Oslo (NTB-Mats Rønning): Etter ekstremværet Dagmar gikk myndighetene inn for å redusere sårbarheten i mobilnettene. Men det vil ta flere år før sentrale tiltak kommer på plass.

Dette gjelder blant annet kravene om økt funksjonstid for basestasjoner etter strømbrudd. Batterier eller aggregater skal sørge for strøm i rundt seks timer, men dette er ennå ikke på plass ved alle landets 12.000 basestasjoner.

Kravet om reservestrøm i minst tre døgn til lokalt viktige områder, er heller ikke innført. Dette skal sørge for at den kommunale kriseledelsen er oppe og går i alle landets kommuner.

Først i 2014 – to år etter Dagmar-rapportene fra fagetatene – kom de første midlene til dette over statsbudsjettet. Men de 30 millioner kronene holder ikke til mer enn et prøveprosjekt i seks kommuner.

Tar tid
De siste årene har det vært flere eksempler på at tele- eller mobilnettet har falt ut i lengre tid. Som et resultat av ekstremværet Dagmar i 2011 og tre brudd i Telenor-nettet tidligere samme år, havnet to rapporter på bordet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Rapportene kom fra Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De inneholdt en rekke tiltak som skulle gjøre norske mobil- og telenett mer robuste og mindre sårbare.

Kravene om økt funksjonstid sto sentralt. Men å innfri dette, er svært komplisert og krevende, ifølge avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.

– Det er snakk om en formidabel operasjon. Det vil ta flere år å fullføre denne jobben, sier Lunde.

Han viser til at det neppe er i samfunnets interesse å pålegge de kommersielle selskapene som eier mobilnettene, så kostbare krav at insitamentet til å bygge ut nettkapasiteten rundt om i landet forsvinner.

Myndighetene legger opp til at telekomtilbyderne selv skal finansiere økt funksjonstid ved basestasjonene, mens det mer spesielle tredøgnskravet skal bekostes av det offentlige.

– Lite å gjøre
Det seneste tilfellet der mobil- og telenett ble slått ut langvarig, skjedde i Lærdal i helgen. Telenors sentral – knutepunktet for mobil, fasttelefon og bredbånd samt videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området – var blant bygningene som ble flammenes rov i storbrannen.

– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet støtter Telenors versjon.

– Ekstremværet Dagmar og brannen i Lærdal har den fellesnevneren at det ikke er mulig å beskytte seg mot alt, sier Aarsæther.

Hun mener likevel et nyere tiltak kan ha relevans også for Lærdal, nemlig kravet om at sentrale støttefunksjoner, i tillegg til blålysetatene, gis prioritet ved stor pågang i mobilnettet.

– En basestasjon i nærheten av Lærdal var i virksomhet og kunne brukes. Men problemet ved slike hendelser, er at det lett oppstår en metning i nettet. Dette skjer når mange ringer samtidig i et begrenset område. Da er det viktig at noen samtaler prioriteres framfor andre, sier Aarsæther.

Hun sier dette tiltaket vil være på plass landet rundt innen 1. juli. (©NTB)

For ti dager siden publiserte SAP foreløpige tall fra regnskapet for fjerde kvartal og for hele året 2013. I dag er de fullstendige tallene publisert.

Omsetningstallene offentliggjort 10. januar, bekreftes. Andre tall er nye: Driftsresultatet i fjerde kvartal 2013 er 1,81 milliarder euro, opp 7 prosent fra året før, opp 15 prosent korrigert for valutasvingninger. Resultat etter skatt er opp 12 prosent til 1,32 milliarder euro. SAP har nærmere 66 600 ansatte, 3 prosent mer enn for et år siden.

I en egen pressemelding forteller SAPs nordensjef Jan Thorell om et gjennombrudd for i-minne-løsningen Hana, med nesten dobling fra 2012 til 2013. Innen mobilitet økte omsetningen med 18 prosent.

– Virksomheter tar virkelig grep om potensialet som ligger i mobil produktivitet, og jobber for å gjøre viktig forretningsinformasjon tilgjengelig på mobile plattformer, sier Thorell.

Thorell sier videre at nordiske virksomheter ligger «litt bak forventet bruk av løsninger i nettskyen». Samtidig konstaterer han hos SAP-kunder «en tydelig dreining mot sky-baserte løsninger, særlig innen HR, leverandørstyring og kunde- og salgsorganisering».

Det norske programvareselskapet Varnish Software gir bort kjerneproduktet sitt i åpen kildekode under en fri lisens.

Problemet har vært å tjene gode penger på webakseleratoren, også kjent som webcache eller «reverse proxy», tross en enorm internasjonal utbredelse i sin nisje.

De anslår selv at løsningen anvendes på 10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder. Rundt 100 er betalende kunder.

Målet er å konvertere gratisbrukere til abonnenter. Nå tar de grep ved å samle tjenester og tilleggverktøy i en proprietær «pluss-pakke».

Umiddelbart betyr endringen at Varnish Cache Plus, en variant de har «skrudd litt ekstra på», forsvinner fra GitHub. Heretter blir den bare tilgjengelig for kunder som betaler for seg.

Gratisutgaven Varnish Cache forblir åpen kildekode under den liberale BSD-lisensen akkurat som tidligere.

