Google har ifølge Wall Street Journal slettet to Chrome-utvidelser fra Chrome Web Store som følge av klage fra brukerne. De to utvidelsene, «Add to Feedly» og «Tweet This Page», har relativt nylig skiftet eiere, som uten varsel har endret funksjonaliteten til utvidelsene slik at de setter inn annonser på vilkårlige websider. Ingen av de to utvidelsene skal ha vært veldig utbredt – Add to Feedly skal ha hatt 32 000 brukere – men skadevare-utgivere skal også ha henvendt seg til utgivere av mer populære utvidelser. I tillegg til tilbud om oppkjøp, har utgiveren av utvidelsen «Honey» mottatt forespørsler om utlevering av brukerdata med løfter som sekssifrede dollar-beløp per måned. Denne utvidelsen har drøyt 700 000 brukere.

Like mye fikk ikke Amit Agarwal, utvikleren av nevnte Add to Feedly. Han fikk en dag et tilbud om et firesifret besøk for utvidelsen som bare hadde brukt noen få timer på å lage, og slo til. Ifølge Ars Technica ble pengene sendt via PayPal og utvidelsen overført til en annen Google-konto. Etter en måneds tid ble utvidelsen endret av de nye eierne.

Chrome laster i utgangspunktet ned nye oppdateringer til utvidelsene helt automatisk, uten at brukerne varsles om dette. Det er ikke sikkert varsling eller manuell oppdatering ville ha gjort noen stor forskjell angående problemstillingen over. For endringene oppdages jo normalt ikke av brukerne før oppdateringen er installert. Enkelte utvidelser sørger likevel for at brukeren blir vist en oversikt over endringene som er gjort, etter at den oppdaterte utvidelsen har blitt installert. Men det er langt fra alltid tilfellet.

Bli varslet
Det er uansett mulig å bli varslet når oppdateringer til utvidelsene auto-installeres. Også dette gjøres mulig ved hjelp av en Chrome-utvidelse, men denne er laget av Google-medarbeideren François Beaufort, som nok ikke kommer til å selge den til skadevareleverandører med det første.

Google varslet nylig en innstramming av reglene for hvordan Chrome-utvidelsene skal kunne opptre. Angående annonser og utvidelser tillates det ikke at annonser forstyrrer funksjonalitet eller opprinnelige annonser på siden. Det kreves dessuten at slik atferd er fremlagt for brukeren. Dette må også gjelde dersom atferden til utvidelsen endres etter at utvidelsen har blitt tatt i bruk.

Firefox
Problemet med utvidelser som overføres til nye, ondsinnede eiere skal ikke være noe som kun gjelder Chrome. Ifølge Wall Street Journal ble det skrevet om et slikt uheldig eierskifte av en Firefox-utvidelse allerede for et år siden.

I 2005 kjøpte kinesiske Lenovo PC-divisjonen til IBM. Nå tyder mye på at selskapet også vil snappe opp IBMs virksomhet innen x86-servere, melder Bloomberg News.

IBMs x86 serverdivisjon har vært til salgs lenge, men det er få aktører som har meldt sin interesse. I fjor ble det kjent at Lenovo brøt forhandlingene ettersom de ikke ble enige med «Big Blue» om prisen. Men samtalene skal imidlertid ha fortsatt på bakrommet.

Bloomberg News sin kilde opplyser at Lenovo har gjennomført en grundig gjennomgang, due dilligence, av IBM-divisjonen som har en anslagsvis verdi på mellom 2,5 og 4,5 milliarder dollar, mellom 20 og 38 milliarder norske kroner. Kilden til Bloomberg sier at det kan komme en kunngjøring om salget allerede innen noen uker.

At Lenovo er sultne på å kjøpe opp ny virksomhet er viden kjent. Toppsjef Yang Younqing har tidligere signalisert at de ser på oppkjøpskandidater for å veie opp for et kraftig fallende PC-marked. Lenovo gikk i fjor forbi HP som verdens største PC-produsent.

Hverken IBM eller Lenovo har ønsket å kommentere saken.

Oslo (NTB/digi.no): Telenor mener det ikke er mulig å unngå at mobil- og internett faller ut i så omfattende branner som den som rammet Lærdal.

Telenors sentral, som var knutepunkt for mobil, fasttelefon og bredbånd og videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området, var blant bygningene som ble slukt av flammene.

– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Han mener det ikke ville hjulpet på situasjonen om man hadde hatt alternativ infrastruktur, som doble samband.

