Forrige uke ble det kjent at Outracks, et oslobasert selskap som lager verktøy som tilatter kryssplattform-utvikling av mobil- og webapplikasjoner, får inn 20 millioner kroner i nye midler fra Northzone og Alliance Venture.

Vi ble naturligvis nysgjerrige på både hva pengene skulle brukes til, og ikke minst hvordan det står til med verktøyene til Outracks, og hvorfor utviklerne av applikasjoner burde følge med.

Vi tok turen ned til selskapets kontorer sentralt i Oslo, og satte oss ned med de tydelig entusiastiske og snakkesalige herrene Remi Pedersen og Bent Stamnes, som gledelig fortalte om historien bak Outracks.

– Selskapet ble offisielt gründa i 2011, det teamet som startet det opp jobbet også sammen tidligere, med demoprosjekter og lignende. Flere av de som startet hadde vært innom Falanx og ARM i Trondheim. Jeg selv jobbet der, jeg var den første ansatte i Falanx etter gründerne, forteller Remi Pedersen til digi.no.

– Mange av de som jobber her nå var en del av demoteamet der, de lagde de første grafikkdemoene.

Fra Trondheim til Oslo

Grunnleggerne av Outracks er Anders Knive Larssen og Morten Daniel Fornes, som etter hvert bestemte seg for å flytte virksomheten ned til Oslo.

– Anders og Morten hadde gode ideer og bra teknologi, det begynte med de to, og nå er vi 15 mann her. Vi flyttet ned fra Trondheim for halvannet år siden. Det er enklere å gjøre business her nede.

– Vi har de siste årene stort sett sittet i kjelleren og programmert. Vi har fått påpekt fra utenlandske investorer at det er en veldig nordisk tilnærming – gjemme seg bort lenge, lage avansert teknologi, og så plutselig «poppe opp». Vi har snudd på det en del det siste året, prøver å være mer utadvendte! Det var skikkelig startup først, folk lå i soveposer på kontoret. Det er det som er fett med det!

– Eller, etterpå, når det er over, så er det fett, skyter Bent Stamnes inn. – Litt som det var på The Gathering for ti år siden. Man tenker tilbake på det.

Stadig sultne

Det er hele tiden svært tydelig at menneskene i Outracks er opptatt av utfordringer, av å stå på egne bein og skape noe genuint nytt. Røttene i demoscenen er tydelige, både Remi og Bent refererer ofte til «gamle dager», og vi merker at følelsen av å være uavhengig og i tett kontakt med brukerne står i sentrum hos selskapet.

– Har du en god ide og driv, er det mye morsommere å begynne på noe eget, sier Pedersen, og fortsetter:

– Det handlet om grafikk hele tiden, både på grunn av vår opprinnelige interesse – demoscene, spill, men også på grunn av GPU-utvikling. Det er det som falt mest naturlig. Kryssplattform kom nesten automatisk ut av det. Alt er kryssplattform i dag, og det er morsomst å løse ting for første gang.

– Problemstillingen er reell, det er haugevis av GPUer, DirectX, OpenGL, Metal, du sitter og tenker at man må løse det samme problemet om og om igjen. Hva hvis vi finner en abstraksjon som gir mening? Og der har vi vært veldig flinke. Vi har folk som har laget GPU-er, folk som har laget GPU-drivere, som har laget spill. Det vi driver med er ekte, knallhard koding, forteller Bent Stamnes.

Pedersen er enig: – Jeg har kodet GPU-drivere selv, og det er så kjipt å skrive den samme koden om og om igjen, du har ikke lyst å bygge alt fra grunnen av. Samtidig er jeg såpass gammeldags at jeg er redd for å gi fra meg kontrollen.

– Vi er blitt sammenlignet med spillmotorer, men vår løsning lar deg gjøre mer enn det. Det skal være så enkelt å eksportere til iOS, til Android og til WebGL. Du får med det du trenger og ingenting mer. Samtidig kan du gå inn og detaljstyre. Er det noe i vårt abstraksjonsnivå du ikke liker, kan du bare gå inn og endre på det. Det du har skrevet er det du har skrevet.