Skambelagt
Teknologidirektør Per Buer i Varnish Software er spent på hvordan open source-miljøet mottar endringen.

– Det vi gjør nå er at vi skrur på forretningen vår. Det har vært et problem at når folk spør hva vi selger, så har vi vært nødt til å bruke noen minutter på å forklare det. Det er en indikator på at du gjør noe feil, sier Buer til digi.no.

Målet med den proprietære plusspakka er å tydeliggjøre tilbudet de selger. – En del synes dette er litt ugreit.

– Jeg tror mange ønsker at vi er en «pure player» som åpen kildekode-selskap, sier Buer.

– Du mener det er skambelagt å satse på proprietær programvare?

– Ja, open source er utrolig viktig for oss. Varnish har fått en sterk merkevare internasjonalt, alt fordi vi har open source i kjernen. Å bevege seg vekk fra det er litt skummelt, mener han.

90/10-fordeling
– Det som er vår ledetråd når vi lager noe er å se på hvor mange det er nyttig for. Er det nyttig for mer enn 10 prosent av brukerne, så er utgangspunktet at vi utgir det fritt. I motsatt fall, hvis det er under 10 prosent, så lisensierer vi det under en proprietær modell, forteller Buer.

Det er flere endringer, men først må vi innom noe av bakteppet. Økonomi spiller en rolle her. I fjor fikk Varnish Software nye eiere, som har uttrykt store forventninger til virksomheten.

Fikk marsjordre
Selskapet Varnish ble skilt ut fra Redpill Linpro for noen år siden, og lever nå som et oppstartselskap med 19 ansatte.

– Vi hadde positiv kontantstrøm i hele fjor høst, men for så vidt med et begredelig resultat. Vi er ikke bekymret, men med nye eiere har vi fått marsjordre om å «dra på» mer, sier teknologidirektør Buer.

Ordren var å selge mer. Foreløpig slipper de å forholde seg til krav om lønnsomhet.

Satsingen nå innebærer økt pengebruk, og da regner han med at Varnish Software igjen dypper ned i negativ kontaktstrøm. Håpet er å få tilbake noen av investeringene i løpet av året, men også i 2014 kommer selskapet til å gå med underskudd.

Potensialet mener han er veldig spennende.

– Vi har rundt 100 kunder i dag. Det tilsvarer omtrent én prosent av potensialet. Faktisk er ikke en prosent helt håpløst innen åpen kildekode. Noe over fire prosent tror jeg er science fiction.

Flere nyheter
For de som velger å kjøpe pluss-abonnement er det nytt at Varnish nå innfører et såkalt repository, altså en pakkebrønn, hvor de tilbyr et sett med utvidelser eller mobiler i ferdig binær form.

Det finnes for tiden om lag 50 moduler til Varnish. Litt avhengig av hva kundene etterspør mest, har Varnish bestemt seg for å tilby 8 av disse via pakkebrønn, til blant annet Red Hat, CentOS, Ubuntu og Debian.

Kopimaskin
Per Buer har tidligere sammenlignet Varnish-produktet med en kopimaskin. Du lager ikke innhold med den, men når du først har innholdet, kan dette kopieres rasende fort.

Enkelt forklart sørger Varnish for at nettsidene fra en webserver blir kopiert lynraskt til alle besøkende som etterspør den samme siden. Produktet mellomlagrer ikke bare tekstinnhold og bilder, men i økende grad også video.

– Varnish er dritflink på lineær video, men ikke noe særlig på video-on-demand. Allerede i år skal vi bli bedre på det, og det er kode som går inn i pluss-branschen, sier han.

Bli våpenleverandør, ikke soldat
Når intervjuet vårt beveger seg inn på fremtidsplanene, forteller Buer at han betrakter den globale internettilbyderen Akamai som deres kanskje største konkurrent.

Akamai er den overlegent største tilbyderen av såkalt CDN (content delivery networks), en tjeneste som mellomlagrer innhold i en gigantisk global infrastruktur. De flytter filer som ellers ligger langt borte, mye nærmere sluttbrukeren.

– Akamai driver med distribusjon av innhold. Det gjør vi også, sier Varnish-direktøren. – Men de gjør det som en tjeneste. Vi leverer derimot programvare for å gjøre akkurat det samme.

I CDN-segmentet har Akamai en voldsomt dominerende posisjon på internett. Under dem igjen er det et fåtall mellomstore aktører, og under der igjen rundt 100 ankelbitere, sier Buer.

Her venter han langt tøffere konkurranse de kommende årene. Varnish har allerede blitt kontaktet av en håndfull amerikanske CDN-aktører som snuser på deres løsning.

– Det blir vesentlig hardere konkurranse her. CDN kommer til å bli ti ganger større om tre år enn det er i dag. Og hvis det blir krig, så er det lurt å bli våpenleverandør i stedet for soldat. Dette tror jeg kan bli en attraktiv posisjon for Varnish. Det er mye dårlig programvare dagens CDN-leverandører baserer seg på.

Det norske programvarehuset Varnish leverer en webcache/reverse proxy med samme navn, som mellomlagrer nettsider slik at trafikken går raskere.

Produktet har gått sin seiersgang, siden det ble utviklet av Linpro i samarbeid med VG tilbake i 2006, og senere utgitt i åpen kildekode. Trolig er det bare Opera som kan skilte med en sterkere norsk IT-varemerke i internasjonal målestokk.

