Oslo (NTB-Mats Rønning): Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) avviser at det er aktuelt med en omkamp om datalagringsdirektivet i regjeringen.

Fremskrittspartiet er blant de argeste kritikerne av direktivet, som Arbeiderpartiet og Høyre alene sikret flertall for i 2011. I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes.

SV og Venstre øyner en omkamp, men det kan de se langt etter, ifølge statsråden.

– Nei, det blir ikke noen omkamp. Høyre er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet og Stortinget har truffet sitt vedtak. Direktivet skal innføres i Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB.

– Men vi skal selvsagt gjøre dette på en best mulig måte for innbyggerne – i god dialog med EU, tilføyer han.

– Vinner krigen
Venstres Sveinung Rotevatn nekter å gi opp motstanden.

– Vi tapte slaget, men vinner krigen. DLD er så dyrt og komplisert å innføre at det trolig aldri vil bli noe av, sier han.

Sammen med Frp, KrF, Sp og SV stemte Venstre mot innføringen av direktivet. Fem Høyre-representanter gjorde det samme.

– Jeg håper Erna Solberg nå kan svelge noen isbiter. Direktivet er under revisjon i EU-systemet, blant annet fordi det er kjent grunnlovsstridig i flere medlemsland, og jeg ser ingen grunn til at Norge skal skynde seg i dette spørsmålet, sier Rotevatn.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa i forrige uke til NTB at budsjettforhandlingene på Stortinget kan være en anledning til å diskutere datalagringsdirektivet på nytt. Venstre har fjernet hele bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i sitt alternative budsjett.

Budsjettkutt
I sitt forslag til statsbudsjett, satte den rødgrønne regjeringen av over 233 millioner kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.

Den nye regjeringen har kuttet denne posten med 116,5 millioner kroner, som et resultat av utsettelsen på et halvt år. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviser at kuttet kan forstås som politisk markering eller signal fra det Frp-styrte departementet – ett av tre som har til oppgave å følge opp stortingsvedtaket.

– Nei, det er utelukkende av praktiske årsaker at bevilgningen er justert, sier han.

Av budsjettforslaget framgår det at regjeringen skal fremme et forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i løpet av våren 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014.

Datalagringsdirektivet pålegger lagring av trafikkdata fra mobiltelefoner og internettbruk, noe kritikerne mener går ut over personvernet. I tillegg blir det altfor dyrt, mener Venstre. (©NTB)

Microsoft kommer i morgen med åtte sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare. Men to alvorlige nulldagssårbarheter blir ikke fjernet i denne omgang.

Den ene sårbarheten omtalte digi.no i midten av forrige uke. Den er knyttet til visningen av TIFF-bilder i noen eldre versjoner av Windows og Office, samt i alle versjoner av Lync. Senere i forrige uke kom det meldinger om at sårbarheten blir utnyttet i mer omfattende angrep enn det som først var antatt.

Rett før helgen omtalte FireEye Labs en nulldagssårbarhet i Internet Explorer som ble utnyttet av angrepskode som ble spredt via et amerikansk nettsted som FireEye omtaler som strategisk viktig og kjent for å trekke besøkende som sannsynligvis er interesserte i amerikansk og internasjonal sikkerhetspolicy.

Det er ikke oppgitt hvilket nettsted det dreier seg om. Nettstedet har hatt en sårbarhet som har gjort det mulig for angriperne å injisere den ondsinnede koden, som i Internet Explorer automatisk har lastet ned og kjørt («drive-by download»).

«Drive-by-download»-funksjonaliteten har blitt gjort mulig på grunn av en sårbarhet som finnes i Internet Explorer, i alle fall i versjonene 6 til 10. Ifølge FireEye dreier det seg om en sårbarhet knyttet til aksess på utsiden av grensene til et minneområde.

Selve angrepskoden skal i utgangspunktet være kunne utnytte sårbarheten i engelske utgaver av Internet Explore 8 på Windows XP og Internet Explorer på Windows 7. Men det antas å være enkelt å rette angrepet mot andre utgaver av nettleseren.

