Både NetCom og Telenor kom i dag med sine respektive ti-på-topp-lister over de smartmobilene som solgte best i Norge i oktober.

Det er betydelige forskjeller på de to listene, men felles for begge er at Apples iPhone 5 ikke lenger er på førsteplass. Det har knapt skjedd siden telefonen ble lansert. I stedet er Samsung Galaxy S4 som inntok førsteplassen i forrige måned.

Årsaken er det ingen tvil om. IPhone 5 er ikke lenger den nyeste modellen fra Apple. Samtidig kom iPhone 5s og 5c i salg såpass sent i oktober at volumet nok ble en del begrenset.

Størst utslag har nok dette gjort hos NetCom, hvor iPhone 5s ikke oppnår mer enn en sjetteplass. Hos Telenor gikk den nye telefonen derimot rett inn på en andreplass. Den billigere 5c-modellen har derimot ikke kommet med blant de ti mest solgte smartmobilene i oktober.

Det er forøvrig gledelig å se at ikke bare Apple og Samsung nå gjøre bra i Norge. Sonys nye toppmodell, Xperia Z1, går rett inn på en tredjeplass hos NetCom og en fjerdeplass hos Telenor.

I en pressemelding skriver Telenor at selskapet totalt sett solgte flere Samsung-mobiler enn Apple-mobiler i oktober, mens Sony lå på en tredjeplass. Nokia har oppnådd en liten vekst og var i oktober en klar nummer fire hos Telenor, men har ingen modeller som selger godt nok til å komme blant topp ti.

Telenor skriver videre at et flertall av smarttelefonene som selges har 4G-støtte. Selskapet har det siste året opplevd nesten 70 prosent økning i datatrafikken i mobilnettet.

NetCom-tallene er basert på salg fra alle som selger telefoner med NetCom-abonnement, inkludert NetCom selv. Tallene i parentes viser plasseringen i september.

1. (2) Samsung Galaxy S4
2. (1) iPhone 5
3. (-) Sony Xperia Z1
4. (5) Apple iPhone 4S
5. (-) Samsung Galaxy Note 3
6. (-) Apple iPhone 5s
7. (8) Samsung Galaxy S4 Active
8. (6) Samsung Galaxy S3 LTE
9. (3) Apple iPhone 4
10. (9) Sony Xperia Z

– Det ser ut til at mobilkundenes aksept for store skjermer øker. I en ny undersøkelse fra NetCom Trends svarer 40 prosent at de ønsker seg større skjerm på mobilen. Mobilvanene har endret seg radikalt, og en større skjerm legger bedre til rette for vår moderne mobilbruk, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

Microsoft kom i går med en sikkerhetsadvarsel angående et sårbarhet som ny utnyttes aktivt i rettede angrep. Sårbarheten (CVE-2013-3906) finnes i Microsoft Graphics Component og skyldes korrumpering av minnet.

En rekke produkter er berørt av dette, inkludert Windows Vista, Windows Server 2008, Office 2003 til 2010, samt alle versjoner av Lync.

Angrepene, som ifølge Microsoft i stor grad har skjedd i Midt-Østen og Sør-Asia, skjer gjennom e-postvedlegg, typisk Word-dokumenter, som inneholder et spesielt utformet TIFF-bilde. Det er under visning av slike bilder at sårbarheten utnyttes. Dette kan gi en angriper samme rettigheter som den innloggede brukeren.

Microsoft har ikke gjort klar noen reell sikkerhetsfiks som fjerner sårbarheten. Brukere som vil redusere risikoen for angrep inntil en sikkerhetsfiks foreligger, må deaktivere TIFF-kodeken som de berørte programmene benytter. Microsoft tilbyr en automatisert Fix it-løsning som fikser nettopp dette.

Denne uken skulle mobilselskapet Lycamobile sine rundt 150.000 kunder ha mistet forbindelsen, etter at de ikke hadde betalt et krav til netteier TeliaSonera. Men i siste sekund klarte selskapet, som er en betydelig aktør innen kontantkort-markedet, å betale kravet og unngå katastrofen.

– De fikk utsettelse til onsdag morgen, men betalte i går ettermiddag, sier kommunikasjonssjef i TeliaSonera Norge, Øyvind Vederhus til digi.no.

Han forteller at Lycamobile sin gjeld til TeliaSonera har bygget seg opp over tid. Da den svenske mobilgiganten, som eier Netcom og Chess i det norske markedet, ikke lengre var interessert i å fungere som bank for kontantkort-selskapet, satt de hardt mot hardt: Enten betaler dere, ellers kaster vi dere ut av nettet. Vederhus vil ikke kommentere hvor mye Lycamobile hadde utestående, men sier det var «et betydelig beløp».