Hele nøkkelen og grunnlaget for Outracks er kryssplattformutvikling, og vi lurer på hvilke plattformer som er først og fremst i fokus først og fremst, og hvorfor. Bent Stamnes forteller:

– Hovedfokuset er de store mobilplattformene, åpenbart, og WebGL/HTML5. Det er de som får mest teknisk oppmerksomhet og medieoppmerksomhet. Det er der vi ser betabrukerne våre er mest aktive. Det er flere nyere mobilplattformer, nye webbaserte ting, man har Chrome OS, Firefox OS, for eksempel. Når det gjelder massemarkedet er det imidlertid de to store og WebGL som gjelder. De fleste går der hvor det er størst marked. Folk går stort sett først ut på iOS og porter til Android, eller omvendt.

Hvor viktig er WebGL?

– Det ble veldig mye viktigere for et par uker siden, da Apple bestemte seg for å begynne å støtte det!

– Plattformen ellers har gått en veldig lang vei. Man har prøvd å standarisere 3D på web flere ganger, men denne gangen har det jo funket. Per i dag, hvis jeg skulle nå hele verden med et eller annet, så hadde jeg ikke basert meg kun på WebGL. Støtten er fortsatt litt varierende, men et lite steg i fremtiden ser jeg ingen annen måte å gjøre det på. WebGL er definitivt den enkleste måten å få feit grafikk i browseren på, sier Remi Pedersen.

Bent Stamnes fortsetter: – Det er viktig å huske at mange prosjekter forandrer seg underveis. Noen kunder starter å utvikle på iOS og bytter til Android på et tidspunkt. Andre lager en nettkampanje og bestemmer seg for å ha noen interaktive elementer, spill-elementer, og der kommer nøkkelen inn – du trykker bare på et annet «export target». Poenget er at det bare virker.

– Det er så mye enklere å komme i gang. Første gang jeg brukte verktøyet vårt, Realtime Studio, for å bygge noe for en Android-enhet, så var det lettere å lage noe der enn å laste ned den offisielle SDK-en! Installasjonsprosessen tar fem ganger så lang tid, man må laste ned tre forskjellige pakker og banne seg gjennom det. Hos oss laster du ned en pakke, klikker OK på en plugin, så kjører det, nevner Pedersen.

Mange bruksområder

Med såpass mye snakk om grafikk og visuelle elementer, er det lett å anta at Outracks kun fokuserer på spill og underholdning, noe som er langt fra sannheten, mener Remi.

– Grafikk kan brukes til alt, ikke bare underholdning. Man kan visualisere grafer, aksjekurser, visualisering av statistikk til apper. En app trenger ikke fancy grafikk, men ting kan bli veldig mye mer sexy med det. Mye mer interessant, mye mer brukervennlig. Vi ser på alt der grafikk har noe for seg. Spillutvikling er det segmentet der grafikkverktøy har kommet lengst, for alle andre retninger er det vanskelig å utnytte grafikk på en fornuftig måte. Selvfølgelig, du kan plukke opp Unity-motoren og gjøre andre ting med det også, men du når det punktet der du kjenner at det jeg gjør nå er for langt unna målet til kunden.

– Vi er sterke på å gi support, og det kommer vi til å fortsette med. Open source-entusiaster spør hvorfor de skal bruke nok et priopretært verktøy, og vi sier at språket er jo der. Om vi mot formodning skulle gå dukken, vil det fortsatt finnes, lover Bent.

Remi er enig: – Fordelen med å eksportere til andre språk, til Javascript eller C++, er at selv om vi skulle opphøre å eksistere så kan folk fortsette å bruke de samme verktøyene. Vi føler at det er en veldig ærlig modell sammenlignet med «runtime-tyranniene» som er der ute.

– Et eksempel er jo Flash på Android, det var greia for en tre år siden, så forsvant det plutselig. Og da falt hele selskaper i grus. Det er ikke noe vi ønsker. I verste fall kan du eksportere alt til C++ eller Javascript og fortsetter der du slapp. Og vi kommer alltid til å ha en gratisversjon av verktøyet som ikke er begrenset. Den vil alltid eksistere.

Hva får du hvis du velger å betale for verktøyet, hvor mye fordeler får betalende brukere?

– Det blir opp til oss å finne ut i løpet av det neste året. Vi skal ikke prate for mye om det, men vi ser for oss flere plattformer, flere plugins, flere verktøy. Men en god, åpen versjon er viktig for å trekke inn folk. Det er svært få her som ville giddet å teste et nytt verktøy hvis det ikke var gratis, sier Pedersen.