Han forteller at det er flere steder i Norge hvor en og samme sentral håndterer all kommunikasjon, men vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke gå inn på hvor.

– Dette er en vurdering vi gjør for hvert enkelt sted. Det er ikke slik alle steder, men i Lærdal er det slik, sier han.

Også Netcom sitt nett ble rammet av at Telenors sentral brant ned. Totalt 14 basestasjoner i Netcoms nett er nede som følge av dette, selv om basene selv ikke ble rammet av brannen.

– NetComs ingeniører ankom Lærdal søndag kveld og jobber intenst med å få i drift en av basestasjonene i Lærdal sentrum. Vi håper denne stasjonen vi vil være på lufta i formiddag. I tillegg er en mobilvogn med en midlertidig basestasjon med eget aggregat på plass ved branntomten i Lærdal, og våre ingeniører har startet arbeidet med å få satt denne på lufta som en midlertidig løsning, opplyser Netcom på sine nettsider.

Telenor ha sendt en beredskapskonteiner som inneholder en ny sentral, men det tar noen dager før den er i drift. En av basestasjonene som dekker Lærdal er også kommet i gang igjen, og Telenor har sendt en mobilvogn for å gi ytterligere kapasitet. (©NTB)

OpenBSD var truet av nedleggelse da de rett før jul varslet om økonomiske problemer.

Åpen kildekode-prosjektet, som er kjent for sitt sikkerhetsorienterte operativsystem, manglet da 20.000 kanadiske dollar (drøyt 112.000 kroner) i årlig strømregning.

Foruten salg av dvd-plater har prosjektet minimalt med inntekter. I likhet med flere andre kjente åpen kildekode-prosjekter er de derfor avhengig av milde pengegaver.

Den rumenske mangemilliardæren Mircea Popescu ble redningen, ifølge Slashdot.

Popescu eier markedsplassen MPEx og skal angivelig være god for over fire milliarder kroner i bitcoin.

OpenBSD-grunnlegger Theo de Raadt ønsket seg helst et selskap som kunne ta seg av strømregningen på lengre sikt, men må foreløpig nøye seg med at prosjektet nå er reddet for ett år.

Kina avduket i forrige uke et nytt Linux-basert operativsystem døpt China Operating System (COS), ifølge det statlig kontrollerte Folkets Dagblad.

I lys av avsløringene av amerikansk etterretnings gjennomgripende overvåkning oppgis dette å være av strategisk avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet.

COS er utviklet «fullstendig på egenhånd», med sikte på bred utnyttelse til alt fra pc-er til smarttelefoner, tv-bokser og andre enheter, ifølge uttalelser fra programvareinstituttet ved Det kinesiske vitenskapsakademiet (ISCAS).

Dets egenskaper inkluderer støtte for HTML5-basert webapplikasjoner, samt kjøring av Java-baserte apper. Allerede ved første utgivelse hevdes det at COS er kompatibel med over 100.000 applikasjoner.

Ifølge plattformens egne nettsider er COS et forsøk på å bryte ned «monopolet» som Microsoft, Apple og Google i dag nyter innen mobile operativsystemer.

– Etablerte operativsystemer i åpen kildekode har mange problemer, enten de er basert på Ubuntu eller Android finnes det mange skjulte sikkerhetshull, egnet for å kontrollere personlige enheter, hevder akademiet.

I forbindelse med avdukingen kritiserte sjefen for ISCAS Apple iOS for å være et lukket økosystem, mens både Windows Phone og Android ble stemplet for å ha «dårlig sikkerhet». Androids «beryktede fragmenteringsproblemer» ble også fremhevet, melder Engadget.

– Kina-plagiat
Ikke alle fester lit til påstandene om at COS er utviklet helt fra bunnen av. Skjermbildene som er utgitt minner mistenkelig om Android.

Kinesiske nettbrukere lot seg iallfall ikke imponere. Initiativet ble slaktet i meldinger på det sosiale nettsamfunnet Sina Weibo, som er Kinas svar på Twitter. Ifølge nettstedet Quartz ble plattformen møtt med hard kritikk i over 170.000 meldinger.

– Hva står COS egentlig for? COPY OTHER SYSTEM? Men det ser faktisk ut som en blanding mellom Apple, Android, Symbian og Blackberry, skriver en.