10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder kjører nå Varnish foran webserverne sine, forteller teknologidirektør Per Buer i Varnish i et intervju med digi.no.

Buer kan nå røpe at Wikipedia er helt over på Varnish. Nettleksikonet har benyttet den norskutviklede web-akseleratoren i en årrekke, men i tospann med Squid.

Varnish ble opprinnelig utviklet nettopp som en erstatning for Squid, også det et åpen kildekode-prosjekt som for forsåvidt fremdeles blir utviklet aktivt.

– Squid er programvaren vi ble skapt for å erstatte. Målet til VG var å kvitte seg med Squid fordi produktet ble opplevd som vanvittig smertefullt, sier Buer.

Ifølge ham er erfaringen fra Wikpedia at de regnet med å kunne kutte antallet cache-servere med 60-70 prosent, som direkte følge av overgangen. Dette mener han stemmer bra med egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt.

New York Times er et annet eksempel. De dyppet storetåa si i Varnish først i fjor sommer, da de migrerte mobilsidene sine, forteller Buer. Den amerikanske storavisen kan ikke få fullrost teknologien. Erfaringene var så gode at de valgte å gå fullstendig over tidligere denne måneden.

Planlagt lenge
Wikipedia skal ha hatt planene om å pensjonere Squid på blokka i minst tre år. At det tok så lang tid skyldes ifølge Buer et nokså kompliserte oppsett og en svær rigg.

Det frie oppslagsverket er verdens 6. mest besøkte nettsted, ifølge tall fra Alexa.

– Jeg tror faktisk Wikipedia tilbød oss penger for support. Men jeg klarte ikke ta det imot. Som privatperson har jeg i stedet donert penger til dem, erkjenner Per Buer.

Wikipedia drives som en non-profit stiftelse, og nettleksikonet har en spesiell plass i manges hjerte, som noe av det flotteste nettets delingskultur har brakt med seg.

Derfor får de også lov å fritt benytte seg av supportavtalen som Varnish normalt tar seg betalt for. Denne milde gaven er etter det digi.no erfarer verdt om lag 100.000 kroner i året.

– Det har så liten kost for oss å levere dette, og er samtidig en fjær i hatten, synes teknologidirektøren.

Få også med deg et lengre intervju, der Per Buer redegjør for et nytt veivalg der Varnish velger å gjøre deler av porteføljen sin til en proprietær tjeneste kunder må betale for. Det er et kontroversielt valg: Skambelagt å lukke kildekoden.

De nærmeste dagene har Kulturrådet tre arrangementet for dem som er interessert i tjenester basert på åpne data.

Det viktigste er en hackaton over to dager, 7. og 8. februar, kalt #Hack4NO. Her kan «programmerere og andre interesserte grave i åpne datasett med blant annet bilder, kart, flyfoto, kulturminner og kunstverk». Det er allerede over 100 påmeldte til arrangementet. Kulturognaturreise.no er hovedarrangør.

I morgen kveld, 22. januar, er det en samling i Oslo om datasettene som blir tilgjengelige under hackatonen. En liste over disse datasettene er lagt ut på #Hack4NO /Datasett. Det skal også orienteres om ideer og prosjektforslag til hackatonen.

Dagen før hackatonen, altså 6. februar, arrangeres seminaret Åpne data i kultursektoren. Hensikten med seminaret er å opplyse om «erfaringer man har gjort seg med å åpne opp og dele datasett hos kulturinstitusjoner i Norge og internasjonalt». I tillegg gis det informasjon om infrastruktur for åpne data i Norge, samt opphavsrett og lisensiering.

Hackatonen 7. og 8. februar åpnes av statssekretærene Knut Olav Almås og Paul Chaffey, og innledes med et to timers inspirasjonsseminar med korte presentasjoner om flere aktuelle emner innen bruk av åpne data.

#Hack4NO strømmes over nettet, slik at man kan delta uten å være fysisk til stede.

Den nyeste utgaven av Google Chrome kom for en uke siden og inkluderer en rekke nyheter, ikke minst en ny design på Modern UI-utgaven. I ettertid har det vist seg at Google nok burde ha testet denne Chrome-utgaven litt grundigere. Mange skriver i diverse fora og i feilrapporteringssystemet for Chrome og Chromium at de opplever problemer med rullefeltene. Det aller meste dreier seg om Windows-utgaven.

Mange av meldingene kommer fra brukere som misliker det nye utseendet på rullefeltene i desktop-modus. Tidligere har det vært piler i endene av rullefeltet, men disse er nå fjernet. Disse pilene har gjort det mulig å rulle med svært små skritt. Nå rulles innholdet med en hel skjermhøyde/-bredde om gangen. I tillegg er rullefeltene i Chrome 32 smalere enn det som er vanlig i Windows. Også dette mislikes av en del.

Fungerer ikke
Verre er det likevel at en del brukere opplever at de ikke kan bruke rullefeltene med musen i det hele tatt, men i stedet må bruke tastaturet. Noen forteller at dette bare gjelder «select-bokser» på websidene, mens andre oppgir at det er problemer i selve brukergrensesnittet til nettleseren.

