OPPDATERT: Regjeringen bekrefter at innføringen av Datalagringsdirektivet blir utsatt. Se lengre nede i saken for detaljer.

Innføringen av Datalagringsdirektivet (DLD) har vært en mare for politikerne, men det har tatt tid å innføre det omstridte EU-direktivet som har møtt massiv motstand.

På sin Facebook-profil skriver tidligere statssekretær i Samferdselsdepartemementet, Geir Pollestad (sp), at det nå går mot en ny utsettelse for direktivet.

– I april 2011 hadde Høgre og Ap det særs travelt med å handsame datalagringsdirektivet i Stortinget. Eg og Sp var sterkt mot denne overvakinga av alle i Noreg. No har den nye samferdselsministeren ytterlegare utsett innføringa til 1.juli 2015. Det er så bra at eg ikkje eingong skal nemne ordet «gjennomføringskraft», skriver Pollestad på Facebook.

Han oppgir ingen kilder for opplysningene og det har ikke lyktes digi.no å få kontakt med den nåværende stortingsrepresentanten. Han har imidlertid vært tett på DLD-prosessen mens hans satt i den politiske ledelsen i departementet som er ansvarlig for direktivet.

Tidligere har det vært kjent at direktivet vil kunne bli utsatt til årsskiftet 2015, etter å ha blitt skjøvet på flere ganger. En av årsakene er usikkerhet om hvordan direktivet skal bli innført, samt hvem som skal betale kostnaden.

Da Stoltenberg-regjeringen la frem sitt forslag til budsjett i oktober, like før de gikk av til fordel for Solberg-regjeringen, hadde de lagt inn 233 millioner kroner til innføring av direktivet i 2014-budsjettet. Dersom Pollestad har rett kan det være at Solberg-regjeringen vil frigjøre disse midlene til annet bruk i politiet.

OPPDATERT: I tilleggsproposisjonen melder regjeringen at de vil utsette innføringen av direktivet. «Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014. Iverksetting av datalagringsreglene utsettes dermed slik at lovendringene som gjennomfører direktivet kan tre i kraft 1. juli 2014. Det tas sikte på at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. juli 2015.»

Etter at direktivet ble innført i Norge har det støtt på problemer i andre EU-land, og mye tyder på at det vil bli tatt opp til revisjon. Den norske prokastrineringen kan dermed bidra til at det aldri blir innført.

Det var Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre, som sikret flertall i Stortinget da direktivet ble banket igjennom i 2011. Både Høyres regjeringspartner FrP og støttepartiene Venstre og KrF, har vært sterke motstandere hele veien.

Her er meldingen fra Pollestads åpne Facebook-profil:

Microsoft rullet denne uken ut en ny versjon av selskapets Office Web Apps, den webbaserte gratisutgaven av Office, som via Skydrive konkurrerer om de samme brukerne som Google Drive/Disk.

Noen av vesentligste egenskapene ved slike webbaserte fil- og dokumenttjenestene, er mulighetene deling og samarbeid. Ikke bare kan man enkelt dele filer med andre. Brukere kan også redigere de samme dokumentene.

Men Office Web Apps har til nå hatt noen mangler på dette området, som fra før tilbys av blant annet Googles tjeneste. Brukerne har ikke kunne redigere dokumenter sammen sanntid. Men denne ukens endring gjør det mulig for brukere som deler et dokument å se endringene andre brukere gjør, umiddelbart etter at de er gjort. På denne måten unngår man at det skapes konflikter i dokumentet.

Som en del av denne funksjonaliteten er også automatisk lagring, noe Office Web Apps også har manglet.

Offline
Det skal nå også være mulig for gruppemedlemmer å redigere dokumenter i offline-modus, altså uten nettilgang, med fullversjoner av Office-applikasjonene. Endringene som blir gjort i et dokument vil da bli synkroniseres med den sentrale utgaven så snart brukeren er på nett igjen.

