Microsoft har til nå hatt et klart skille mellom Windows Store for Windows 8 og RT, og Windows Phone Store for Windows Phone. Utviklere som har ønsket å tilby samme applikasjon i begge butikker, har vært nødt til å være registrert og betale medlemsgebyr på begge steder.

Men Microsoft ønsker ikke at utviklere skal tilby sine applikasjoner bare til én plattform. Samtidig er det slik at et betydelig skille mellom de to butikkene ikke er med på oppmuntre utviklere til å tilby applikasjoner på begge steder. Men nå har det skjedd en endring.

I et blogginnlegg skriver selskapets Todd Brix at selskapet også hadde separate team for markedsføring og drift av Windows Store og Windows Phone Store, men at disse nylig er blitt slått sammen.

Dette har nå åpnet for at det samme kan gjøres med utviklerkontoene. I praksis betyr dette at utviklere som er registrert i Windows Store nå også er registrert i Windows Phone Store og vice versa.

Utviklere som har betalt for begge medlemskap, vil få en kode tilsendt som de kan bruke til å forlenge det samlede medlemskapet i ett år uten ekstra betaling.

Fortsatt er det likevel slik at man må benytte forskjellige Dev Center Dashboards for utgivelse av applikasjoner i de to butikkene.

Et fagmilitært amerikansk tidsskrift, Military & Aerospace Electronics, skriver at internasjonal mistillit mot amerikansk krypteringsteknologi skaper problemer for USAs forsvarsindustri: International suspicions of U.S. encryption technology putting defense companies in a bind.

Sivil teknologi innen for eksempel mobil kommunikasjon (smartmobiler), databehandling (nettbrett) og kameraer er nå overlegent i forhold til alternativer utviklet av tradisjonelle leverandører til Pentagon. Et av de få områdene der disse fortsatt leder an, skriver bladet, er informasjonssikkerhet og kryptering. Denne teknologien velges verden over der man er opptatt av å hindre uvedkommende innsyn i kritisk informasjon.

Årsaken er at man i utlandet har hatt tillit til amerikansk sikkerhetsteknologi. Pentagon-sertifisert IT-sikkerhet har vært et overbevisende argument i det internasjonale markedet.

Skandalene rundt den amerikanske etterretningstjenesten NSA er i ferd med å snu dette på hodet.

Poenget er at Pentagon-sertifisert IT-sikkerhet vil i praksis si at det er NSA som står for sertifiseringen.

– Det ryktes at regjeringer verden over, selv de som historisk har vært USAs nære allierte, vegrer seg mot amerikanskutviklet informasjonssikkerhet og kryptering av frykt for at NSA kan ha bygget bakdører inn i disse systemene for å styrke sin evne til å drive internasjonal etterretning, skriver bladet.

Et annet poeng er at det spiller liten rolle hvorvidt NSA faktisk legger inn bakdører eller ikke: Sikkerhet dreier seg om tillitt, og dersom tillitten er brutt, velger man leverandører som ikke er avhengig av at NSA sertifiserer produktene og tjenestene, altså fra andre land enn USA.

Den norske regjeringens innkjøp av et tysk system for kryptering av statsråders mobilsamtaler, forteller litt (se digi.no-kommentaren Hva bør vi få vite?, om en mulig NSA-bakdør i dette systemet). Den tyske leverandøren er åpen om at AES brukes til å kryptere samtalene, men forteller ikke hvilken ECC-standard som er brukt til å verne om nøkkelutvekslingen i forkant av AES-kryptering. En mulig årsak er begrunnet mistanke om at en amerikansk ECC-standard, Dual_EC_DRBG, er i praksis utviklet av NSA, og at den inneholder en bakdør. Normalt skulle det ikke vært noe problem å opplyse om hvilken ECC-standard en bestemt løsning tyr til. Kanskje voksende mistillit til amerikansk krypto får den tyske leverandøren til å nøle?

Bladet mener mulig voksende internasjonal mistillit til amerikanske løsninger og tjenester innen informasjonssikkerhet og kryptering skjerper problemene som landets forsvarsindustri står overfor: Bevilgningene kommer helt sikkert til å reduseres på lang sikt, og den uforutsigbare budsjettsituasjonen gjør det vanskelig å planlegge på kort sikt. Kan man heller ikke stole på eksportmarkedet, er man virkelig i trøbbel, trass i at det fortsatt finnes land som akter å kjøpe jagerflyet F-35.