Det er fortsatt uklart hva dette egentlig skyldes, men en del brukere har greid å komme seg rundt problemene ved å endre innstillinger i operativsystemet. Det virker som de fleste av problemene er relatert til Windows 7, men det kan rett og slett skyldes at dette er det mest brukte operativsystemet.

Enkelte brukere har kunne løse problemet ved å endre tilbake innstillingene for persontilpasning i Windows, dersom disse har blitt endret. Blant annet har noen fått rullefeltene til å virke igjen ved at de på nytt har tatt i bruk Aero-temaet, noe som altså er standardinnstillingen.

Musinnstillinger
En leser som digi.no har vært i kontakt med, har i en ukes tid opplevd at rullehjulet til musen ikke lenger fungerte i Chrome. Han skrev om dette her. I går foreslo en annen Chrome-bruker en metode som også løste problemet til vår leser:

Control panel>All Control Panel Items>Mouse, go to “Lenovo” Tab and select “Advanced Properties”, go to “Wheel” tab make sure the enable universal Scrolling is selected, select “Exceptions” and in the screen that pops up “Add” Chrome to the list

Løsningen som ble foreslått er spesifikt knyttet til Lenovo-maskiner og -mus, men lignende metoder skal også være tilgjengelige i innstilligene for mus fra andre leverandører. For problemet skal ikke bare gjelde Lenovo-maskiner.

Rosa
Et annet problem som har vært knyttet til Chrome 32 for Windows, har ført til at websider vises med rosa bakgrunnsfarge. Mye tyder på at problemet kun er knyttet til Nvidia-baserte skjermkort med driverversjon 9.18.13.3165. I alle fall er det mange som melder at problemet har blitt løst når de har installert en nyere driver.

Det er uklart hvilke planer Google har for å rette disse problemene i Chrome.

Terje Kolderup (38) fra Stavern i Vestfold fikk høsten 2012 beskjed om at han var plukket ut til deltakelse i AppCampus.

Det er et inkubatorprogram ved Aalto-universitetet i Helsinki, som Nokia og Microsoft etablerte for å skape flere applikasjoner til Windows Phone.

Her fulgte en intensiv «treningsleir» over fire uker, med alt fra teknisk kursing til opplæring i entreprenørskap og verdifull nettverking, forteller nordmannen til digi.no.

Kolderup har master-utdannelse i informatikk fra Universitetet i Oslo. Han er også godkjent lektor i videregående skole og har undervist i matematikk på Hartvig Nissen.

Det er en spent utvikler som nå er klar med det han håper blir et gjennombrudd for oppstartbedriften sin, Capella IT.

«Mathemateria Eq» skal gjøre det moro å lære ligninger. Appen skal koste 21 kroner, men kan lastes ned gratis til Windows Phone nå de første dagene.

– Dette er en leken og enkel introduksjon til likninger. Konseptet er generelt. Hvis folk liker dette skal jeg levere hele læreplanen i matematikk for ungdomskolen, så har jeg andre tema for barneskolen. Konseptet er også egnet for mer avansert universitets-matte, sier han.

Karantene
Egentlig var appen ferdig i fjor, røper 38-åringen. Microsoft stiller imidlertid ekstra krav til kvalitetssikring før de betaler en hyggelig bonus.

Det utsatte lanseringen et halvår. Appen er blitt vesentlig forbedret i denne perioden, forteller Kolderup og fremhever særlig arbeidet til designeren Linda Maria Sneve.

– Microsoft gir meg 20.000 euro (omtrent 168.000 kroner). Det krever at appen ikke utgis til andre plattformer enn Windows Phone i minst 90 dager.

Videre forklarer IT-gründeren at dette er del av et åpent program, der Microsoft betaler 20.000 euro, 50.000 euro eller 70.000 euro til de som har en god idé til app.

– Det viste seg at veldig mange (av deltakerne som kvalifiserte seg) er som meg: En teknisk person med en idé, men som manglet mye av det som går på design, markedsføring og forretningsmodell. De med en komplett pakke og større satsing vil kunne få de større summene, sier han.

Millionstøtte
Dette er langt ifra den eneste støtten Capella IT har fått. Innovasjon Norge har skutt inn til sammen 370.000 kroner. Utdanningsdirektoratet har gitt ytterligere halvannen million kroner for utvikling av et såkalt multifunksjonelt læremiddel.

Det har gjort det mulig å satse fullt og helt på oppstartbedriften.

Han forteller at han valgte å satse på Windows Phone-plattformen fordi han har mest erfaring med å utvikle i .Net og C#. Han har imidlertid planer om å utvikle apper også til iOS og Android, men det blir først etter karantenetiden fra Microsoft utløper.

Drahjelpen fra Microsoft betyr ekstra oppmerksomhet fra Microsoft Norge, som i går sendte ut en egen pressemelding om appen. De kommer også til å promotere utgivelsen på markedsplassen sin.

Flere om beinet
Flere vil huske historien om Jean Baptiste Huyhn, matematikk-lektoren fra Elvebakken videregående skole i Oslo, som med selskapet WeWantToKnow allerede i 2012 gjorde suksess med spillet DragonBox, også det en mobil-app som lærer deg matematikk.

– Ble du inspirert av DragonBox?