Den oppdaterte utgaven av Office Web Apps inkluderer også en del mindre og applikasjonsspesifikke forbedringer. Disse er omtalt her.

Microsoft lover flere forbedringer i månedene framover. Det loves blant annet mulighet for redigering med Android-nettbrett og overføring av mer funksjonalitet som er kjent fra de systemspesifikke Office-applikasjonene.

Microsoft kunngjorde i går kveld at den nyeste utgaven av selskapets nettleser, Internet Explorer 11, nå er tilgjengelig for Windows 7. Nettleseren ble gjort tilgjengelig for Windows 8 sammen med 8.1-oppdateringen.

IE11 er inkluderer en rekke nyheter – det de aller fleste finnes «under skallet». Dette inkluderer støtte for ytterligere 25 webstandarder.

Dette inkluderer ECMAScript 5, men også en del veldefinert og mye brukt funksjonalitet fra kommende ECMAScript 6, er inkludert.

Inkludert er også støtte for WebGL, som tilbyr maskinvareakselert 3D-grafikk direkte i nettleseren. Med IE11 støttes WebGL omsider av alle de fem største nettleserne. Med IE11 også til Windows 7 bør det nå være lite som hindrer utviklere i å ta i bruk standarden.

Fart
Microsoft oppgir at IE11 har minst 30 prosent høyere JavaScript-ytelse enn konkurrerende nettlesere, men viser bare til målinger i den relativt utdaterte SunSpider-testen til WebKit-prosjektet. Selv om SunSpider ble oppdatert flere ganger bare i år, så ble den laget på en tid (2007) da JavaScript-ytelsen til nettleserne bare var en brøkdel av det som tilbys i dag.

Men andre har testet ytelsen til IE11 og de andre nettleserne med andre ytelsestester. Riktignok er det Windows 8.1 som er benyttet, men det bør ikke være negativt for ytelsen til IE11. Resultatene ser du her. I ettertid har Google kommet med en 2.0-utgave av selskapets Octane-test.

Lesere som har lyst og mulighet til å gjøre en tilsvarende test på Windows 7, må gjerne publisere resultatene i kommentarfeltet nedenfor.

Det må legges til at tester som er laget av de enkelte nettleserleverandørene, også Microsofts egne, kan være tilpasset egenskaper som utgiverens egen nettleser utmerker seg spesielt. Over tid vil dette kunne jevnes ut, men egentlig er det først når en nettleser kan kåres til vinner i testen til en konkurrent, at resultatet er verdt å legge merke til.

Nå er det ikke slik at JavaScript-testene forteller alt om hvor raske nettleserne oppleves, og det holder i alle fall ikke å se på resultatet av én enkelt test. Man kan nok likevel med sikkerhet konkludere med at IE11 er raskere en IE10 på flere områder.

I tillegg til forbedringene i ytelsen og standardstøtten, har Microsoft erstattet utviklerverktøyene med et helt nytt sett i IE11. Disse verktøyene skal være enklere og mer effektive å jobbe med enn forgjengerne.

Internet Explorer 11 for Windows 7 kan lastes ned fra denne siden.

Google Drive og Gmail
Bred tilgjengelighet av Internet Explorer 11 vil i tiden framover bety at mange nettsteder slutter å støtte enda en av de eldre IE-utgavene. Det er grenser for hvor mange utgaver det er lønnsomt å støtte. Men ikke alle velger å støtte så få Google, som tidligere denne uken kunngjorde at støtten for Internet Explorer 9 er innstilt i Google Apps-applikasjoner som Gmail, Disk og Kalender.

Google støtter også bare de til enhver tid to siste utgavene av Firefox og Safari i Google Apps. Opera er ikke nevnt.

Dette betyr ikke at eldre nettlesere nektes tilgang, men en del funksjonalitet vil være deaktivert eller fungere dårlig i disse eldre utgavene.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), og hans statssekretær Paul Chaffey (H), har ett oppdrag: Forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. Første grep var å sla sammen Fornyingsdepartementet (FAD) og Kommunaldepartementet.