I minnet
I et nyere innlegg skriver FireEye om noen spesielle detaljer ved angrepskoden. For det første ser det ut til å være likheter mellom infrastrukturen som har blitt brukt i dette angrepet og i et tidligere angrep, Operation DeputyDog, som i pågikk i august i år og var rettet mot japanske virksomheter.

For andre legger ikke den nye angrepskoden, som FireEye kaller for Trojan.APT.9002, igjen noe kode på offerets harddisk. Det betyr at hele det innledende angrepet måtte gjøres relativt raskt, innen den angrepne pc-en ble skrudd av.

Ifølge FireEye mener denne teknikken gjør det vanskeligere å oppdage kompromitterte systemer i et nettverk ved hjelp av tradisjonelle metoder.

Microsoft skal ha et botemiddel mot denne typen angrep, nemlig den nyeste versjonen av
Enhanced Mitigation Experience Toolkit (EMET). Dette skal kunne stoppe utnyttelse av minnesårbarheten.

Det er uklart når Microsoft vil komme med sikkerhetsoppdateringer som fjerner de to nulldagssårbarhetene. Men det vil ikke skje i morgen.

Stephen Elop er et hett navn for å ta over sjefsjobben i verdens største programvareselskap, Microsoft. Den tidligere Nokia-toppen, som nå skal lede «device»-divisjonen i selskapet, skal ha lagt store og ambisiøse planer for selskapet, som han vil utføre dersom han vil etterfølge Steve Ballmer.

Ifølge Bloomberg News, som har snakket med tre kilder tett på Elop, har han flere dramatiske strategiske endringer på menyen. Først og fremst vil hamn fokusere strategien rundt Office-produktene, en av de store penge-generatorene i Microsofts produktportefølje.

Produkter som Word, Excel og Powerpoint skal gjøres tilgjengelig på så mange plattformer som mulig, inkludert iOS og Android, for å beholde den dominerende posisjonen disse produktene har hatt. Dette innebærer også å gå vekk fra strategien om å bruke Office-pakken til å drive etterspørsel etter Windows.

Elops rasjonale er at Microsoft vil tjene mer på å maksimere salget av Office-produkter fremfor å bruke disse til å drive salget av Windows-baserte enheter. I en tid hvor PC-salget faller kraftig, og hvor Microsoft ikke har klart å ta en posisjon i nettbrett- eller mobilmarkedet, kan det virke som en fornuftig strategi. Selv om Microsoft tjener svært godt for tiden, har selskapet store utfordringer med paradigmeskiftene i IT-industrien.

Ifølge Bloomberg vil Elop også selge unna, eller rett og slett gå ut av, produktområder. Den mest nærliggende er søketjenesten Bing. Den har til gode å tjene penger, og sliter i konkurransen med Google. Det kan også være aktuelt å selve Xbox-divisjonen, som er en god butikk i dag men som kan defineres utenfor kjernevirksomheten til Microsoft.
Dette er musikk i ørene til finansanalytikere. En analytiker i Nomura Securities, mener at et eventuelt salg av Bing og Xbox kan øke resultatene for 2015 med 40 prosent.

– Microsoft prøver å gjøre for mye, og disse enhetene tillegger ingen klar verdi til den totale driften, skrev Nomura-analytikeren i et notat til sine kunder før helgen.

Det skal nå være fem høyaktuelle kandidater til toppjobben i selskapet: Elop og nåværende direktør i Ford, Alan Mulally, er de to heteste kandidatene sammen med tre innsidere fra Microsoft. Det er ventet at det kan komme en annonsering av ny sjef før årsskiftet etter at Steve Ballmer tidligere i år varslet sin avgang.

At lekkasjene kommer nå synes å være høyst bevisst. Elop sine signaler vil vekke entusiasme på Wall Street og blant en rekke av aksjonærene. Dette vil legge press på styret i Microsoft i favør av Elop.

Han er heller ingen hvem som helst. Før han ble toppsjef i Nokia, hvor han også tok dramatiske grep ved å kverke Symbian og satse alt på Windows Phone, var Elop blant annet ansvarlig for utviklingen av Office 365.

IKT-Norge ansetter tidligere statssekretær i Finansdepartementet Roger Schjerva som sjeføkonom, melder organisasjonen i en pressemelding.