Når en mobiltilbyder ikke gjør opp for seg så plikter de selv å varsle kundene om at de kan stå uten nettforbindelse. Men dette gjorde ikke Lycamobile, noe som førte til at Post- og teletilsynet selv tok affære i slutten av oktober.

Norgessjef for selskapet, Edvin Fredriksen, sier til digi.no at de dessverre ikke fikk varslet selv, men sier at de nå har et godt forhold til tilsynsmyndighetene.

– Vi har gjort opp med TeliaSonera og er vel forlikte, sier Fredriksen til digi.no. Han opplyser at de har rundt 150.000 aktive kunder i det norske markedet. Hovedgruppen av kundene er folk som ringer mye til utlandet, og de er sterkt representert blant 1. og 2. generasjons innvandrere, samt svensker, amerikanere og andre som er i Norge i kortere perioder – og vil ha et prisgunstig kontantkort til utenlands-samtaler.

Når det er fare for at tjenesten kan forsvinne er dette ofte noe som går hardt ut over kundemassen: Naturlig nok vil kundene ikke risikere å miste mobiltjenestene sine og dermed bytte leverandør. Men det har ikke skjedd i Lycamobile, sier Edvin Fredriksen til digi.no.

– Omsetningen sak ikke mye i denne perioden, selv om det helt sikkert er noen som har portert til andre leverandører, sier Fredriksen.

To britiske avhoppere fra den taiwanske mobilleverandøren HTC, Michael Coombes og James Atkins, kunngjorde i juni at de hadde startet et eget selskap, Kazam, som skulle tilby smartmobiler etter en ny modell.

– Vi tar sikte på å tilby kvalitetssmartmobiler som er tilgjengelig for alle. I tillegg vil vi fornye innen områder som ofte oversees. Slik frigjør vi oss og gjør oss spesielle, heter det i markedsbudskapet.

Et annet budskap er at det enkle ofte er det beste: Kazam lover det du trenger, verken mer eller mindre.

Den første kolleksjonen ble presentert i går, og det ble sagt at Kazam kommer til Norden og andre europeiske markeder innen jul. Verken priser eller utsalgssteder ble nevnt.

Kazam-mobilene kjører ren Android 4.2, uten tilleggsskall. De er fordelt på en forholdsvis høyt spekket serie, «Thunder», og en forholdsvis lavt spekket, «Trooper». Foreløpig er det bare én Thunder, med 4,5 tommers skjerm, mens det er fem Trooper, med skjermer på 3,5, 4,0, 4,5, 5,0 og 5,5 tommer. Det er varslet en Thunder med 5,0 tommers skjerm.

Alle Kazam-mobilene leveres med doble SIM-spor. Du kan ha ett SIM-kort for privat bruk og ett for jobb. Eller du kan ha ett norsk kort og ett utenlandsk.

I tillegg leveres alle med garanti om gratis skjermskifte det første året, i tilfellet glasset skulle knuses. I tillegg loves en supportordning, «Kazam Rescue»: Den lar Kazam-folk fjernstyre mobilen for å hjelpe med oppsett eller andre problemer.

Andre felles egenskaper er utvidbart minne (spor for microSD-kort) og uttakbart batteri, samt kameraer, GPS og så videre.

Microsoft Kinect får stadig nye bruksområder som utvider enhetens opprinnelige konsept som bevegelsestyring av spillkonsollen Xbox.

Forskere ved Beijing Union University har nå utviklet en prototyp der enheten tolker tegnspråk til tale og tekst, og vice versa.

Løsningen er skapt i samarbeid med forskere fra Microsoft Research, som oppgir at systemet fungerer begge veier. Døve eller hørselhemmede får se tegnspråk via en avatar på skjermen, mens samtalen oversettes til tekst og tale i sanntid.

Teknologien oppgis å kunne oversette også mellom engelsk og kinesisk og potensielt andre språk. Det finnes andre løsninger, men Kinect oppfattes å være hensiktsmessig først og fremst som et kostnadseffektivt alternativ.

I prinsippet burde det ikke være noe i veien for at forskernes system vil kunne la også blinde personer avholde videokonferanser med døve.

Systemet er døpt «Kinect Sign Language Translator». Forskerne mener det er gode sjanser for at løsningen kan ende opp som et kommersielt tilgjengelig produkt.