Nå skal de innlede jakten på tidstyvene i offentlig sektor: Alt som unødvendig gjør at saksbehandlere og andre bruker tid på meningsløse oppgaver som kan endres ved nye arbeidsmåter – gjerne understøttet av teknologi.

I et intervju med digi.no, rett før Solberg-regjeringens statsbudsjett ble presentert, fortalte Sanner og Chaffey at første skritt ville være å introdusere elektroniske tinglysninger og digitalisere prosesser i Husbanken. Dette foreslås nå av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet.

– Vi har tatt tak i prosjekter som er «gryteklare», og godt dokumenterte. Innenfor disse områdene er det store gevinster å forenkle, sier Sanner.

Han peker på at det hver dag går 5000 dokumenter til Kartverket på Hønefoss: Dette er dokumenter knyttet til eierskifte av eiendom. Det innregistreres 16 millioner papirark hvert år. Dette kan dramatisk forenkles ved å gjøre løsningene digitale.

Sanner er klar på at moderniseringen av offentlig sektor ikke bare dreier seg om teknologi.

– Ny teknologi og digitalisering er ikke det eneste svaret på modernisering av offentlig sektor. Det er ett av flere virkemiddel. Det er et virkemiddel som gjør at de ansatte kan bruke mer tid på å løse oppgavene enn manuelle prosesser og som gjør det lettere for brukerne å løse sine oppgaver raskere. Men det er bare ett virkemiddel, sier Sanner som tillegger:

– Men det er et viktig virkemiddel, fordi det gjør det lett å identifisere besparelsene, og det er også grunnen til at vi ønsker å gjøre et taktskifte. Blant annet handler det om å jakte på tidstyvene, sier Sanner som peker på at dette også handler om ledelse og styring.

Men hvordan skal denne jakten foregå? Her vil Sanner ha hjelp fra de som føler tidstyvene på kroppen, enten det er i en etat eller som bruker. Hans oppfordring til alle er:

– Kom opp med forslagene!

– Vi ønsker å gå systematisk til verks og identifisere tidstyvene i apparatet, det som gjør at det tar tid før brukerne får løst sine oppgaver. Da må man komme opp med de forslagene som er. Når jeg skal snakke med de ulike organisasjonene i Staten så skal jeg si til dem: Kom opp med forslagene! Kom opp med ideene, oppfordrer Sanner.

For å identifisere disse tidstyvene, små som store, er man avhengig av å se dette fra brukerens ståsted – for eksempel en offentlig ansatt som til daglig opplever å kaste bort tid på meningsløse manuelle prosesser.

– Det er de offentlige ansatte som ser det, som føler at den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom mange år blir litt bortkastet om man skal fylle ut skjemaer med de samme opplysninger man egentlig har fra før. Verden sett fra det perspektivet er ganske viktig for å identifisere, sier Chaffey. Det er blant annet disse øynene regjeringen «vil se problemene gjennom» når de skal gå løs på forenklingsarbeidet.

– Men dette er ikke gjort i en håndvending. Disse prosessene vil ta tid, men vi er tydelige på at vi vil gå i denne retningen, sier Sanner som gjentar mantraet han jobber etter: Forenkling, fornying og forbedring.

– Vi foretar et taktskrifte og gjennomfører nå viktige IKT-satsinger i blant annet Kartverket og Husbanken, sier kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding. Anledningen er det oppdaterte statsbudsjettet til Solberg-regjeringen som ble fremlagt fredag.

I tilleggsproposisjonen foreslås det at regjeringen skal øke midlene til digitaliseringstiltak og forskning knyttet til IT med til sammen 85 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til det Stolteberg-regjeringen, ved Rigmor Aasrud, la frem rett før de gikk av i oktober.