Lyse utsikter

Mens vi er inne på penger, dere fikk jo nettopp en betydelig investering. Hva betyr det for fremtiden?

– Det er viktig å nevne at det er ikke de første pengene vi henter, vi har fått inn penger før, men det viktigste nå er rett og slett at vi får inn litt ro. De to som har kommet inn nå er Nordens største. Det er store, store fond som har uttrykt at dette har de tro på og de vil være med. Så vi får ro, vi får rom for å rekruttere mer, hente inn flere av de som vi kanskje har siklet på en stund, men som har vært litt usikre, forteller Bent.

– Det er ikke at det har vært en utrygg arbeidsplass tidligere, sier Remi, men fordelen nå er at vi har fred til å fokusere på produkt ene og alene. De folkene vi ser på vil også få en bedre følelse i magen. Dette er trygt, dette går det an å satse på. Vi har det tross alt ganske trygt i Norge, og folk tør sjelden å gå fra det trygge og satse på en startup. Så nå kan vi tilby tryggheten også.

– Ro er en ting, men vi vet nøyaktig hva vi skal lage, og nå har vi midlene til å kunne gjennomføre det. En av tingene vi jobber veldig hardt med er Mac-versjonen av verktøyet, vi skal ha en gratisversjon, og vi kan bruke tid til å legge til verdi til den versjonen vi skal selge. Vi kan også bruke tid til å finne en betalingsmodell som er human. Vi skal ikke fremmedgjøre noen.

Når ønsker dere å gå kommersielt?

– Vi har en intern ønsketekning, som vi ikke helt vil gå ut med enda, men vi vet at vi ønsker å gå ut med en mye mer åpen beta mot slutten av året, avslutter Bent Stamnes.

Det finnes flere klienter for å fjernstyre Windows- og Mac-maskiner fra mobile enheter, som nettbrett og smartmobiler.

Blant de mer profilerte er Parallels, som fra før har latt oss kjøre Windows på Mac, og som også i fjor lanserte en elegant iPad-applikasjon for fjernstyring av datamaskiner.

Nå slipper Parallels en splitter ny versjon av Parallels Access-programvaren sin, og denne omfatter nå både iPhone og Android (både mobil og nettbrett). Det vil si at programmet gir oss temmelig omfattende kontroll over datamaskinen via en liten mobilskjerm.

Versjon 2.0 av programvaren legger også til støtte for pålogging over Facebook, noe som gjør paringen av datamaskin og mobil enhet mye enklere. Man trenger bare å laste ned den relevante applikasjonen på mobilen, samt et lite program på datamaskinen, og oppsettet går ganske automatisk derfra.

iOS-versjonen får også en innebygd filutforsker, og det er støtte for mikrofon, slik at man kan bruke programmer som innebærer mikrofonbruk via Parallels.

Det finnes flere løsninger som gjør det enklere å navigere seg gjennom Windows eller Mac OS, man bruker dobbel- og trippeltapping for å utføre spesifikke funksjoner, det finnes muligheter for zoom og høyreklikking ved trykk med to fingre.

Parallels er gratis å teste i to uker, men utover det krever programmet et abonnement. Det koster 140 kroner for ett helt år, eller 21 kroner per måned.

For å differensiere seg fra konkurrentene introduserer Parallels også et bedriftsabonnement, der IT-ansvarlige kan styre hvor mye tilgang til datamaskiner de forskjellige brukerne får og tilpasse kontoene etter behov.

Parallels Access 2.0 krever iPhone 4s eller nyere, iPad 2/iPad mini eller nyere, samtlige med iOS 7, eller de fleste moderne Android-mobiler og nettbrett som kjører Android 4.0 eller nyere.

Skytjenester er i ferd med å gå fra «hype» til prefererte løsning for mange. Spesielt de siste par år har vi merket en holdningsendring hos IT-ledere som uttrykker at de nå først ser på muligheten for skybaserte tjenester framfor tradisjonelle løsninger ved nyanskaffelser. Det er en generell trend mot økt industrialisering innen IT, og her er skytjenester sammen med offshoring viktige drivere. Både infrastrukturtjenester (IaaS), plattformtjenester (PaaS) og programvaretjenester (SaaS) har betydelig vekst. Ifølge oppdaterte tall fra Gartner vokser nå markedet for skytjenester til bedriftsmarkedet med 17,3 prosent årlig, og forventes å nå en totalomsetning på 294 milliarder dollar i 2018.