Microsoft demonstrerer løsningen i en video på Youtube:

Styresmaktene i Los Angeles, Californias største by, planlegger et ambisiøst bredbåndsregime som vil sikre alle byens husstander og bedrifter tilgang til bredbånd med kapasitet på én gigabit/s.

Ifølge Ars Technica vil byen neste måned komme ut med et anbud hvor de inviterer utbyggere til å trekke fiber, eller annen bredbåndsteknologi, til hver av de 3,5 millioner husstandene i byen samt til de mange bedriftene.

Dette vil koste et sted mellom tre og fem milliarder dollar, 18 og 30 milliarder norske kroner. Men hvordan skal en storby som Los Angeles klare å betale dette? Det skal de ikke.

Hele planen er å gi en aktør rett til å bygge ut – og dekke kostnaden selv mot å eie nettet. Faktisk forventer Los Angeles at utbyggeren som eventuelt vinner anbudet selv skal dekke kostandene byen har med å tilrettelegge for infrastrukturen.

Den typiske bredbåndslinjen til husstander i LA er i dag på mellom 5 og 50 Mbps. For bedrifter er det selvsagt mulig å få høyere hastigheter, men prisen er selvsagt høyere. Dersom LA lykkes med å lokke en aktør til å bygge ut infrastrukturen er håpet at prisen på raske linjer vil falle, og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å drive fra byen, samt for privatpersoner å bli boende.

De som vinner et eventuelt anbud vil også måtte levere gratis linje med kapasitet på mellom 2 og 5 Mbps (med mulighet for å subsidiere med reklame), mens de kan ta betalt for raskere linjer. Utbyggeren vil heller ikke få krav til å levere TV eller teletjenester, selv om flere nok vil være interessert i å bundle dette inn.

Steve Reneker, som leder Los Angeles Information Technology Agency, sier til Ars Technica, at tilbyderen vil måtte åpne nettet for andre leverandører på grossist-nivå, slik at det ikke oppstår monopol. Men håpet er at anbudet vil være så attraktivt at nettleverandører vil kaste seg på for å få tilgang til flere millioner husstander og bedriftskunder. Dessuten vil nettet, med tilhørende tjenester, også få byen Los Angeles som kunde.

Anbudet vil ikke bare gjelde fiber, som uansett vil være en viktig bærebjelke i en eventuell ny infrastruktur, men også mobilkommunikasjon og hostingtjenester. I samme anbud vil byen også legge inn en konsolidering av sine 24 eksisterende datasentre, for å «sukre dealen» tilstrekkelig for at aktørene vil legge inn interesse.

Det vil imidlertid ta noe tid før en eventuell utbygging kan skje: Bystyret i Los Angeles skal ta endelig stilling til anbudsteksten, noe som kan skje i løpet av året. Deretter vil anbudsperioden vare i tre måneder, før man går i forhandlinger med eventuelle tilbydere.

Spørsmålet er om dette kunne vært en ide for norske byer og eventuelt den norske staten. I dag er rådende politikk at markedet ordner opp selv: Bedrifter som Telenor, Broadnet og andre kan trekke linjer hvor de vil (etter å ha søkt kommunen om å få grave). De stedene hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag kan eventuelt søke om støtte fra fylkeskommunen, som igjen har fått statlige tilskudd for å bygge ut nettet.

Å gi en aktør et «naturlig monopol », men med krav om å åpne nettet for andre tjenestetilbydere på markedsmessige betingelser, kan kanskje være noe for regjeringen Solberg å diskutere? Noe må uansett regjeringen, som har som ambisjon om å gi 1 Gbps linje til «alle» i løpet av de neste fire årene, finne på.

Oslo (NTB): Riksrevisor Jørgen Kosmo kritiserer Forsvaret for ikke å ha fått på plass et IKT-system for regnskap, logistikk og materialhåndtering (LOS) etter å ha brukt ti år og 4 milliarder kroner. Det kan gi store konsekvenser for de nye kampflyene, mener han.

Riksrevisjonen kritiserer nok en gang svak fremdrift, reduserte ambisjoner og ny kostnadssprekk i Forsvarets LOS-prosjekt. Kosmo er krystallklar på hva konsekvensene kan bli med enorme materiellkjøp uten fungerende logistikk og materiellsystemer, skriver Dagens Næringsliv.

– Katastrofe. Det kan bli kjempestore konsekvenser. Det er ikke bare snakk om flyene, men også om alle delene. For Forsvaret dreier det seg om å integrere en mengde støttesystemer inn i de våpenbærende enhetene. Når man ikke har dette i orden, blir det stykkevis og delt og manglende kontroll, sier Kosmo.