Her får du oversikten over hva Aasrud bevilget: «Her går IT-pengene»

Blant annet får Kartverket og Husbanken henholdsvis 24 og 16 millioner kroner til å utvikle en løsning for elektronisk tinglysing og for en digital selvbetjeningsløsning.

De bevilger også 10 millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning. Det skal også etableres en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer. Det foreslåes også å bevilge 10 millioner kroner til en IT-satsning i Utlendingsdirektoratet, slik at deres systemer enklere kan samhandle med internasjonale aktører.

– Disse satsingene vil gi store gevinster for samfunnet. Bare innføring av elektronisk tinglysning er anslått å gi en samfunnsgevinst på cirka 1,3 milliarder kroner i løsningens levetid. Det er i tillegg anslått en årlig gevinst på cirka 60 millioner kroner for kommunene og 2,4 millioner kroner for Husbanken ved å ta i bruk eSøknad for bostøtte og startlån, sier statsråden i en pressemelding fra departementet.

Sammen med statssekretær Paul Chaffey stilte Jan Tore Sanner opp i et intervju med digi.no denne uken. Der flagget de kampen mot tidstyvene i forvaltningen og i byråkratiet. Mye av dette arbeidet vil skje ved å innfase nye IT-løsninger som vil gjøre det lettere for saksbehandlere og flere å utføre arbeidet, og ikke minst åpne opp for mer selvbetjening.

Forslagene fra regjeringen skal nå behandles på Stortinget. Ettersom regjeringen selv ikke har flertall må de få støtte hos Venstre og KrF for å få gjennom budsjettet.

Vi dekker det oppdaterte statsbudsjettet fredag – og kommer med flere saker om konsekvensene av den nye regjeringens forslag.

Analyseselskapet Gartner har publisert sine anslag over utviklingen på pc-markedet i Vest-Europa i tredje kvartal, målt i volum.

Tallene for Norge viser at det ble levert 5 prosent færre pc-er i tredje kvartal i år sammenliknet med i fjor: 289 000 enheter.

Fordelingen per leverandør er spesiell i Norge, sammenliknet med andre vesteuropeiske land.

HP er suverent størst, med en markedsandel på 24 prosent. De økte leveransene med 21 prosent til 69 000 enheter, nesten 12 000 flere enn i tredje kvartal i fjor.

Apple er på andre plass, i år som i fjor. Også de har økt sin markedsandel, med to prosentpoeng til 16 prosent. Leveransene økte med 9 prosent til 46 400 enheter.

Størst prosentvekst har Lenovo, 36 prosent. De øker markedsandelen fra så vidt under 10 prosent til så vidt under 14 prosent, med leveranser på 39 700 pc-er i tredje kvartal i år.

Også Dell øker i det krympende norske markedet, med 12 prosent til 32 000 enheter, og en markedsandel på 11 prosent.

Taperne i Norge er Acer og kategorien «andre».

Acer leverte 31 prosent færre pc-er enn for et år siden. 25 200 enheter gir dem en markedsandel i underkant av 9 prosent, mot 12 prosent for et år siden.

Kategorien «andre» er ned 30 prosent. For et år siden hadde den 36 prosent av det norske markedet, med 110 000 enheter. I tredje kvartal i år er markedsandelen redusert til 26,5 prosent, 76 600 enheter.

Gartners tall for Vest-Europa viser at markedet krymper med 13 prosent til 11,9 millioner enheter.

HP er ned 0,2 prosent til 2,62 millioner enheter. Markedsandelen øker til fra 19 til 22 prosent.

Lenovo er opp 16,3 prosent til 1,47 millioner enheter og 12,4 prosent markedsandel.

Acer er ned 28 prosent til 1,38 millioner enheter og 11,7 prosent markedsandel.

Dell er opp 1,1 prosent til 1,22 millioner enheter og 10.3 prosent markedsandel.