Ifølge den samme undersøkelsen er totalmarkedet for SaaS-løsninger i 2018 anslått til å nå 53 milliarder dollar – en tredobling i forhold til 2012. Det største område i volum er CRM-løsninger der Gartner spår at over 50 prosent av totalen vil bli levert på en cloud-basert plattform i 2018. På ERP-området går utviklingen noe saktere. Forrester Reserarch estimerer at andelen skybaserte løsninger innen ERP vil være 16 prosent av total-markedet i 2015, men også dette området vokser betydelig fremover.

Norske programvareleverandører, inkludert selskaper som Visma, Software Innovation, SuperOffice og andre, utvikler og introduserer SaaS-alternativer til sine tradisjonelle «on-premesis»-løsninger. Skybaserte leveransemodeller representerer helt nye forretningsmodeller og en betydelig utfordring for programvareleverandørene og deres partnere.

For det første representerer SaaS en helt annen inntektsmodell. Tradisjonelt har programvareleverandøren kunnet tatt betalt for lisensen «up-front» ved installasjon og hatt gode, løpende vedlikeholds-inntekter i tillegg. SaaS baserer seg på en transaksjons-modell der kunden betaler ved reelt forbruk – det innebærer blant annet betydelig endring for likviditeten i programvareselskapene. Riktignok ser vi selskap som prøver å etablere varianter av «up-front»-betaling også for sine skybaserte tjenester, men dette tror vi i Core Group ikke vil kunne bli en varig modell.

Videre representerer distribusjonsmodellen for SaaS-løsninger en betydelig globalisering av konkurransebildet for programvaremarkedet. Mange norske programvareleverandører er i dag enten lokale eller «multi-lokale» (opererer i et begrenset antall markeder) og har hatt en viss beskyttelse gjennom verdien i lokal leveranse og representasjon. Med internett som leveranseplattform er et globalt marked tilgjengelig for leverandørene, og konkurransen forsterkes. Nye leverandører som er «født i skyen», kommer inn på markedet i et raskt og økende tempo. Vi ser av våre analyser at denne konkurransen også bidrar til redusert betalingsvillighet i markedet – prisene presses.

Også behovet for tjenester endres med skyløsninger. Det vil fortsatt være behov for tjenester – men det vil i stor grad være en annen type kompetanse og tjenester som etterspørres. Behovet for generell teknisk kompetanse knyttet til installasjon, vil reduseres kraftig, mens kompetanse knyttet til integrasjon mellom løsninger fortsatt vil være attraktivt. Vi ser tydelige signaler i markedet på at betalingsvilligheten er på vei ned for generell teknisk kompetanse, og at programvareleverandører og deres partnere nedskalerer denne typen tjenester.

For partnerne til programvareleverandørene er overgang til skybaserte løsninger ofte en enda større utfordring. Mange har bygget sin tjenesteportefølje på tekniske konsulenttjenester og applikasjons-tilpasninger knyttet til «on-premesis»-løsninger. I en skybasert verden blir dette mindre relevant. I tillegg har partneren ofte hatt et gode inntektsbidrag fra provisjoner og vedlikeholds-inntekter fra programvaresalget. Dette bildet endres dramatisk med en skybasert forretningsmodell, og vi forventer å se mange partnere som ikke tidsnok evner å endre sin forretning, og som vil slite.

Markedet etterspør SaaS-løsninger i økende grad, og vi forventer betydelig vekst også i det norske markedet. Utviklingen vil ikke gå like fort på alle applikasjonsområder. Bransjespesifikke krav og myndighetsreguleringer er blant annet med på å skape etableringshindre, og de gjør enkelte områder mindre attraktivt for globale aktører. Men trenden er klar, og det blir interessant å følge med videre på hvordan norske programvareselskap takler denne omstillingen – det er helt sikkert at vi kan vente oss store endringer hos de som lykkes, men også frafall i markedet av dem som «sover i timen».

Nettlesere som Chrome og Firefox har lenge gitt brukerne tilgang til eksperimentelle funksjoner som lar oss teste kommende nyheter og forbedringer – på bekostning av generell stabilitet og trygghet.

Nå følger Microsoft etter, og åpner en tilsvarende utviklerkanal for Internet Explorer.

