på ensomhet.

Universitetsavisa

–––––––––––––––

Folk

Grønt lys for NTNU-stipendiat

UDI har snudd og Narjes Jafariesfad får bli i Norge. – Nå kan vi planlegge jobb, barn og mange år i Norge, sier hun.

Universitetsavisa

Må ut innen to uker

De iranske forskernes talskvinne, NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash, må forlate Norge innen to uker.

Universitetsavisa

UiBs første akademiske flykning

Han er Universitetet i Bergens første Scholar at Risk. Nå har kona og sønnen kommet seg ut av Iran – og naturgeografen kan snakke om sine erfaringer med å være forsker under prestestyret.

På Høyden

17 nye æresdoktorar ved Universitetet i Oslo

Heile 17 personar blei utnemnde til æresdoktorar ved Universitetet i Oslo på årsfesten i Universitetets aula 2. september. Dei meste kjende var forfattaren Siri Hustvedt, The Guardian-redaktøren Alan Rusbridger og superformidlaren Hans Rosling.

Uniforum

Rundt tall for NTNUs fremste numeriker

Professor Syvert P. Nørsett ved Institutt for matematiske fag ble hedret med besøk fra resten av verdenseliten på sin 70-årsdag.

Universitetsavisa

– Varsler sin avgang på verst tenkelige tidspunkt for HiOA

Professor Åge Johnsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mener rektors varslede avgang kommer på verst tenkelige tidspunkt for høgskolen. Kari Toverud Jensen har varslet at hun ikke tar gjenvalg som rektor i 2015.

Steinar Stjernøs kravliste til ny rektor

Det finnes noen få der ute som er gode nok til å bli ny rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men disse vil ikke stille til valg, mener professor Steinar Stjernø.

Khrono

–––––––––––––––

Bergenserne inntar Oslo

NHH får lokale i Oslo

Norges Handelshøyskole (NHH) leiger undervisings- og kontorlokale i Drammensveien 44.

Paraplyen

Universitetet i Bergen får kontor i Oslo

Det er viktig å være nær beslutningstakerne, mener rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), som presenterte nyheten på allmøtet for organisasjonsprosjektet.

På Høyden

–––––––––––––––

Ymse

Tre av ti er skeptiske til akademisk fridom

34 prosent av dei spurte er ueinige eller delvis ueinige i at tilsette ved universitet og høgskular bør stå heilt fritt til å ytra seg.

Uniforum

Doktorkandidat fekk avslag på nynorsk omslag

Universitetet i Oslo (UiO) har gitt beskjed om at omslaga skal vera anten på bokmål eller på engelsk. Det var meldinga Eli Bjørhusdal fekk frå Akademika forlag då ho bad om å få bruka det nynorske fakultetsnamnet på omslaget til doktoravhandlinga si.

Uniforum

1 900 flere p-poeng på ti år

Ingen har økt publiseringsraten sin som NTNU. Men er det et kvalitets- så vel som et kvantitetstegn?

Universitetsavisa

– Språksamlingane treng ein spesialsydd finansieringsmodell

– Språksamlingane og museumssamlingane treng ein spesialsydd finansieringsmodell. Det meiner Venstre-leiar Trine Skei Grande er blitt endå klarare etter at språksamlingane er i ferd med å bli skvisa ut av Universitetet i Oslo (UiO).

Uniforum

Kven skal betale for statistikken?

Høge prisar på offentlege registerdata trugar kvaliteten på norsk forsking. – Vi treng ein gjennomgang av heile systemet for statistikkhandtering, seier Marianne Aasen i Ap.

Forskerforum

– Forskningssamarbeid med Russland vil bli vanskeligere

Konflikten mellom Russland og Vesten har allerede fått konsekvenser for norsk-russiske prosjekter.

Forskerforum

Universitet og høgskular isolert av hackarar

Telefonsystemet til heile den norske utdannings- og forskingssektoren blei slått ut av hackarar, gjennom eit såkalla DDOS-angrep.

På Høyden

Ny forskerskole for bedre velferd

Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland har gått sammen om å skape en forskerskole for helse, velferd og utdanning. Hensikten er å sikre god velferd også i framtiden.

Universitetet i Stavanger

BI høster positiv oppmerksomhet i Kina

Handelshøyskolen BIs MBA-program i Fudan høster positiv omtale i et av Kinas aller største online radioprogrammer. Podcasten passerte nylig nedlastning nummer én million.