– Vi har jo veldig lik bakgrunn. Saken er den at jeg har hatt ideen min lenge. Dette er noe jeg begynte å jobbe med i 2010. Så har de (WeWantToKnow) hatt bedre gjennomføringsevne og gjort kjempesuksess. Min app er mer hardcore skolematematikk. Det ser ikke ut som kortspill eller lignende. Det er også en konkurransemodus, der du kan konkurrere på tid. Hvis du er flink kan du konkurrere og bli best i fylket, landet eller hele verden.

Et annet poeng er at DragonBox ikke er utgitt til Windows Phone. Så for Microsoft er dette en kjempemulighet, ifølge Kolderup. – Det finnes ingen tilsvarende interaktiv app for matematikk, der du kan leke med matematikkoppgaver og oppdage hva det er mulig å gjøre, fortsetter han.

– Målet nå er at utgivelsen blir en suksess først blant de 4 prosentene som bruker Windows Phone i Norge. Med mange nedlastinger og gode tilbakemeldinger vil appen kunne gjøre det godt også i USA, England og Tyskland. Da er det ingen grenser for hvor mange du kan selge til.

Den danske teleanalytikeren John Strand skriver i en e-post at han har merket seg innlegget til Cyrus Mewawalla, Slutt på nettnøytralitet i USA.

– Vi er slet ikke enig i mange af de ting som Cyril Mewawalla siger, det er en forsimplet udlægning af det der sker her i USA og rundt om i verden, skriver Strand.

Nationale medier i lande som Frankrig, Tyskland, Spanien, Italien etc. burde støtte op om de lokale internetudbyder i diskussionen om netneutralitet – de sejler i den samme båd og de har de samme udfordringer som telebranchen.

Vi fra Strand Consult har fulgt netneutralitetsdebatten igennem en del år, og i vor seneste rapport Understanding Net Neutrality and Stakeholders’ Arguments har vi set på, hvad netneutralitet er, hvordan forskellige aktører ser på det, og hvordan man i en række lande håndterer netneutralitetsdiskussionen.

Lad mig starte med at slå fast, at vi mener, den soft-regulation-model, man har lagt op til i Norge, er den rigtige vej at gå.

I Norge har man valgt en model, hvor man prøver at skabe konsensus mellem de nationale aktører, der hver især bidrager økonomisk til det norske samfund.

Strand Consult mener at mange lande kan lære af Norge og den proces man er i gang med. I denne research note vil vi argumentere, hvorfor Norge går den rigtige vej, og hvorfor de norske medievirksomheder sidder i den samme båd som de norske internetudbydere. Den største udfordring med netneutralitetsdebatten er, at mange fejlagtigt tror, at det er en kamp med internetudbyderne på den ene side og indholdsudbydere på den anden side. I research noten Google, Apple and Microsoft discriminate in many ways har vi beskrevet en del af de mange former for diskrimination, der findes på nettet herunder den, der sker, i de mange led i værdikæden og ikke mindst på de enheder, som kunderne køber og bruger til at gå på nettet med.

Personligt mener jeg, at den internationale netneutralitetsdebatten bør nuanceres, man bør se på, hvem der bygger og driver infrastruktur, og hvem der bidrager økonomisk til det moderne samfund.

I langt de fleste lande er der mange virksomheder, og når man ser på teleselskaberne er de på samme måde som de store nationale medieaktører ofte lokalt eller regionalt forankret, hvilket betyder, at de skaber lokale arbejdspladser og betaler lokale skatter. Hvis man skal sige det meget enkelt, så er det sådan, at det nationale internet bliver bygget og drevet af den nationale teleindustri, og de nationale medier skaber indhold og arbejdspladser i det enkelte land og de betaler lokale skatter af de penge, de tjener i det land de arbejder i.

I alle lande er det sådan, at man på den ene side har en række nationale medievirksomheder, der er afhængige af, at der er nogle, der investerer i moderne telekommunikationsinfrastruktur, de kan levere deres lokale tjenester på.

Når man ser på aktører som Facebook, Google, Apple, Netflix etc., så er de alle virksomheder, der er så store og så internationale, at deres interesse for den lokale nationale infrastruktur er begrænset til, at det helst ikke skal koste dem noget at bruge den lokale infrastruktur til at tjene penge.

Det, at der er god infrastruktur i Norge, og det, at nordmændene er avancerede i deres brug af moderne teknologi, gør, at firmaer som Google, Apple, Facebook, Netflix etc. prioriterer Norge højt.

Hvis der ikke var nogle, der havde investeret i den moderne infrastruktur og uddannelsen af nordmændene, ville man nok have prioriteret Norge på samme måde, som man prioriterer små lande med begrænset infrastruktur og købekraft. Årsagen, til at Google, Apple, Facebook, Netflix etc. er i Norge, er, at de kan tjene gode penge på den infrastruktur, som norske aktører har bygget og driver – de er som græshopper, de er der så længe, der er noget, de kan spise, derefter flyver de videre.

Der er en årsag til at Netflix ikke er i Afrika og det skyldes ikke at folk i den region ikke interessere sig for internationale film og det skyldes ikke at der ikke er nok folk der har evnen til at købe og betale for Netflix – det skyldes at der i Afrika ikke er nok infrastruktur som Netflix kan pickyback´e på.