Schjerva har de siste åtte årene vært statssekretær i Finansdepartementet for SV og er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

– IKT-Norge styrker organisasjonen ved å få Schjerva med på laget og vi tror det vil tilføre våre medlemsbedrifter en meget relevant og interessant kompetanse, sier generalsekretær Per Morten Hoff i pressemeldingen.

– Jeg ser frem til å arbeide i IKT-Norge for å være med å utvikle en av de største og mest framtidsrettede næringene i Norge. Næringen skaper nyttige, effektiviserende produkter og tjenester med arbeidsplasser over hele landet, sier Roger Schjerva.

Schjerva vil tiltre stillingen som sjeføkonom i IKT-Norge i starten av 2014. Endelig tidspunkt for tiltredelse vil avhenge av Karanteneutvalgets beslutning om karantenetid.

Etter at den rødgrønne regjeringen gikk av i oktober har Schjerva vært på jobbsøkeren. Blant annet ble det kjent at den tidligere politikeren søkte jobben som Difi-direktør. Men denne rekrutteringsprosessen ble midlertidig stoppet av Solberg-regjeringen.

Apple lanserte tidligere i høst iPad Air, en enda tynnere men kraftigere versjon av sitt nettbrett. Men en gjennomgang av komponentene Apple har lagt inn i det nye nettbrettet avdekker at det ikke bare er spesifikasjonene som har blitt bedre: Marginene til Apple vil nyte godt av det nye produktet.

Ifølge analyseselskapet IHS, som har plukket iPad Air fra hverandre, er komponentprisen på en standardutgave av iPad Air med 16 GB lagring og mobilnett, er på 304 dollar. Dette er faktisk seks prosent mindre enn forgjengeren, som hadde en komponentpris på 325 dollar.

For utgaven uten mobilnett er faktis forskjellen større fra den gamle modellen til Air: kostnaden er 42 prosent lavere for den nye modellen. Prisen i Norge for iPad 3 begynte på 3890. iPad Air koster 4090 for den billigste utgaven.

– Mens iPad Air blir mindre i størrelse har profittmarginene blitt større. Selv om Airs nye ultratynne skjerm er dyrere enn tidligere modeller, har Apple nytt godt av prisreduksjon på andre områder. Dessuten har Air utnyttet at de har brukt de mange av de samme komponentene og leverandørene som de har brukt på iPhone 5C og 5S, sier IHS-direktør Andrew Rassweiler i en pressemelding fra selskapet.

Prisen på iPad stiger dramatisk når man legger på mer minne. 32 GB-modellen av iPad Air koster bare 8,4 dollar (rett over femti kroner), men i handelen koster modellen langt mer. I Norge øker prisen fra 4090 kroner til 4890 – altså med 800 kroner kroner for en økning som har kostet Apple en femti-lapp.

Dette tydeliggjør mer enn noe annet hvordan Apple priser sine produkter: De tar seg betalt så mye de tror markedet er villig til å gi, ikke basert på kostnadsmarginene.

Les mer om analysen til IHS, og detaljer fra komponentbruken i Apple Air her.

Flere selskaper tilbyr sikkerhetsforskere og andre dusør for informasjon om nyoppdagede sårbarheter i programvare. Microsoft tilbyr dette for sårbarheter i noe av selskapets egen programvare, Facebook for sårbarheter i tjenesten, mens Google tilbyr dusør for sårbarheter som oppdages i Chrome, i de fleste av selskapets webbaserte tjenester, samt i et utvalg mye brukt åpen kildekode-programvare.

Et krav for å få utbetalt dusørene er alltid at sårbarheten ikke gjøres kjent for andre før en sikkerhetsfiks foreligger. Selv om dusørene sjelden er høye nok til at finneren blir rik, så virker det som at flere av ordningene fungerer godt for. Dette til tross for at blant annet kriminelle er villige til å betale betydelig beløp for slik informasjon.

I forrige ble det etablert en ny dusørordning som kalles for HackerOne. Hovedsponsorer er Microsoft og Facebook. Disse to selskapene har også flest medlemmer i panelet som skal bedømme rapportene. Men også markedsplassen Etsy, IT-sikkerhetsselskapet iSEC Partners og Google er representert i panelet.