INSIDE

Nytt forskningssenter for tarmkreft ved Oslo ​Universitetssykehus

Sykehusets nye K.G. Jebsen senter for tarmkreft er åpnet.

Oslo ​Universitetssykehus

Fann dinosaur på storleik med Boeing-fly

Forskarane oppdaga dei fossile restane av det gigantiske dyret i provinsen Santa Cruz sør i Argentina i 2005, men har brukt årevis på dei massive utgravingane.

Først torsdag denne veka blei det oppsiktsvekkjande dinosaurfunnet presentert i det vitskapelege tidsskriftet Scientific Reports:

Estimert vekt: 65 tonn – sju gonger meir enn Tyrannosaurus Rex.
Estimert lengd: 26 meter – på storleik med eit fly av typen Boeing 737

77 millionar år gamal

Eksemplaret i Argentina tilhøyrer arten «dreadnoughtus schrani», ein av dei største dyra som ein kjenner til at har levd på jorda.

Den trampa rundt med sine kolossale føtter på jorda for 77 millionar år sidan (øvre kritt alder).

– Drednoughtus Schrani var ufatteleg stor. Den vog like mykje som 12 afrikanske elefantar, eller sju T-rex, seier Kenneth Lacovara, som leiaren av utgravingane til CBS News.

Berre halsen måler 11,3 meter og halen 8,7 meter, ifølgje forskarne sine utrekningar.

Enda var ikkje dinosauren fullvaksen, avslører anatomiske undersøkingar av skjelettet.

«Den fryktlause»

Artsnamnet «dreadnoughtus schrani» betyr «den fryktlause» på norsk

Trass i namnet, bestod kjempen sitt kosthald av planter.

Aldri før har det vore mogleg å gjera så sikre estimat av storleiken til eit så stort landlevande dyr. Heile 70 prosent av skjeletter er funne i relativt god forfatning.

Funnet, gjort av amerikanske og argentinske forskarar gir ny innsikt om korleis dinosaurane såg ut og evolusjonshistoria deira, skriv tidsskriftet Scientific Reports.

Hjemmeværende elitemødre produserer samfunnets vinnere

– Hjemmeværende finansfruer opplever at verden er et røft sted hvor barna deres må beskyttes. De setter opp et sterkt skille mellom det kalde finansmiljøet mennene deres jobber i, og de menneskelige verdiene de selv ser som det viktigste.

Det sier sosiolog Helene Aarseth, som har intervjuet en gruppe kvinner og menn det finnes lite forskning på: den rike eliten i Norge.

De ble bedt om å fortelle om hverdagslivet sitt, uten at forskeren presset dem inn på bestemte temaområder.

– På den måten fikk jeg innsikt i hvordan disse menneskene selv ser sin verden. Jeg er ikke opptatt av å avsløre fordreide virkelighetsoppfatninger eller felle moralske dommer. Jeg ser på den følelsesmessige bakgrunnen for valget om å hoppe av karrieren og konsentrere seg om barna, sier Aarseth.

Menneskene hun har intervjuet lever tett på den globale finanskapitalismens innerste vesen. Hun har spurt om hva det er som driver dem?

- Dette kan gi økt innsikt, ikke bare i denne gruppens livsprosjekt, men også i viktige dynamikker i det samfunnet vi lever i, sier hun. 

Fra jurist til yogalærer

For kvinnene Aarseth har snakket med, er det svært viktig å lage et hjem som er en trygg og god base for barna. I de 13 familiene hun har snakket med, er ni av kvinnene hjemmeværende på fulltid, eller har en liten deltidsjobb som gjør det mulig for dem å alltid være hjemme når barna kommer fra skolen. Studien blir publisert i kommende nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Nesten alle mødrene tok en prestisjefylt utdanning i jus eller økonomi, og hadde høystatusjobber før de fikk barn. Da barna kom, innså de at det var andre verdier enn karriere som var viktigst for dem:

Som en av dem forteller: 

“Så, plutselig, da jeg fikk barn, så var det noe somvåknet i meg følte jeg: «hva er de viktige tingene i livet?». Og det var for meg slett ikke om disse rederne tjente penger eller ikke. Jeg tenkte bare: Jeg er heltuinteressert!”

Flere av kvinnene har deltidsjobber som er lette å kombinere med å være hjemme når barna kommer fra skolen, og som har med mennesker å gjøre, for eksempel coach eller yogalærer.