Når man ser på den internettrafikken i de fleste lande, så er splittet mellem lokaltrafik og trafik til internationale sites meget identisk med den, vi kender fra Danmark. I praksis så er det sådan, at Google, Facebook og YouTube genererer mere trafik end de 20 mest besøgte nationale websider i Danmark.

Hvis man ser på, hvad disse tre websider gør for fællesskabet ud over at levere nogle cool tjenester, så er det meget begrænset, specielt hvis man ser på, hvordan de bidrager rent økonomisk i form af arbejdspladser og skatter..

Hvis man ser på deres bidrag til den nationale infrastruktur, så kan man ikke ligefrem påstå, at de store amerikanske OTT-aktører (”Over The Top”) er dem, der investerer i den infrastruktur, som er fundamentet for det moderne internet.

Hvis man ser på, hvordan de bidrager til den norske samfundsøkonomi, så er det også yderst begrænset – en virksomhed som Google Norway tjente forrige år 1,9 million kroner og betalte 1,2 million kroner i skat, en virksomhed som Apple tjente 35,5 millioner kroner og betalte 10 millioner kroner i skat. Facebook har ikke selskab i Norge og det samme gælder vist også Netflix. De store amerikanske aktører bidrager med mindre til norsk økonomi på et år end medie- og telebranchen på en dag.

Det, virksomheder som Google, Facebook, Apple og Netflix gør rent skatteteknisk, er ikke ulovligt, det er rigtig smart, og det er deres måde at optimere deres skat på.

En stor del af indtægterne bliver allokeret til Irland og ved hjælp af en ”Double Dutch Irish sandwich” sparer de en masse penge i skat til den nationale stat. Hvis man ser på nationale teleselskaber og medievirksomheder, så er det sådan, at de alle har deres indtægter i de lande de arbejder i, og de betaler alle lokal skat, som bidrager til det nationale velfærdssamfund og den infrastruktur, som er fundamenter for det moderne samfund.

I mange lande og i EU taler man om infrastrukturfonde, som bl.a. skal bruges til at udbygge bredbånd i yderområder. Det store spørgsmål er, hvor disse penge skal komme fra, og hvis man ser på det skattegrundlag, der er i EU i dag, så bliver de nationale medie- og teleselskaber, som kommer til at betale for det og Facebook, Google, Apple og Netflix, der får glæde af disse investeringer.

Hvis man skal være grov, så kan man sige, at subsidierne til Google, Facebook, Apple og Netflix vil blive øget de kommende år i de lande hvor man bruger skatteydernes penge på bredbånd.

Vi fra Strand Consult mener, at det er vigtigt, at de nationale medie- og teleindustri forstår betydningen af en national løsning.

Vi mener, at den norske regulators forsøg på at skabe en national netneutralitetsløsning, der baserer sig på soft-regulation, er fundamentet for, at de, der betaler, og som er 100% afhængig af moderne infrastruktur i Norge, arbejder sammen. På Mobile World Congress i 2010 sagde Eric Schmidt i en debat til mig foran små 4000 mennesker, at det ikke var Googles målsætning at investere i infrastruktur.

For nogle måneder siden sagde den franske minister Fleur Pellerin med ansvaret for Small and Medium Enterprises, Innovation, and the Digital Economy, i en tale på en ETNO conference i Brussels:

Eller skal jeg sige det på en anden made, Google, Facebook, Facebook og Netflix har en stor interesse i nationale penge. Deres interesse for de nationale medievirksomheder, der bidrager til det lokale samfund / demokratiet og den nationale infrastruktur, er yderst begrænset, så længe de helt lovligt kan sende deres nationale profit i skattely i Irland – eller skal jeg sige det på en anden måde: Google, Facebook, Netflix og Apple er dybt afhængige af de subsidier, de får gennem de skatter, de nationale tele- og medievirksomheder betaler, og de investeringer, de laver.

Det er fundamentet for den indtjening, de har i de fleste lande.

I vor rapport Understanding Net Neutrality and Stakeholders’ Arguments ser vi på de udfordringer, der er, når det kommer til at diskutere netneutralitet. Vi ser på de mange aktører, der er i debatten, og hvordan de ofte glemmer at sætte sig ind i de udfordringer, der er i en verden, hvor en række OTT-spillere har skabt nogle forretninger, der er afhængige af de subsidier, som gratis adgang til nettet er, og hvor smarte skattemodeller skævvrider konkurrencen mellem nationale og internationale indholdsleverandører.

Post- og teletilsynet (PT) pålegger Telenor å åpne fibernettet for konkurrentene. Årsaken er at Telenor har en sterk markedsstilling i Norge.

Vedtaket innebærer også at konkurrenters tilgang til Telenors fibernett, ikke blir underlagt direkte prisregulering. Post- og teletilsynet fattet vedtaket mandag, fem år etter forrige vedtak ble gjort. I 2009 konkluderte imidlertid PT med at det ikke var hensiktsmessig å regulere tilgangen til Telenors fibernett, fordi nettet på den tiden var svært begrenset i omfang.

– Telenor satser imidlertid nå i økende grad på fiberaksessnett, både ved egen utbygging og gjennom oppkjøp av konkurrenter, påpeker PT i det nye vedtaket.

PT mener dette er en utvikling som kommer til å fortsette. Derfor er det nødvendig å pålegge Telenor tilgangsforpliktelser også for denne typen infrastruktur nå, mener PT.