En annen lot ironien skinne igjennom, da han oppfordret kommunistpartiets medlemmer, kamerater og ledere om å «kaste vekk sine iPhone-telefoner og umiddelbart erstatte dem med deres fantastiske nye hjemmesnekrede alternativ».

Kinesiske myndigheter har også tidligere forsøkt seg med Android-kloner, som Ophone, et alternativ som teleoperatøren China Mobile lanserte i 2009, tilsynelatende uten nevneverdig suksess.

Hvis du tror nettavis er et konsept født etter at World Wide Web ble introdusert tidlig på 1990-tallet, så tro om igjen.

Her kan vi bringe et tilbakeblikk i form av et tv-innslag, vi nylig snublet over på Youtube, som viser hvordan det hele kunne arte seg for riktig lenge siden.

– Tenk å skru på hjemmedatamaskinen for å lese dagens avis til morgenkaffen. Det er faktisk ikke så utenkelig som du skulle tro, forteller reporteren.

Året er 1981. Reportasjen viser at allerede da fantes en håndfull amerikanske aviser som eksperimenterte med elektronisk publisering.

Riktignok helt uten hypertekst, lenker eller nevneverdig mulighet for interaktivitet, men du kunne lese avisen i sin helhet.

Antallet potensielle lesere var det ikke mye å skryte av. I hele San Franciscos Bay-område, som blant annet inkluderer Silicon Valley og i dag har over 7 millioner innbyggere, antok man den gangen at 2-3.000 hjem hadde egen personlig datamaskin.

Hvis noen av disse i tillegg investerte i modem og dyre teleskritt kunne de i prinsippet koble seg mot internett for å lese datidens spede forsøk på nettavis.

– Fantastiske muligheter, ikke minst til å kopiere innhold for å skrive det ut senere. Dette må jo være avisenes fremtid, sier en tidlig bruker i reportasjen.

Sanndrømt
Ingeniører så allerede da levende for seg hvordan man i fremtiden ville kunne få «alle slags aviser og publikasjoner» levert rett på skjermen. Men det kom nok til å ta noen år…

Særlig praktisk var det imidlertid ikke. I 1981 tok det over to timer å laste ned datidens digitale aviser over den kobber-baserte telefonlinjen. Dyrt var det også.

Mens de fleste inntil nylig kanskje tok personvernet sitt som litt for gitt, har avsløringene fra Edward Snowden om omfanget av overvåkningen som NSA og andre driver med, fått mange til å tenke seg om på nytt. Aldri før har vel interessen for personvernløsninger vært høyere enn nå.

Timingen er derfor glimrende når spanske Geekspone i samarbeid med Silent Circle nå skal tilby en smartmobil hvor det loves at hovedprioriteten er privatliv, personvern og kontroll.

Geeksphone er en liten aktør som nok er mest kjent for å satse på Firefox OS, men selskapet har også også levert Android-baserte enheter. Silent Circle tilbyr krypterte telefoniløsninger til smartmobiler, nettbrett og pc-er. President og medgründer i Silent Circle er Phil Zimmermann, som i 1991 skapte krypteringsløsningen Pretty Good Privacy (PGP). Det er ikke kjent om noen har greid å knekke PGP.

Det at Zimmermann er med på laget som står bak den kommende smartmobilen, som kalles for Blackphone, bidrar i alle fall til å gi den mer oppmerksomhet.

Det er foreløpig ikke så mye som er kjent om selve telefonen. På Blackphone-nettstedet heter det at telefonen skal være ulåst og fungere hos alle GSM-operatører. Den skal ha en ytelse på høyde med det beste fra andre mobilprodusenter.

Operativsystemet er en spesielt tilpasset utgave av Android som kalles for PrivatOS. Det leveres «uten de vanlige kompromissene», heter på det på Blackphone-nettsteder.

På telefonen skal det være installert de verktøy som er nødvendige for at brukeren skal kunne ta kontroll over sin mobile tilstedeværelse og digitale fotavtrykk. Den skal sikre at ingen kan holde øye med brukeren uten brukerens kunnskap.

Blant annet skal bruken kunne ringe og motta sikre telefonsamtaler, utveksle sikre tekstmeldinger og utveksle og lagre sikre filer. Det loves også sikre videosamtaler, anonym bruk av nettleseren og aktiv bruk av VPN.

Blackphone skal kunne forhåndsbestilles fra og med den 24. februar, da telefonen sannsynligvis blir avduket under Mobile World Congress i Barcelona.