Andre snakker om at de valgte helt feil utdanning i utgangspunktet, og at de kunne tenke seg å være sykepleiere eller jobbe i barnehage. Men de ser ikke poenget med å ta en slik jobb nå, med tanke på at lønna ville være en dråpe i havet i forhold til det mannen tjener.

Skilsmisse et ømtålig tema

Kvinnene er også stolte av å være hjemmeværende mødre, og vektlegger hvor lykkelig de ble av å hoppe av karrieren.

– Men de som har eldre barn, snakker om at de gjerne skulle hatt en vei tilbake til yrkeslivet nå som barna ikke trenger like mye oppfølging. Da prøver de seg for eksempel på studier i kunsthistorie eller andre humanistiske fagretninger, forteller Aarseth.

Det svært få av kvinnene kom inn på, var faren for skilsmisse.

– Det norske likestillingsidealet tilsier at kvinner skal ha sin egen inntekt, og vi mangler lover som sikrer kvinner som har valgt å ta seg av hjemmet, ved en eventuell skilsmisse. Noen av kvinnene i mitt materiale er nok sikret gjennom for eksempel familiearv, men ikke alle. Jeg tolker det at bare to av kvinnene nevnte uroen ved dette som at det var for ømtålig til å snakke om, sier forskeren. 

Velger nabolag tidlig

Kvinnene Aarseth har snakket med legger vekt på at barna skal bli godt rustet for å klare seg i den globale konkurransen som voksne. For å klare det, trengs mye trygghet og skjerming i barndommen, mener de.

– Det handler ikke bare om det som skjer innenfor hjemmets fire vegger. Også nabolaget er nøye utvalgt, ofte allerede før kvinnene fikk barn. De har valg et område med tett nabonettverk. Barna løper inn og ut av hverandres hus, og mødrene forteller at alle får være med å leke, forteller Aarseth.

I nabolaget er alle like, og mange av foreldrene legger vekt på at barna ikke skal vite hvor mye penger de har.

– De signaliserer at her er vi opptatt av sunne og hele mennesker, og alle er like bra. Her får de hjelp av nabolaget, siden de bor i et område hvor en eksepsjonelt høy levestandard framstår som normal, kommenterer forskeren.

Produsere vinnere

Barna går ikke på skolefritidsordning, og mor bruker ettermiddagen på å være sammen med dem når leksene gjøres.

– Det er særlig tydelig hos de mødrene som har barn med et eller annet problem, som ADHD eller en hørselsskade. De bruker absolutt ikke dagene på å sitte på kafé! De går helt opp i det å tilrettelegge for at barnets spesielle behov ikke skal begrense deres muligheter. Det er et intensivt moderskap med tett oppfølging og mye omsorg og empati, forteller sosiologen.

Samtidig er det klart at målet er å produsere nye vinnere.

– Det er ikke det at de stiller så ekstremt høye krav til barna, men «hvis du har evner som tilsier at du kan få seks, så bør du faktisk strebe etter den sekseren.» Foreldrene tar det for gitt at barna skal utenlands for å studere og få en internasjonal karriere.

Far får ordne seg selv

Kvinnene går altså fullt og helt opp i barna sine.  De ser dette som en viktig og krevende jobb. Disse kvinnene er ikke hjemme for å gå og rydde eller vaske gulv. De har vaskehjelp og kanskje en au pair eller to for å stelle huset.

– Middagen står klar når barna kommer fra skolen, tilpasset trening og kamper. Fedrene får ordne seg selv – kanskje bare med en kald pølse ved kjøkkenbenken, forteller Aarseth.

På ukedagene lever far sitt eget liv på jobben. Resten av familien kan ikke legge opp livet etter når han kommer hjem, for det vet man aldri når skjer, forteller kvinnene.

Det emosjonelle presset veier tyngst

Flere av mennene i Aarseths materiale understreker at det er helt nødvendig for familien at kona er hjemme, fordi de selv jobber så mye.

– Men ikke alle jobber så mange timer i uka. Noen er investorer og kan komme og gå litt. Advokater kan melde om opptil 60 timers arbeidsuke. Men 60-timers arbeidsuker er ikke uvanlig blant akademikerpar som jeg har intervjuet tidligere. De forteller at det er mulig å få hverdagen til å gå rundt, med to krevende jobber. Selv med barn, og uten au pair eller vaskehjelp, sier Aarseth.