Testversjonen krever at du bruker Windows 7 eller 8.1, og den kan ellers kjøre ved siden av og uavhengig av vanlig IE11-installasjon. Den har alle funksjoner og muligheter som en vanlig versjon av nettleseren, men støtter samtidig alle nyheter som IE-teamet ønsker å rulle ut til testversjonen.

Blant nyhetene som introduseres i denne første utgaven av utviklerkanalen er langt bedre spillstøtte. Først og fremst støtter Internet Explorer nå spilling i nettleseren via en spillkontroller, for eksempel en Xbox 360-gamepad. Microsoft bruker en Atari-spillsamling og spillet Hover.IE som eksempel på titler som passer sammen med en spillkontroller.

Samtidig forbedres spillytelsen via bedre WebGL-funksjonalitet, samt støtte for noen nyere grafikkteknologier (for eksempel 16-bits teksturer).

Det loves mange flere testversjoner fremover.

Satellittbildeleverandøren DigitalGlobe, som leverer bilder til både velkjente karttjenester og helt andre typer aktører, kunngjorde i forrige uke at selskapet har fått tillatelse fra U.S. Department of Commerce om å selge det selskapet omtaler som satellittbilder med markedets høyeste kvalitet.

Ifølge Reuters, som omtaler nyheten, skal selskapet umiddelbart kunne selge bilder med 40 cm oppløsning. Til nå har grensen vært på 50 cm.

Men i august skal DigitalGlobe sende opp en ny satellitt, Worldview 3. Seks måneder etter oppskytningen skal selskapet kunne selge de første bildene med 31 cm oppløsning. Også selskapets kommende GeoEye-2-satellitt skal kunne fotografere med samme oppløsning. Hver av de to satellittene vil kunne fotografere 680 000 kvadratkilometer i døgnet.

DigitalGlobe har dog fått tillatelse til å selge bilder med 25 cm oppløsning til alle kunder, men har foreløpig ikke satellitter som støtter så høy oppløsning.

Microsoft har i alle fall siden 2010 krevd royalties fra en mengde leverandører av Android-enheter for patenter som Microsoft eier. Men selskapet har aldri vært villig til å offentliggjøre noen komplett oversikt over hvilke av selskapets patenter som berører Android-baserte enheter. Noen av de aktuelle patentene har likevel blitt avslørt i forbindelse med rettssaker mot selskaper som ikke har godtatt Microsofts betingelser, blant annet Barnes & Noble i 2011.

Men nå kan det se ut som at Microsoft hemmelige patentliste har blitt avslørt. Det kinesiske handelsdepartementet har gitt ut blant annet et dokument som inneholder en oversikt over 310 Microsoft-eide patenter, hvorav mange som angivelig berører Android eller Android-baserte enheter. Utgivelsen ser ut til å ha skjedd allerede i april, men omtales først nå av Ars Technica.

Det går fram av kunngjøring til handelsdepartementet at utgivelsen er en del av departementets redegjørelse i forbindelse med antitrust-gjennomgangen og godkjennelsen av Microsofts oppkjøp av Nokias mobiltelefonenhet.

Av de 310 patentene, omtales først 73 patenter som standard-essensielle. Dette er patenter som først og fremst er knyttet til mobiltelefoni og WLAN-teknologi. Dette er dog patenter som berører alle smartmobiler.

Den neste gruppen består av 127 patenter som skal være implementert i Android. Blant disse er en del patenter som berører nettlesere, synkronisering og snarveier til nettsteder på skrivebordet.

Den siste gruppen består av patenter som ikke er standard-essensielle, og som etter alt å dømme heller ikke er implementert i Android. Disse beskriver blant annet teknologier brukt i systemer og teknologier som filsystemet exFAT, Exchange ActiveSync (EAS) og Remote Desktop Protocol (RDP).

Ifølge Ars Technica skal flere av patentene som enten er standard-essensielle eller implementert av Android stamme fra Nortel, som Microsoft har fått tilgang til gjennom Rockstar-samarbeidet. Blant annet nevnes et patent som beskriver et effektivt posisjoneringssystem som kombinerer GPS- og mobilnett-signaler. Dette skal være implementert i Android, ifølge Microsoft.