HackerOne-ordningen er delt inn i flere kategorier. Det fleste dreier seg om mye brukte enkeltprodukter, slik som webserverne Apache og Nginx, skriptspråkene Perl, PHP, Python og Ruby, OpenSSL samt rammeverk som Rails og Django.

Sandkasser
I tillegg er det to langt mer åpne kategorier. Den ene handler om omgåelse av sikkerhetssandkasser. I praksis er det bare fire sandkasser som er aktuelle, nemlig de man finner i Chrome, Internet Explorer 10 EPM (Enhanced Protected Mode), Adobe Reader X og nyere, samt Adobe Flash. Det kreves dessuten at programvaren kjøres på temmelig nye utgaver av enten Windows, Linux eller OS X.

Den mest omfattende kategorien av dem alle heter rett og slett «Internet». Denne omfatter sårbarheter i stort sett all Internett-relatert teknologi.

For å kvalifisere, må sårbarhetene tilfredsstille i alle fall et flertall av følgende kriterier: utbredt, leverandøragnostisk, alvorlig, samt ny eller uvanlig på en interessant måte.

Hvor stor dusør som utbetales, avhenger av blant annet alvorlighetsgraden til sårbarhetene som meldes inn. Det er kun oppgitt minimumsdusøren til hver ordning, som er på mellom 300 og 5000 dollar, avhengig av kategori.

– Dette er ment for de svært, svært alvorlige feilene som kan ha skrekkelige konsekvenser for Internett dersom de havner i feil hender, sier produktsikkerhetsleder i Facebook, Alex Rice, til Reuters.

Ifølge Rice skal ideen til dusørordningen ha dukket opp mens han delte noen glass med Katie Moussouris, som er ansvarlig for Microsofts eget dusørprogram, og Chris Evans, som er medlem av sikkerhetsgruppen for Google Chrome.

Et flertall i det danske Folketinget er villige til å avskaffe deler av Danmarks omstridte overvåkning av innbyggernes tele- og internettbruk, ifølge Politiken.

Danmark innførte i 2007 et lovverk som gikk lenger enn EUs datalagringsdirektiv, blant annet ved å kreve lagring også av IP-sesjoner.

«Stort sett ubrukelig»
Fem år senere var lagringsregimet stemplet som en flopp. Selv om det i fjor ble registrert nærmere 900 milliarder opplysninger om danskenes tele- og internettbruk, måtte myndighetene erkjenne at dataene «stort sett var ubrukelige» til etterforskning.

Bare i tre konkrete tilfeller skal datafangsten ha spilt en avgjørende rolle i straffesaker, men det gjaldt bedrageri, ran og innbrudd i nettbank; Ikke terror-bekjempelse som lovverket var ment for.

– Det er helt tydelig ingen proporsjonalitet mellom lagringen og den etterforskningsmessige verdi som opplysningene har. Reglene står ganske enkelt ikke i stil med resultatet, sier justispolitisk talsmann Karsten Lauritzen i opposisjonspartiet Venstre.

Venstre satt i regjering da Danmark i sin tid vedtok lovverket. Lauritzen mener det nå er nødvendig å minske overvåkningen.

Samme syn deles av partiene Liberal Alliance, Radikale Venstre og Enhedslisten. Tungen på vektskålen blir dermed Socialistisk Folkeparti (SF). Pilen peker mot mindre overvåkning, skriver Politiken.

Også i SF er man villige til å diskutere datalagringen, men først er det ønskelig å avvente EUs egen revidering av direktivet, sier partiets Karina Lorentzen Dehnhardt.

Ifølge avisen skal Folketingets rettsutvalg diskutere saken i løpet av det neste halvannet år.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er for lengst vedtatt i Norge, men implementeringen i norsk lov er utsatt flere ganger. Senest i forrige uke ble det kjent at den nye regjeringen tidligst får innført datalagringen i juli 2015.