Apple, på femte plass i år som i fjor, er ned 3,1 prosent til så vidt under en million leverte enheter og en markedsandel på 8,4 prosent.

Kategorien «andre» er ned 25 prosent til 4,17 millioner enheter. Markedsandelen faller fra 41 prosent til 35 prosent.

De er mange, men er de lønnsomme? Android har stor markedsandel på smarttelefoner og nettbrett, men bør ikke være førstevalget for den som vil tjene penger.

Det er ingen hemmelighet at Android har en langt større markedsandel for mobile enheter enn Apples iOS. Strategy Analytics’ tall for Q3 2013 viser faktisk at Androids markedsandel er kommet opp i 81,3 prosent mens iOS faller til 13,4 prosent.

For øvrig har Windows Phone nær fordoblet sin markedsandel til 4,1 prosent. Men hvor interessant er det egentlig å sammenligne lavkost-enheter solgt i Kina, med iPhone 5, 5S og 5C? Android er ikke bare Nexus og Samsungs Galaxy-serie, det er i langt større grad billige telefoner med svakere spesifikasjoner som ZTE Warp og LG Motion.

Androids fan-leir synes selvsagt det er spennende med markedsandeler, men forskjellen i markedsandel er fra Apples perspektiv totalt uinteressant. iOS og Android går mot to forskjellige markedssegmenter med vidt forskjellige behov og forventninger fra sin smarttelefon. Samsung, som den ledende Android-produsenten, går åpenbart etter Apples marked, men Apple arbeider ikke aktivt for å overta Android-brukere.

Folk som kjøper en billig Android-telefon og billige Android-nettbrett, var ikke kunder av Apple tidligere. Selv i en verden uten en overflod av lavt spesifiserte Android-enheter ville disse forbrukerne ikke vært i Apples målgruppe eller eiere av en dyrere, premium-spesifisert iPhone eller iPad. Pew Research Center publiserte i sommer tall som viste at av amerikanske smarttelefoneiere med husholdningsinntekt over 75.000 USD var det 40 prosent som hadde en iOS-telefon mot 31 prosent for Android. For husholdninger med samlet inntekt under 30.000 USD var tilsvarende tall 13 prosent for iOS og 28 prosent for Android.

Mange ventet på en «billig»-iPhone i forkant av høstens lansering, men Apple valgte å ignorere kampen om markedsandel og beholder fortsatt klokelig sin premium-status. Forbrukerne som utgjør en stor andel av Androids markedsandel, er tydeligvis ikke interessante for Apple. Nettopp fordi de er relativt verdiløse?

Android har den største markedsandelen i et marked som utvider seg, og Apple selger flere og flere enheter hvert kvartal. Enhetssalg, inntekter og fortjeneste går bare én vei, så selv om Android har bidratt til å øke smarttelefonmarkedet, er Apple upåvirket.

Men hva hjelper høyt brukerantall, i Androids tilfelle høy markedsandel, dersom dette ikke kan konverteres til inntjening? Tjener egentlig Android-produsenter som LG eller HTC noe på den dominerende markedsandelen? Blant Android-aktørene er det kun Google og Samsung som kan kåres til vinnere.

Google tjener på Android fordi selskapet tilbyr et bredt spekter av tjenester i et økosystem som de aller fleste Android-brukere er avhengige av for å få fullt utbytte av sin telefon. Jo flere Android-brukere, jo flere brukere inn i Googles edderkoppnett med en ikke uvesentlig lock-in.

Samsung er den eneste aktøren som utfordrer Apple gjennom å produsere telefoner og nettbrett i premium-segmentet med høy byggekvalitet og tilsvarende kraftige deler. Det er kanskje ikke tilfeldig at Samsung også tilsynelatende er alene om tilstrekkelig lønnsomhet som enhetstilbyder.

Google har lykkes med å etablere Android som det dominerende operativsystemet på mobile enheter, men suksessen baserer seg altså på et publikum som skiller seg fra Apples publikum på mange områder og er langt mindre kommersielt interessante.