– På bakgrunn av de signaler Telenor har gitt, forventes det også at selskapets fibersatsing vil føre til en nedprioritering av kobberaksessnettet i noen områder. Dette forsterker behovet for regulering av Telenors fibernett, opplyser PT.

Vedtaket som ble fattet mandag, trer i kraft umiddelbart. Et annet vedtak som PT mandag fattet om innføring av lavere maksimalpris for konkurrenters tilgang til Telenors gamle kobberbaserte nett, trer i kraft 1. mars. (©NTB)

I august i fjor opprettet USAs president Barack Obama en egen gruppe rådgivere som skulle vurdere forholdet mellom personvern og etterretning. Rapporten ble overlevert 12. desember og gjort tilgjengelig for alle 18. desember: Liberty and Security in a Changing World (pdf, 308 sider).

Rapporten viser til at Edward Snowdens lekkasjer av graderte dokumenter fra etterretningstjenesten NSA var årsaken til at gruppen ble opprettet. Den anbefaler mange tiltak for å avgrense NSAs fullmakter og styrke amerikanske borgeres personvern.

Fredag holdt Obama en varslet tale der han gikk gjennom hvilke tiltak han mener er nødvendig: Results of our Signals Intelligence Review. Noen tiltak gjennomføres straks. Andre må gjennom en politisk prosess for å utformes i nærmere detalj. Som tidligere meldt, ønsker presidenten å tvinge kongressen til å gjøre de samme avveiningene som han selv.

New York Times satte av fire journalister til å gjennomgå talen i detalj og sammenlikne den med anbefalingene i den 308 sider lange rådgiverrapporten. Betraktningene under bygger i stor grad på denne artikkelen: Obama’s Changes to Government Surveillance.

Lagring av teledata
Snowden-lekkasjer offentliggjort i juni viste at NSA samlet metadata om alle amerikanske telefonsamtaler, og lagret dem i fem år. De viste også at agentene sto fritt til å kartlegge metadata for telefonsamtaler opptil tre «hopp» unna personen de mente å ha skjellig grunn til å mistenke for tilknytning til terrorisme. Tre hopp vil si at dersom A er mistenkt, og A har ringt til B, kan NSA kartlegge alle telefonsamtalene ikke bare til A og B, men også til alle Bs samtalepartnere C, samt alle Cs samtalepartnere D.

Rådgivergruppen mener det er påkrevd at NSA har tilgang til metadata fra alle amerikanske telefonsamtaler, men mener lagringstiden bør reduseres fra fem til to år. Obama er enig i å gi NSA tilgang til dataene. Han tar ikke standpunkt til lagringstiden: Denne beslutningen skal overlates til kongressen.

Rådgivergruppen anbefaler at NSA-agentene ikke står fritt til å kartlegge etter eget forgodtbefinnende, men må innhente tillatelse fra en dommer for hvert søk. Den anbefaler at søk begrenses til to hopp, altså stoppes ved Bs samtalepartnere C. Hvem C har ringt til skal ikke NSA bry seg om. Obama støtter begge anbefalingene, bortsett fra at han mener dommertillatelse kan innhentes på etterskudd når NSA føler det må handles raskt.

En annen anbefaling fra rådgivergruppen er verken NSA eller andre offentlige instanser skal lagre teledata. Lagring skal skje privat, enten hos operatørene selv, eller i regi av et eget konsortium. NSA skal altså kunne søke i metadata fra telefonsamtaler, men ikke lagre dem.

Obama støtter denne anbefalingen. Han vil ikke pålegge denne endringen umiddelbart, men vil at kongressen skal trekkes inn i en prosess for å avgjøre hvordan den skal gjennomføres.

Lagring av innhold i telefoni og meldinger
Snowden-lekkasjer viser at NSA fanger opp og lagrer innholdet i telefonsamtaler, e-post og andre typer meldinger, såfremt minst én av partene er utenlandsk statsborger, og følgelig ikke dekket av det fjerde tillegget til den amerikanske grunnloven som forbyr ransaking uten rettslig kjennelse.

Rådgivergruppen sier det er greit at NSA fanger opp og lagrer disse meldingene, men krever at agentene må innhente en rettslig kjennelse for hvert søk i de aktuelle databasene. I talen sa Obama seg enig i at NSA ikke skal stå fritt til å søke, men han nevnte verken rettslig kjennelse eller andre konkrete tiltak. I stedet sa han at han ville be justisministeren og den nasjonale etterretningsdirektøren utrede.

Hemmelige pålegg om å avgi informasjon
I henhold til amerikansk lov, kan det føderale politiet FBI pålegge bedrifter å overgi kundeopplysninger, og samtidig pålegge bedriften munnkurv om at den har fått dette pålegget. Yahoo, Microsoft og Google er blant dem som har protestert mot denne ordningen, kjent som «nasjonale sikkerhetsbrev», «National Security Letters».

Rådgivergruppen anbefaler at FBI pålegges å innhente en rettslig kjennelse for hvert sikkerhetsbrev.

Obama avviser denne anbefalingen. Han sier derimot at bedriftenes taushetsplikt skal være begrenset i tid, og at de skal kunne informere om både hva slags opplysninger FBI ber om, og hvor mange kunder det gjelder.