En ny applikasjon til iOS gjør det mulig å pare iPhone mot en Mac for å kunne logge seg inn på en enkel måte.

Med «Knock» slipper du å taste inn passordet. Som navnet antyder er det tilstrekkelig å banke to ganger på mobilskjermen, slik du normalt gjør på en dør, og vips er din bærbare eller stasjonære Mac-maskin klar til bruk.

Dette skal du kunne gjøre selv med mobilen i lomma. Det er en raskere og tryggere måte å logge seg inn på, hevder selskapet bak.

Appen som ble lansert i forgårs tar i bruk lavenergi Bluetooth 4.0 for sikker kommunikasjon mellom iPhone og Mac, og kan ligge i bakgrunnen på telefonen uten å belaste batteriet nevneverdig.

Konseptet skal være trygt i den forstand at forbindelsen er kryptert med 2048-biters RSA, samt at de aktuelle enhetene må være knyttet mot hverandre i forkant. Det er altså ikke mulig å låse opp andre personers utstyr.

Mister du telefonen er det alltids mulig å logge seg inn på vanlig måte. Det er også enkelt å kutte forbindelsen fra den lokalt installerte Mac-klienten.

Knock selges for 28 kroner i App Store og krever iPhone 4S eller nyere. Følgende Mac-er støttes: Macbook Air fra 2011 og nyere, Macbook Pro fra 2012 og nyere, iMac 2012 og nyere, Mac Mini 2011 og nyere, samt Mac Pro 2013.

Det er ikke oppgitt noen støtte for den nye fingeravtrykksensoren i iPhone 5s.

To entusiaster innen programmeringsgrensesnitt, henholdsvis selskapet 3Scale og nettstedet API Evangelist har gått sammen om et initiativ kalt API Commons. Initiativet ble kunngjort på konferansen Defrag 2013 denne uken.

Programmeringsgrensesnitt (API, application programming interface) spiller en stor rolle i utviklingen og utvekslingen av tjenester på web. Hensikten med et API er å spesifisere samspill mellom programvarekomponenter. Tjenester som vil åpne seg for nye bruksmuligheter, må tilby API-er.

I begrunnelsen for initiativet API Commons heter det at den kraftige veksten i antall tilgjengelige API-er fremmer fornyelse og verdiskapning. Det er bra, samtidig som det legger et grunnlag for en ny kilde til raskt økende kostnader: muligheten for hundretusener eller millioner av unike API-er med minimale forskjeller seg imellom.

Tanken er å få på plass en ordning som avverger en kraftig økning i tilnærmet identiske API-er, der funksjonaliteten er lik men der små forskjeller tvinger utviklere til å forholde seg til hver og en av dem.

API Commons tror dette kan løses ved å opprette et fristed for API-er, etter modell av «Creative Commons» for fotografi og annen skapende virksomhet. Er man i gang med å finne opp noe man mistenker å være et hjul, kan man ty til API Commons i håp om at et tilsvarende hjul allerede finnes der.

Det fordrer at API-utviklere legger ut sine API-er på et fristed – en allmenning – og erklærer at alle fritt kan gjenbruke hele eller deler av grensesnittet. Over tid vil en API-allmenning omfatte en stor mengde gjenbrukbare ressurser, til alles glede og gevinst. Initiativtakerne tenker seg at dette også kan oppmuntre til større grad av deling av klient- eller serverkode som benytter seg av API-ene.

I tillegg til å spare utviklingsressurser, vil API Commons også trekke API-er ut av den juridiske gråsonen de befinner seg i i dag. Det vises til Oracles søksmål mot Google i fjor, der Oracle krevde at Google betalte lisens for å bruke Java-API-er. Søksmålet endte i mai i fjor med et knusende nederlag for Oracle. I oktober bestemte både Oracle og Google seg for å anke. Følgen av dette er at ingen i USA vet om det er opphavsrett på API-er eller ikke, og det er heller ikke gitt at en endelig dom i Oracle vs Google vil danne presedens.

I et intervju med Programmable Web sier API Commons-gründerne Steve Willmott og Kin Lane at de hadde begynt å tenke gjennom problemstillinger rundt gjenbruk av API-er for et års tid siden, da de forestilte seg de uoverstigelige problemene som framtidens hundretusener av API-er vil medføre.