Det er i den årlige rapporten til Stortinget at Riksrevisjonen blant annet skriver at «revisjonen for 2012 viser at leveransen av en fullstendig logistikkløsning til Forsvaret vil bli betydelig forsinket og få et langt mindre omfang enn det som er beskrevet i stortingsproposisjon nummer 55 for 2007/08».

Forsvaret skal kjøpe nye F-35-jagerfly til 50 milliarder kroner, i tillegg til deler og utstyr som vil to- eller tredoble beløpet. LOS-prosjektet har i perioder blitt stanset, angivelig på grunn av problemer hos dataleverandør. Ifølge siste reviderte plan er prosjektet nå to år forsinket.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har ikke vært tilgjengelig for kommentar. (©NTB)

En ledende produsent av syntetisk safir, GT Advanced Technologies, forteller i en pressemelding at de har inngått en flerårig avtale med Apple.

Avtalen går ut på at Apple bygger et anlegg i Mesa i delstaten Arizona og gir GT et forskudd på 578 millioner dollar. GT leverer utstyr for safirproduksjon og står for driften av anlegget. GT betaler tilbake forskuddet over en femårsperiode fra 2015.

GT må opprettholde en ikke nærmere angitt minimumskapasitet i anlegget. Apple innrømmes en viss eksklusivitet. GT regner med god fortjeneste, men sier samtidig at marginene vil være «langt lavere « («substantially lower») enn dem de vanligvis opplever.

Både Wall Street Journal og Bloomberg forteller om voldsomme hopp i GTs aksjekurs, 12 til 20 prosent avhengig av observasjonstidspunktet.

Guvernøren i Arizona har også sendt ut en pressemelding. Her heter det at Apple-anlegget i Mesa vil medføre minst 700 «kvalitetsjobber» det første året, samt 1300 andre arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Guvernøren sier det er nedlagt et betydelig arbeid i å gjøre delstaten tiltrekkende for denne typen etablering, og at Apple-etableringen vil få en «utrolig positiv økonomisk innvirkning» på delstaten.

Apple lover at anlegget skal drives med fornybar energi, både solenergi og geotermisk energi.

Hva gjør Apple så opptatt av å sikre seg tilgang til syntetisk safir?

Svaret kan leses i en analyse av det globale safirmarkedet som IHS publiserte i midten av oktober. De venter at etterspørselen etter safir vil øke med 166 prosent fra 2012 til 2016. I 2013 er markedet allerede 70 prosent større enn året før.

IHS-analytiker Richard Son sier det er Apple som har utløst denne økningen.

Fram til 2012 gikk 90 prosent av all produksjon av syntetisk safir til LED-er (lysemitterende dioder). Så valgte Apple å bruke safir som deksel på kameralinser. Safir har to egenskaper som forklarer dette: Det er like gjennomsiktig som glass, og det er langt hardere. En kameralinse med safir lar seg ikke ripe. Dette har fått andre smartmobilleverandører til å følge etter.

I år har Apple tatt i bruk safir for å verne om fingeravtrykksleseren i hjemknappen på iPhone 5s. Også her antar man at konkurrentene vil følge etter.

IHS sier at det samtidig ventes økte vekstrater for safir til LED-er.

I mars i år søkte Apple om patent for en ny type laminat av safir og glass: US Patent Application 20130236699. Patentsøknaden ble publisert i september.

Ideen går ut på å lage gjennomsiktige plater med glass i midten og safir over og under. Blant anvendelsene som nevnes, er til skjermer på mobiltelefoner og nettbrett.

Det er med andre ord mange grunner til at Apple investerer i egne safirer.

Ved å etablere et anlegg i Arizona gir Apple også etter for politisk press om å produsere mer på hjemmebane. Selskapet har tidligere sagt at deres nyeste Mac Pro skal settes sammen i Texas. Ellers produseres Apple-produkter stort sett i Kina.

For tre år siden hadde den taiwanske pc-leverandøren Acer begrunnede ambisjoner om å bli verdens største. Styreleder og administrerende direktør J T Wang sa at det bare var et spørsmål om tid før de la Dell, HP og Lenovo bak: Det kunne like gjerne skje i 2012 som i 2013.

I går meldte Acer at Jim Wong, som i dag er selskapets president, overtar som toppsjef ved årsskiftet. Wang får gå perioden ut som styreleder, det vil si til juni.