Overvåking av utlendinger
USA har erkjent at NSA avlyttet mobilsamtalene til blant annet Tysklands statsminister Angela Merkel og Brasils president Dilma Roussef. Merkel har fått en unnskyldning. Roussef har ikke.

Rådgivergruppen anbefaler at det opprettes spesielle prosesser for å avgjøre avlytting av framstående utlendinger, og at selve avgjørelsen tas «på høyeste nivå».

Obama sier USA skal fortsette å overvåke «venner og allierte» der det er påkrevet av hensyn til den nasjonale sikkerhet. «Nære venner og allierte» skal i prinsippet ikke overvåkes. Det innebærer at «flere dusiner» utenlandske ledere skal ikke overvåkes. Hvilke land det dreier seg om, er ikke oppgitt. Hvor høyt oppe i hierarkiet en utenlandsk leder må stå for at USA ikke skal overvåke vedkommende, er heller ikke kjent.

Snowden-lekkasjer viser at NSA samler opp informasjon fra utenlandske nettverk, både metadata og meldingsinnhold.

Rådgivergruppen anbefaler at amerikansk etterretning skal holde seg til de samme personvernreglene ved overvåking av utenlandske statsborgere som ved overvåking av amerikanere.

Obama avviser dette prinsippet. Han mener USA ikke kan gi utlendinger det samme personvernet som amerikanere.

Det han åpner for er tiltak for å begrense både lagringstid for data om utlendinger, og hva slags søk som kan gjennomføres i denne informasjonen.

Hemmelig domstol
NSA er i dag underlagt en domstol kjent som FISA, etter «Foreign Intelligence Surveillance Act» en lov fra 1978. Domstolens saksbehandling er i prinsippet hemmelig.

Elleve dommere tjenestegjør ved FISA-domstolen. De utnevnes av lederen for USAs høyesterett, «Chief Justice of the United States», etter eget forgodtbefinnende. Medlemmer av USAs høyesterett sitter til de går av eller dør. De utnevnes av presidenten. Utnevnelsene godkjennes av senatet. Også lederen for høyesterett utnevnes på samme vis. Dagens leder, John Roberts, ble utnevnt i 2005 av daværende president George W. Bush.

I juli i fjor dokumenterte New York Times at FISA-dommerne ikke bare er håndplukket av Roberts, de følger også hans konservative sinnelag.

Saksbehandlingen ved FISA-domstolen er også spesiell: Alle saker presenteres av USAs justisdepartement, uten motpart. Ingen, utenom dommerne selv, kommer med motforestillinger.

Rådgivergruppen har to anbefalinger vedrørende FISA-domstolen: Den ber om at det opprettes en egen instans som motpart til justisdepartementet. Den ber om at FISA-dommere utnevnes på en måte som sikrer større bredde.

Obama går med på å opprette en motpart til justisdepartementet slik at FISA-dommerne får høre motforestillinger de ikke selv kommer på, men bare i betydningsfulle saker.

Presidenten nevnte ikke dommerutnevnelser i talen. Ifølge avisen vil ikke Obama stille seg mot en endring i samme retning som den rådgivergruppen anbefaler.

Kybersikkerhet
Blant Snowden-lekkasjene fra NSA er en femårsplan for signaletterretning for årene 2012 til 2016, der det slås fast at etterretningsorganisasjonen ikke bare har ambisjoner om å være verdens ledende kryptografimiljø, men at de også sikter mot å kunne knekke all kommersiell kryptering.

Amerikansk IT-bransje peker på at dette er en dødsdom over all eksport av amerikansk teknologi for IT-sikkerhet: Hvem vil finne på å kjøpe løsninger basert på amerikansk kryptering når det er slik at amerikansk etterretning sitter med bakdører?

Den samme amerikanske IT-bransjen har også merket seg i at NSA, i stedet for å bidra til å gjøre amerikanske IT-produkter så sikre som mulig, i stedet samler på sårbarheter med tanke på å kunne gjennomføre egne «nulldagsangrep» når dette skulle være nødvendig.

En uke før Obamas tale, altså fredag 10. januar, var det et møte mellom ledere i Obamas stab og representanter for blant annet Google, Microsoft, Twitter og Yahoo, med NSA som tema. IT-selskapene var opptatt, ikke bare av IT-sikkerhet, men også av NSAs innbrudd i deres nettverk (se artikkelen Skal gjøre det vanskeligere for NSA).

Rådgivergruppen anbefaler at NSA kun helt unntaksvis bruker nulldagssårbarheter til angrep og overvåking, og at all virksomhet med tanke på å undergrave kommersiell IT-sikkerhet opphører.

Obama tok ikke opp noe av dette i talen. Hans stab sier til avisen at man fortsatt vurderer gruppens anbefalinger.

Til slutt kan det nevnes at Obama, før talen, avviste rådgivergruppens anbefaling om å frata NSA-sjefen vervet som leder for Cyber Command, USAs enhet for kyberkrig.

En annen anbefaling, om å avslutte eller i hvert fall minske NSAs avhengighet av private kontraktører, ble ikke nevnt i Obamas tale. Snowden arbeidet, som kjent, ikke for NSA. Han arbeidet for et privat selskap med oppdrag for NSA, og han fikk fullmakter tilsvarende dem til NSAs egne agenter.