Internet Archive, som i en årrekke har arkivert innhold fra webben, ble forrige uke utsatt for brann ved sitt kontor i San Francisco. Innskanningssenteret deres ble totalskadd, men ingen ble skadd og ikke noe data gikk tapt i den dramatiske brannen.

De er mest kjent for «Wayback Machine», hvor brukere kan finne tilbake til nettsider slik de fremsto tidligere. De har også bygget opp et stort arkiv med programvare, hentet ned og digitalisert fra blant annet disketter. De har også digitalisert store mengder analogt innhold, noe som blant annet ble gjort fra digitaliserings-senteret som forrige uke ble rammet av brann.

– Brannen har påminnet oss om at å digitalisere og lage kopier er en god strategi for både tilgang og preservering. Vi har kopi av dataene i Internet Archive på flere lokasjoner, så selv om vår hovedbygning skulle bli rammet av brann, så ville vi ikke mistet det forbløffende innholdet vi alle har jobbet så hardt for å samle, skriver nettarkivet på sin blogg.

Men brannen fikk konsekvenser. Skanningsutstyr for 600.000 dollar ble ødelagt i brannen, og selve bygningen hvor det brant må bygges opp igjen. Nå ber stiftelsen bak tjenesten om at gode krefter donerer penger for å hjelpe dem bygge seg opp etter brannen.

Vil du bidra med en skjerv så kan du gjøre det via denne nettsiden.

Microsoft varslet i brev (pdf) til Domstolsadministrasjonen at de er plukket ut til en «Microsoft Licence Review». Det er en tidskrevende prosess over flere uker der kundens programvarelisenser blir vurdert.

Slik gjennomgang er vanlig i norske virksomheter. Men det er også kontroversielt, preget av mye usikkerhet og lite åpenhet. Kanskje ikke så rart når man vet at lisenskontroll tidligere har utløst fakturaer på mange millioner kroner.

Har du opplevd lisensrevisjon? Da vil digi.no høre fra deg!

Takker nei
Domstolene valgte i sitt svarbrev (pdf) å takke nei til det de oppfatter var et frivillig tilbud om å la seg undersøke, i motsetning til en såkalt lisensrevisjon der man ikke har noe valg.

– Slik vi vurderer det er ikke dette en lisensrevisjon, men et tilbud. Ja, et tilbud om frivillig gjennomgang av lisensporteføljen. Vi forstår at dette er Microsofts praksis og har ikke noen problemer med det, sier IKT-direktør Olav Berg Aasen i Domstolsadministrasjonen (DA) til digi.no.

– Bortkastet tid
I fjor innførte domstolene en Citrix-basert terminalserverløsning, der brukerne ikke kan installere programvare selv. Med tynnklienter er alt sentralisert og lisensbruken oversiktlig.

Lisenser er likevel et tema de har viet stor oppmerksomhet, både internt og i samarbeid med driftsleverandør CGI og programvareleverandør Atea. Microsofts egne lisens-eksperter var involvert både i planleggingen og utrulling av domstolenes oppgraderte IT-plattform i 2011-2012.

– Derfor synes vi det er litt bortkastet tid og penger å gjennomføre en sånn lisensgjennomgang igjen nå, sier Aasen.

– Kontroversielt
Det betyr også at DA er mer interessert i å skaffe seg handlingsrom for innføring av nye arbeidsprosesser enn å bruke tid på å telle lisenser. Foruten bistand fra Microsofts egne lisens-spesialister i fjor, så gjennomførte Microsoft en grundig lisensrevisjon i Domstolsadministrasjonen også i 2005.

Det var greit, sier Aasen, som ikke har problemer med å akseptere programvaregigantens praksis.

– Jeg forstår at dette er vanlig praksis hos alle de store programvareleverandørene. IKT-direktøren understreker likevel at lisensrevisjon er kontroversielt.

– Det er kontroversielt fordi det kan innebære en betydelig tidsbruk. I verste fall kan en sånn prosess legge beslag på vår virksomhet, som gjør at vi rett og slett må prioritere om, ikke sant. Vi er opptatt av ikke å bruke tiden vår på slike ting, men heller på mer matnyttig aktivitet som gir resultater.