– Utviklere må skrive fem kodebibliotek for hvert API de jobber mot. Det kommer aldri til å skalere, sier Willmott.

Willmott legger til at tilgang til garantert frie ressurser vil bidra til å anskueliggjøre hva som er hensiktsmessig API-design. Samtidig vil delt kildekode på tvers av felles API-er gjøre det enklere for utviklere å ta API-er i bruk.

I intervjuet klargjør han også hvordan API Commons bygger på delingsøkonomiens tre nøkkeldifferensiatorer skala, tilgang og tillit. Willmott antar at det i første omgang vil være rundt offentlige tjenester at API Commons slår an.

Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL) er blant verdens storbrukere av superdatamaskiner. Laboratoriet, som er underlagt amerikanske Department of Energy’s National Nuclear Security Administration, eier blant annet superdatamaskinen Sequoia, som ligger på tredjeplass på topp 500-listen over de kraftigste, kjente superdatamaskinene.

Denne uken kunngjorde LLNL at det har fått levert en ny superdatamaskin som på ingen måte er like kraftig som Sequoia, men som tar i bruk teknologi som laboratoriet tror vil bli utbredt i nesten generasjon tungregneklynger.

Den nye maskinen heter Catalyst og er i utgangspunktet basert på Cray CS300, i alt 324 noder med 7776 prosessorkjerner i et antall tolvkjernede Intel Xeon-prosessorer.

Det spesielle ved systemet finner man dog på minnesiden. For i tillegg til 128 gigabyte med DRAM per node, er hver node også utstyrt med 800 gigabyte med ikke-flyktig minne. I praksis dreier det seg om PCI Express-baserte SSD-er fra Intel. I tillegg har Catalyst et antall noder som hver har 3,2 terabyte med SSD-lager som kan brukes på tvers av systemet.

Hele systemet skal ha en ytelse på 150 teraflops.

Det ikke-flyktige minnet åpner for utforskning av nye tilnærminger til «application checkpointing», «in-situ»-visualisering, «out-of-core»-algoritmer og big data-analyse.

LLNL skriver i en pressemelding at Catalyst-arkitekturen ventes i gi innsikt i den typen teknologier som vil kreves for å møte behovene til avansert simulering og databehandling i regi av National Nuclear Security Administration (NNSA) i løpet av de neste fem til ti årene.

Blant annet ser man muligheter til å kombinere flyttallsorienterte evner med dataanalyse i samme miljø.

Twitter går denne uken på børs i USA, og har hentet inn 1,82 milliarder dollar, over 10 milliarder blanke kroner. Selskapet solgte nemlig 70 millioner aksjer til kurs 26 dollar, da de onsdag gjennomførte sin IPO på Nasdaq-børsen. Det melder Bloomberg News.

Kursen er høyere enn hva som var indikert på forhånd: Da selskapet startet børsnoteringsprosessen var kursintervallet på mellom 17 og 20 dollar per aksje, men interessen fra investorene for å være med på eventyret har vært så stor at de oppjusterte kursen.

Prisen verdsetter Twitter til 14,2 milliarder dollar, 85 milliarder norske kroner, noe som gir en heller stiv prising. Det er nemlig 12,4 ganger mer enn hva selskapet forventes å ha av salgsinntekter i 2014. Til sammenligning er Facebook priset til 11,6 ganger forventet salgsinntekt i samme periode, noe som gjør at Twitter-aksjen verdsettes høyere.

De investorene som har gått inn i mikroblogg-tjenesten har derfor svært høye forventinger til veksten. Det hadde de også til Facebook, før de gikk på børs i fjor. Men rett etter at Facebook gikk på børs endte det med en kraftig børsnedtur. Men har man sittet på aksjer i Facebook det siste året har faktisk avkastningen vært på hele 140 prosent.

I motsetning til Facebook så taper Twitter penger. Men inntektene vokser, og fortsetter den trenden kan investorene se frem til at bunnlinjen går fra rød til svart. Men prisen på Facebook er fremdeles høy, sett i forhold til inntektene. Aksjen handles til 117 ganger forventet resultat for neste år: Det vil si at det vil ta 117 ÅR, gitt at resultatet forblir uendret, før aksjonærene har fått pengene igjen.

Oslo (NTB): Norske myndigheter har seks ganger bedt Apple om å utlevere personopplysninger, ifølge statistikk som Apple kunngjorde onsdag.

