Google kom i går med versjon 32 av selskapets Chrome-utgave for Android og iOS. Den viktigste nyheten er komprimering av datatrafikken. Ved å redusere datamengden som må overføres til nettleseren med inntil 50 prosent, vil brukerne i mange tilfeller kunne redusere størrelsen på telefonregningen. Det hele skjer ved at webinnholdet først lastes ned av en server hos Google, som komprimerer det og sender det komprimerte innholdet videre til nettleseren.

Dette er på ingen måte ny funksjonalitet. Opera Mini har alltid vært basert på en slik en slik teknikk, mens de øvrige Opera-nettleserne lenge har støttet slik komprimering gjennom Turbo- eller Offroad-funksjonene. Også nettleseren Skyfire, som Opera kjøpte i fjor, tilbyr en tilsvarende funksjonalitet.

En del vil nok være skeptiske til å la hele datastrømmen til nettleseren gå via Googles servere. Men hele komprimeringsfunksjonen frivillig å bruke og i utgangspunktet deaktivert. Det kan skrus på i Chrome 32 under «Innstillinger > Administrering av båndbredde». Ordningen omfatter dessuten ikke sikkert innhold (HTTPS/SSL) eller innhold som blir vist i Inkognito-faner.

De resterende nyhetene i Chrome 32 for smartmobiler og nettbrett er relativt små. Det skal i Android være enklere å lage hjemmeskjerm-snarveier til websider direkte fra Chrome. Dessuten skal iOS-utgaven nå ha fått samme Google Translate-funksjonalitet som det Android-utgaven har hatt en stund.

Det loves dessuten bedre sikkerhet, stabilitet og ytelse.

Microsoft og GW Micro kunngjorde denne uken et partnerskap som innebærer at skjermleseren Window-Eyes gjøres fritt tilgjengelig for brukere av Microsoft Office 2010 og nyere. Dette inkluderer også Office 365, men ikke Office for Windows RT.

Window-Eyes støtter i alle fall Office-applikasjoner som Word, Excel, PowerPoint, OneNote og Outlook, men også annen programvare. Den er tilgjengelig på 17 ulike språk, inkludert norsk.

Det er ukjent hvilke økonomiske betingelser som ligger til bunn avtalen. GW Micro er på ingen måte noen nykommer i markedet. Selskapet har tilbudt hjelpemidler til blinde og svaksynte siden selskapet ble etabler i 1990. Den første versjonen av Windows-Eyes kom i 1995.

Gratisversjonen av Window-Eyes er ikke helt identisk med det produktet GW Micro tar betalt for. Betalversjonen inkluderer blant annet talesynthesizerne Eloquence og Vocalizer, brukerguider og veiledninger med lyd, punktskrift og store fonter, fri support og annonsefri tilgang til GW Micros tilpassede Skype-klient, GWConnect.

Window-Eyes kan lastes ned fra denne siden.

Det finnes forøvrig en helt gratis skjermleser til Windows. Den heter NVDA (Non-Visual Desktop Access) og er tilgjengelig her. Den er også oversatt til norsk.

EU-kommisjonens konkurransekommissær, Joaquín Almunia, er ikke fornøyd med innrømmelsene Google har kommet med i striden om selskapets søketjeneste. Google har i to omganger foreslått endringer, men selskapets konkurrenter mener disse endringene i beste fall er utilstrekkelige. Konkurrentene mener at Google blant annet utnytter selskapets markedsmakt i søkemarkedet til å fremheve andre av selskapets egne tjenester på søkesiden, i stedet for tjenester fra konkurrentene. Derfor krever disse økt synlighet i Googles søkeresultater, enda mer enn det Google har foreslått.

Saken har pågått i omtrent tre år.

Ifølge Reuters sa Almunia at han fortsatt venter på et svar fra Google på hans utspill om at selskapet ikke har strukket seg langt nok. Men kommissæren begynner å bli utålmodig. Samtidig kan det virke som at Google ikke er villige til å strekke seg lenger enn det selskapet allerede har gjort.

– Vi trenger mer, ikke i løpet av det neste året, men i løpet av de neste ukene, sa Almunia.

Dersom Google ikke kommer med ytterligere innrømmelser, risikerer selskapet rettssak i EU-systemet med en strafferamme på 5 milliarder dollar i bøter.

Hewlett-Packard har vært klare på at også de må tilby smarttelefoner og nettbrett for å være relevante i dagens marked.

Etter å ha brent seg kraftig på den feilslåtte webOS-satsingen noen år tilbake, sto de plutselig på bar bakke i produktkategorien som har tatt store jafs av det tradisjonelle pc-markedet.

Comeback
I fjor introduserte de flere ulike nettbrett og hybrider med henholdsvis Android og Windows 8.1 som operativsystem, men året kom og gikk uten tegn til smarttelefoner.

Dette hullet i porteføljen er de nå i ferd med å lukke. I løpet av dagen skal HP kunngjøre sine planer om et mobil-comeback, ifølge Re/code.

Det dreier seg om to nye enheter, begge forvokste smartmobiler eller såkalte «phablets» med henholdsvis seks- og syv-tommers skjerm. Disse blir levert med 16 gigabyte intern lagringsplass, som kan dobles til 32 gigabyte ved hjelp av MicroSD-kort.

Enhetene kjører Android 4.2 Jelly Bean og har firekjernet prosessor. Hva slags prosessor er foreløpig uklart. Lanseringsplanene blir bekreftet av HPs markedsdirektør Ron Coughlin.