I brevet til DA skriver Microsoft at gjennomgangen de tilbyr dem normalt tar 4-12 uker. digi.no vet at full lisensrevisjon i noen tilfeller kan ta mange måneder.

Lisenser til besvær
Domstolene er selvfølgelig i kraft av hvem de er godt rustet med juridisk ekspertise, som kanskje andre Microsoft-kunder i Norge mangler. Opplever de likevel at møtet med Microsofts jurister kan være vanskelig?

– Generelt kan jeg si at vi vurderer lisensavtaler å være et vanskelig område for oss som kunde og kjøper. Vi har jo ikke noe sterkt forhold til lisensavtalene i det daglige. Når vi skal gå inn å se hvordan dette faktisk henger sammen opplever vi at det kan være utfordrende, ja, sier Olav Berg Aasen.

Etter det oppklarende brevet der han pent takker nei til tilbudet om totalgjennomgang av lisensene sine, har de valgt å inngå dialog med leverandøren.

– Vi har en dialog med dem. Vi har rett og slett møter med Microsoft om hvordan vi nå skal gå videre, sier Aasen.

digi.no ønsker å rette søkelyset på Microsofts praksis med lisensrevisjon. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

I blant annet Norge tilbyr flere opplysningstjenester nummeroppslag som en del av mobilapplikasjonene de tilbyr. Men i mange andre steder i verden er det ikke så enkelt å finne ut hvem som ringer, med mindre man kjenner telefonnummeret fra før.

Mange setter pris på muligheten til å vite hvem som ringer før man avgjør om man vil svare, kanskje spesielt når man er opptatt med noe annet.

Android 4.4 leveres med en ny telefoniapplikasjon som i større grad enn tidligere skal kunne fortelle brukeren hvem som ringer. Til nå har den bare kunne fortelle dette om numre som brukeren selv har lagt i kontaktlisten eller som har blitt importert via for eksempel appene til ulike sosiale nettverkstjenester. Men dette er gjelder fortsatt bare personer eller virksomheter som brukeren allerede har et forhold til.

Den nye telefonapplikasjonen i Android skal derimot kunne finne telefonnumre på flere steder enn tidligere. Dersom brukeren er logget inn på mobilen med en Google Apps-konto, vil det kunne gjøres oppslag i den globale adresseboken knyttet til Apps-tjenesten.

En nye større samling av telefonnumre utgjør bedriftsoppføringene i Google Steder (Places). Dersom bedriften i denne oppføringen har oppgitt nummeret det ringes fra, vil man i Android kunne se navnet på bedriften i det det ringer.

En tredje mulighet vil gjøre det også mulig å gjøre tilsvarende oppslag på telefonnummeret til privatpersoner, men først en gang på utpå nyåret. Da vil man også kunne se om det er en Google+-bruker som ringer, inkludert bilde av vedkommende.

Dette avhenger dog av at noen betingelser er møtt. For det første må Google+-brukeren ha oppgitt et eller flere telefonnumre, som deretter har blitt verifisert. Dessuten må brukeren ha krysset av for et ønske om synlighet i sin Google-profil. Dette kan gjøres via denne siden. Brukere som ikke ønsker å være oppført i Googles «telefonkatalog», bør allerede nå sjekke at denne innstillingen ikke er krysset av.

Per i dag brukes denne innstillingen til å avgjøre om et telefonnummer skal kunne brukes til å identifisere en bestemt Google+-bruker, for eksempel i forbindelse med Hangouts-samtaler. For det finnes mange Google+-brukere med samme navn.

Personvern?
Det er en del personvernproblematikk knyttet til en slik tjeneste, uansett om det er Google eller Gule Sider (Eniro) som leverer den. Leverandøren av slike tjenester kan registrere samtlige innkommende telefonsamtaler hos brukeren. Tredjepartsapplikasjoner kan brukeren selv velge å installere eller ikke. Det ville ha vært ille dersom man ikke kunne skru av denne funksjonen, uten å måtte skifte ut hele applikasjonen. Men heldigvis er det mulig å skru av «Anrops-ID fra Google» i innstillingene til telefonappen, dersom man ikke ønsker å dele metadata om sine telefonsamtaler med Google.