Hun mener derfor at det ikke først og fremst er arbeidspresset i finanselitejobbene, men det emosjonelle presset som veier tyngst for det valget disse parene tar når de blir foreldre:

– Mens middelklassen ofte har jobber de opplever som givende, forteller kvinner og menn i denne studien om et hardt og nådeløst arbeidsmiljø. Som en motvekt mot dette, velger mødrene å investere enormt mye i familielivet. På sikt spiller dette arbeidet på lag med det harde arbeidslivet: Mange av disse barna gjør det godt på skolen, og vil innta samme posisjon i klassesamfunnet som foreldrene når de blir voksne.

Ingen tid til syke barn

Både mennene og kvinnene i studien understreket motsetningen mellom nådeløsheten i arbeidslivet og det varme hjemmet hvor de menneskelige relasjonene vektlegges.

Et av parene Aarseth intervjuet hadde noen år tidligere fått en datter med en alvorlig hjertefeil. To dager gammel måtte hun gjennom en potensielt livstruende operasjon. Men pappa var ikke til stede på sykehuset: Han måtte til Zurich for å redde en kontrakt på 20 millioner kroner. Heldigvis ble både kontrakten og datteren reddet.

– Selv om han egentlig ønsket å bli på sykehuset, opplevde han ikke at han hadde noe valg. Han måtte legge følelsene til side, og konsentrere seg om jobben. Og selv om denne situasjonen er ekstrem, står de som jobber i finansbransjen overfor lignende situasjoner hele tiden. Derfor opplever disse parene det som nødvendig at kona skaper det humane rommet som mannen kan komme hjem til og være hele mennesker, sier forskeren.

Jo tøffere konkurranse, jo større lengsel etter varme

– Men er det ikke sånn at mange kvinner har lyst til å være hjemme når de får barn? Kan forskjellen være at disse kvinnene har økonomi til det?

– Det kan hende, og framstillingen av verden som røff stemmer overens med for eksempel Kari Stefansens forskning på arbeiderklassefamilier, som ofte ønsker å vente lenger med å sende barna i barnehagen enn det middelklassen gjør. Akademikerforeldre jeg har intervjuet er mindre bekymret for at barna deres ikke skal tåle møtet med omverdenen.

– Jeg mener imidlertid det henger sammen med at de ikke opplever verden utenfor familien som like nådeløs som eliteparene jeg nå har intervjuet. Kanskje er dette noe av grunnen til at det norske likestillingsprosjektet ser ut til å ha en særlig appell hos akademiker-middelklassen, sier Aarseth.

– Men kanskje forteller dette også om en sammenheng mellom likestillingsprosjektet og arbeidslivet: Jo tøffere konkurranse og mindre menneskelige forhold i arbeidslivet, jo større blir kanskje lengselen etter en skjermet oase? 

Drømmen om et annet liv

I helgene blir far del av familien igjen. Målet er å forlate jobben klokka 14 på fredag, og komme hjem til ferdigpakket bil. Så reiser familien til hytta på fjellet når det er vinter, og til sjøen om sommeren. Fedrene forteller at i helgene jobber de ikke i det hele tatt. Riktignok er de på nett hele tiden – men de får raskt unna forespørslene fra jobben, forteller de.

– Fedrene inntar en tradisjonell rolle som søndagspappa. De understreker det bekymringsløse og ansvarsfrie i helgene, og hengir seg til lek og kos.

Mange av mennene Aarseth intervjuet drømte om å hoppe av jobbkarusellen når de bare hadde sikret økonomien. Men en sikker økonomi betyr noe annet for disse mennene enn for folk flest.

– De var veldig bekymret for økonomien, og kunne for eksempel snakke om at de måtte jobbe litt ekstra en periode for at familien skulle ha råd til en tur til New York. Det virker litt rart når familien for eksempel eier en rekke eiendommer, sier Aarseth.

Hun mener usikkerheten henger sammen med det nådeløse kjøret i arbeidsmiljøet. Markedet kan svikte, eller man kan gjøre en feil og miste alt.

Drømmen til de norske finansmennene ligner på det konene deres har gjort: De kan tenke seg å studere kunsthistorie, trene barneidrett, kanskje skrive bok, og drive med noe som har med mennesker å gjøre. Når de bare har tjent nok penger.