En analyse fra Canalys viser at selv om iOS kun hadde 40% av nedlastingsvolumet av app-er, var iOS’ andel av inntektene hele 74 prosent mot Androids 20 prosent. iOS-brukerne har med andre ord langt større betalingsvilje enn Android-brukerne.

Videre forteller tall fra comScore at iOS-brukerne er noe yngre, har høyere inntekt samt i større grad bruker smarttelefonen til å handle varer og tjenester. Dette er alle faktorer som teller tungt blant reklamebyråer og annonsører.

Annonsering er en stadig viktigere forretningsmodell for utgivere av app-er og mobilt innhold, som jeg har skrevet om tidligere her og her. Hvordan påvirker disse demografiske forskjellene mobil annonsering?

Analyseselskapet Nanigans har studert 200 milliarder (!) Facebook-annonser på begge plattformer så langt i 2013, og funnet er svært oppsiktsvekkende: Inntekt per klikk var hele seks ganger større på iOS mot Android. I tillegg: Avkastningen (ROI) er hele 17,9 ganger høyere for iOS-annonser målt mot annonser på Android. Mulighetene for eHandel rettet mot iOS-brukere er med andre ord sjokkerende mye større enn Android-brukerne.

Selv om Android-tilhengerne og teknologipressen fortsetter sin euforiske lovprising av markedsandeler og gomler på nyinnkjøpte KitKat-sjokolader, har Apple mer enn nok med å telle penger på overfylte bankkonti. Android er populært fordi det er billig, ikke fordi det er bra.

Henning Rokling er Senior Manager i Core Group

Microsoft tjener utvilsomt store penger på innkreving av lisenspenger fra leverandører av Android-baserte enheter som smarttelefoner, nettbrett, tv-apparater og lignende.

Google har kalt dette ren utpressing, men rivalen har en sterk patentportefølje. I tur og orden har langt på vei de fleste Android-tilbydere vært nødt til å bla opp.

Dette gir Microsoft 2 milliarder dollar i ekstra inntekter hvert år, hevder den anerkjente teknologianalytikeren Rick Sherlund i Nomura Securities, ifølge Business Insider.

Summen som tilsvarer nær 12 milliarder norske kroner er på linje med det analytikere også tidligere har hevdet. I sitt notat trekker Sherlund imidlertid fram en ny interessant påstand.

Pengene Microsoft soper inn på konkurrentenes bruk av Android subsidierer ikke bare deres egen, langt mindre utbredte plattform, Windows Phone.

– Det gjør det mulig for Microsoft å skjule det faktum at de har store tap både innen sin mobile virksomhet og på spillkonsollen Xbox, hevder analytikeren.

Skype, Xbox og Windows Phone påfører egentlig, ifølge ham, Microsoft et underskudd på 2,5 milliarder dollar årlig. To milliarder av dette oppgis å skyldes Xbox-plattformen.

De nevnte områdene er ikke adskilt i det offentlige regnskapet, slik at det er bare selskapet selv som sitter på fasiten.

Sherlund mener ifølge Business Insider at Xbox er en fremmedfugl som ikke riktig passer med noe av det programvaregiganten ellers driver med, og at programvaregiganten derfor bør vurdere å spinne ut virksomheten.

Kjøremiljøet i Android, «runtimen» Dalvik, ble for alvor kjent da Google ble saksøkt for patent- og copyright-krenkelser av Oracle i 2010. Det var Dalvik det hele handlet om, komponenten som tolker og JIT-kompilerer (Just-In-Time) bytekode om til instruksjonssettet som Dalvik Virtual Machine kan kjøre.