Tokyo (NTB-AFP): Dataspillselskapet Nintendo falt 6,14 prosent på børsen i Tokyo mandag etter å ha meldt om salgssvikt for sin siste spillkonsoll.

Nintendo meldte fredag at de bare regner med å selge 2,8 millioner av konsollen Wii U i løpet av regnskapsåret, en kraftig nedjustering fra det tidligere anslaget på 9 millioner. Nintendo har fått store problemer med å møte konkurransen fra Sonys Playstation 4 og Microsofts Xbox One.

I løpet av handledagen var Nintendo-aksjen ned hele 19 prosent, men hentet seg inn mot stengetid.

Nikkei-225-indeksen endte på 15.641,68 poeng mandag, ned 0,59 prosent, mens den bredt sammensatte Topix-indeksen falt 0,27 prosent til 1.293,86 poeng. (©NTB)

Å forutse hva kundene kommer til å gjøre kan gi enorme gevinster. Er det ett selskap som har både evne og motivasjon til å gjøre dette så er det e-handelskjempen Amazon. De fikk i desember innvilget et patent for hva de kaller «forventet levering» eller «anticipatory shipping».

Hensikten er å sende en vare til deg som kunde, før du har trykket «kjøp» i nettbutikken.
Det er lett å tenke seg at dette vil ha betydelig effekt på leveringstid, og dermed gjøre det lettere for Amazon å få kunden til å kjøpe varen hos seg, fremfor fysiske butikker.

I patentet, som omtales av Wall Street Journal, trekker Amazon selv frem at tiden det går mellom bestilling til levering gjør at mange kunder ikke kjøper via netthandel, men heller fysiske butikker.

Patentet finner du her.

Ved å bruke historikk på kunders kjøp og søkevaner kan Amazon «forutse» av hva vedkommende vil kjøpe neste gang. Faktisk kan Amazon danne seg et skremmende godt bilde av hva du vil kjøpe, blant annet ved å måle hvor lenge musepekeren er over bildet av varen på nettsiden.

Tanken er å sende varen de tror kunden vil bestille til et distribusjonssenter så nær kunden som mulig – og så tilby varen med nesten umiddelbar levering.

Det fremgår ikke av patentet hvor mye tid Amazon forventer å spare på å sende ut varene, men det sier seg selv at dette kan være særdeles tidsbesparende for handelsgiganten.

Selskapet har helt siden etableringen i 1995 vært en innovatør og drivende kraft i verdens ehandel. Først ble selskapet en gigant i salg av fysiske bøker, og har drevet flere amerikanske bokandelskjeder ut av business.

De revolusjonerte også bokmarkedet med å innføre ebok-leseren Kindle, som nå har utviklet seg til en leveringsplattform for en rekke digitale medieprodukter. Amazon har også lenge beveget seg inn i de fleste ehandels-områder i konkurranse med fysiske butikker – som synes å være gigantens hovedkonkurrent.

Det amerikanske selskapet Dropbox, som lar kundene oppbevare filer i nettskyen, har skutt frem de siste årene. Stadig flere bruker den fikse tjenesten, som lett lar deg få tilgang til og dele dokumenter og filer.

Ifølge Wall Street Journal har selskapet hentet inn en kvart milliard dollar, 1,5 milliarder norske kroner, fra ventureinvestorer som vil bli med på festen. Prisen de måtte betale for aksjene tilsvarer en markedsverdi på svimlende 10 milliarder dollar, 61,2 milliarder norske kroner. Dette er mer enn hva aksjene til det norske industrikonsernet Norsk Hydro verdsettes til på Oslo Børs.

Hvem som har investert penger i selskapet er omgitt med et tykt slør av taushet, men ifølge kilder Wall Street Journal har snakket med skal det være flere eksisterende aksjonærer som har puttet ferske penger inn i selskapet. Siden 2011, da selskapet også hentet inn kapital, har verdien mer enn doblet seg. Hvordan selskapet gjør det finansielt er ikke godt å si – da de ikke plikter å avlevere offentlige regnskap. Men kilder sier at de forventer å omsette for 200 millioner dollar i 2013.

Kapitalen skal brukes for å posisjonere selskapet for bedriftsmarkedet. De skal ifølge den amerikanske finansavisen ha fire millioner bedriftskunder, som fremover vil få tilbud om en rekke ekstratjenester som skal gjøre det lettere, sikrere og bedre å dele bedrifters dokumenter via Dropbox sine løsninger. Totalt skal selskapet ha 200 millioner brukere.