Samtidig kunngjorde Acer sine tall for tredje kvartal: Nettoresultatet er minus 442 millioner dollar av en omsetning på 3,1 milliarder dollar. Omsetningen er 12 prosent lavere enn for et år siden.

I tredje kvartal falt det globale markedet med 7,6 prosent ifølge IDC, og med 8,6 prosent ifølge Gartner. Begge analyseselskapene har Acer på fjerde plass. Det er langt opp til Dell på tredje, og Acer leverte under halvparten så mange pc-er som HP på andre. Lenovo utvidet sitt forsprang til HP.

Mer alvorlig for Acer er det faktum at mens Dell, HP og Lenovo alle trosset et synkende marked og økte i volum, falt Acer som en stein: 23 prosent ifølge Gartner, 35 prosent ifølge IDC.

Ifølge Businessweek er pc-markedet i Kina forklaringen på at Lenovo og ikke Acer ble verdens største pc-leverandør: Lenovo har et jerngrep om det kinesiske pc-markedet, med en markedsandel på rundt en tredel. Wang lykkes ikke i å utfordre Lenovo: Acer hadde 8,5 prosent markedsandel i Kina i 2011, falt til 7,5 prosent i 2012, og er nå nede i 6,2 prosent ifølge Gartner.

Det er ikke bare toppsjefen som mister jobben. Det er satt av 150 millioner dollar til en omstrukturering: 7 prosent av de ansatte skal ut, av en stab på rundt 7500.

Ifølge Bloomberg reagerte Taipei-børsen med å sende Acer-aksjen ned 7 prosent, det maksimale tillatte dagsstupet, da nyhetene ble kjent. Analytiker Kirk Yang hos Barclays i Hongkong mener det ligger an til et enda dårligere resultat i fjerde kvartal og flere utskiftninger i ledelsen.

To britiske aviser, The Telegraph og Daily Mail, har begge meldt at statsrådenes nettbrett ble samlet inn i på et regjeringsmøte i forrige uke. IT-sikkerhetsselskapet Sophos har også et blogginnlegg om saken.

Statsminister David Cameron og hans ministre var klare til å diskutere et svært følsomt tema da sikkerhetsrådgivere forlangte å få samle inn samtlige nettbrett. Mobiltelefonene ble sikret ved å plasseres i spesielle blyforede og lydtette esker som statsrådene tidligere har fått utdelt.

Britisk etterretning frykter at land som Kina, Russland, Iran og Pakistan har utviklet metoder for å avlytte det som fanges opp av mikrofonene på smartmobiler og nettbrett, selv når enhetene er slått av.

Sophos forklarer at vestlig etterretning er på tuppa etter G20-møtet i St. Petersburg i september, da deltakerne fikk utdelt infiserte USB-pinner. De italienske avisene La Stampa og Corriere della Sera forklarer hvordan EU-president Herman van Rompuy fattet mistanke og ba sine sikkerhetsfolk analysere pinnen han han fikk.

En tysk sikkerhetstjeneste avdekket, ifølge de italienske avisene, at pinnen inneholdt to typer ondsinnet kode, begge trojanere konstruert med tanke på å avlytte datamaskiner og mobiltelefoner.

Det ble umiddelbart sendt ut varsel til etterretningstjenester verden over. Det er ikke klargjort hvem utenom van Rompuy som mottok infiserte minnepinner på G20-møtet i St. Petersburg 5. september.

Talspersoner for den russiske presidenten Vladimir Putin har formelt dementert noen form for russisk medvirkning i det de italienske avisene beskriver som kyberspionasje, ifølge ABC News.

I forkant av temaet som var så følsomt at mobiler måtte isoleres og nettbrett fjernes fra møterommet, hadde Francis Maude, minister ved statsministerens kontor, og Mike Bracken, sjef for regjeringens digitale tjenester, delt ut iPad i forbindelse med en presentasjon om hvor mye staten kan spare på digital saksbehandling. Presentasjonen ble mottatt med applaus fra regjeringsmedlemmene, noe som skal være svært uvanlig. Men straks etter fikk statsrådene erfare en annen side ved teknologien.

Maude er kjent som teknologievangelist. Han har gjort åpent opprør mot regjeringsapparatets tungvinte IT-systemer og opprettet et eget trådløst nett på sitt kontor for å kunne lese ugraderte dokumenter på et nettbrett.

Trådløse nett har tidligere vært forbudt i parlamentet og i britiske regjeringskontorer. En rapport fra 2006 avdekket hvordan parlamentsmedlemmer reagerte på dette: de jobbet heller på kafé med åpne nett.