Ifølge Ars Technica har ikke Microsoft ønsket å kommentere avsløringen utover å vise til et blogginnlegg om den kinesiske godkjennelsen av mobilavdelingen til Nokia.

Microsoft har tjent milliarder på å presse leverandører av Android-baserte enheter inn i patentlisensieringsavtaler. Detaljer om disse avtalene har dog aldri blitt offentliggjort. Det er uklart hvilken betydning offentliggjøringen av patentlisten eventuelt vil ha for nåværende og framtidige avtaler om disse patentene. Men Microsoft har ikke hemmeligholdt listen til nå uten grunn.

Ars Technica antar at offentliggjøring av patentoversikten har vært en betingelse for at det kinesiske handelsdepartementet skulle godkjenne oppkjøpet av Nokias mobilavdeling. Det er ikke klart hvorfor det først er nå at offentliggjøringen har blitt oppdaget av vestlige medier, men det at den engelskspråklige versjonen av kunngjøringen ikke inkluderer oversiktene, kan være en medvirkende årsak. Det er også tydelig at Microsoft ikke har ønsket å bidra til at oversikten har blitt allment kjent.

I fotballkampen mellom Frankrike og Honduras fikk GoalControl 4G-teknologien for første gang en avgjørende rolle da det erklærte ballen innenfor i situasjonen som første til stillingen 2-0. Av tv-bildene var det vanskelig å se om hele ballen var innenfor før Honduras’ målmann, Noel Valladares, fikk dratt den ut igjen. For hoveddommeren og linjemennene må det selvfølgelig ha vært enda verre så se, siden alle var mange meter unna.

Det er tyske GoalControl som står bak måldeteksjonssystemet som brukes. Systemet, GoalControl-4D, ble først brukt i forbindelse med de 16 kampene i FIFA Confederations Cup i fjor, og viste seg å være så vellykket at systemene nå er installert ved alle de tolv arenaene som brukes under årets Fotball-VM i Brasil.

Systemet består totalt av fjorten høyhastighetskameraer – sju for hvert mål – som registrerer ballens posisjon og bevegelse under alle værforhold med opptil 500 bilder per kamera per sekund. Kameraene er festet høyt opp på arenaen og er koblet til et kraftig bildeprosesseringsanlegg som kan beregne posisjonen til ballen med en presisjon på opptil 5 millimeter.

Dersom hele ballen passerer mållinjen, sendes et kryptert signal til alle dommernes klokker, som vibrerer og viser på skjermen at det er scoring.

Publikum, både på arenaen og i tv-stolen, kan kort tid etter se en 3D-visning av hvordan ballen har beveget seg under målsituasjonen.

Det skal ikke være lukrativt å lekke ut tidlige versjoner av kommende operativsystem når man jobber i Microsoft. Det har en tidligere ansatt for selskapet fått erfare.

Alex Kibkalo har jobbet for Microsoft i Russland og Libanon, og i 2012 skal han ha lekket uferdige oppdateringer til Windows RT, samt intern utviklingsprogramvare for Microsofts aktiveringsservere. Kibkalo skal ha sendt disse til en fransk blogger, som hevn for dårlig internevaluering fra arbeidsgiveren.

Han skal også ha oppfordret bloggeren til å lage en falsk aktiveringsserver med hjelp fra en hacker.

Den franske bloggeren skal ha forsøkt å verifisere hvorvidt utviklingsprogramvaren var ekte, og vedkommende som ble kontaktet for verifisering varslet i stedet Microsoft. Microsoft satte deretter i gang en egen etterforskning i september 2012.

Denne etterforskningen ble kontroversiell i seg selv, da Microsoft gjennomgikk private Hotmail-utvekslinger til den franske bloggeren, noe som førte til at også Kibkalo ble identifisert. Kibkalo ble konfrontert med anklagene og følgelig oppsagt. Han ble videre arrestert av FBI.

I etterkant av dette forklarte Microsoft at det å gå gjennom privat epost var et unntak, gjennomført med ytterst forsiktighet. Selskapet lovte også mer gjennomsiktighet skulle en lignende situasjon oppstå i fremtiden.

Saken fikk en avslutning forrige uke, da Kibkalo ble dømt til tre måneder i fengsel og må betale avgifter på 100 dollar.