India først
Lanseringen skjer allerede neste måned i India, som inntil videre er eneste marked der disse produktene kommer for salg.

HP har en sterk posisjon som den klart ledende pc-leverandøren i landet, en posisjon de ellers globalt har tapt til Lenovo det siste året. India har også andre spesielle forhold som gjør at det kan virke fornuftig å satse der først.

I motsetning til de fleste andre land blir mobiltelefoner i India oftest solgt uten tilhørende abonnement og bindingstid.

Det er lite sannsynlig at HP nøyer seg med å satse på denne kategorien i bare ett land. Så indikerer de også at det er større planer.

– Jeg vil ikke si hvor eller når, men du kan forvente at vi vil gjøre mer de kommende månedene. Da skal vi røpe flere detaljer. Men akkurat nå er vi opptatt av å få til en vellykket lansering i India, sier Ron Coughlin til Re/code.

Den kjente professoren i rettsinformatikk er død, 69 år gammel.

Jon Bings venn og partner i Bing Hodneland Advokatselskap, Jon Wessel-Aas, bekrefter det triste budskapet overfor Dagbladet.

– Alle som kjenner Jon vet at han ikke har hatt helt topp helse i det siste. Men vi ventet likevel ikke på dette. Jeg syns det er veldig, veldig trist. Vi har akkurat fått vite det, så jeg har ikke så mye mer og meddele akkurat nå, sier Wessel-Aas til avisen.

Ingen annen jurist har satt et større avtrykk i norsk IT-bransje enn nettopp Bing, som gjennom foredrag og publikasjoner har gjort digital jus til et tema langt utenfor juridiske eller andre fagkretser.

Han greide å fremstille jus så enkelt at også IT-folk kunne skjønne det.

Blant svært mange andre høythengende utmerkelser, ble Bing i 2006 tildelt Den norske Dataforeningens hederpris for sine mangeårige faglige bidrag til og hans organisering av informasjonssamfunnet.

I 1999 ble han utnevnt til Ridder av første klasse, St. Olavs Orden.

Mest kjent er han kanskje for offentligheten som science-fiction-forfatter, blant annet gjennom samarbeidet med Tor Åge Bringsværd. Han har også forfattet en stor mengde faglitteratur.

– Forferdelig, forferdelig trist. Takk for alt til selve ur-nerden i norsk offentlighet, mannen som lærte det norske folk om IT og fremtiden, skriver forfatterkollega, astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth i en melding på Google+.

Personlige betraktninger fra teknologiredaktør Eirik Rossen:

Jon Bing stilte villig opp da jeg i 1987 trengte et intervjuobjekt rundt temaet «informasjonsteknologi i den tredje verden». Det ble en fulltreffer for oss begge. Jeg kjørte ham i helfigur på forsiden av Datatid. Han fortalte meg noen måneder seinere:

– Det ble mange foredrag etter det oppslaget.

Siden var det han jeg kunne ty til i alt som hadde med jus og IT å gjøre. Han tilbød også veiledning på andre felter, som kunstens betydning for å utforske framtiden. Han brukte «fabelprosa» til å prøve ut ulike scenarier. Et sted lot han et romskip lande på en planet der roboter drev økologisk jordbruk, og sørget for at forskremte og utsultede mennesker aldri mer fikk utvikle seg over jakt- og samlerstadiet.

Han fikk meg til å lese meg opp på felter som «The Representation of Law in Computer Programs». Han gjorde personvern til noe konkret og håndgripelig. Han elsket nettet og alle mulighetene det gir. Han kom uoppfordret med innsigelser når han mente digi.no tråkket feil.

Sist vi snakket sammen var i høst: Han ryddet tid i en travel timeplan for å diskutere et felt han hadde begynt å arbeide med i 2008: Internasjonal forvaltning av Internett. Han var fascinert over det han beskrev som «en pyramide av avtalerelasjoner». Han skulle inntil videre nøye seg med å observere, men advarte samtidig mot overilt traktatfesting med overordnet rolle til for eksempel ITU.

Belgiske Radionomy, som tilbyr en global tjeneste hvor radioentusiaster fritt kan etablere egne, nettbaserte radiostasjoner, skal ha kjøpt musikkspilleren og nettradiotjenesten Shoutcast av AOL. Dette ble opplyst i en pressemelding som ble utgitt via PR Newswire, men som senere har blitt trukket. Men administrerende direktør i Radionomy, Alexandre Saboundjian, bekrefter det hele overfor belgiske De Tijd.

Nyheten kommer ikke som noen stor overraskelse. Etter at AOL i november kunngjorde at WinAmp, Shoutcast og de tilhørende nettstedene skulle legges ned den 20. november, forble alle tilgjengelige også etter dette. Helt på tampen av året ble det kjent at winamp.com-domenet var blitt overført Radiononys DNS-servere, noe som langt på vei forklarte hva som var i gjære.

Saboundjian forteller at Radionomy har store planer for begge de to tjenestene selskapet har kjøpt opp. Ifølge De Tijd opplyser han at mens markedet for slike mediespillere for desktoppen er svært modne, så er situasjonen en helt annen innen mobil. Derfor planlegger Radionomy i første omgang å lansere WinAmp for Android og iOS innen begynnelsen av april. Men også underholdningssystemer for biler blir nevnt i saken.