Det er første gang Apple offentliggjør en oversikt over forespørsler selskapet har fått fra myndighetene i en rekke land om å dele brukerinformasjon, skriver Aftenposten.

Norske myndigheter har bedt Apple om innsyn seks ganger. Apple ga etter for forespørslene to ganger, men sa nei til de fire andre forespørslene.

Forespørsler om innsyn dreier seg i hovedsak om å få utlevert navn og adresse til eiere av iTunes- eller iCloud-kontoer. Apple opplyser at det er ytterst få tilfeller der selskapet har blitt bedt om å utlevere bilder eller epost.

Totalt er det snakk om innsyn i mellom 2.000 og 3.000 brukerkontoer som er lagret hos Apple. Blant disse er mellom 1.000 og 2.000 forespørsler foretatt av amerikanske myndigheter i første halvår i år. (©NTB)

Windows Phone begynner å få brukbart fotfeste i enkelte land. Analyseselskapet Kantar melder om i gjennomsnitt ti prosent markedsandel i fem av de største, europeiske markedene, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. I Italia skal Windows Phone det i de tre siste månedene ha blitt solgt flere Windows-telefoner enn iPhoner.

I går kom analyseselskapet Canalys med en mer omfattende rapport om smartmobilmarkedet i tredje kvartal. Konklusjonen er at selv om Windows Phone ikke oppnår mer enn 4 prosent markedsandel globalt sett, så selges telefonene ganske godt i mer enn en håndfull land, faktisk så godt at Windows Phone har passert iOS.

I alt gjelder dette i 19 land. Største andel har Windows Phone i Nokias hjemmemarked, Finland, 39 prosent. Det blir interessant å se om vil endre seg når Nokia legger ned mobiltelefonvirksomheten og Lumia-telefonene blir levert av Microsoft i stedet.

I Vietnam hadde Windows Phone en markedsandel på 16 prosent i forrige kvartal, mens andelene i Italia, Thailand, Tyrkia og Russland var henholdsvis 15, 11, 11, og 8 prosent.

At Windows Phone passerer iPhone i til dels umodne smartmobilmarkeder med svak økonomi, bør ikke komme som noen overraskelse, i alle fall ikke når man vet at billigmodellen Lumia 520 drar en stor del av lasset. For mange dagens førstegangskjøpere av smartmobiler i disse landene, vil selv eldre iPhone-modeller være for dyre.

– Nokias nye Lumia-telefoner vil bidra til å forsterke denne posisjonen i julekvartalet, men Microsoft og Nokia så sikre at momentet opprettholdes også inn i det nye året når oppkjøpet blir fullført, sier Jessica Kwee, analytiker i Canalys, i en pressemelding.

Oppkjøpet vil også kunne gi svar på om de fleste av kundene kjøper Lumia-telefoner fordi det er Windows Phone-baserte, eller om kundene velger disse telefonene fordi det står Nokia på dem.

Canalys’ tall for det øvrige smartmobilmarkedet skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre rapporter digi.no allerede har omtalt i det siste. Men Kwee nevner at man ser en viss vekst for alternative plattformer, blant annet Firefox OS og Aliyun OS.

Skjermstørrelser
Men analyseselskapet har også sett nærmere etterspørselen etter smarttelefoner med relativt store skjermer. I forrige kvartal skal 14-15 prosent av leverte smartmobilene ha hatt en skjerm på 5 tommer, knapt 7 prosent skal ha blitt levert med en skjerm på mellom 5 og 6 tommer, mens bare godt under 1 prosent hadde skjerm på mer enn 6 tommer.

– 6+-segmentet vil bli forsterket av Nokias ankomst i neste kvartal, men dette markedet vil ikke utvikles raskt med mindre Samsung investerer i markedsføring for å selge mer av selskapets Galaxy Mega-utvalg, sier Jingwen Wang, en annen analytiker i Canalys.

Det er i Asia og Stillehavsregionen at etterspørselen etter smartmobiler med så store skjermer er størst, og Canalys ser ingen endring i dette bildet. I en del av disse landene er det lav utbredelse av både pc-er og bredbånd i hjemmene. Relativt billige smartmobiler med stor skjerm er derfor ganske etterspurt i disse markedene.