Kibkalo har besvart avgjørelsen med et håndskrevet brev til dommeren, der han blant annet innrømmer at han har lært en lekse, at han har tenkt gjennom hvordan man skal behandle intern informasjon, og at han planlegger å skrive en bok om sine opplevelser, som forhåpentligvis vil få flere til å vurdere temaet. Han ønsker også å fortsette å jobbe med datasikkerhet.

Microsoft anket nylig avgjørelsen fra desember i fjor om at selskapet må utlevere e-postdataene til en gitt kunde til amerikanske, føderale myndigheter. Dataene er kun lagret ved en sentral i Dublin, Irland, og Microsoft mener at de føderale myndighetene i USA må basere utleveringsanmodningen på juridiske avtaler USA har med Irland i stedet for å henvende seg direkte til det amerikanske selskapet.

Nå får Microsoft støtte fra en håndfull andre teknologigiganter. Ifølge Gigaom har både Apple, AT&T, Cisco og Verizon sendt den aktuelle domstolen det som kalles for amicus curiae. Det samme har Electronic Frontier Foundation (EFF) gjort. Amicus curiae er gjerne juridiske betenkninger skrevet av aktører som ikke er direkte part i en rettssak, men som likevel kommer med informasjon og vurderinger kan være relevant for saken.

– Den fjerde grunnlovsendringen beskytter mot urimelig ransaking og beslag. Du kan ikke ignorere beslag-delen bare fordi eiendelen er digital og ikke fysisk, sier EFF-advokat Hanni Falhoury i en uttalelse som er gjengitt av CNET News.

– Det å ignorere dette grunnleggende punktet har farlige implikasjoner – det kan åpne døren for å gi justismyndigheter ugrunnet tilgang til, og mulighet for beslag av, data lagret omkring i verden, sier Falhoury.

De amerikanske myndighetene mener på sin side at Microsofts standpunkt vil lede til absurdd og vilkårlige resultater som kan ha ødeleggende innvirkning på myndighetenes mulighet til å etterforske kriminalsaker.

Oslo (NTB): Mobilselskapet One Call får lov til å bruke slagordet «like bra – bare billigst», men er nødt til å opplyse om at det bare dreier seg om 3G.

I markedsføringen må One Call også fortelle hvilken hastighet kundene kan forvente å få, og at opplevd hastighet vil variere, opplyser Forbrukerombudet.

Bakgrunnen for saken er en klage fra konkurrenten Chess som mente One Calls markedsføring var villedende siden selskapet ikke tilbyr kundene 4G (LTE), noe flere av konkurrentene gjør.

Også Forbrukerombudet mente reklamen fra One Call var villedende ettersom 3G objektivt sett ikke er like bra som 4G. Ombudet mener imidlertid at brukeropplevelsen til One Calls kunder per i dag kan være eller er like god som brukeropplevelsene hos konkurrentene som tilbyr 4G.

Årsaken er at utbredelsen av telefoner som støtter 4G fremdeles er relativt lav, og at 4G-dekningen fra de andre operatørene fortsatt ikke er så god som den etter hvert skal bli.

I en pressemelding viser One Call til en ikke navngitt undersøkelse som forteller at ni av ti mobilkunder er godt fornøyde med den datahastigheten de får fra sin mobiloperatør, uavhengig av om de har 3G eller 4G.

– Per i dag er det fortsatt slik at mange mobilbrukere kan oppleve raskere datahastighet med 3G enn de får med 4G. Det kan være en forklaring på resultatet. I løpet av noen år vil 4G være allemannseie, men foreløpig klarer de fleste nordmenn seg fint med 3G-hastighet. Det holder i massevis til å strømme musikk, se på internett-TV eller bruke andre datatjenester, sier One Call-sjef Øistein Eriksen i pressemeldingen.

Flau parodi
Chess-sjef Arve Andreassen sier i en pressemelding at Forbrukerombudet har laget en konstruksjon som gjør det svært vanskelig for One Call.

– Velger OneCall å bruke «Like bra» i fortsettelsen, må selskapet også opplyse om at produktene faktisk ikke er like bra som det slagordet hevder. Vi beveger oss derfor inn de flaue parodiers landskap, sier Andreassen.

I pressemeldingen skriver One Call at selskapet nå merker økt etterspørsel etter 4G, og at selskapet vil tilby dette til kundene fra 1. oktober i år.

(©NTB)

Saken er oppdatert klokken 14.18 med kommentar fra Chess-sjef Arve Andreassen.