Dalvik, som er oppkalt etter et sted på Island, er blant de eldste komponentene i Android. Det har skjedd optimaliseringen underveis, men JIT-kompilering har en kostnad i form av svekket ytelse som man ikke finner ved ferdigkompilert, systemspesifikk programvare. Fordelen med JIT-kompilering er flyttbarheten til programvaren. Den samme kode kan kjøre på tvers av ulike maskinvarearkitekturer.

Mens Android fram til for omtrent et år siden ble utviklet i et rasende tempo med mengder av nyheter i hver utgave, har tempoet i utviklingen av ny funksjonalitet tilsynelatende blitt noe svekket det siste året. Sannheten er nok heller at tiden har kommet til å revidere og finpusse det man allerede har gjort, for å se hva som kan forbedres. Android har blitt modent.

ART — Android Runtime
Det er her ART kommer inn. ART følger med Android 4.4 KitKat som en eksperimentell komponent, men kan på sikt bli etterfølgeren til Dalvik. Google omtaler så vidt ART på denne siden.

I Android 4.4 kan eventyrlystne brukere nå velge å la applikasjonene bli kjørt i ART i stedet for Dalvik. Men hva er så forskjellen?

Nettstedet Android Police omtaler ART i større detalj. Der fortelles det at ART ikke benytter JIT-kompilering i det hele tatt, men tar i stedet i bruk AOT-kompilering (Ahead-Of-Time). ART tar utgangspunkt i den samme bytekoden som Dalvik bruker i dag, men kompilerer den over til maskinspråk allerede i det applikasjonene installeres, slik at de da blir systemspesifikke. Dette reduserer ikke flyttbarheten til applikasjonen, men skal føre til betydelig bedre oppstartstid for applikasjonene, men også bedre ytelse under kjøringen.

Ifølge Android Police viser foreløpige tester at kjøretiden til prosesser med en viss varighet i mange tilfeller kan halveres. I praksis betyr dette mindre belastning på prosessoren, noe som frigjør den til å kunne gjøre andre oppgaver og dermed en mer jevn opptreden. Android har blitt kritisert for å kreve mer maskinvareressurser enn konkurrerende systemer for å kunne kjøre jevnt.

Men lavere belastning prosessoren betyr også forlenget batteritid.

Det er ifølge Android Police også noen ulemper med ART. For det første så vil det ta noe lenger tid å installere hver applikasjon, siden hver applikasjon blir kompilert under installasjonen. Spesielt første gang man tar i bruk ART, altså velger dette i Android 4.4 og starter enheten på nytt, så vil det kunne ta ganske lang tid før enheten er klar til bruk, dersom man fra før har mange applikasjoner installert. Android Police nevner noe sånt som ti minutter.

De ferdigkompilerte applikasjonene opptar også noe ekstra lagringsplass.

Google skriver selv at ART nå er inkludert i Android for å få tilbakemeldinger fra utviklere og partnere. Den er ikke ment for vanlige brukere. ART aktiveres derfor under utviklerinnstillingene i operativsystemet. Det gis ingen garanti om at alle applikasjoner eller alle Android-tilpasninger vil fungere med ART. Derfor må Dalvik fortsatt være satt som standard runtime på enheten, men man kan velge å starte opp mobilen med ART som runtime i stedet.

I en pressemelding forteller Telenor at de vil gjøre det gratis for sine kommende mobilabonnenter i Myanmar å lese Wikipedia. Abonnentene skal ikke betale for datatrafikk når de bruker nettleksikonet.

Ordningen heter Wikipedia Zero. Den ble etablert i februar 2012, som et samarbeid mellom Wikimedia Foundation og Telenor. Hittil er spesielle mobilutgaver av Wikipedia lansert i i Thailand, Malaysia og Montenegro. I løpet av 2014 vil Wikipedia også være gratis for Telenor-abonnenter i Pakistan, Bangladesh, India og Serbia.

Telenor fikk mobillisens i Myanmar i juni i år.

Utvidelsen av Wikipedia Zero til Myanmar ble markert i Oslo i dag under et møte mellom Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.