Canalys mener likevel av telefoner med skjermstørrelser mellom 4,1 og 5 tommer vil være de mest populære i 2014, siden disse balanserer best mellom lesbarhet og bærbarhet.

Interne kilder forteller nyhetsbyrået Reuters at komiteen som skal finne fram til Steve Ballmers etterfølger som toppsjef i Microsoft har gjort vesentlige framskritt.

Fra rundt 40 kandidater er det «rundt åtte» igjen, fordelt på «rundt fem» eksterne og «minst tre» interne.

Reuters har ikke fått tak i alle navnene.

Det bekreftes at Nokia-sjef Stephen Elop, som om kort tid igjen blir Microsoft-mann uansett, er blant de eksterne kandidatene som fortsatt er aktuelle.

Den andre eksterne kandidaten som bekreftes, er toppsjef Alan Mulally i Ford.

To navn er kjent fra den interne listen: tidligere Skype-sjef Tony Bates, nå ansvarlig for Microsofts forretningsutvikling, og Satya Nadella, leder for Microsofts satsing på nettsky og bedriftsløsninger.

Bates og Nadella er begge blant de fem interne kandidatene som digi.no nevnte i en artikkel i august i år, se Vil en av disse ta over Microsoft?.

Da ble også Stephen Elop nevnt som ekstern kandidat. Alan Mulally ble lansert som kandidat av flere store Microsoft-aksjonærer i begynnelsen av september, se Vil ha Ford-sjef til Microsoft.

Lekkasjen til Reuters nevner ikke Paul Maritz, tidligere toppsjef i VMware, som digi.no har nevnt flere ganger, blant annet som mulig tospann i lag med Mulally, se To hoder på Microsoft-trollet?
Reuters sier hodejegerkomiteen har samtaler med Microsoft-aksjonærer, og at de har støtt på krav om at man ikke kan nøye seg med å bytte toppleder, det er også behov for endringer i styret. Nærmere bestemt ønsker noen av investorene at både Bill Gates og Steve Ballmer viker sine styreposisjoner slik at de ikke har mulighet til å påvirke Microsofts videre utvikling.

Det advares at det kan ta flere måneder før den endelige kandidaten er klar. Fristen er tolv måneder fra Ballmer varslet sin adgang, det vil si august neste år.

Washington Post kom mandag med nok en avsløring om hvordan det amerikanske etterretningsorganet NSA har bedrevet hemmelig overvåkning av internett, basert på dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.

Denne gang hvordan NSA avlytter interne fiberforbindelser, private eller innleide fiberoptiske kabler som ikke er knyttet til internett. Det dreier seg om såkalt mørk fiber koblet mellom datasentrene til Google og Yahoo rundt i verden.

Nøyaktig hvordan fiber-avlyttingen foregår er ikke kjent, men snokingen skjer på britisk jord gjennom et samarbeid mellom NSA og deres britiske kolleger i etterretningsorganet GCHQ, slår Washington Post fast.

Motivene for å gjøre dette virker åpenbare. Ved å avlytte punkter i utlandet kan NSA unngå at overvåkningen blir gjenstand for strenge amerikanske lover, som blant annet sterkt begrenser avlytting rettet mot egne innbyggere.

Forbanna
Avsløringen har satt sinnene i kok hos selskapene det gjelder. Ikke minst ingeniører i Googles sikkerhetsavdeling.

«Fuck these guys» er det konkrete uttrykket Mike Hearn og kollega Brandon Downey velger å bruke i meldinger på nettsamfunnet Google+.

– Pakkesnokingen som fremgår av de nye NSA-lysbildene viser den interne trafikkreplikeringen for anti-hack-systemet jeg jobbet med i over to år. Spesifikt viser det en database som lagrer innlogging av bruker som del av systemet, skriver Hearn.

Hearn understreker at han selv er britisk, uten at det demper hans harmdirrende sinne mot spionasjen. Google-ingeniøren er forbanna både på NSA og GCHQ.

– Dessverre lever vi i en verden der lovverket bare gjelder for den lille mann. Ingen hos GCHQ eller NSA vil noensinne måtte svare for en dommer for denne omgåelsen av juridisk prosess i industriell skala, skriver han.

Hearn avslutter meldingen med å takke den nå spionsiktede Edward Snowden for hans avsløringer. Det skal ha fått Google til å fremskynde sine planer om å kryptere også den interne nettverkstrafikken mellom selskapets globale datasentraler.